Søk i nettsamfunnet

Har endelig blitt ferdig med redigering av årets Påsketur. Beklager "ristingen" men mistenker at stabilisatoren har tatt kvelden. Blir det for ille så slå av

Klokken er... Jeg aner ikke hva klokken er. Solen har gått ned og jeg har tilbakelagt etappen fra Mysuseter og inn til Rondvassbu og opp til Fremre Illmanntjønne. Bak meg troner Storronden. Jeg innrømmer det gjerne, jeg synes sjelden det er behagelig å dra på vintertur. Skiformen er langt fra på topp, det blir fort tung oppakning og… vel… det er kaldt. Nå hadde jeg slept den nye parispulken inn til hjertet av Rondane. Dagen etter skulle den utallige ganger falle sidelengs mens jeg dro meg gjennom skrålier og oppover en li i et mislykket forsøk på å komme meg over til musvordalen. Deretter skulle jeg slepe alt tre mil ned til hytta på kvamsfjellet. Men. Vanligvis dreier jo vinterturene seg om at det er fint å være på tur og, vel, da må man komme seg ut om vinteren også. Og jeg har aldri angret på at jeg tok en natt utendørs. Men, nå. Nå er teltet slått opp og jeg har nesten leselys fra måneskinnet. Det er helt vindstille. Jeg tar en tur ut av teltet, bare rusler rundt på snøen og ser. Det er mange minusgrader, men i fleecebukse , dunjakke og dunfotpose fryser jeg ikke. Inne i teltet har jeg varmt vann og en varm sovepose. Akkurat nå er det veldig ålreit å være på vintertur.

Jeg gikk min første pulktur for noen år siden med en lånt fjellpulk. den var blå, kanskje 10-20 år gammel? Jeg hadde sikkert pakket den litt for høy, men syns uansett at det var noe ubrukelig herk å ha med å gjøre, den veltet jo ved hver minste lille ujevnhet (eller halvmeters myrtuer, som det sikkert egentlig var) draget vridde seg, og det var mest bare stress. Og når beistet faktisk holdt seg rette veien var det jo bare rykk og napp i draget. Selv om fjærene i draget virket ganske myke tror jeg aldri de stakkars hoftene mine har fått ristet seg sånn som de gjorde på den turen... Like etter kjøpte jeg meg paris (av økonomiske årsaker), og har vært superfornøyd med den siden. taudrag med strikk er genialt under de fleste forhold, men jeg har alltid trodd at fjellpulken var bedre siden det er så mange som har dem. Men jeg lånte meg en 20 år gammel barnepulk i forrige uke, og det er noe av det verste jeg har gått med noen gang! Draget rykker og napper og dytter og torturerer meg hele veien, pulken ligger konstant på skrå over skisporet, og alt er bare ubehagelig. Gikk halve veien med min egen pariser, og kjente ingenting i hoftene. Så da er spørsmålet: Er alle stive drag med fjæring så j*vlige å gå med, eller er det bare det at de som jeg har prøvd ikke er helt nye?

Det var en ukjent historie for meg dette. Synes artikkelen gir en interessant oppsummering av de store utfordringene ved virkelig lange pulkturer. People Cross Antarctica All the Time. It’s Still Crazy Hard

Hei! Noen som har en oppskrift på sying av telt-trekk til bruk på pulk? Videoer eller lignende er fint, finner ikke noe her. Tenker å lage et trekk lignende det Helsport selger. Hvis noen har oppskrift på sying av pulkbag og hadde det vært fint Har yttertelt til et tremanns telt liggende som jeg tenkte å bruke.

Hei dere, Er det noen som har erfaringer med multivogner slik som Thule Chariot CX 1? Vi venter en liten i januar og er godt over middels avhengige av tur og friluftsliv både sommer som vinter. Tenker å kjøpe en hovedvogn som duger til det meste - så får vi heller ha en liten byvogn i tillegg. Vi løper mye og går mye på ski - så har lest oss frem til Chariot CX 1. Setter stor pris på erfaringer og annet generelle tips for baby på tur Stian

http://www.adressa.n...icle3203956.ece Ser spennende ut. Spent på om denne kommer forbi konseptstadiet. Vet ikke helt hvordan løsningene på denne pulken er, men den ser i hvertfall bra ut:)

Jeg har en sønn med barneautisme som har vokst ut av både barnepulk, bæremeis, og sykkelvogn. Han har alltid elsket å være med far på tur, så lenge far kan være motor. Nå som han er 10 år gammel legger han seg på bakken etter 100 meter og er sliten. Far har ikke tålmodighet til dette på hver eneste tur 🤭 Har andre fjellbrukere erfaringer med pulk til personer med nedsatt funksjonsevne? Vi skal teste ut at han holder seg fast oppå varepulken i 3km på hyttetur denne uken. Med egne ski til nedoverbakken. Men det er nok ikke den beste løsningen for lengre turer.

