Søk i nettsamfunnet

Hei, jeg har skaffet meg en eldre modell av Fjellpulken Xplorer, denne er ca 190cm i lengden og iallefall halvannet tiår gammal. En pulk med flere arr enn en bil som har vært i kontakt med skurtreskern. For å si det som det er, så er bunnen så full av riper, at om du drar fingeren fra ende til ende, så føles det som å dra den over grus. Ja så ille ser det ut. Trekket er greit, men har også sett bedre dager, alle stropper var slitt og opprevne, dermed kappet av og skal byttes. Trekket har noen rifter så nærme skroget at det ikke er mulig å sy. Trekket overlever en sesong til, men må nokk byttes det også. Så, til saken: Hvordan skal jeg gå frem for å jevne ripene? bare få av dem er dype, altså lurer jeg på om jeg kan smøre voks over hele skroget og polere det? vil ripene bli jevnet ut da? med mange mange lag voks altså?Meiene er også ille, men forhåpentligvis kan jeg skaffe nye gjennom Fjellpulken, dem ser ut til å være laget av teflon, så kan det være en ide å bruke strykejern på meiene for å jevne dem ut? Trekket skal byttes ut om jeg først setter igang med overhaling av pulken. Så jeg er i tenkeboksen på hvordan jeg vil lage åpningen/lukkesystemet. Hvordan tror dere at det kan bli med stretch-materiale som duk og med én lang glidelås på midten? Cordura/Bevernylon/Seilduk istedenfor stretch? Kom gjerne med forslag! Noen som har gjort noe slikt før? enten rep av bunn eller skift av trekk, med glidelås? All hjelp er god hjelp! men jeg ønsker å gjøre prosjektet selv, så trenger ikke tips om hvem som gjør slike jobber.

Navn: Tur på Blefjell Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2018-03-05 Innsendt av: Bård Haug Noen rolige dager på Blefjell med telt og sovepose i pulken. Tur på Blefjell

Hei, har lyst til å dra på tur til påsken med en kompis. Ingen av oss har lappen og vi må derfor belage oss på buss inn til fjellet. Ellers ønsker vi å gjøre det billig. Selvbetjent virker best, men f.eks telt ved en selvbetjent kan også funke fint da vi har det vi trenger av utstyr til telting. Turen er fokusert på topper, det å bo samme sted to netter og ta topper derfra er vel egentlig det vi tenker. Samtidig må vi nok belage oss på en dag inn og en dag ut med gåing virker det som. Dermed lurer jeg på hvor vi burde ta turen, ønsker å få gått på noen fine fjell. Vi har god skierfaring, men ønsker ikke svært tekniske fjell. Lengden og høyden derimot skal gå fint. Det jeg har tenkt på til nå er vel egentlig å ta bussen til Tyin. PS: Vi bruker randonee utstyr og bor i Oslo.

En liten avsporing først, jeg rydda bort et pariserbrett i dag, det passa fint opp Fjellpulkens Transporter-brett, med noen cm klaring på begge sider, og enda mer forran og bak. En annen forskjell er at fronten er mye brattere på pariserbrettet en på Fjellpulken sitt brett (som også veier mer og er stivere.) Tilbake til tema. Jeg solgte en barnepulk med tilhørende drag og pulksele i helga. Dette har jeg brukt på Transporter-brettet og er nå uten sele. (Tenker å teste ut kun tau-drag først før det evt blir nytt stivt drag.) Hva slags sele bør jeg gå for? Har lest meg grønn på forumet om pulk, pulkdrag og deler siste tiden, men er usikker på hva som er verdt å investere i. Har sekk som jeg kan trekke pulk med, men tror jeg vil ha sele også. (8åringen vil ha std Fjellpulken-sele siden hun adopterte den forrige til å trekke dekk med. 🤣)

Hvordan komme seg over vinterfjellet fra Heidal til Otta med ski og pulk? Alle innspill tas imot med takk.

Jeg lurte på hvir stor betydning dere synes vekten på pulken har å si for turen? Jeg så det var mørkt ute i går, og begynner å kverne på vinterens eventyr allerede Jeg har brukt barnepulk mange turer på kvamskogen, og her er ganske kupert. Jeg synes pulken er tung å dra opp bakkene. Jeg har også gått langs hallingskarvet med transportpulk på 35 kg, den er jo tung å dra oppover bakkene, det er jo ikke direkte flat vidde fra finse og nordsiden på bergensbanen. Men ville det vert så mye lettere om den hadde vert 5-10 kg lettere? Eller kunne jeg likegodt slengt oppi 5-10 kg mer, og ikke merket så mye forskjell? Jeg har lest flere ganger her inne at vekt har mindre betydning i pulk. En sekk på 35 kg er nok tyngre å gå med, det skjønner jeg. Men man må vel merke god forskjell på om pulken veier 25 eller 40kg? Eller hva synes dere som har gått litt mer med pulk? (Terrenget jeg har lettest tilgjengelig er med bil/tog fra Bergen).

