Søk i nettsamfunnet

Hei, Jeg planlegger kite-tur over Hardangervidda. Telt i pulken og fleksibel rute til å følge vinden. Vi har god erfaring med vinterturer med telt, men har kun kitet i to år. Noen spørsmål om utstyr: 1. Hvilken størrelse på kite bør vi velge? (hvis vi kun tar en kite per pers.) 2. Er det rekommandert å ta flere størrelser på kiter? 3. Hvor kraftige skisko bør en velge (Type telemark-tursko "Morgedal" eller lett plast "Scarpa T4" - enda stivere?? Alle tips på avveiing mellom kite-stabilitet og gå-komfort mottas med takk. 4. Hvilken GPS bør en velge? (Har ikke GPS pt, men erfaring med bruk)

Jeg er ikke fornøyd med de smørefrie skiene jeg kjøpte til barna for to år siden. Belegget under Åsnes Snømann skiene ble ujevnt slitt og skiene har heller i ikke spenn nok til å smøres opp med feste smøring. Nå må jeg kjøpe nye ski, men er usikker på hva jeg skal velge. Min datter på 9 fikk nye Ficher ski og de er supre for henne men sønn på 7 trenger nye når han ikke kan arve de smørefrie. Skiene brukes i Nordmarka eller scooter kjørte løyper på fjellet. Vanligvis går vi ikke lengre enn ca 8 -10 km. Med bedre ski håper jeg vi kan legge ut på litt lengre turer. Her er film fra en typisk tur. http://www.fjellforum.no/videos/view-58-skitur-fra-fossum-rundt-lathus%C3%A5sen-i-b%C3%A6rum/

Hei, er det noen gode løsninger på toppturutstyr, som har gode kjøreegenskaper som randoneeutstyr, men fortsatt kan brukes til lengre turer på fjellet, utenfor løyper? Har ikke hatt noe lignende utstyr før. Det er mulgens et vanskelig kompriss. Er det mulig å kombinere en type twintip-ski, med bindinger og sko, som gjør det mulig å gå turer på 3 mil i fjellet? Fokuset ligger altså på frikjøring. Takk for svar!

Hei! Eg tenker på å invitere drømmemannen på skitur etter jul, og då treng eg hjelp av dere! Eg tenker på ein skitur over fleire dagar (ca. 3-5). Helst i januar. Turen må ikkje være for krevande med tanke på at det er ei stund siden eg var aktiv skigåar. Fjellvante er vi begge to, og som avdanka orienteringsløpar er eg god med kart og kompass. Vil allikevel helst gå i merka løyper, fra hytte til hytte. Håper det er nokon som kan hjelpe meg med å finne ein tur som kan friste han til å bli med meg

Ja, da er villmannens første fjellskitur logget. Jeg trodde man hadde ganske god kontroll med fjellski, men de overrasket meg ett par ganger. Du kan jo se om du liker resultatet:

Klokken er... Jeg aner ikke hva klokken er. Solen har gått ned og jeg har tilbakelagt etappen fra Mysuseter og inn til Rondvassbu og opp til Fremre Illmanntjønne. Bak meg troner Storronden. Jeg innrømmer det gjerne, jeg synes sjelden det er behagelig å dra på vintertur. Skiformen er langt fra på topp, det blir fort tung oppakning og… vel… det er kaldt. Nå hadde jeg slept den nye parispulken inn til hjertet av Rondane. Dagen etter skulle den utallige ganger falle sidelengs mens jeg dro meg gjennom skrålier og oppover en li i et mislykket forsøk på å komme meg over til musvordalen. Deretter skulle jeg slepe alt tre mil ned til hytta på kvamsfjellet. Men. Vanligvis dreier jo vinterturene seg om at det er fint å være på tur og, vel, da må man komme seg ut om vinteren også. Og jeg har aldri angret på at jeg tok en natt utendørs. Men, nå. Nå er teltet slått opp og jeg har nesten leselys fra måneskinnet. Det er helt vindstille. Jeg tar en tur ut av teltet, bare rusler rundt på snøen og ser. Det er mange minusgrader, men i fleecebukse , dunjakke og dunfotpose fryser jeg ikke. Inne i teltet har jeg varmt vann og en varm sovepose. Akkurat nå er det veldig ålreit å være på vintertur.