Hei Jeg er i ferd med å gå til anskaffelse av en plast transportpulk. I den forbindelse er jeg litt usikker på om jeg skal gå til anskaffelse av en større pulkbag (150 - 200 liter), eller om det er lurt å dele utstyret opp i to/tre mindre kolli? Har registrert at noen mener det er upraktisk med en laaang pakk-pølse når den skal inn/ut av teltet. Jeg tenker kanskje at det er fordeler/ulemper med begge løsningene? Er det noen av dere som vet om man får inn Fjellpulken transporter 155 inn i forteltet til Helsport Fjellheimen x-trem 3 camp? Svar/synspunkter tas i mot med takk :- )

Hei. Jeg driver og hamstrer utstyr hver måned ved payday. Det neste som skal handles er pulk og sleeper. I den forbindelse lurer jeg på om det er et minstemål på pulken ifht sleeperen? Jeg vurderer enten 154 eller 168 pulk. Føler 188 kan bli litt overkill. Sikkert fint med masse plass til hele familien men blir kanskje stort å drasse på alene på turer opptil en uke? Men så er spørsmålet, en sleeper er 200cm. Har det noen betydning om pulken bare er 168? Eller bør man da ha en 188 pulk?

Ettersom jeg hadde bursdag fredag så ble det feiring etter eget ønske: Pulk og ski ble pakket og dette området ble sirklet inn: https://kart.finn.no/?lng=24.22357&lat=70.15892&zoom=13&mapType=normaphd Planen var todelt. Fredag skulle jeg inn til en plass kompis har camp med Venor-gamme og både parafinovn og propanovn. Det ble en fin tur inn og en flott aften med både fiske, mat og fersk kake fra stekovnen!!! Far selv tok i mot: Man skal ikke klage på fasilitetene når det serveres nybakt bursdagskake! Forsvarets gode gamle multifuel hold lunk i teltet på natten.. Dagen etter var planen å møte en kollega som skulle bruke skiseilet innover og måke frem døren til en gamme han har tatt initiativ til å få i stand igjen. Vi regnet med måking var påkrevet og derfor hadde vi utstyrt oss med ekstra spader som skulle legges igjen på stedet. Dvs vanligvis henges disse høyt på hytteveggen, men pga snømengdene som tidvis samler seg her valgte vi å henge dem høyt i et tre da vi dro. Kompis kom en halvtime før meg og hadde allerede klart å måke frem selve døren og var i gang med å hugge vedkubber til fyring da jeg ankom med enda flere vedsekker i pulken. Det ble en økt med måking og fyring der.... Etter en stund var det klart for en pils og lunch i sol"veggen"... Det ble en fin kveld med både tid til litt radio, lesing og løsninger på verdensproblemer. God middag med rødvin til ble en fin kroning av kvelden. Pulkene måte pent finne seg i å sove ute.. Søndag morgen var det klart for rydding og avskjed. Vi skulle gå hver vår vei ut igjen også. Jeg skulle oppom campen til kompis igjen og fiske litt på isen før hjemtur...: Heldigvis hadde ikke sporene føyket for mye igjen i løpet av natten. Sporet hadde satt seg så det var mye mer behagelig tur gjennom løssnøen på tilbakeveien...

Navn: Hanna og Andrea Vintertelter Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2018-03-21 Innsendt av: Bård Haug Hanna og Andrea Vintertelter