Bilen vart pakka med pulkane, ski, og turklede, torsdagskveld, slik at fredag var det å skifta til turklede på jobben før turen gjekk til Bergen togstasjon, bære pulkane inn på stasjonen før toget gjekk kl 1658. Irriterande at ein ikkje kan gå på toget før rett før avgang når ein har så mykje å bære. Høyrer det diskuterast om hjul sett på pulk til slike situasjonar. Eg hadde pakka ein stor 120 l northface bag med mindre vasstette posar frå ortlieb, der ein vart fylt med dunsaker, pose, tøfler, votter, bukse. Ein med ullklede, og ein med diverse, i tillegg ein pose med mat. Framme på ljossandbotn kl 1930, og på med ski og pulk, og innover dalen, hodelykta på, og oppover til Borgarbuvotni, måtte halde til venstre frå Ljossandberget tilfelle snøskred. Gikk vidare i flotte forhold til brui ved elvamotet, på grensa mellom Voss og Aurland, der var det opp med telt kl var 23:16, men vi tok oss tid til litt varm mat, real pasta, før vi sovna i posen. Temperaturen var rundt -8. Opp tidleg lørdag, frukost og pakke leir, avgårde kl 09:26, var snør c20-30 centimeter om natta. Og det var tette snøbyge innover, så der det gjekk nedover, brukte vi kaste skistav teknikken. Det tok si tid då på dei 8 kilometerne som var igjen til Grindaflet hytta. Der har det ikkje vore folk sia oktober, så det tok ei god stund før det vart varme i veggane, det var -10 ute når vi kom fram og inne minus 5! Det var snøa litt inn gjennom vindauga. Så det vart send melding til Voss utferdslag om forholda. Vi dro avgårde kl 830 sundagen etter ein god frukost, og utvask av hytta. Flott vær utatt, lunch ved elvamotet, og deretter opp øst for kleivaskar og deretter ned til Borgarbuvotni. Flott nedrenn herlig snø ned til stasjonen, 19 km unnagjort på 6 t. Venta på toget ein times tid, og slappa av der. På stasjonen i Bergen la vi pulkane oppå kvarandre og skia oppå der, (40 kg) og northface på ryggen ( 20kg), uti bilen og heim. Nok ein flott tur, det går fint an å være ute om det er kaldt og mørkt og blæse:-)

Gikk i vinter å funderte på en overnattingstur med ungene, stikkordene var en overnatting på en betjent DNT-hytte uten bilvei slik at vi måtte gå inn til hytta på ski. Etter litt undersøkelser falt valget på Gjevilvasshytta Trollheimen, med overnatting lørdag til søndag helga før palmehelga. Her er det oppkjørte skispor fra Osen, 8km i lett terreng. Ettersom fruen var bortreist denne helga så ville det bli litt utfordringer for undertegnede som skulle frakte bagasje for seg selv + 3 barn ( J9år – J5år – G2,5år ) der den minste skulle sitte i pulk. Det blir litt bagasje når ungen gjerne vil bruke soveposene sine og med litt ekstra skifteklær. Ettersom vi både har en barnepulk og en liten varepulk fristet det mer med 2 pulker istedenfor en pulk og stor sekk. Når jeg så oppdaget at Fjellpulken har en løsning for å koble sammen 2 pulker var valget enkelt. http://fjellpulken.n...emid=75&lang=nb En varepulk kan også brukes som benk under en pause eller en eller flere unger kan sitte på den og hvile seg underveis. Løsningen fungerte umerket og turen ble en innertier for både unger og pappa’en. Gjevilvasshytta viste seg å være en luksushytta med vanlig do inne i hytta, ungene kunne springe på do om natta alene og uten å ta på ekstra klær og hodelykt J Dessuten var jo været strålende

Hei Er det noen her inne som bruker Acapulka sitt drag på Fjellpulken sine pulker? (Feks Xcountry 144 eller Explorer serien 154 og oppover) Isåfall hvordan har dere løst det med festeanordningen? Bilder er fint

Først og fremst; God Jul! Fruen og jeg tenker å pakke teltet og pikk pakk i pulken å dra på en 5-6 dagers tur i romjulen. Vi bor like utenfor Stavanger og tenker at 5-6 timer er det lengste vi gidder å kjøre for å komme til startpunkt for turen. Skulle det være en MAGISK plass, så skal vi heller kunne bøye oss litt på kjørelengden. Sliter litt med kreativiteten når det gjelder valg av område for turen. Er det noen ildsjeler her som har noen turtips å komme med? Vi er relativt erfarne med lengre vinterturer. Både fra noen år i forsvaret, og kryssninger av hardangervidda og finnmarksvidda. Ønskelig med et område som ikke bare er høyfjell... Greit med litt skog.. er jo koselig med bål i romjulen:) Alle turtips mottas med takk!