Pleier det å være en eller annen form for løype fra Rauland Høyfjellshotell til Falkeriset? På løypekartet ser det ikke ut som om det blir kjørt opp løyper, men det ser jo ut til å være en fin dagstur bort dit. Noen som vet?

Hei, Jeg trenger litt tips fra folk som kan litt om ski og bindinger. Jeg fikk meg nye fjellski i det siste, med 75mm bindinger. Etter at jeg hadde kommet hjem fra butikken lagt jeg merke til at bindinger var ikke plasert på samme punkt på de to skiene - den ene ligger ca 15mm nærmer tuppen en den andre. Det syntes jeg var litt rart. Jeg har spurt flere venner og kolleger som har grei ski-erfaring, og de synes også at det var rart og at de i butikken har bommet med montering. Jeg tok skiene tilbake til butikken, men han jeg snakket med sa at de var helt OK - de var montert sånn på grunn av litt forskjell i balansepunktene. OK tenkte jeg, det høres rimelig ut. Men jeg har også spurt i et par andre ski-butikker, og i begge to har de sagt nei, bindinger skulle være montert på samme punkt, selv om det er litt forskjell i balansepunkt. Jeg har prøvde å sjekke balansepunkt her hjemme - ikke helt lett, men så vidt jeg kan forstå er bindingene jo plasert på balansepunkt av hver sin ski - dvs det er ca 15mm forskjell i balansepunkt. Jeg vil gjerne vite: * er det OK med ca 15mm forskjell i balansepunktene? Er dette vanlig eller uvanlig? * hvis det er forskjell i balansepunktene, skulle bindinger bil montert akkurat på hvert balansepunkt, eller skulle de være helt jevne, selv om dette må bety at minst en av bindingene er ikke akkurat på balansepunkt? * og skal en 15mm forskjell spille noe rolle i det hele tatt...? Håper at noen her kan hjelpe en forvirret utlending

Vi var tilsammen 4 stk som skulle gå fra Teigekrysset ved Goppollen og inn mot Lyngen og overnatte på lyngbua som DNT har. Turen ble litt annerledes enn planlagt. Når vi etter hvert fikk startet var det relativt fint vær, og lite vind. Etter å ha gått bare 10 min ca, begynte vinden å øke betraktelig. Den økte jevnt opp til ca 15-17 m/s, og vi hadde heldigvis vinden i ryggen hele veien innover så alpint/ski-briller var godt å ha! Først gikk vi samme løype som jeg gikk tidligere i uka opp mellom Høgtind og Herratind, før kursen gikk i retning mot Jogrimshøgda. Etter å ha sett topografien med egne øyne, valgte vi å gå ned på sør-siden av Jogrimshøgda, forbi Tittersætra og følge Jogrimslia ned mot Skjelbua hvor vi skulle spise før vi gikk videre inn mot Lyngen. Skjelbua er en åpen bu som eies og styres av Øyer fjellstyre og er åpen for alle som ønsker å sove i eller gå innom på tur. Det er gratis å sove eller gå innom for en rast. Det er vedovn, og primus med gass som fritt kan brukes, i tillegg består den av tre senger. Etter å ha passert Tittersætra begynte vi å bli sultne, og fortsatte mot Skjelbua. Da vi endelig kom frem til skjelbua, måtte vi grave oss inn til døra. Vi hadde også med spade! Det er også spade der som kan brukes, men den stod i skålen like ved, og vi måtte grave oss inn der også. Når vi kom inn i bua, dro vi frem termosene, for å fylle opp i Real Turmaten som vi også tok med. I tillegg ble det en kopp kakao før vi skulle ut igjen. Mens vi satt inne i bua hadde vinden økt i styrke. Himmelen var imidlertid blå, det var ingen nedbør, men vinden var så kraftig at den dro opp snøkorn slik at det ble en hvit vegg på ca 5 meter, uansett hvor man så. I en slik vind var det ikke lenger noe poeng å fortsette, og vi valgte da å fyre opp i hytta og bli der over natta. Når vi gikk inn mot skjelbua var det kun snøkorn som ble dratt opp i knehøyde, og dere kan tenke dere hvor mye sterkere vinden ble når snøkornene ikke lenger var i knehøyde, men mellom ca 5 meter opp i lufta. Så var det å starte med snøsmelting og begynne å falle på plass i hytta. Vi var riktignok fire stk i en hytte med tre senger, så det ble litt trangt den kvelden. Jeg hadde riktignok god plass. Jeg dro opp Jervenduken min, og hang den opp på veggen, og ned på senga, slik at jeg slapp å få en rå vegg inn mot soveposen. På kvelden måtte også cognacen frem, men også mozellen var med på turen Og ute foran døra var det en god del snø, men det var en såpass stor vegg med snø rundt dørpartiet, slik at vi ikke var særlig bekymret for å snø inne. Døra er forresten todelt. Jeg tok desverre ingen bilder på turen inn til skjelbua, noe som igrunn var litt dumt, da jeg skulle tatt bilde av den høye veggen med snø som gjorde at vi måtte holde oss på Skjelbua. Jeg gjorde dette imidlertid på vei tilbake til bilen. Dagen derpå for Skjelbua i perfekte værforhold! Her er bilde av lyngkampen (vi skulle nesten til foten av fjellet). På vei tilbake mot Teigekrysset og bilen, valgte vi en litt annen rute. Vi valgte å gå opp ei li som kalles Skjæla, og i motvind på 5-6 m/s var det perfekt å gå tilbake på, hvor vi passerte Jogrimshøgda på innsiden. Når vi passerte Høgtind på vei tilbake, så vi det hadde gått noen mindre skred ganske så nylig. Nå var det bare nedoverbakke til bilen igjen, og jeg avsluttet med det beste bildet på hele turen! Helt perfekt!