Alt begynner med en plan. Denne var enkel; starte fra Halsjøen i Våler/Hedmark, laste 2 pulker med mat og utstyr, og ta en dag av gangen med stø kurs mot sola ei ukes tid. Det ble seks dager hvor vi i hovedsak holdt oss i nabolandet, med en del mer snø enn vi hadde bedt om, 30 grader forskjell på dag og natt, åpne myrer i motlyset, åser kledd med barskog så langt vi kunne se, en studie i jakttårn og skogsbilveier, kontakt med velvoksne elger, overnatting i gamle skogsarbeiderkoier og stopp ved gjengrodde finnetorp, og til slutt en sjarmøretappe langs en velbrukt scooterled inn i gamlelandet. Her er en liten rapport i form av et "billedbrev". Haldammen, sør i Halsjøen. Her ble det fløtet tømmer frem til 1981, og tømmeret kom etter hvert ned i Glomma og videre til Borregaards anlegg. Bestefaren min jobbet 50 år som skogsarbeider, han fortalte at det lå så mye tømmer på Halsjøen vinterstid at isen bøyde seg. Årets høydepunkt var da dammen ble åpnet om våren og alt tømmeret skulle nedover elva. Vi skal imidlertid ikke dit, men oppover lia mot Juvberget, ikke helt til topps men opp mot finnetorpet med samme navn. Det er 6-7 km og tar 4 timer i bratt motbakke og med masse nysnø som har kommet i løpet av den siste tida.Vi følger den gamle kjerreveien opp Juvberget, og kjenner hvordan det må ha vært å være hest. Eller boende her oppe, for eksempel på plassen Gunnarshaug som det kun er tufter igjen av. Det er bratt og tungt, men vi finner en god rytme etter hvert. Ingen av oss har mye pulkerfaring, men det er som kjent bare én måte å få erfaring på. Dessuten vet vi at DNT-nøkkelen fungerer i Juvberget, og vi gleder oss til å nyte den første kvelden foran svartovnen på det gamle bruket. Det nærmer seg skumring når vi er framme på tunet på gården Juvberget, den ligger på norsk side av grensa. På Juvberget finner du Finnskogens bratteste partier, og en flott gård som ble ryddet av Liitiainen-slekta rundt 1670. Vi finner etter hvert nøkkelboksen og takker eierne for at de lar deler av huset du ser her, være tilgjengelig med DNT-nøkkel. Kvelden blir god med fyr i ovnen og velfortjent mat. Grensegata er et imponerende syn der den deler skogen i to mot sør. EU til venstre, moderlandet til høyre, ingen passkontroll. Under krigen kunne denne grensa bety liv eller død for nordmenn på flukt. For oss akkurat nå betyr den bedre muligheter for å finne scooterspor. Vi innser at det blir i overkant strabasiøst å dra pulkene i terrenget, så vi trekker over på svensk side. Scootersporet vi finner er langtfra ferskt, men ikke overraskende starter det akkurat ved grensegata. Jeg kjenner at motviljen mot oppmykning av scooterreglene blir en anelse mindre når fremdriften umiddelbart blir bedre. Gapahuker er det mange av på Finnskogen, og de er solid bygd av skogskarer, i kortreiste materialer. Når det er mye snø, er de ekstra gode å finne, ikke minst når det nærmer seg lunsjtid. Dette utmerkede eksemplaret befinner seg ved Hundbäcken på vei sørover mot bygda Järpliden, og passet perfekt for lunsj. Finnskogleden (merket sommerrute) passerer her, det er åpent og fint terreng gjennom furuskogen. Stemningen blir ikke dårligre av at bikkja får tiurer på vingene og at mattermosen er full av varme middagsrester fra gårsdagen. Kursen videre går mot den gamle skogsarbeiderkoia Nolbyholen. Koielivet. Hjemmekoselig inne på Nolbyholen, åpen koie som drives av såkalt Hembygdsförening. Godt med ved og i det hele tatt en fin plass å overnatte, når vi først fikk gravd frem inngangen. Tviler på at det hadde vært folk her på flere måneder. Jeg vekker Anne med Jularbo-vals neste morgen. Siden vi er på skauen har jeg byttet ut goretexjakka med ullgenser denne dagen. Det tar ikke så lang tid før det blir for varmt. Kursen settes mot Järpliden, bygda der Calle Jularbo skrev Livet på Finnskogane og Drømmen om Elin. Vi følger en skogsvei inn mot bygda, jeg liker det ikke helt, ser at det blir for fristende å gå der det er letttgått fremfor å følge myrer og høydedrag. To elger traver 150 meter foran oss på skogsbilveien, så vi får uansett valuta for veivalget. Bikkja bruker nesa mer enn øynene, og enser ikke elgene før han når frem til sporet. Det er mange år siden butikken i Järpliden stengte dørene for godt. Disken og vekta står igjen på innsiden, ellers er det stille i den gamle Jularbo-bygda. Noen har kjørt et ferskt scooterspor sørover langs Finnskogleden. Vi lar oss ikke be to ganger, og henger oss på. Gleden varer kun noen hundre meter, før sporet stopper. Det blir to km over myrene med snø til knes. En fin opplevelse, det går sakte, men kjennes godt. Vi bruker langfeller like så mye som kortfeller. Pulkene veier mellom 20 og 30 kg, i terrenget er det helt greit å ha skikkelig feste. Gapahuken ved Höcklingbäcken blir husvære på vei mot bygda Medskogen. Termometeret viser 18 minus, og det blir en kjapp skitur på morgenkvisten for å riste kulda ut av føttene. Neglespretten slipper taket etter hvert, og mens vi sitter der og koker morgenkaffe kommer endelig sola. Og den holder oss med selskap også de neste dagene. Lav morgensol ved Höcklingbäcken gapahuk. Med vårsola i fjeset