Gå til innhold
  • Bli medlem

Søk i nettsamfunnet

Viser resultater for emneknaggene 'rondane'.

  • Søk etter emneknagger

    Skriv inn nøkkelord separert med kommaer.
  • Søk etter forfatter

Innholdstype


Kategorier

  • Velkommen til Fjellforum!
    • Om Fjellforum
  • Aktivitet
    • Fjellvandring
    • Ski og vinteraktiviteter
    • Kano, kajakk eller packraft
    • Andre aktiviteter
    • Jakt og fiske
  • Turrapporter
    • Turrapporter
    • Ekspedisjoner og utenlandsturer
  • Generelt om friluftsliv
    • Hunder
    • Mat på tur
    • Barn på tur
    • Helse på tur
    • Foto/Video
    • Generelt om friluftsliv
    • Samfunnsdebatt
  • Utstyr
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Primus og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon og elektronikk
    • Kniv, sag og øks
    • Kano, kajakk og packraft
    • Alt annet utstyr
    • Kjøp, salg og bytte
    • Alle utstyrserfaringene
    • Gjør det selv
  • Diverse
    • Turfølge - forumtreff
    • Bøker - media - foredrag
    • Podcasts om friluftsliv
    • Åpne hytter
  • Turer og treff i Oslo-regionen sine Hva skjer
  • Utfordringer sine Personlige mål

Categories

  • Utstyrstester
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Brenner og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
  • Nyheter
    • Artikler
  • Guider
  • Turrapporter

Finn resultater i...

Finn resultater som inneholder...


Startdato

  • Start

    Slutt


Sist oppdatert

  • Start

    Slutt


Filtrer etter antall...