Jeg lurer på om det er vanlig å gå alene i fjellet på ski om vinteren? jeg har lest mang blogger om folk som gjør det, men man har jo alle lest fjellvettreglene. Nr7 Ikke gå ALENE! men drømmen er å gå en fjellskitur alene til Bossbu i Setesdal, Turen er på 16 km kvistet løype til hytta. Hva syntes folk om dette? vet at RødeKors anbefaler sterkt å ikke gå alene. Men dette er noe jeg har veldig lyst til.

I dag våknet jeg ca i 9 tiden, stod opp og fikk utfordringen av pappa om å gå opp til Rokfjellet, og videre til Våsdalsknappen mtp. han ikke trodde jeg kommer til å klare turen fra Mysusæter til Venabygd som jeg skal gå i morgen tidlig. Jeg tenner på utfordringen, og rett etter han har sagt det kaster jeg i meg tre brødskiver, pakker sekken, setter meg i bilen på vei til fjellet. Jeg tar bilen opp til veslesetra på Tretten, parkerer bilen på parkeringsplassen. har på meg alt utstyret og begynner å labbe i vei. Først følger jeg veien som er brøytet et stykke til, inntil jeg kommer til enge fjellseter. Da starter løssnøen å virkelig vise seg. Det er bare å ta av seg sekken, av med skiene og finne frem fellene. Dra over skisålen for å fjerne snøen som har klabbet seg. Etter skifellene er montert er det bare å starte på første stigning. Heldigvis er det noen som har gått der, enten dagen før eller et par dager før meg, slik at noe av snøen har festet seg, og jeg lettere klarer stigningen. Men uansett hvor mye det er gått før meg er det likevel mellom 10-20 cm med nysnø som jeg må tråkke meg gjennom. Skiene synes bare såvidt under snølaget. På veien opp mot Rokfjellet må jeg opp en relativ bratt stigning, som jeg må gå på kryss for å komme meg opp. Etter å ha gått opp gjennom skogen, begynner ting å åpne seg opp. Og snøen begynner å blir mer kompakt pga. vinden som får bedre tak enn den gjør nede i skogen. Å gå i løssnø i skog er bare helt forferdelig, man bruker så utrolig mye mer krefter på det enn når man har halvveis oppgåtte løyper. Som sagt begynner ting å åpne seg opp, og jeg ser mot varden på Rokfjellet. Herfra og opp er det igrunn bare plankekjøring, og fellene sitter bare enda bedre. De siste par hundre meterne opp til toppen på Rokfjellet er null stress og jeg tar et bilde av en skikkelig hunk med googles. Uten slike briller hadde jeg avbrutt turen for lenge siden. Hadde kommet til å vært snøblind, slik at jeg ikke kan gå på tur i morgen også. Når jeg så har kommet meg opp på toppen av Rokfjellet, knipser jeg så et bilde av et flyfotomerke som brukes til kartbilder etc. Som dere ser på bildet, blåser det litt, og man blir fort kald av å stå der oppe. I tillegg er det en god del snø i lufta så googles er alltid å anbefale å ha i sekken, om man likevel ikke bruker dem. Så kommer neste utfordring. Det er å ta ut kompasskurs fra rokfjellet og til Våsdalsknappen. I snøfokket/tåken er det ikke så lett så langt i fra. Noe annet ville det vært dersom det hadde vært sommertid og fint vær, da jeg er kjent i området. Likevel kan jeg se våsdalsknappen langt der ute, men er det toppen til høyre eller venstre? Kompasset og kartet gir ikke et klart svar, så jeg følger uansett kompasskursen i retningen av begge