og nydelige snødekte åser, blir det en flott dag. Vi finner et bra scooterspor som fører oss til Medskogen, på veien har vi rastet ved en ungfuruskog der en hel flokk elger må ha beitet de siste dagene. De er nok ikke langt unna når vi kommer. Skogsfugl ser vi ikke så mye av, antagelig ligger fugla i dokk etter at det kom 15 cm nysnø første natta. Godværet har satt inn, og vi har hele Finnskogen for oss selv. Det beste med pulk er at man kan ha med mye. Jeg har vært på et par "gramjegerturer", dette er i andre enden av skalaen, med mye god mat, sjokolade, kjeks, solide rasjoner, bacon til frokost hver dag osv. Isbor har vi også med, men det kommer aldri i bruk. Det er mye tømmerdrift på svensk side av Finnskogen, og vi passerer et par tømmerbiler i arbeid. Fristende å gå på skogsbilveien som er oppkjørt frem til hogstfeltene, men med en del grus i veien, sliter det på skiene. Herresokojan, noen har glemt å installere "ring hytta varm". Det blir den etter hvert, selv om vi i starten sliter med å få trekk i ovnen. Når 300 kg støpejernsovn først blir varm, da varer det ei stund. Skillet mellom brennkammeret og askeskuffen er borte, så det blir dobbelt brennkammer. Fersk mat og kaldt øl fra Ica på Bograngen, dette blir ren luksus. Med null måne og ingen andre lyskilder i mils omkrets, blir det en stjernehimmel av de sjeldne over Herreso. Tidlig morgen siste dag, solstrålene sniker seg inn mellom furuleggene. Været har stabilisert seg på iskalde netter og solfylte dager. Bretonen Hero nyter det frie livet på skauen, og vi begynner så smått å tenke på at det skal bli godt å komme ut av de dype skoger også. Siste dagen blir en ren sjarmøretappe i godvær på scooterspor som til slutt ender ved innsjøen Tysken. Der haiker jeg tilbake til bilen (det er en annen historie, som vi ikke skal ta nå...) Prøver meg på en liten omskrivning av et gammelt værtegn. "Når mer enn halve jakttårnet er skjult av snø, da blir det sein vår" Finnskogen vinterstid kan anbefales.Et perfekt scooterspor. På den måten at det går dit vi skal, det sparer oss for masse krefter, og - best av alt - det er helt fritt for scootere. Faktisk møter vi kun 3-4 scootere under hele turen, og med en av scooter-gamlekara fra Skråckarbärget blir det en veldig trivelig prat. Noen fakta: Tur fra 11-16 mars 2018. Overnatting i Juvberget (DNT), Nolbyholen (åpen koie), Höcklingbäcken gapahuk (kjølig), privat stuga på Medskogen, Herreso (åpen koie). Anne og Egil i sin beste alder, puss en sprek breton som fikk slippe kløv pga store snømengder. Proviantering underveis i Bograngen (velutstyrt Ica). Kan også anbefale DNT Finnskogens karthefte med rutebeskrivelser, mye nyttig info. Utstyr: Fischer fjellski med lang- og kortfell, en ombygd barnepulk og en pariserpulk med stivt drag, lett sekk i tillegg. Matlaging på bål/ovn, droppet primus, to solide termoser derav en mattermos, stor bålkjele pluss kaffekjele. Aller viktigst var det å ha med en kraftig spade med langt skaft. Mye åpent terreng, mange skogsbilveier, lett å orientere. Mye finnekultur og historie fra finneinnvandring, krigen, flyktningeruter mm for den som er interessert. Ingen trengsel eller kamp om overnattingsplassene, her er det knapt andre folk på tur vinterstid. Sporsnø hele veien; veldig mye elgspor, hare og rev, ingen som vi med overbevisning kan hevde tilhører ulv eller andre av våre store rovdyr, og relativt lite kontakt med skogsfugl, men tipper de ligger i dokk. Heller ingen orrelyder å høre om morgenen, vi skulle gjerne hatt ei natt ute med fugleleik, men det får bli neste gang. Det samme gjelder isfisket. ----------- Bildene nedenfor her er mer i tilfeldig rekkefølge, men gir noen flere inntrykk fra "Livet på Finnskogane". Forøvrig kan man si mye om Calle Jularbos låter, men når Drømmen om Elin først har festet seg mellom ørene, så må det to elger til før valsetaktene forsvinner. Mye snø. Antagelig hadde det vært lettere å ta alt på ryggen fremfor pulk, men artig å prøve noe vi ikke har så mye erfaring med, og dessuten er det artig å holde seg til den planen man har. Fischer fjellski med kortfell. Angret ikke på at jeg kjøpte nye både kortfeller (Fischer bred type) og langfeller til turen. Blåswixen ble aldri brukt. Konstruksjonsfeil, røyken skal opp mot himmelen, ikke inn i husværet. Bikkja stakk av, mens andre søkte ned mot gulvplankene for å overleve. Vårsola varmer, Finnskogenlivet gir mersmak. Liker du ikke dette, så har du neppe noe på Finnskogen å gjøre. Her er ingen spektakulære topper eller frådende fossestryk, men slake, skogkledde åser, blåner så langt du kan se og en ro som du kun finner på skauen. Velbrukt bolig ledig for ny sesong. Innflyttingsklar, noe rengjøring må påregnes. Utrolig bra hund; klager aldri, er alltid i nærheten, tar den maten og den liggeplassen han får, blir aldri sårbeint. Tar i mot all kos og gode ord med stor takk. Ikke fri for rampestreker, men ber alltid om unnskyldning. Konklusjon: får være med neste gang også. Juvberget, gammel storgård der du kan overnatte med DNT-nøkkel. Inne på Juvberget. Vi fyrte kun i det miste rommet, og lot det store være lager- og pakkeplass.