Hallo! Som kanskje den observante forum leser har fått med seg, så kjøpte jeg mitt første par med ski i julen 2011 og startet en av mange tråder om vinter ruter på hardangervidda. Jeg er litt usikker på om dette er interessant lesing for folk flest, men kan prøve å sette noen ord på min første ski tur! Vi ankom ustaoset klokken 11 torsdag formiddag og tok 12 toget til finse. Da vi kom til finse var det relativt tåkete og mye vind. Jeg husker godt tanken som slo meg da jeg spente på skia. SKITT, nå må jeg virkelig gjennomføre dette Etter et par timers gange(?) så begynte vinden virkelig å ta tak, og tåka ble ganske så tett, samt mye snø føyke. Føre var godt å gå i, men mangel på sikt og mye titting ned på skia gjorde det til et spørsmål om viljestyrken. Hvor langt var jeg faktisk i stand til å gå på ski? Hadde bl.a gledet meg til å se hardangerjøkulen. Den er fortsatt bare et navn for meg Undertegnede i tåkeland, pun intended. Da vi kom til finnsbergvatnet bestemte vi oss for å slå leir. Da var jeg lei av å gå på ski. hehe. klokken var vel rett over 18. Lyset var ok, men ingen sikt. Siden vi hadde med oss to pulk, så hadde vi med oss isbor og fiskesaker. vi prøvde å borre. Det gjorde vi bare en gang. Isen var godt over 1m. så underholdningen med pilken i forteltet var bare å drite i. Etter et par timers hvile og mat, gikk vi ut for å bevege oss litt. Da fikk vi et flott syn. Tåka hadde lettet lett og vi så en måne som lyste opp fjellet bak oss. Fantastisk! Etter en rolig morgen i teltet så gikk vi mot kjeldebu ca. kl.11. Denne dagen ble straks et fryd for øyet, da tåka hadde lettet, og jeg fikk virkelig se hardangervidda slik jeg hadde håpet! Etter en times rast med potetstappe og pølsebiter ved kjeldebu så følte jeg meg pigg, jeg var klar får å sluke et par km. ekstra. Da hadde vi gått like langt som dagen før. Følte glede av den flotte naturen. Min første høyfjells tur. ( ihugga skogs gutt ) vi tråkke så videre til helmste olavsbuvatnet(?) og slo leir der. Her skjedde det noe dritt med teltet. Glidelåsen på inngangen ble ødelagt. sporene ble bare støv da jeg åpnet den opp? vil ikke låse mer. Håper virkelig dette er noe jeg kan kontakte helsport om, og kanskje få fikset for en billig penge? Vi fikk også der en helt fantastisk utsikt på kvelden. Den natta ble kald! en vi møtte på veien videre mot krækkja fortalte at det ble målt -22 grader like ved. Så Bart-Ulf, aka meg, snurpet påsan godt igjen! Brrr... Etter andre natta så gikk vi mot krækkja. Da vi fikk se ned mot krækkja, så var det litt av en maurtue å se! hundrevis av folk som kom og gikk. Vi rastet her i et par timer. fikk en liten påske-pils etter 25min i kø. Etter rasten på krækkja, så merket jeg at jeg begynte å få gnagesår på begge hælene. Men jeg tråkket på videre. Vi gikk helt til tuva. Å dette må jeg si, fra finse - kjeldebu - krækkja, helt idyllisk. noe av den flotteste naturen jeg har sett! Videre øst, skeptisk. Der var det ferdig oppkjørt spor. mye folk. flatt og kjedelig. nok viss vass nå og over på klaging! haha. Solbrent som pokker og gnagesår! Etter en titt på kartet i leiren på tuva, så så vi at vi var veldig nærme ustaoset. Vi hadde gått 2 dags marser den dagen. Etter våre beregninger. Vi slo leir og sovnet tidlig. Kokken Tor i sving. Så i dag, altså den siste dagen. Den var virkelig vondt å gå. Heldivis var det ikke så langt fra tuva til ustaoset. Gnagesårene gjorde ploging med ski så å si umulig for meg ned den snø fattige, men isete bakken ned til ustaoset. Så da ble det en liten pulk improvisering. livredd. Null styring. haha Dette ble en 4 dagers tur, fremfor 5 som planlagt. Jeg må få si at jeg er imponerte over mine egne ski ferdigheter og utholdenhet. Dette var som sagt min første ski tur. Regnet så vidt på det og mener vi gikk ca. 7mil. Nå sitter jeg igjen med fin følelse av en god tur. Samt litt klaging over gnagesåra her jeg sitter Håper ikke dette var alt for rotete skrevet. Dette var hvertfall alt jeg kom på i farta. Håper dette var starten på en påsketradisjon. Christoffer.

Vi er tre kamerater som hadde sett for oss en tur over vidda, og endelig fikk vi tatt turen. Planen var å starte fra Skinnarbu, og gå til Finse. Der skulle to av oss ta toget ned, siden de ikke kunne være med lenger enn fra mandag til fredag. En fjerde kompis skulle møte meg på Finse, og vi skulle gå sammen til Hemsedal. Slik gikk det ikke helt, siden Kong Vinter var frempå med litt vær vi kunne bryne oss på... Vi hadde klær fra Beerenberg som vi skulle teste for dem på turen. Meget fornøyd, dette er beskrevet i egen artikkel. Vi gikk med pulker siden vi tok med oss telt & utstyr for å ligge ute. Planen var en mix mellom hytter og telt. Mandag: Skinnarbu-Mogen. Ca 40 km over Møsvatn. Det åpnet fint, med flott påskevær og sol og det hele. Vi hadde en fin dag over isen, men det ble litt i drøyeste laget merket vi på slutten. Greit å åpne litt kortere en annen gang. I tillegg var det noen partier med løssnø før vi fant noen scooterspor som gjorde det enklere for oss. Camp ble telt innerst på vannet. Det var helt greit med en liten cognac som ankerdram Tirsdag: Mogen-Lågaros. Såpass tidlig på året er ikke løypa stikket, så her var det frem med kart & kompass. En del stigning i løssnø gjorde at denne etappen gikk saktere enn planlagt. Det fine været ga seg midt på dagen, og det begynte å blåse bra opp. Lunsjen ble unnagjort i expressfart, og etterhvert kom vi fram til Lågaros. Her møtte vi tre tyskere som hadde fyrt opp ovnene allerede, så takk for det Om kvelden disket Knut opp med selvskutt elgbiff, og sammen med pappvinen til Ivar ble det en minneverdig kveld. Onsdag: Betydelig vind og snø gjorde at vi valgte å bli på Lågaros denne dagen. Torsdag: Lågaros - Rauhellern - Hein: Fortsatt sterk vind og nedbør, men nå orket vi ikke være stille lenger. Plotting av waypoints på GPS'en, og av gårde. Total whiteout frem til vi ankom Rauhellern. Her var det egentlig stengt, men bestyrer var der for å klargjøre hytta for vinteren, og slapp oss inn for å spise lunsj. Han tipset oss også om ei plankebu like før Heinseter, og vi tok sikte på denne. Fra Rauhellern var løypa stikket, så nå var det andre boller! Betydelig høyere tempo og enklere forhold. Ankom bua i kveldingen, og fikk nok en hyggelig kveld & natt. Fredag: Heinseter - Fagerheim: Planen var å møte sistemann på Fagerheim i stedet for Finse, siden vi hadde mistet en dag på Lågaros. Så skulle de andre dra hjem fra Fagerheim. Turen til Fagerheim ble nok en forblåst affære, med liten sikt og whiteout store deler. Da vi kom til Fagerheim skulle vi som sagt møte sistemann der, og vi to skulle gå til Krækkja. Imidlertid var RV7 stengt for kjøretøy under 7,5 tonn pga været, så han kom jo ikke inn... Velvillige brøytemannskaper ga oss haik ned til Ustaoset, og da kunne de to som skulle hjem komme seg avgårde. Thomas møtte oss på Ustaoset. Vi to tenkte da på å komme oss inn igjen til Fagerheim og fortsette derfra, men det endte opp med at vi tok toget til Finse. Hotellet hadde ett ledig rom, så da tok vi det... Finse - Hemsedal ble avlyst pga at jeg måtte ned tidligere enn planlagt, så det ble heller en liten todagerstur videre. Lørdag: Finse - Geiteryggshytta: Turens fineste etappe. Det blåste en del gjennom Kyrkjedøyri og til vi kom over siste stigning før hytta, men det var hardt og fint underveis og kilometrne gikk unna.. Fantastisk føre ned mot hytta, hard skare og nedoverbakke - kan man ønske mer? Meget hyggelig service på Geiteryggshytta! Søndag: Geiteryggshytta - Finse: Vind og whiteout - igjen... Været holdt seg utrivelig helt til vi kom over siste stigning og begynte ned mot Finse. Da kom finværet... Så var det tog tilbake til byen, kontoret og pc'n... Utrolig godt med en uke uten mail, mobil og mas! Da får det heller bli litt gnagsår og vind - det er en helt grei pris å betale. Neste års ukestur vinter er allerede i planlegging..