fjelltoppene. Og får heller finnavigere når jeg nærmer meg. Rett utenfor toppen av Rokfjellet kan jeg se ned i en dal, hvor det er vann/myr, og velger derfor å gå denne veien. Når jeg kommer meg ned fra Rokfjellet og beveger med over vannet/myra kjenner jeg det plutselig blir utrolig tungt å gå i snøen. Det viser seg at jeg har gått nedi vann, slik an snøen klabber seg skikkelig på skiene. Jeg må derfor gå på siden av vannet/myra, ta av meg skiene og få bort alt som har festet seg før jeg kan labbe videre. Bilde av meg igjen, hvor jeg akkurat er ferdig med å få av snøen som har festet seg på skiene. Etter hvert som jeg kommer meg gjennom løssnøen og bortover myra nærmer jeg meg begge toppene som jeg så fra Rokfjellet. Jeg tar igjen frem kartet og finner ut hvor jeg er sånn ca og ser at jeg har skinnfjellet på min høyre side som igjen har en rygg omtrent helt bort til Våsdalsknappen. Våsdalsknappen er da toppen til høyre og jeg staker ut kursen. På vei over den store, siste myra ser jeg langt bak meg at det ser ut som det har gått en full sjømann over der Skisporene etter meg er riktignok ikke rett frem. Jeg kommer meg omtrent til foten av Våsdalsknappen og prøver å finne meg en vei opp mot toppen. Utgangspunktet mitt er å finne sommerstien som går der om sommeren. Jeg tar av meg sekk og ski, setter på fellene og begynner å vasse oppover i snøen. Etter å ha tullet meg inn i skogen finner jeg tilslutt sommerstien på vei opp mot toppen. Jeg må riktignok traversere på vei opp i dypsnøen. jeg fant ut at snødybden der var opptil 160cm. Stavene mine er 155cm, og jeg nådde ikke bunnen med staven. Så det ville ikke forundret meg om det var opptil to meter med snø noen steder. Men snø er jo bra Etter å ha kommet meg et stykke opp i lia ser jeg endelig toppen, og jeg har bare kort vei igjen opp til toppen. Jeg går videre opp til toppen og forsøker å knipse noen bilder, og tilslutt begynner mobilen min å fuske. Noe som også blir noen av de siste bildene av turen. På neste bilde ser dere Våsjøen fra Våsdalsknappen. Dette var også det siste bildet fra turen da mobilen ikke lenger ville være samarbeidsvillig. Jeg gikk ned fra toppen igjen og til foten av Våsdalsknappen hvor jeg hadde satt på meg fellene. Her dro jeg frem primusen, kokte vann av snø, fant frem forsvarets stridsrasjon med oksegryte fra 90-tallet en gang, og et par sukkerbiter til dessert. Siden det var sånn halvveis kaldt å bare sitte der i snøen med bamse underlaget mitt dro jeg også frem jervenduken som jeg kunne sitte å varme meg i! Noe så herlig og smart! Etter å ha tatt pause i halvtime-tre kvarter labbet jeg tilbake i de samme sporene som jeg kom i. Foruten når jeg kom til foten av Rokfjellet igjen. Her valgte jeg å gå rundt fjellet, mens jeg passet på å holde samme høyde for å finne igjen sporene mine når jeg gikk opp til toppen. Jeg brukte Endomondo for sporing av hvor jeg var, men dette varte ikke lenger når mobilen fusket. Ruten kan dere se her. Den siste halvtimen ned mot bilen var klokken blitt ca 5/halv 6 og det begynte å bli mørkt. Jeg hadde riktignok med meg hodelykt, slik at det uansett ikke ville vært noe problem om jeg gikk litt i mørket.