Hei Skal gå til innkjøp av pulk men det koster fort endel lapper, har søkt litt på finn osv og ser det er sinnsykt mye "barne" pulker til salgs.. Har tenk litt på og handle en sånn så rive av trekket og montere på ett vanlig trekk så er det plutselig ikke så dyrt med pulk. Noen som har gjort dette, eller noen som vet om dette er mulig? får man kjøpt bare trekk?

Hei! Noen som vet noe om snøforholdene rundt Abisko fortiden ?

Hei folkens, Tenker å dra til Hardangervidda om ei ukes tid sammen med en kompis og lurer om hva folk mener om Finse til Haukeliseter vs Rjukan. Dette blir vår lengste tur med pulk og da tenker jeg på sikkerhet, vanskelighetsgrad, osv. Vi tenker på 1 av disse turene: https://www.ut.no/tur/2.7164/ https://www.ut.no/tur/2.1307/ Turen til Rjukan har "Gradering: Enkel", mens turen til Haukeliseter "Krevende". Kanskje noen har erfaring med disse turene og kan skrive noen ord at det faktisk stemmer? Er turen til Haukeliseter virkelig mer krevende ? Tror turen til Haukeliseter er med populær og er kanskje bedre kvistet (vet at den blir ordentlig kvistet fra 02.03 i år) ? Noen andre tips til turen ? Vi tenker å bruke 7-8 dager. Mvh, lauris

Vi har med baby på skitur i Nordic cab. For å sjekke at temperaturen inne i cab’en og posen er grei (for å slippe å vekke sovende baby...) har vi med et termometer som viser ute- og innetemperatur som vi har puttet ledningen til nederst i posen. Vi har målt opptil 27 grader i posen når det har vært minus 8 ute. Noen som vet hva den ideelle temperaturen inne i en vognpose/ sovepose bør være? Altså, ved hvilken temperatur oppstår det fare for overoppheting av små barn som ikke kan regulere temperaturen selv?

Jeg vurderer å gå en vintertur fra Trondheim til Indre Troms og søker etter alle type tips men sliter litt med å sette meg litt inn i noen aspekter. Jeg prøver å finne informasjon både på forumet og andre steder, men er litt vanskelig å sette alt i sammenheng. Jeg har erfaringer med kalde netter, slitsomme turer og hardt vær, men tenker at når jeg skal på en lengre tur burde jeg skaffe så mye informasjon som mulig om hvordan dette skal gå så smertefritt som mulig. På utstyrsfronten må jeg oppgradere en del: Gassbrenner eller annen brenner - jeg har alltid brukt ett stormkjøkken på gass og har klart meg fint med det, selv om det har gått tregt på de kaldeste turene, men tenker jeg burde kjøpe en ny brenner. Er det ufordelaktig å fortsette med gassbrenner på en slik tur med tanke på kuldens innvirkning på gassen? Er det en brenner som er veldig pålitelig og dere kan anbefale? Telt - jeg har på vinterturer brukt ett 4 sesongers tremanns-tubetelt. Av hensyn til vekt og mindre luftvolum å varme opp, tenker jeg å investere i ett nytt telt. Ser at prishoppet fra type Cloud Up med stormduker til mer anerkjente merker er stort. Skjønner at jeg betaler for kvaliteten men kommer ikke over noe telt, som er pålitelig i vinternorge men nødvendigvis ikke er konstruert for en Grønlandstur. Pulk - har kikket på Paris Expedition pulker som er mye billigere enn andre pulker og det virker som at folk synes dette funker bra med taudrag. Jeg er litt skeptisk, siden jeg kun har brukt stive drag (kan nevne at jeg ikke har gått noe særlig mye med pulk). Funker disse godt til en slik tur? Ski og skisko - jeg leser at man burde ha stive skisko når man skal traversere fjellområder. Det gir mening, men har alltid brukt noen veldig myke skinnstøvler som jeg har arva, disse har egentlig aldri vært varm nok. Jeg leter etter ett par sko som passer til å gå langt men samtidig gir meg stabilitet. Jo varmere de er jo bedre, jeg sliter med å være kald på føttene og hadde satt umåtelig stor pris på ett par skisko som faktisk holder meg varm. Jeg har sett på Crispi Svartisen, men hadde vært fint med andre tips, gjerne noen som er billigere, om det finnes. Jeg innser at alt dette blir en investering, men jeg trenger ikke det mest ekstreme eller moderniserte, klart meg fint med det jeg har på turene mine til nå. Hadde sikkert vært interessant å se noen utstyrslister fra lignende turer, og andre tips til en slik tur setter jeg pris på.

Planlegger å ta en vintertur med pulk fra Abisko i Nord-Sverige til Sulitjelma i Nordland i mars. Noen som har gått denne turen og kan komme med noen gode tips og råd? Har et Helsport Fjellheimen Camp jeg vurderer å bruke, men er redd for at det ikke vil være solid nok til denne turen. Det er mange hytter jevnt fordelt på den strekningen, men det frister mer med telt og primus, vinterpose og frinavigasjon Noen her som har tatt denne turen og kan dele erfaringer?