Ble med

  • Start

    Slutt


Gruppe


Min blogg 📰


MSN


Skype


Interests


Sted

  1. Denne kraftanstrengelsen har jeg lenge siklet etter å gjennomføre. For to år siden ble det planlagt at jeg og Carl Fredrik skulle forsøke oss på dette, å bestige alle de 14 2000-metringene i Rondane på under ett døgn. Han aktet å gå for rekord, mens jeg ville være fornøyd om jeg fullførte. Så var tiden kommet, meteorologen spådde oppholdsvær med gløtt av sol. Forberedelsene var ikke av de beste (2 uker på sofaen med feber og forkjølelse), men jeg hadde nå fått en tur over Maradalstindane https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=21785 og en hardintervall i den lokale slalåmbakken etter sykdomsperioden. Carl Fredrik måtte stå over på grunn av forberedelser til løpet ”Etape Bornholm”, men Jan Petter (JPV) var ikke vanskelig å få med. Dagen i forvegen syklet vi inn til Rondvassbu. Jeg ankom hytta ved midnatt og måtte nøye meg med litt slumring på sofaen uten dyne eller sovepose. Klokka 08.00 peip vekkerklokka og etter å ha fått i oss noen brødskiver begynte vi smått å varme opp. Været var OK med litt tåke på toppene, men ingen nedbør. Om det begynte å regne ville det ha ødelagt alt, våte steiner i Rondane er det verste som finnes. Med meg i sekken hadde jeg: 15 brødskiver med pålegg (nugatti, honning med brunost, kaviar, skinkeost og kyllingsalat), en halv grandiosa, tre vafler med sukker, en pakke Café Cookies med bær, en stor fruktnøtt sjokolade (ble ikke spist), 1l XL-1 lime drikke, 9 dl Red Bull og en Maxim lime gel. Drikke fylte vi jevnlig i bekker undervegs. I dag skulle jeg ikke gå tom for næring! Av klær løp jeg i shorts, t-skjorte og terrengjoggesko. Ekstra skift, gps, mobil og kamera var med i sekken. Begge hadde musikk på ørene, så noen sosial tur ble det ikke annet enn litt skitprat i pausene. Vi skulle følge hverandre så lenge farten var noenlunde lik. Målet var å fullføre på 15-20 timer, ingen av oss hadde forestilt oss at vi faktisk ikke var langt unna å kunne ta rekord så vi tok oss derfor god tid på spisepausene. Startskuddet gikk klokken 08.45 ved brua på Rondvassbu. Første topp var Veslesmeden, en stigning på snaut 900 høydemeter. Vi jogget rolig innover Rondhalsen, men ved stiskillet mot Rondvassdalen måtte vi konstatere at det fortsatt var langt igjen og kreftene måtte spares. Resten av veien til topps gikk vi jevn gange. Etter 1t 12min tok vi på toppvarden og unnet oss en god matpause. Tåken streifet rundt den råe Smedeggen. Jeg har ikke vært i Rondane siden 2002 så det var moro å komme tilbake hit. Eggen opp til Storsmeden (og Storsmeden Nord) gikk greit for seg, enkelte plasser bød på klyveklatring, men det er vi vant med fra tidligere 2k-topper. Jan Petter snublet og slo kneet sitt i en stein, så vi måtte roe ned et lite parti. Jeg var usikker på om vi stod på Storsmeden Nord så jeg gikk litt nordover mot Søre Smedhamran for å sjekke. Jada, Storsmeden Nord går man automatisk over. Selve Storsmeden ble nådd etter 1t 51min. Ura ned til skaret mot Steet var ikke særlig morsom. Vi holdt til venstre for eggen og her var det mye løse steiner (som det i grunn er i hele Rondane). På eggen ut til Trolltinden sklei jeg og slo leggen min inn i en skarp stein. Faen! Det ble en skikkelig revne i leggen, og benet kom til synet. Men jeg tok meg sammen og ville prøve litt til. Litt ømt var det, men såpass må en tåle. Vi tok det litt forsiktig opp den løse flanken til Trolltinden. På toppen møtte vi et hyggelig eldre ektepar fra Trøndelag som vi slo av en prat med. Damen hadde med seg plaster som leggen min fikk låne av. Tusen takk! Etter mat og drikke surfet vi ned en snøfonn litt nordvest for toppen. Deretter traverserte vi