Hei, skal ha ferie i uke 16, dvs 15 t.o.m. 19 april. Far besøk fra Nederland og vi tenkte helst å legge ut en flerdags skitur med pulk et sted, med overnatting i DNT-hytter. Lurte på om dere har anbefalinger for det er kanskje litt sent i sesongen? Er det f.eks fremdeles trygg å ferde over isen? Hvilke områdene er vanligvis fortsatt snøsikker? Noen som har erfaring med skitur i april? Takk på forhånd! Jaap

Vi har tenkt å legge ut en tur til Formokampen i morgon, søndag. Pga de vekslende temperaturforholdene er jeg litt spent på eventuelt skredfare i dette området. Rondane er ikke med i varsom.no ennå. Er det noen her som har ferdes der i det siste og har gjort noe observasjoner? Andre tips? Takk på forhånd! Jaap

Nydelig topptur til Fremre Illmannhøe (1602moh), sør-øst for Rondvassbu DNT hytta, Rondane. 2,1 mil t/r fra Mysusæter, 17 deilige blå. Video: https://picasaweb.go...feat=directlink

Vi ønsker din deltagelse i et spennende forskningsprosjekt om toppturutøvere i Norge. Spørreskjemaet tar mindre en 15 minutter å fylle ut. Du har muligheten til å være med i trekningen av en skredbok og topptur guidebok fra Fri Flyt Forlag dersom du besvarer undersøkelsen. Undersøkelsen vil være tilgjengelig fra onsdag 2 januar, 2013 her: https://response.questback.com/perstrm/fp4716y5hw/ Masteroppgaven, som er tilknyttet denne undersøkelsen, har som formal å kartlegge toppturutøvere i Norge i bratt terreng på lagdelt vintersnø og deres forutsetninger for å kunne vurdere risiko relatert skred og håndtere ferdsel i potensielt skredutsatt terreng. Gjennom en spørreundersøkelse ønsker vi å kartlegge utøverens forkunnskaper innenfor skredlære, forutsetninger for skredvurdering, motivasjon for ferdsel, vaner, frekvens av deltakelse, kjennskap til evalueringsmetoder osv. Undersøkelsen er i regi av Universitetet i Nordland og masterkandidat Per Strøm. Vi håper du har anledning til å bidra til dette prosjektet med din besvarelse. Takk for innsatsen og god ski vinter videre!

Om noen har lyst til å dra til Snøhetta i starten på februar, men mangler turfølge, så er det en gjeng ifra Melhus/Trondheim som drar oppover Fredag 01.02. Turen starter ifra Grønbakken og går inn til DNT hytta Reinheim. Her er planen å få til en topptur på lørdagen om været tillater det. Det er også noen som har med seg kite oppover, med håp om å få prøvd den på turen. De fleste planlegger å ligge i telt, men turisthytta Reinheim er tilgjengelig for overnatting for de som måtte ønske det. Se her for mer info: Teltur til Snøhetta

Man har jo, som alle vet, lett for å skrive om produsenter når de ikke leverer det de har lovet. Det er forbausende lett å motivere seg til å klage... Selv har jeg gitt etter for den motivasjonen noen ganger, men nu er saken annerledes... Noe helt motsatt. Jeg sendte en mail til Rottefella for noen dager siden fordi bindingen min hadde gått i stykker pga materialtretthet (bilde av bindingen ble vedlagt). Bindingen er ikke lenger i deres sortiment, så jeg var helt avhengig av at noen - sportsbutikk eller Rottefella - hadde noen ekstra liggende. Rottefella svarte at det hadde de, og fordi den var utgått (og fordi feilen skyldtes materialtretthet?), fikk jeg den tilsendt vederlagsfritt. De betalte t.o.m. portoen! Tusen takk, Rottefella!