Hei! jeg har prøvd å se litt rundt på forumet etter tips til pulkdrag til min paris expedition. Jeg hadde taudrag i fjor men ble lei når jeg skulle forflytte meg i kupert terreng. Jeg tenkte derfor å skaffe meg ordentlig drag nå. Jeg har sett ackapulka sitt drag men det er noe kostbart sammenligne med fjellpulken sine. Er det noen som har noe erfaring med å feste fjellpulkendrag på en paris expedition?

Skal ut på tur til påsken alene og hadde tanker om å prøve pulken for andre gang. Men så kom jeg til å tenke på om det var like greit å bruke sekk til turen da vekten på utstyret ikke er det helt store. Vekten på utstyret ligger vel i underkant av 5kg og i tillegg kommer mat for 2-3 dager pluss drikke og drivstoff (vil anslå ca 3kg ekstra). Sekken i seg selv veier 450 gram, så den blir trukket fra og eventuelt erstattet med en pulk. Hva tror dere blir det mest behagelige? Trekker litt opp bare det å få erfaring med pulk, men i utgangspunktet vil jeg velge det alternativet som gjør meg minst sliten Takk for svar.

Synes å huske at jeg har sett et TV-program om en kar som gikk fra Pasvik og gjennom Finland til Finnmark eller noe lignende. Eller om han gikk treriksrøys til treriksrøys. Tror han karen var forholdsvis ung(slutten av 20-årene ish). noen som har peiling på hvilket program jeg snakker om eller hva dette kan ha vært?

Hei! Vi er to jenter som tenker å gå klassikeren Alta-Karasjok ila. perioden 25.februar-5.mars. Eksakt dato bli bestemt litt nærmere, ut fra værmelding, etc. Kjører oppover fra Tromsø, og tenker å starte fra Øvre Stilla. I den forbindelsen sjekker vi ut muligheten for å leie/låne pulk i Altaområdet. Er det noen som har en pulk det hadde vært mulig å få leie i den perioden?

Jeg og en venn planlegger en tur (7-8 dager) med telt og pulk på Finnmarksvidda. Har noen her tips til rutevalg? Vi tenkte i utgangspunktet en rundtur med utgangspunkt i Kautokeino, men åpen for andre forslag. Vi unngår gjerne hytter, scooterløyper osv. da vi ønsker å være mest mulig i "villmarka". Er det fint å gå feks østover mot Øvre Anarjohka nasjonalpark? Vi kommer til å ha med isbor og fiskeutstyr, så vi går gjerne forbi noen fiskevann også. Noen som er kjent i området?

Hei er det noen på sør landet som vil leie bort en pulk en uke ?

Funderer på en ny pulk, madammen har lagt beslag på Paris Pulken. Er det noen i Stavanger regionen som har en slik pulk liggende som kan bli inspisert før anskaffelse?

Hei, Har en gammel Segebaden trepulk med litt dårlig glid. Står ovenfor noen valg nå og lurer på hva som er best. Pulken kjøpte jeg i Sverige i 1979 og den har jevnlig blitt Tjærebredt og brent, riktignok noen år siden sist nå. Har tenkt å bruke den på en ukestur i Påsken, men med den glien jeg husker det var på den i fjor er jeg betenkt. Den er ubehandlet innvendig og kunne kanskje trenge noe her også? Så spørsmålet er hva jeg burde gjøre for å bedre glien ? Ny runde med Tjære, lakkere, eller rett og slett legge på glider? Noen som har gode forslag og kanskje også har gjort noe tilsvarende selv?

For turrapport med stemningsbilder, http://uteligger.com/wordpress/?p=1352 Kalenderen viser godt ut i mars og vinteren er på hell. Etter en snøfattig vinter er jeg på ingen måte mett av snø, og jeg setter kursen mot Kleivvatn i Gjerstad. De siste rester av snø har for lengst forsvunnet langs kysten, men i 300 meters høyde er det fortsatt rikelig. Jeg setter fra meg bilen på parkeringsplassen ved Kleivvatn, sammen med en rekke andre skilystne. Pulken er pakket med det mest nødvendige og fellene montert på skiene. Jeg legger i vei innover de preparerte løypene som bader vakkert i sol. Jeg har kun på meg en tynn ulltrøye, og jeg kjenner at det er mer enn nok. Det er nydelig natur og løypa følger vannkanten før den første stigningen opp til Kleivvassmyrene. Med feller byr det ikke på noen utfordring. Videre innover er det ganske flatt og det er bare å nyte finværet. Jeg går løypa til endes, det vil si det som er endepunktet på denne tiden av året. Det er nemlig også her oppe, for lite snø til at hele løypa er åpen. Det gjør meg ingen ting. Det er fantastisk å forlate sporet til fordel for mer ugått natur. Jeg skal ikke så langt, men nok til at jeg får være alene dette døgnet. Jeg går opp et juv og ser grunnen til at løypa ikke er preparert videre. En liten elv har banet seg vei gjennom løypa. Jeg tar av meg skiene og vasser over med pulken i armene. Glad for at jeg ikke har pakket altfor tungt, tar jeg fatt på det bratteste terrenget på turen. På toppen flater det ut og jeg finner meg et fint område for leiren. Selv om det ikke er behov for bål for varmens skyld, starter jeg allikevel med vedsanking. Og siden planen er å la flammene brenne lenge, finner jeg noen tørka furustokker og lager et nying-bål. Favoritten når jeg ønsker et bål som brenner lenge og behovet ikke er størst mulig flammer. Det vedlikeholder seg på egenhånd i timevis uten menneskelig innblanding. Jeg har planer om mest mulig avkobling og har med meg mat av enkleste sort. 3 måltider Real-poser og noen Kvikklunsj. Med ferdig oppvarmet vann på termosen, tar det ikke mange minuttene før turens første måltid er fortært. Teltet blir satt opp i nærheten av bålet og med åpningen vendt bort fra vinden. Så er det bare å sette seg godt til rette og høre på bålets knitrelyder, blandet med fuglelydene som har livnet til med finværet. Med en god kopp kaffe og kveldens mørke som sakte brer seg utover terrenget, kjenner jeg at den indre roen er i anmarsj. Flammene danser etter hvert med stjernene som blinker over luften som holder noen få minusgrader. Jeg kryper inn i teltet, og med åpen inngang, lar jeg flammene sakte men sikkert døse meg inn i drømmeland. Neste morgen starter like fint som dagen før, og jeg fyrer opp et lite kaffebål og fortsetter der jeg slapp. Jeg suger ut den siste nytelsen, før jeg vender nesen hjemover og tilbake på jobb. Det har vært en fantastisk flott tur, og jeg føler meg privilegert som har muligheten til få oppleve det magisk naturen har å by på.