nordøstover og ned til Langholskridu der drikkeflaskene ble fylt. Vi holdt en lett jogg rundt Smedmassivet og bort til Bergedalen, der vi hadde en ny drikke- og matpause. Snart ventet en hard stigning i småløs ur opp til Digerronden. Den føltes lang ut, og Jan Petter kjente at lårene begynte å bli i overkant sure da vi nådde varden etter 6 timer. Jeg ga ham litt Red Bull som nok gjorde susen en liten stund fremover. Vi slo av en prat med en hyggelig gjeng som kom fra Dørålseter. De syntes vi var gale som ønsker kroppen vår så vondt. Kanskje de har et poeng… Det gikk greit videre over de fire Midtrondene (vi måtte ha med sekundærtoppene også), men vi måtte passe på å holde et moderat tempo. Til slutt stod vi nokså slitne på Høgronden! Her kjente jeg regndråper...! Heldigvis kom det ikke mer enn at steinenes friksjon ikke ble redusert. Vi fikk litt gløtt av utsikten nordover mens vi tok en velfortjent matpause. En fin topp dette her! Ura ned til Langglupdalen var ikke akkurat noe å rope hurra for, men vi kom oss nå ned. Her tømte vi tankene, fylte vannflaskene og spiste godt med mat. Jeg tittet på klokka og ble overrasket over hvor kort tid vi hadde brukt. 15 timer burde vi klare lett nå, faktisk så det ut til at vi kunne klare det på 12 timer også! Jeg ble noe utålmodig i bakken opp til Rondslottet, men jeg så på Jan Petter at han hadde spist og drukket for lite. Etter en stund bestemte vi oss for å skille lag og jeg stakk i forvegen. Deilig var det å komme seg på toppen av Rondslottet, her gomlet jeg i meg en skive, litt vann og gel. Det var rimelig tett tåke og ikke lett å se hvor stien gikk videre mot Vinjeronden. Etter litt surring kom jeg meg opp på Vinjeronden Nord og hovedtoppen. Da jeg skulle ned til skaret mot Storronden oppdaget jeg at jeg gikk i feil retning, jeg var på vei mot Svartnuten og måtte derfor gå på skrå ned i sørflanken for å komme tilbake på T-stien. Jeg fikk litt dårlig samvittighet overfor Jan Petter. Jeg var jo den eneste som hadde med GPS. Tenk om han ikke finner veien ned! Etter å ha tenkt litt bestemte jeg meg for å gå videre og håpe på at han er flinkere til å følge T-er enn meg. På GPS-navigasjon fant jeg veien opp til Storronden. Nå var det bare å slurpe i seg de siste Maxim gel dråpene og løpe det jeg var kar for ned til Rondvassbu. Et par steder vrikket jeg foten, men jeg skulle ned! Endelig nådde jeg brua ved Rondvassbu og kunne stoppe klokka på overraskende 11t 42min kl. 20.30! Jøss, dette var over all forventning… For at kroppen ikke skulle føles helt ødelagt neste dag valgte jeg å ta en rask dusj før jeg syklet meg rolig ned tilbake til Spranget. Jan Petter gikk seg heldigvis ikke bort, fikk tatt seg sammen og kom ikke lenge etter meg på tiden 12t 8min. Godt jobba! Jeg så på GPSen at vi hadde 1t 46min i stopptid, så denne persen skal vi nok klare å slå om vi får motivasjon til å ta runden en gang til. Pf10-toppene kan også utelukkes ved et nytt forsøk. Camelbak er også noe jeg bør skaffe til da. Regner uansett med at Carl Fredrik fort ender nede på 10 timer om han prøver seg i august. Takk for ”turen” Jan Petter! Turdata (meg): 11t 42min 10sek 43,5 km 4685 høydemeter 14 topper (pf 10) > 2000 moh.