Hi, after the shock of using my skating equipment on 20 cm heavy wet unprepared snow (closed resort skiing) I realize thet is slowly time to purchase a new setup. In basement I have only skating skis, a pair of Fischer Powerlight for crust skiing and 20 year old alpine gear. I'm looking for a ski / boot that: -will be good on prepared alpine terrain (at low speed, making old fashioned short and quick turns, I never carved) to follow the kids. I'm used to do ski parallel (but I'd also like to improve telemark style) -will be good on unprepared terrain, moderate toptours with up to 500 meters climbs and up to 3-5 km flat approach -a little vintage flavour is desired, although the gear must be efficient. (for example this boot looks really good ( http://www.aventurenordique.com/crispi-svartisen-75-mm.html ) -have possibly some grip and glide, but with my weight > 0.1 ton this get difficult. Is it better to go with waxless or with short traps (snow frequently around zero, heavy wet or frozen)? I'm oriented towards Nansen, Ingstad, Vetle/Storetind, but also the very new E109 Xtralight seems good. Clues are wellcome. Feel free to answer in Norvegian. Google translate is amazing (and I'm slowly beginning to understand it directly ) Thanks Giorgio

Hej alle Jeg har tidligere fået rådgivning herinde om ski. Den gang valgte jeg at leje, men fik ved skiudlejningen anbefalet alt for smalle ski (60mm). De havde sikkert været gode på meget hårdt fører, men blandingen mellem fjell og dal, fandt jeg dem ikke brede nok til hverken nedkørsel eller i den løse sne. Jeg er ved at planlægge en skitur til januar til Rondane. Jeg er erfaren landrendsløber, men har kun begrænset erfaring på fjellski. Planen er at starte fra Høvringen, tage en tur hytte til hytte, men en tur op på Rondslottet. Det bliver 18-25 km om dagen, så ikke meget langt, men jeg forventer ikke at der er scooterspor i januar (måske lige rundt om Høvringen og Mysusæter). Jeg er altså efter allroundski, der er god til det hele (og dermed desværre ikke perfekt til noget). Der er både en toptur og en god nedkørsel, mange km på fjell og i dale med bevoksning. Hvilken ski skal jeg vælge? Jeg overvejede at vælge en meget bred ski som Nansen og Ingstad. Men jeg har svært ved at se hvornår man skal vælge den ene og hvornår den anden. Håber meget at nogle kam hjælpe mig. Mange hilsener Erik

Disse selges til gibortpris på Oslo Sportslager nå. Spørsmålet er om de er noe bra? Ønsker meg et par lette fjellski til neste sesong.

Her på Evje har vi et imponerende skiløypeanlegg. Totalt strekker det seg over ca 130 km. Og det er ikke kronglete, men skikkelige opparbeidede løyper. (Det er ikke skryt Håvard) Jeg hadde sett meg ut lørdagen til å ta ei 5 mil i fred og ro og i eget tempo. Men det var det ei som ikke fant seg i. Frua ville være med. Argumentering om for lang distanse for hun, ble ikke nådig tatt opp. Vel, vel, vi skulle krysse et par veier så jeg kunne alltids ringe etter skyss dersom hun gikk på en sprekk. Men hun gav ikke opp. Imponerende innspurt selv om det buttet litt mellom 3 og 4 mil i sterk motvind. 6 og 1/2 time med et par gode matpauser truer nok ikke Marit Bjørgen og co, men er greit nok. Lyset slukket tidlig for henne i kveld og det blir nok null sex. Noe kjent der ??