Finse - Haukeli februar 2016 Turen var allerede bestemt i fjor, men pga dårlig vær gikk uka jeg hadde satt av fiseføyka. Nå hadde det kriblet i hele vinter i skibeina, og pulken hadde følt seg ganske så ensom på boden litt vel lenge nå. Ruta ble mer eller mindre ferdig rundt juletider, og mye tid hadde blitt brukt rundt kartene for å bestemme ruta. Ettersom jeg skulle reise alene, ønsket jeg å få litt følelsen av "ensomhet", og å gå stier alle andre ikke fulgte. Dette hadde sammen med rotasjonen min på arbeid mye av skylden for at det ble nettopp denne tiden av året. En tid da de fleste løypenett ennå ikke er kvistet, og det fortsatt er skikkelig vinter! Kartene ble skrevet ut fra tjenesten her på forumet. Skrev ut i A4, laminerte og hadde da ett pasende format som passet i jakkelomma som var vanntett. Av de siste forberedelsene, var det å lage 60cm teltplugger av brøytestikker. Dette var den sorte typen, som ikke er helt hul, men har forsterkninger innvendig. Angrer på at jeg ikke lagde flere, for dette var genialt i sterk vind, og for kalde fingre. Litt kjapt om utstyret jeg benyttet på turen. Fjellpulken 144 Åsnes Nansen m/kortfell Artic bedding 2 posesystem. Syntetisk Ytre, dun innerst. OmniTi m/ Silencer og Coleman 550B Toaks 2L Titankjele m/hjemmelaget cosy Kart, kompass og GPS Inreach SE 2 batteribanker, 10W solcellepanel, AA og AAA Litium batterier 1 Gravlykt Kindle Helsport Patagonia Exped 7LW og skumunderlag Leke plastspade til snøsmelting Snøspade 2x hodelykter 5L Bensin Oakley Googles Skismøring Førstehjelpsutstyr, (strips, sportstape, tensoplast osv) Speilrefleks og Gopro Klær: Bergans Antartic Expedition Jakke (fantastisk!!!) Norrøna Recon Gtex bukse 2x tykke ullsokker 2x linere 1x tynnere ullsokker (ble ikke brukt) Brynje netting (satt på hele turen) 2x ull Lag 2 1 tynn fleecegenser 1 tykk fleecejakke 1 Marmot dunjakke (UL) Balaclava 2x ansiktsmasker 1x Ullvangsgenser Mat: 6 Real middag 6 Real frokost 2x Bixit 2x skivet brunost Rett i koppen Sjokolade og Solbertoddy 3x Hot Imago øl pølser 3x komaposer med sjoko og salte nøtter 3x store sjokoladeplater 4x poser sølandschips Jeg kommer mere tilbake med noen av utstyrs erfaringene jeg gjorde på turen, og hva jeg angrer på. Endel av oppsettet er jeg fornøyd med, andre ting var fullstendig bortkastet. Men ha i bakhodet, at dette var en solo-tur i februar, og hvor jeg setter sikkerheten uten tvil i første rekke. Og JA, dette resulterte i en kanskje unødvendig tung pulk Finse - Krækja Jeg kom hjem fra arbeid på vestlandet tirsdag kveld, og håpet var å rekke morgentoget mot Finse onsdag morgen. Men det ble litt vel tight, så ble nattoget isteden. Fikk en kamerat til å kjøre meg til Larvik togstasjon da dette gjorde transport av pulken noe lettere. Selvom jeg ikke hadde bestilt plass til pulken ordnet dette seg fint. Men fikk beskjed om at ikke alle tog var satt opp til å ta med gods, slik at man egentlig ikke kunne forvente dette. Pulken veide da i underkant av 50kg, og var ikke særlig håndterbart for en person heller, som også var kravet. Det store spm var om jeg rakk å komme fra spor 1 til spor 5 innen de 16min overgangen min var i Drammen. Det gikk med nød og neppe, etter litt tigging om hjelp Som andre før meg, gikk jeg trøtt i trynet av på Finse stasjon 04:04 og fant frem til postbua. Lite ante jeg at Finsehytta lå nesten vegg i vegg. Da hadde jeg nemlig gått dit for å tømt ryggen, isteden for å trippe rundt på 3kvm i villrede over hva jeg skulle gjort. I panikken gikk jeg bortover stasjonen for å se om det kunne være ett åpent toalett. En dør var åpen, og rett på innsiden lå den en død rev å kikket på meg.... Ja jeg slapp faktisk nesten å leite videre etter ett toalett...Men bare nesten..... I påvente av litt lys, gjorde jeg de siste forberedelsene før avreise. Fylling av drivstoff på primusene, pakke dunjakke og votter i Artic beddingen lett tilgjengelig, og satt på fellene på skia. Når det endelig lysnet så jeg Finsestua, og gikk bort dit for tømming av rygg, og en bedre frokost før turen startet rundt 0930. Må si jeg hadde litt sommerfugler i magen når ski og pulk var spent på, og det føyket snø rundt ørene mine. Jeg har vært endel på tur før, både vinter og sommer, men dette ble liksom litt annerledes. Marginene virket liksom litt mindre der man plutselig sto og skulle ta sine første stavtak.... Som sagt så blåste det som vanlig på Finse, og det var frem med GPS allerede