En aldri så liten turrapport. Vært innom Øvre Pasvik Nasjonalpark med ski og pulk. Et kjempeflott område som jeg absolutt skal tilbake til når det blir sommer. Gikk innover parken med ski og pulk, sammen med en venn av meg. Vi hadde lagt opp en rute for de syv dagene turen skulle vare, men det viste seg raskt at ruten ikke lot seg gjennomføre pga mye snø. Utenfor gamle scooterspor gikk vi i puddersnø opp til knærne de første dagene, så vi forsøkte å følge scootersporene så langt det lot seg gjøre. Det gikk forholdsvis greit å følge sporene, men vi mistet dem ved hvert småvann, brukte mye tid på å forsere vannene, og fant som regel sporet igjen på andre siden av vannet. Dag 4 slo været om og vi fikk som meldt 5 varmegrader. Da jeg gikk og dro på pulk hadde jeg hel-feller på skiene. Denne dagen klabbet det noe helt for jævlig på skiene, og på det meste må jeg ha hatt 10 cm med snø under skiene. Gjorde et forsøk på å ta av fellene og smøre skiene i stedet, men da kom jeg meg ikke forover da pulken (paris-pulk) ble for tung i all snøen. Vi gikk mellom 4 og 6 timer om dagen. Det ble fisket noe, uten annen fangst enn en liten abbor. Så desverre ingen bjørn, men bjørnespor som så ut til å være noen dager gamle. Vi gikk sørover fra Vaggetem og ned til Ellenvannet. Videre sør-vestover mot grensen mot Finland, og videre nord-østover og i retur mot Vaggetem. Koiene i Pasvik er et kjempetilbud, og vi benyttet oss av et par av disse. Ellenkoia var kjempebra. En kjempetur som absolutt anbefales! Noen stemningsbilder fra turen: Paris-pulken veltet innimellom, og måtte da løftes på plass igjen. Ellenvannet sett fra nord, et par hundre meter unna ellenkoia. På vei sørover over Ellenvannet. På vei sørover over Ellenvannet. Ski med hel-feller som klabber. Grensa til Finland. Stemningsbilde av teltet, Exped Orion extreme.