Kære FF´ere Blot fordi vi vores land er fladt som en pandekage, betyder det ikke at ture på ski er udelukket. Blot er der lidt længere fra Jotunheimens tinder til Danmarks odder. Det har sneet en del i Danmark siden januar - og i dag fik jeg endelig muligheden for at lufte skiene på en lille 10 km tur rundt på Enebærodde (en meget tynd landtange som stikker ud i Odense Fjord. På nordsiden møder den Kattegat, hvorfra det blæste meget i dag og sydsiden ligger i læ ind mod fjorden. Jeg håber det kan ses på billederne). Jeg kom sent i gang, så de sidste 5 km foregik i det sorteste mørke (så har jeg også prøvet det). Vh Jakob

I varmt, tilnærmet vindstille vær, gikk turen til Telemarks konge Gausta (1883) i dag. Skisesongen er nå på hell på dette fjellet. Det er bløtt, og mange steiner stikker opp. Det var likevel helt kurrant å gå på ski i dag, men de fleste besøkende på toppen gikk til fots. Vi gikk opp fra parkeringsplassen der Stavsrobekken kommer ned (1070). Dermed var det drøyt 800 høydemeter opp, og det gikk som en lek. Etter snaut to timer var vi oppe. Ryggen fra de stygge forsvarsinstallasjonene og ut til toppvarden var lettgådd og fin på sti i snø. Utsikten var fremragende i dagens vær. Kun i retning Valdres og Jotunheimen stengte skyer for sikten. Ellers så vi Hallingskarvet, Hårteigen, Haukeli, Hovden, Seljorsfjellene, Lifjell, Skrim, Blefjell og en masse annet. Solen stekte, så vi ble på toppen i nesten halvannen time. Herlig! Akkurat nå hagler det ute, så det er digg å sitte her og kjenne den gode følelsen etter nok en flott turdag. Vi satser på at skisesongen ikke er over ennå

Vi er tre kamerater som hadde sett for oss en tur over vidda, og endelig fikk vi tatt turen. Planen var å starte fra Skinnarbu, og gå til Finse. Der skulle to av oss ta toget ned, siden de ikke kunne være med lenger enn fra mandag til fredag. En fjerde kompis skulle møte meg på Finse, og vi skulle gå sammen til Hemsedal. Slik gikk det ikke helt, siden Kong Vinter var frempå med litt vær vi kunne bryne oss på... Vi hadde klær fra Beerenberg som vi skulle teste for dem på turen. Meget fornøyd, dette er beskrevet i egen artikkel. Vi gikk med pulker siden vi tok med oss telt & utstyr for å ligge ute. Planen var en mix mellom hytter og telt. Mandag: Skinnarbu-Mogen. Ca 40 km over Møsvatn. Det åpnet fint, med flott påskevær og sol og det hele. Vi hadde en fin dag over isen, men det ble litt i drøyeste laget merket vi på slutten. Greit å åpne litt kortere en annen gang. I tillegg var det noen partier med løssnø før vi fant noen scooterspor som gjorde det enklere for oss. Camp ble telt innerst på vannet. Det var helt greit med en liten cognac som ankerdram Tirsdag: Mogen-Lågaros. Såpass tidlig på året er ikke løypa stikket, så her var det frem med kart & kompass. En del stigning i løssnø gjorde at denne etappen gikk saktere enn planlagt. Det fine været ga seg midt på dagen, og det begynte å blåse bra opp. Lunsjen ble unnagjort i expressfart, og etterhvert kom vi fram til Lågaros. Her møtte vi tre tyskere som hadde fyrt opp ovnene allerede, så takk for det Om kvelden disket Knut opp med selvskutt elgbiff, og sammen med pappvinen til Ivar ble det en minneverdig kveld. Onsdag: Betydelig vind og snø gjorde at vi valgte å bli på Lågaros denne dagen. Torsdag: Lågaros - Rauhellern - Hein: Fortsatt sterk vind og nedbør, men nå orket vi ikke være stille lenger. Plotting av waypoints på GPS'en, og av gårde. Total whiteout frem til vi ankom Rauhellern. Her var det egentlig stengt, men bestyrer var der for å klargjøre hytta for vinteren, og slapp oss inn for å spise lunsj. Han tipset oss også om ei plankebu like før Heinseter, og vi tok sikte på denne. Fra Rauhellern var løypa stikket, så nå var det andre boller! Betydelig høyere tempo og enklere forhold. Ankom bua i kveldingen, og fikk nok en hyggelig kveld & natt. Fredag: Heinseter - Fagerheim: Planen var å møte sistemann på Fagerheim i stedet for Finse, siden vi hadde mistet en dag på Lågaros. Så skulle de andre dra hjem fra Fagerheim. Turen til Fagerheim ble nok en forblåst affære, med liten sikt og whiteout store deler. Da vi kom til Fagerheim skulle vi som sagt møte sistemann der, og vi to skulle gå til Krækkja. Imidlertid var RV7 stengt for kjøretøy under 7,5 tonn pga været, så han kom jo ikke inn... Velvillige brøytemannskaper ga oss haik ned til Ustaoset, og da kunne de to som skulle hjem komme seg avgårde. Thomas møtte oss på Ustaoset. Vi to tenkte da på å komme oss inn igjen til Fagerheim og fortsette derfra, men det endte opp med at vi tok toget til Finse. Hotellet hadde ett ledig rom, så da tok vi det... Finse - Hemsedal ble avlyst pga at jeg måtte ned tidligere enn planlagt, så det ble heller en liten todagerstur videre. Lørdag: Finse - Geiteryggshytta: Turens fineste etappe. Det blåste en del gjennom Kyrkjedøyri og til vi kom over siste stigning før hytta, men det var hardt og fint underveis og kilometrne gikk unna.. Fantastisk føre ned mot hytta, hard skare og nedoverbakke - kan man ønske mer? Meget hyggelig service på Geiteryggshytta! Søndag: Geiteryggshytta - Finse: Vind og whiteout - igjen... Været holdt seg utrivelig helt til vi kom over siste stigning og begynte ned mot Finse. Da kom finværet... Så var det tog tilbake til byen, kontoret og pc'n... Utrolig godt med en uke uten mail, mobil og mas! Da får det heller bli litt gnagsår og vind - det er en helt grei pris å betale. Neste års ukestur vinter er allerede i planlegging..