ved Finsevatnet. Det skulle være kvistet løype opp til Midtnutvatnet, og etter hvert havnet jeg inn på denne løypa. Må jo innrømme at det er ganske behagelig å følge disse kvistene, selvom det var heller dårlig med spor å følge. Jeg kjente at det var uvant å dra pulk igjen, er jo snart 20år siden sist. Og å dra pulk er ICKE som å sykle, det glømmer man....Iallefall muskelaturen Mot slutten av dagen løyet vinde, og det ble ett nydelig vær. Jeg bare gikk der og nøt omgivelsene. Det var bare så ufattelig vakkert over alt!! Jeg var nå på veg ned mot Finsbergvatnet, og her fikk jeg min første lille lærepenge. Egentlig gammel enkel lærdom, men man glemmer fort litt på vinteren, da alt liksom er vasket over. Alt ser liksom så glatt å fint ut, med unntak av en eller annen stein som stikker opp. Jeg stopper litt opp over en liten kul. Lurer på om det bare er å sette utfor. Heldigvis for meg, så er jeg såpass dårlig på ski, at jeg faktisk vurderer nedkjøringene mine.... Jeg syns det virker i bratteste laget, og velger å gå litt tilbake og å ta en annen rute ned. Da jeg kommer mer ut på siden, ser jeg at rett nedenfor der jeg i stad vurderte å kjøre, var en skavel, og ett fall på ca 3m. 3m er ikke mye, men alene med pulk kan det fint være nok til ett brekt bein eller arm. Dette fikk meg til å innse det innlysende, at mye står uskrevet mellom høydekotene på 20m på kartet!!! Her gjelder det å følge med.... (ja jeg veit...Noe mellomdramatisk!! Men jobben min er å tenke risiko og konsekvens HVER DAG!! :D) Turen over Finsbergvatnet var fin, og i nydelig lys. Men må innrømme at jeg fikk ett aldri så lite sjokk når jeg kom i østenden! "Er det meninga at jeg skal opp der med pulk??!!??#$" må jeg innrømme å ha tenkt. Får det var virkelig en kraftanstrengelse å komme seg opp. Var andre stigninger som også var tunge, men denne var den bratteste, og det gikk SVÆRT smått opp den bakken der Etter dette var den en fin grei tur ned mot Drageidfjorden, som også ble stoppestedet mitt for denne dagen ca 8 timer etter start. Været ble fantastisk utover dagen! Den ene pausa jeg hadde, hvor det smakte fortreffelig med kakao Teltplassen ute på Drageidfjorden, ca 3km fra Kræskja. Krækja -mot Stigstuv Dag 2 starte med en liten bris, og nydelig vær. Etter en god frokost ble pulken spent og neste etappe mot R7 startet. Må si at jeg ble overrasket over hvor bratt det også var etter Krækja og opp mot toppen før det igjen gikk ned mot R7. Pulken var i tyngste laget, og kroppen rett og slett ikke helt i form. Jeg begynte også å bli litt nervøs for gnagesår, ettersom jeg var såpass idiot at jeg hadde lagt på langtur med splitter nye Svartisen skisko.... Nede ved Halne Fjellstova, møtte jeg to unge herremenn som også skulle mot Haukeli, men disse gikk i raskeste laget for meg, så jeg hilste hyggelig og ønsket dem god tur. Jeg hadde dem stort sett innenfor synsfeltet hele dagen, helt til vi nermet oss stigningen opp mot Hårsteinen og platået før nedstigningen til Stigstuv. Da jeg kom hit, så jeg to stk langt oppe i fjellet, og jeg må innrømme at jeg tenkte mitt om det fjellet der så seint på dagen. Jeg hadde bommet ganske kraftig med vannbeholdningen min, og begynte å bli tom. Ikke nok med det, var det nå 45min til det ble mørkt, og det begynte å blåse opp. Dette kom ikke akkurat som en overraskelse, da jeg hadde fått værvarsel av frua på Inreachen kvelden i forvegen. Det som derrimot overrasket meg, var at litt opp i stigningen ble alt hvitt, og jeg så kun skituppene mine. Jeg var på en måte "Pot Comitted" for de som spiller poker. Det var alt for bratt til annet enn å dra frem vindsekken, og for bratt til at jeg ville kjøre ned i blinde. Det ble med fiskebein oppover i ett ganske trått og smått tempo, og jeg må innrømme at dette var en av de gangene jeg ikke følte meg helt sikker. Tankene kom tilbake om de skavlene dagen i forvegen, og de små bratte hengene som ikke ofte er merket på kartene. Etter en 40min og ca 4kg pungbrokk, kjente jeg at det begynte å flate litt ut. Og etter enda 20 min kunne jeg se på GPS`n at det værste nå var over. Jeg var nå på 1380m, og det var stort sett nedover til Stigstuv. Lenge hadde jeg presset meg selv, og drømt om å komme meg inn å få varmen. Men jeg var nå så kald og med null sikt virket det ikke forsvarlig å fortsette nedover med tung pulk. Jeg satte fra meg pulken på tvers for vinden, dro av teltposen, festet karabinen jeg hadde festet i telte i