Beklager - jeg har enda ingen webside, da blir det ingen bilder på dere enda (sukk!) Bakrunn: mange solo turer alene om sommeren, og flere dodgy turer i australia. Solo turer i Norge om vinteren = 0 Penger brukt = ikke spør - altfor mye Mål - ta en solo-tur om vinter i Vestlandet alene for noen dager med pulk, i kupert tarreng.. Dag/Morgen En (onsdag morgen): være oppe hele kvelden med hjelp av Lakka liqør og øl med å pakke om liten tur til mjølfjell - resultat: sitter bakfull på toget med paris-pulk og ryggsekk som veier 40kg. Ankomst: Feel like shit. 40 ungdommer ser på meg rart men heldighvis drar til ørnaberget. Jeg må slite meg oppoverbakke imot Børgarebuvatnet med circa 40 kg, igjennom nysnø, løype så vidt synlig. Jeg er nærmere 40 en 30, røykere, og i dårlig form. Går på randonne-ski med tunge fjell-støvler og stort-sett ingen erfaring med å telte i vinter-fjellet i norge. Snør kontinuerlig, men pulken velter ikke alfor mye. Må tråkke løype ighværtfall da det kommer hvåltsom med nysnø (allerede over en meter der). Innser at jeg kommer ikke opp til vannet, tross bakruset, og at jeg må slå leir og sove i circa 15 timer. Går forbi gården Borgerabu?, circa 1 km, men er usikker om rasfaren fra vær siden av dalen. Snur og drar tilbake til gården og sikkerhet, slår leir en stusselig 200m fra gården, samme fra stien der jeg er ighværtfall bak noen ås, men desverre synlig. I snøfokk forsøker å sette opp min TNF montain 25 som kostet meg nærmere 5 kg på pulken...tar nesten en time (etter at jeg fant ut for å bardunere skikkelig det trengs 13? barduner). Brukte mine 4 snø-barduner, ski, staver, min DMM deadman, og gran/kvister). Til slutt fikk middag igang, XKG'en ihvaertfall funkent. Sov i nesten 15 timer. Dag 2-3: Gadd aldri å flytte, det regnte eller var kontinuerlerlig sludd, jeg måtte ighværtfall få tørket ut teltet før jeg kunne flytte meg. Men nei det var heller 5-8 varmegrader om dagen, kontinuerlig sludd/regn, så det ble noen korte dags turer isteden. Målet var å komme opp til Borgarevuvotni å ta dagsturerer derfra, menn 'it didn't happen'. Dag 4 - Var på et kort dags-tur rundt dalen (Ljosanbotn), til venstre siden da det var for mange mennesker på hovedsstien...sannsynlighvis en hel jakt-parti med hunder osv. Gikk i dypt vått løssnø, ganske sketchy, var med avalungen i beredskap hele tiden, var flere nede i dalen som følgte med hva jeg gjorde..jeg må si det 'sketchet meg ut!!' mer enn jeg ville ha likt over fler partier/slopes..etter regn, tungt snø osv. Men samtidig så at flere blåste i rasfare og bare gikk under steder som så veldig utsatt ut.. Totalt whiteout, forsøkte å sette opp hdv kamerae'n på hjelmen med litt sølv-tape, men var for redd å ødelegge nakken - den veier rett å slett for mye. Kjøp heller en vio-sport! Bare den er ikke i HD! Det ble desverre for mye skrot på en av lensene til kameraen til at den kunne fokusserre på min hjemmemekket 'helmet cam'. (all mine 'helmet cam' opptak ble ødelagt da det var for mye skrot på lensen...). Kom meg tilslutt tilbake til 'basecamp' ved borgerabu, men da det ikke ble bedre vær etter 12 tiden, måtte jeg nesten gi opp..det var fortsatt varmegrader. (Søndag). Straks jeg kom meg på toget til Myrdal/Bergem, begynnte det å klarne..faktisk knall-vær men dårlig ski-føre( tidligere 5-8 varmegrader og regn, kuling spådd - skare osv). Men Jeg var allikevel d-sur for det!!et par timer hvis jeg hadde ventet ...litt kjøring i vått korn...man what's it gonna friggin take???????After spending 4 nights in a fri... tent waiting for the fr... snow??? :) :evil: Equipmemt eval: TNF Mountain 25: Totally bomber! Hadde ikke kondens, og den tålte en liten storm da jeg var der + ganske mye snø på toppen, for ikke å si regn i 3 dager...ikke en dråpe ovenfra!. Jeg hadde ikke med underlag heller. Cons...Det var bare 4 gang jeg hadde satt den opp, og de var i stuen...men i dypt snø (2 meter) det tok meg allikevel nærmere en time...og jeg kunne aldri gjort det alene i storm... (det var jo derfor jeg valgte et 'trygt sted' å prøve dette da til å begynne med). Det kommer kondens gjennom gulvet uansett...ikke mye, men nok til at en 'travel towel' er nødvendig. Ikke glem den! Ski og bindinger: Atomic Diran montert med Silvretta's 500 LSV? (Slå det opp da!). Funket veldig greit, ikke mye tyngere enn mine vanlig fjell-ski, men det var et par 'hiccupps' da de utløste tidlig (sidelengs) og jeg visste ikke hvordan å sette dem tilbake igjen. Jeg fant ut endelig på siste døgn. Randonnee støvlene var heller ikke så gærnt som jeg trodde de skulle være, men litt trangt da jeg låste dem skikkelig..jeg trenger nok litt øving på bakkene ...de var ighværtfall varme når man kom seg av gårde (skulle bare mangle, plast-støvler). Nepal-evos- mine vanlige 'turstøvler' - som passer inn i bindingene. Varme, men ble faktiskt litt kald, og trengte at man gikk i dem for å bli varm i tærne. Obs, alt lå stort sett i teltet som hadde gjennomsnitts temp på circa 0, under turen. + is underlag osv. Men ellers kan jeg ikke klage på Evo's, andre støvler hadde blitt (med vassing i snø, etc. etc.) gjenommvåt og kald. Skallbekledning: Jeg brukte ikke Goretex, men Marmot og Moonstone et-lags yttertøy. MEN jeg vasket og impregnerte de før jeg dro, og det funket veldig bra (Nik....vask og impregregnering). Mid-layer - min softshell- topp var alltid med, og funket bra (Tilak). Ganske dyr hos Vertical et. al. og ikke skikkelig 'soft-shell' da det har en wind-stopper lag (jeg kjøpte en kikkelig soft-shell Schoeller dynamic jakke for under 100 USD hos EMS USA) men her i norge funker det bra som mid layer eller som første layer - skall jakke kommer ut i emergency. Det eneste jeg kan si til de som fortsatt henger med ull...JA det funker...men du må kunne tørke plaggene...mine syntestiske tørket i teltet eller på kroppen stort sett. Jeg kunne ha holdt ut i flere dager, med tørt plagg, men valgte å dra hjem.. OBS - skal man investere i en så-kalt 'soft-shell' (mange meninger der) da må man i det minste kjøpe en hoodie! Jeg kan ikke underskrive det nok......(A SOFTSHELL MUST BE BREATHABLE AND INCLUDE A FRIGGIN' HOOD!!!) Jeg er da tross alt fan av gammel-dagse måten å gå på tur..har bomull gammeldags 'skall' med ulv frinse, flere lag med ull, osv, men det hadde neppe holdt da i (Februar!!!!) det var + 8!!. Problemet er å tørket det, og vekten... Soft-shell bukser - ja jeg ville hatt dem med enda engang...men jeg knapt brukte dem..jeg brukte isteden underlag og mine salopettes. Skin Layer: det var aldri noen bra ide å dra ut etter en lang kveld (read - på toget totalty wasted) - (allerede svett og alkohol i base layer) - men da dette er ' the cookie' so hear my most prescient advice on base layers... NZ Icebreaker? funkent ekstremt bra - merino ull osv...jeg levde i toppen fra ons til søndag - kan tenke dere jeg var populær på toget! Houdini unders: vanlig powerstretch greie, formsydd eller hva de vil mene, men merket jeg ble kaldt på knærne. Hva jeg satte aller mest pris på underveis! 1: Bomber telt; ja den veide altfor mye, men det holdt i 4 netter under uvær... 2: En skikkelig dun-pose: den begynnte å bli litt fuktig til slutt, men jeg kunne vært ute flere døgn til... 3:En ordentlig god dun-jakke med DWR eller impregnering som tåler en skur - obligatorisk om vinteren. 4:En primus som bare går! Den skal bare smelte snø 'after - all'. Helst fortigst mulig. 5. Hvis du går sånn 'traditional-style' med lær støvler og fjell-ski...må du få deg 'dun-booties'- får å holde tærne varme. Other ideas: alle de 'lightere'rne som jeg kjøpte på bensin-stasjon (6) - av de er det bare 2 som funker (de var da alle gass)... Jeg forsøkte å finne en 'bomber' skikkelig lighter i stavanger..jeg vet de finnes i utenlandet (som tåler fukt, regn, vind osv). Hvis dere på forumet kan finne enn såann burde vi slå hos sammen å importere (OK det må være noe mer enn et par Zippos da!!=) Well whatever, recovering from the tur...men jeg må si, selv om turen var ikke imponerende, video'en (i HD) av galemannen i fjellet kan nok bli en youtube klasissk! Jeg lo meg nesten ihjel ved å se på den ikveld.. Per usual, Sorry Norsken!! Cookie