  2. Jeg og Dag G - Evje hadde et par uker i forveien planlagt fellestur i Rondane. Traversen Digerronden - Høgronden skulle forseres i knallvær med uforglemmelig utsikt både sørover mot Rondslottets nordstup og den store senkninga hvor Rondvatnet befinner seg og nordover mot Folldalområdets rolige linjer. Været har jo vært knall i ca en måned nå, men jeg kjente en tiltagende uro i kroppen og frykta at det snart var tid for væromslag. Siden jeg tillegger været menneskelige egenskaper så ba jeg på mine knær at det iallfall kunne vente EN eneste dag til før det slo over til søppel og dritt. Men neida, det ønsket gikk selvsagt ikke i oppfyllelse, så lørdagen ble heller en salig blanding av middelmådig vær, storm, frustrasjon og en aldri så liten dose dramatikk. Fredagens ettermiddagstur innover fra Mysuseter var jo så fin! Rondane en perfekt vinterdag er og blir en klassiker, og etterhvert som solnedgangen farget toppene rosa ble det hele reint poetisk. Men inni hodet kvernet et forferdelig ordtak om aften rød gir morgen blød, eller bløt eller våt eller alt mulig dritt. Prøvde å skyve vekk de dystre tankene og stirret heller på de nydelige Rondetoppene jeg virkelig har fått sansen for i løpet av det siste året. Etterhvert passerte vi Rondvassbu, og kort tid etter var tida inne for å slå teltet opp på Rondvatnet, det var såpass mørkt at vi ikke burde drøye mer med å komme i gang med leirarbeidet. Dag fiksa primusvarme mens jeg sleit med å få ski og snøplugger til å sitte i det tynne snølaget oppå isen. Men det ble ikke så verst siden vinden var fraværende. Det ble endel trivelig fjellprat, og vi var begge enige om at livet kunne vært langt verre. Men vi burde vel ant uråd siden det var så stille, det står jo nøyaktig det samme i boka til Monsen da han og Strømdahl skulle krysse den høyeste toppen i mils omkrets i nærheten av Reisadalen og finskegrensa for ca 20 år sia.... Det blåste litt utover natta, men vi var begge ved relativt godt mot da vi pakka sakene og rusla over Rondvatnet. Men vinden bare tiltok i styrke, og etterhvert så jeg skyer som slukte de øvre delene av Rondhalsen, dette var et dårlig tegn. Snøfillene begynte å komme, så da vi hadde kryssa noen småhauger etter vannet bestemte vi oss for å søke ly og slå opp teltet for å avvente situasjonen. I sterk vind festa Dag en bardun til ei ski, og så var det bare å prøve å få teltet under kontroll. Men etter å ha fått på plass første teltstang begynte problemene. Neste teltstang ville liksom ikke lystre, og årsaken var et bardunkaos med knuter og styr som strammet altfor mye. Å ordne opp i det var håpløst, for vinden gjorde arbeidsforholdene umulige. Dag kutta heller trådene, så fikk vi skjøte de seinere. Men da vi hadde fått inn de siste stengene og prøvde å reise teltet bare sa det knekk. Håpløst dårlige stenger altså! Egentlig var situasjonen ikke så rent lite dramatisk, men på grunn av at jeg de siste par månedene har kjøpt en rekke gode vinterklær så holdt jeg kroppen varm og hodet kaldt. Uten de nye klærne trur jeg panikken fort hadde kommet. Nå begrensa det hele seg til banning og frustrasjon. Idiotisk nok glemte jeg å ta med slalåmbrillene jeg fikk av Erling på fjorårets Rondetur, så jeg så ikke stort pga snøen som føyka innunder de vanlige solbrillene. Dag måtte derfor brøyte løype med meg hakk i hæl. Innimellom når jeg snudde meg kunne jeg med hevede øyebryn se over brillekanten at Digerronden lo hånlig av oss der oppe i delvis blå himmel med drivende skyer og annen jævelskap. Da vi endelig skulle renne ned mot Rondvatnet og vinden i tillegg hadde avtatt så skjedde uhell nummer to. For fjerde gang i livet skjedde dette forbaskede tullet med at bindinga løsner fra skia. Plutselig følte jeg at noe ikke stemte, og ganske riktig: der sto jeg med ei ski på høyrefoten og bare bindinga på venstrefoten. Venstreskia var bare en meter bak, men uten hjelpemidler måtte jeg komme meg videre vekselvis til fots eller med ei ski på Rondvatnet. Dag bandt den andre skia til sekken sin. Det varte og det rakk før vi nådde fram til Rondvassbus sjølbetjeningskvarter, men underveis tenkte jeg på at halve Gjende to ganger i 2008 tross alt var mer langtekkelig. På Rondvassbu fant vi ingen skrutrekker