Her er et godt alternativ for forbrenning av ribbefett for de med bostedsadresse et stykke nord i landet. Turrapporten er en av flere på http://www.vesteralen.org 829 meter skiglede En hver med det minste snev av interesse for bratt skikjøring (på tur langs Lofast) har lagt merke til Sebortind, og renna som slynger seg ned mot botn av Ingelsfjorden. For noen former - for en karakter! Det er lett å la seg friste, men er man kar nok for oppgaven? Heldigvis finnes der andre og mer fornuftige alternativer ned. Det er nettopp dette som gjør Sebortind til et kjempemessig skifjell. Noen liker mora og andre liker datra. Der finnes alternativer for enhver smak. Uheldigvis må man ta hensyn til skredfaren uansett alternativ. Sebortind skal vist nok ha navnet etter en mann med navn Sebor som en gang bodde i Ingelsfjorden. Han skal etter sigende ha mistet sønnen sin i fjellet. De andre alternativene for nedturen ligger stort sett østvendt, noe som strekker sesongen til langt ut i mai. På vårparten må man imidlertid belage seg på å ta turen opp skardet til Forkledalen (på ca 180m) til fots. Det er i grunn greit, all den tid skituren er lang nok som den er. Vår rute er sirlig inntegnet på kartet. Hellingen og høyden “på kjøringen” avtar jo lenger man kommer inn i Forkledalen. Den første renna tilbyr 300 høydemeter vedvarende bratt kjøring. Fjellveggen til høyre hever opplevelsen og forsterker følelsen av fart. Dersom du tør, vel og merke. Hovedrenna i front er ikke merket på kartet. Også ruta vi valgte opp er tildels skredutsatt. Det er bratt opp mot toppen men man kan trygt beholde skiene på hvis føret tillater det. Varde men ingen bok. Fantastisk utsikt med Møysalen og Durmålstindan mot nord. Mot vest kan man følge (med øyet) ryggen helt ut til Hadselfjorden og Raftsundet. Krevende, men vel verdt slitet. Et fjell med alle rettigheter.