Sirdal ligger lengst vest i Vest Agder og er liksom rogalendingenes turområde. Men hvor mange av dem har vært på Hest ? Men jeg og Rune (som er rogalending) møttes på Tonstad og kjørte oppover Sirdalen. Ingen som har kjørt opp Sirdal kan ungå å se Hest som ligger som en mastadont og vokter krysset Sirdal - Lilandsdal, ei mil nord for Tonstad. Med sine 819 moh ruver den 600 meter over dalbunnen. Vi gikk opp fra den snille sida inderst i Lilandsdalen, men lovte oss selv å gå opp sydsida til sommeren. http://peakbook.org/peak/6709/Hesten.html Hest. Sett fra dalbunnen: Oppoverbakkene er unnagjort, men mange gjel bortetter som ikke var tegnet på kartet sinket framdriften 20 meters ekvidistanse lurte oss mange ganger i dette opprevne landskapet. Mot Hest fra Myrbærheia Den "snille" sida av Hest nærmer seg. Fortsatt et par tre gjel å krysse. Ute på kanten på Hest. Lilandsdalen inn til venstre: Noen forkrøpla rester etter tre oppunder toppen var supergod ved. Kan de være tre som etablerte seg i den milde starten av 90 årene som har bukket under ? Godt å tilbringe kvelden ved bålet og koke maten Utrulig hvor godt Solo brenner: Mandag morra blues: Å få opp pulken fra disse gjelene er ikke akuratt frøkenkjøring. På de neste fjellskiene mine vil jeg ha ventilerte skitupper. Da går det nok fortere i oppoverbakkene.... Kart over turterreng som vi tror er svært lite brukt:

Første tur, første turrapport! Jeg har det med å bli litt revet med, så det blir fort litt mye. Men det valgfritt om folk vil eller gidder å lese! Er jo artig om noen kan få glede av lesinga;) Etter å ha ventet litt på bedre værmeldinger, bestemmer jeg meg nå for å pakke sakene å dra på tur. Det skal sies at jeg fra tidligere har lite eller ingen erfaring med slike overnattingsturer i telt, verken alene eller sammen med andre, om man ser bort i fra feltøvelsene i Forsvaret. Med dette i bakhodet og det kjente faktum med bekymrede mødre, ville jeg legge turen til et tidspunkt hvor jeg hadde været på min side. I tillegg til dette så er vel heller ikke Ringstind 2 light-teltet mitt det teltet som er varmest anbefalt for vinterbruk, kanskje spesielt med tanke på at det ene stang-leddet er rimelig bøyd og antagelig er litt svekket. Ruta er lagt til en vintermerket DNT-sti i et ikke alt for avsidesliggende område, også dette på grunn av manglende erfaringer og for å unngå mer bekymringer enn nødvendig, men kartet og kompasset er selvfølgelig med. Turen skal gå fra Sandvika, langs stien over til Vera, litt videre og tilbake igjen. Etter halvannen time i bil legger jeg i veg langs stien. Det er noen små blå grader men det blåser en del, så de effektive merkes. Det blåser riktignok ikke fæl storm, så jeg berger fint. Jeg setter i marsj innover langs stien. Jeg prøver å holde et godt tempo i starten, for å få varmen etter å ha stått i ro ved bilen for å klargjøre det siste. Jeg er litt spent på terrenget og på hvordan paris-pulken min, som i all hui og hast ble klargjort i går kveld etter å ha konstatert at fars gamle Segebaden-Berg –pulk ikke var like egnet som først antatt, vil komme til å klare seg. Vinden blir sterkere, og snømengden i lufta øker. Jeg hadde heller antatt at det skulle roe seg. Nei. Jeg og værgudene blir mer og mer uenig jo lenger jeg går. Tanken på å snu og returnere til bilen slår meg ikke inn, selv om jeg etter forutsetningene kanskje burde. Jeg begynner raskt å slite med sikten. Jeg forsøker å holde følge på kartet om hvor jeg er, men med +/-100 meters sikt er det lite man kan orientere etter. Det kryr jo ikke av små detaljer på et 1:50 000-kart, og når alle små vannpytter på kartet nå i vintermånedene kan se ut som myrer i terrenget, eller omvendt for den saks skyld, så er det ikke mye hjelp å få i dette kartet i dag. Så da får jeg holde meg slavisk til disse fine røde stikkene. For jeg har jo lovet de som sitter hjemme at jeg ikke skal krysse vann. Straks finner jeg ut at også det er lettere sagt enn gjort. De røde stikkene, delvis røde merker på trestammer, står med relativt små mellomrom. Likevel sliter jeg ofte med å se neste stikke. Jeg prøver meg litt dit jeg tror stien kanskje vil gå, og som oftest finner jeg heldigvis neste merking. Det tar naturlig nok litt ekstra tid når man må lete etter merkingene, men da får det bare gjøre det. Jeg vil komme lengst mulig før jeg setter opp teltet, og jeg har nå ved hjelp av en hytte jeg passerte tatt meg igjen på kartet så jeg vet at det snart kommer et lite skoghugg i en skråning ned mot et vann. I le-siden for vinden. 70 meter unna ser jeg barskogen. Der må jeg finne et sted å sette opp teltet. Klokken har jeg selvfølgelig glemt igjen på benken hjemme men jeg antar at mørket snart faller på, og jeg håper på å få satt opp teltet i dagslyset. Jeg skimter et lite platå inne i skogen, men det viser seg at vinden tar godt også der. Pokker. Det forbanna teltet. Det er nå jeg forstår at jeg i hvertfall ikke skulle lagt ut på tur før jeg hadde fått den nye teltstanga. Hvor mye tør jeg stole på den som er bøyd? Pokker, det skulle jo bli fint vær. Da får jeg øye på noe som ser ut som en stor snøhaug. Hvorfor er det en snøhaug der?? Jeg fatter lite om hva det kan være, men nysgjerrig som jeg er så må jeg jo sjekke det ut. Det er jo tross alt bare 10-15 meter unna meg. Men.. Kødder du? Er det det jeg tror det er? I så fall passet det litt over snittet godt! Det stemte bra, det sto en nedsnødd gamme der og ventet. Uvitende om hvilken gamme dette var, lette jeg fram snøspaden opp fra pulken(som forøvrig hadde overrasket meg veldig positivt hittil), og begynte å grave fram døra. Jeg måtte i hvert fall sjekke ut om den var låst, og hva slags gamme det var. Jaggu var den åpen, og jaggu var det plass til meg der inne. Fantastisk! Da slapp jeg å bekymre meg mer for teltet i dag! Det var til og med en vedovn der inne, og på lassvis med ved! Jeg fyrte opp, og dreiset inn både sekk og pulk. For jeg hadde med en hel del forskjellig rart. Det var jo en testtur, så jeg måtte jo finne ut hva jeg ikke trenger å ha med meg neste gang! Og som en enkel og stødig løsning på pulksele tok jeg like gjerne 125liters Recon Pack’en til Norrøna, da den er fantastisk å bære samt at den har noen passende festeringer for taudraget mitt på hoftebeltet. Tørre klær, mat og litt varm drikke. Det gjorde seg! Det var virkelig godt å finne den gamma nå! Til tross for vedovnen, og fyring av stormkjøkken, ble det ikke akkurat varmt der inne. Det hadde nok vært lettere å få varmen inne i teltet. Der ville det antagelig blitt litt mer vindstille, for med betydelige sprekker både rundt døra og i taket så ble det bra med trekk. Med det kunne være det samme. Jeg hadde funnet ly, og fikk i meg næring. Det var det viktige. Og før jeg visste ordet av det, så hadde det blitt ordntli’ mørkt ute også. Utover kvelden ventet igrunn lite annet enn fyring, mat og drikke, og skriving i gjesteboka. Jeg så blant annet at et par NPL-grupper hadde satt pris på å få spise lunsj i gamma i fjor høst. Det blle litt lesing der, før jeg sovnet i håp om lettere være dagen etter. Søndag morgen, og været er uforandret. Har internett vært på fylla, eller er det noen meteorologer som skulle fått fyken...?? Nei, været gjør vel stort sett som det føler for, og det må man vel lære seg å ta høyde for. I går tenkte jeg litt på alternative utfall på turen, dersom været ikke skulle bedre seg. Det er godt mulig at teltet mitt ville ha oppført seg til tross for snø og masse vind, men jeg kunne ikke være sikker. Så om været ikke endret seg så skulle jeg gå tilbake til bilen, eventuelt bli en natt til i gamma før jeg returnerte. Utover formiddagen letter været litt, men vinden er fortsatt like sterk. Sikten er dog mye bedre, da det er vesentlig mindre snø i lufta. Jeg bestemmer meg for å ta en trugetur til svenskegrensa, gå tilbake til gamma og bli der til i morgen, så går jeg tilbake til bilen i morgen formiddag. Det blir en fin tur, og kvelden blir , etter mørket har falt på plass, mye det samme som i går. Riktignok hadde jeg ikke popkorn på gårdsagens kveldskos..! Mandag, og i dag skal jeg tilbake. Selvfølgelig skal jeg det, været har jo blitt heeelt fantastisk!! Jeg hadde telefonkontakt med hjemmefronten i går, og informerte om planendringene. De fulgte dessuten med på internett, på satellittsignalene jeg sendte fra SPOT’en som min kjære mor har investert i for både hennes og brukers trygghetsføleleser. Det går ikke annet enn å nyte turen tilbake, for dette været er ubeskrivelig. Dessverre er mye av terrenget slik at sola slipper delvis dårlig til i ruta mi, men det er uansett upåklagelig. Det er fortsatt litt ving, men med værforholdene fra de to siste dagene friskt i minne så legger jeg ikke merke til det. Alt er bare nydelig. Det er lettere å orientere seg ved hjelp av kartet nå, når man ser terrenget rundt seg. Noen steder ser jeg faktisk litt av sporene fra jeg gikk inn, og jeg kjenner igjen det meste av terrenget når jeg går tilbake. Ja, det er sikkert en fin sti på sommers tid, men med pulk, sekk og en del snø, så er det ofte besparende å gå rundt de tetteste og mest kuperte skog-kollene. Men må man følge merkingen så må man det. Med andre ord, turen tilbake var vesentlig lettere enn turen innover! Jeg kikker på graderstokken i bilen når jeg kommer dit, og den viser 10 blå. Pluss en del effektive. Det gjør ikke noe, for sola skinner og man kan ikke gjøre annet enn å nyte det! Alt i alt, må jeg si at dette har vært en lærerik tur. Jeg har funnet nye behov mpt modifisering av paris’n, og jeg har gjort meg opp litt mer formeninger om hva jeg faktisk trenger, og hva jeg ikke trenger å ha med på neste tur! Edit- Nå ble det noen bilder med her også!