som kunne hjelpe meg med bindinga, men koselig var det iallfall å få opp varmen. Det var tidlig på ettermiddagen, og jeg kunne iallfall hvile ut før morgendagens synketur til Mysuseter. Noe sa meg at den kunne bli tung og klønete. Det ble endel trivelig fjellprat igjen, og vi fikk oss en etterlengtet middag. Etter en stund kom en engelskmann inn døra, han hadde gått fra hytte til hytte i området med randonneski. Han skulle prøve lykken på ski ned diverse skråninger. Jeg er ikke verdens beste til å snakke engelsk, av den enkle grunn at jeg aldri praktiserer det, lese og forstå er en ting, å prate selv noe helt annet. Men det ble da litt prat. Etter ei god natts søvn var det på tide å forlate hytta søndag formiddag. Dag brøyta i forveien mens jeg vekselvis halta og hinka bak. Det er jaggu ikke lett å gi jernet når man går såpass ustabilt og nærmest forventer å synke for hvert skritt. Men alt peset gjorde at svetta strirant. Jeg gikk rundt og holdt ei tapper maske, og med oppmuntrende kommentarer fra Dag ble det stort sett enkelt å holde den. Men innvendig var jeg i opprør. Jeg fantaserte om bindingen på skafottet, om hoggestabba på hytta og fiskarsøksa jeg alltid bruker på skauen. Etter et par-tre kilometer tok Dag helt uoppfordret over teltet, og etterhvert også snøspade og stegjern (stegjerna var tiltenkt glatte partier på Digerronden) og fikk dermed blytung sekk mens min ble lettere. Det hjalp endel, og enkelte partier gikk det "så det suste". Men så kom et par kilometre med gjennomslagsføre så det holdt. Jo nærmere Mysuseter jo verre ble det. Jeg brukte den gamle regla som dreier seg om et skritt om gangen, og mens jeg gikk rundt og hatet så nærmet slutten på lidelsene seg. Dag kom tilbake og tok sekken bort til trikkeskinnene og suste etterpå avsted i forveien for å varme opp bilen. Jeg tok av den siste skia for å slippe å skli ukontrollert ned de verste utforbakkene. Etterpå var det herlig å sitte i bilen og glede seg til brus i store mengder på Otta. Dette ble en lærerik tur sjøl om vi ikke fikk det vi drømte om. Takk til Dag for å ha vært et veldig hyggelig turfølge Bilder kommer etterhvert fra Dag. Kameraet mitt er nok ødelagt, det bare lader seg ut uten at jeg ber om det...
  3. Tok en tur til Rondane helga for 3 uker siden (da det var så kaldt over hele landet) med ett mål for øyet: Toppen av Storsmeden. Var veldig usikker på om forholdene ville ligge tilrett for at vi skulle komme opp. Vi var 3 kompiser som var sultne på en fin tur. Og gjett om vi fikk det! Været var strålende hele helga. Det var mer eller mindre vindstille i hele 3 dager, og da hadde vi i tillegg slått camp på et relativt forblåst sted. En fin og noe uvanlig opplevelse i Rondane. Med blå himmel og sol og 10-20 kalde å rusle i på dagen (ned mot -30 om natten) ble det hele en perfekt tur. OG... vi kom oss på toppen av Storsmeden. Min første tur på denne toppen, en strålende vinterbestigning! Ha tidligere tatt vinterbestigninger av Digerronden, Veslesmeden og Storronden (de 2 sistnevnte på 1 dag for et par år siden med Rondvassbu som utgangspunklt). Storsmeden er utvilsomt den av toppene som var mest spennende.. og for meg som sliter litt med luftige omgivelser ble det også bruker for god oppbacking av kompisen min for ikke å psyke ut mot toppen av vestryggen. Med andre ord fulgte vi "normalruten" fra botnen på sørsiden av toppen, opp på bandet mellom Storsmeden og Steet og ryggen helt til topps! Siden det er 3 uker siden turen, og jeg ikke har skrevet dette før nå, så er det mange detaljer som sikkert burde blitt med, men som jeg har "glemt" og ikke gidder bruke tid på å leite frem igjen nå. Jeg lar bildene tale for seg! Fint var det i alle fall!
  4. Authon

    Rondeslottet

    Jeg og en kamerat startet Mandag 06.00 fra Trondheim,og kjørte rettning Folldal.3 t senere var vi framme ved en plass som heter Straumbu.Spant på skia og pakket sekken 09.40 og la av sted rettning Rondeslottet.Tempen var -17 grader,men det gikk helt fint.Været var litt overskyet,men absolutt fint turvær.Ingen vind.Hadde med kamera begge to på denne turen,og ville ta en del bilder.Så det ble ganske rolig i starten,med mange øyeblikk festet på bilder og video.Artig å se på senere. Va bra føre også,og det var flere som hadde gått før oss for noen dager siden.Så det var bare å følge oppgått løyper.Brukte 2t før vi hadde passert tregrensa,og da fikk vi se Rondeslottet.Defra og helt til foten av fjellet gikk det ca.2t.De var utrolig seige kilometre,slakt oppover og 15cm løs snø.Men virkelig hærlig.Og fra foten og opp brukte vi 2t.Siste 1t tok vi av oss skia og festa de på ryggen,og gikk opp.Pga det var utrlolig bratt og steinete.Da vi endelig var på toppen var klokka ca 16.00. Og som bonus like før toppen viste seg,så åpnet himmelen seg og sola tittet fram,og skyene forsvant. For et syn..All slite med å komme seg opp var nå glemt.Og vi kunne nyte utsikten på 2178 m.o.h.Var ikke et eneste vindkast på toppen.Helt stilt var det. Tok litt mat og en del bilder på toppen før vi tok bena fatt nedover igjen.Jeg gikk ned og forbi steinen på toppen,og spant på med skia der.Fikk testet de nye fjellskia mine fra Fisher med stålkant.De fungeret fint ned den bratte skrenten fra toppen.Kjørte sikk sakk hele vegen nedover bakken,noe som var ganske artig.Og etter hvert kom vi ned den værste biten,og ned på den lange slake nedoverbakken mot tregrensa.Her var det 15 cm puddersnø hele vegen,,og bare å leke seg nedover. Brukte 4 timer fra tregrensa og opp,,nedover gikk det unna på 55 min. 8 t senerer var vi begge kommet tilbake til bilen,etter en fantastisk tur i Rondane.Litt slit var det selvfølgelig,men det blir fort glemt når turen er over.Anbefalles iallfall denne turen.Viss været er noen lunde bra så er utsikten helt fantastisk.
  5. Enkelt og greit: Kva side av Gubrandsdalen er det mest fordelaktig å halde seg på på ein slik tur? Og (veldig grovt) kva rute ville de ha valt? De kan forutsette at turen skal gå vinterstid (desember), og at eg skal vere sjølvforsynt for opp til ei veke i gangen. Kjem også til å ha DNT-nøkkel med meg, men skal primært sove i telt. Takkar og bukkar for innspel!
  6. Gikk fra Teigekrysset ved Goppollen i retning av Trosviksetra og videre opp mot herratind og høgtind. Kanonvær! Skyfri himmel, utsikt til rondane og skareføre! Til helgen skal jeg inn til Lyngen og gå samme vei opp mellom høgtind og herratind, som jeg gjorde i dag. Blir ikke mye skriverier i dag, men legger ved noen bilder fra dagens tur! Høgtind, toppen bak varden Lyngkampen, høyeste hvite fjellet i bakgrunnen Rondane
  7. Hei. Vi planlegger en tur med combi camp til Rondane eller fjellområdet rundt Er det noen som har noe tips til hvor vi evt. kan parkere og sette opp combicampen? Vi vil helst unngår campingplasser. Liker å campe for oss selv mvh Finn Hjalmar Pedersen
  8. Hei.Vi er ett par som har lyst til å telte på Rondane i sommer. Vi bor langt unna, så er ikke kjente i det hele tatt. Er det noen fine steder , der man er litt alene? Vil helst ikke gå mer enn nødvendig fra bil parkering. Fiske vann er også ett must.
  9. Gjest

    2000 moh Rondane

    Hei, I forbindelse med tur til Rondane om et par uker har jeg noen spørsmål: 1) Hvordan er vær- og førehold i Rondane på denne tiden av året? (Bart, vått, snø?) 2) Hva er anbefalt rekkefølge og rute for å gå alle toppene over 2000moh? Vi har 3 dager til rådighet. 3) Er det mulig å leie sykler fra Spranget og inn til Rondvassbu? Hvordan gjøres dette i praksis? Takk for innspill! Ståle
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.