pulken og fikk teltet ut. Er da overlykkelig for at alt var gjort klart hjemme med teipede teltstenger og karabin i enden mot vinden. Spaden min var fryst sammen slik at jeg ikke fikk spadd levegg, men måtte satse på at teltoppsettet mitt var godt nok. Og må si jeg var glad for at det var Patagonia med doble teltstenger jeg hadde med. Sammen med de hjemmesnekra teltpluggene gikk teltoppsettet raskt, og jeg var ute av vinden. Heldigvis! Man merker ofte ikke hvor nedkjølt man er før man slutter å ha behov for de store musklene. Jeg hadde store problemer med å få frem primus, og å bytte klær. Da min OmniliteTi begynte å streike, og min resevere primus Coleman 550B ikke ville bygge opp trykk, så jeg ganske mørkt på det hele. Jeg skalv nå ukontrollert, så ukontrollert at jeg hadde store problemer med å klare å holde på delene når jeg demonterte omniLiteTi for 2 gang. Men da kom den iallefall på halv fart....Nok til å smelte snø, og å få inn varmt vann i en kald skrott. Jeg hadde påmontert den orginale Silenceren til Omniliten, og den var visst ikke så veldig glad i ekstra forvarming og kaldt vær. Benyttet vanlig grønn kanne med miljøbensin fra Statoil, og det sotet og tettet igjen primusen. Prisen for å strekke strikken litt for langt denne dagen var frostskader på tre fingre og ei nese. Ikke det helt store, men hadde da fått blemmer på 3 fingre, og har åpent sår på nese når jeg skriver dette. Jeg var aldri redd for kulden før ture, ettersom det føler jeg at jeg har rimelig god kontroll på. Men det kommer så snikende, at det er fort gjort å dra strikken i lengste laget. Og det burde jeg nok heller ikke gjort når jeg var alene. Men følte meg litt bondefanga Det ble heller dårlig med bilder denne dagen, da jeg hadde mer enn nok med å komme meg igjennom dagen... Stigstuv - Sandhaug Fristet lite å ta på seg denne bunnfrosne ansiktsmasken på morran Det blåste godt på morgenkvisten også, men rundt kl 0900 bestemte jeg meg allikevel for å rive leir, og å gå etter GPS. Sikten var fortsatt begredelig og whiteout. Og når jeg prøvde å gå uten gps, gikk jeg 180grader allerede etter 5min. Men kom meg nå ned fra fjellet med nesa godt trykket ned i GPS`n, og svært rolig gange. Da jeg kom ned til Stigstuv sto de to gutta og reiv telt. De lurte på hvordang det hadde gått med meg, for det hadde blåst godt der nede, enda de hadde ligget i lé i natt. Etter litt tørrprat, tenkte jeg å prøve å henge meg på herremennene så langt jeg klarte mot Sandhaug. Der skulle rutene våre skilles uansett. Jeg skulle mot Hansbu og dem mot Litlos. Lange seige flate oppoverbakker, men dette var noen virkelige vidder! Gud hvor vakkert! Da vi kom til Sandhaug, så jeg at håpet om å rekke frem på lørdagen var sprekt som en dårlig svartebørsendong, og jeg bestemte meg for å ta inn på Sandhaug for å tørske klær og å spise godt. Den timen jeg tapte på å gå ekstra denne dagen, ville jeg ta igjen på morgenen tenkte jeg. Inne i hytta satt det to tyskere som var på vidda for sin n`te gang, og etterhvert kom det jammen 3 hundesleder også. De to gutta jeg hadde slått følge med, fikk varmen i seg, kapitulerte og endte natta på Sandhaug de også. Tror de også innså at selv søndagen sto i fare med ruta de hadde valgt, slik at det endte med at de slo følge med meg mot Hansbu og en drøy neste dag isteden. Og kanskje var det nettop dette som gjorde at dem rakk søndagsmiddagen Sandhaug - Hellevassbu Denne dagen hadde vi som mål å komme til Hellevassbu, selvom vi visste dette var en drøy etappe. Jeg la igjen både noe mat og drivstoff på Sandhaug for å lette pulken mot dagens etappe. Men hadde allikevel ekstra mat i pulken. Vi satte avgårde halv åtte, noget forsinket men allikevel innenfor hva vi kunne makte på en dag. Ruta gitt Vestre Lakadalen mot Hansbu, Jacobsbudalen, mot Bjørnanutane, Urevatna og Hellevatnet med Hellevassbu til slutt. Mener dette var en etappe på 33km. Nå var finværet kommet for turen, og det gjaldt å NYTE hvert eneste øyeblikk! Og jeg må si at jeg storkoste meg denne etappen! Sandhaug - Hansbu var rett og slett fantastisk! Jacobsbudalen og Bjørnanutane/Urevatna var en ganske så tung affere, og mye tyngre enn jeg hadde forestilt meg. At jeg hadde en tung pulk ettesom jeg var alene kan være noe av årsaken selvfølgelig. Men TUNGT var det Men samtidig er det jo nettopp derfor man er der, nyte og slite, alt omhverandre! Vi gikk til venstre for Nibba som stikker høyest midt i bildet. Var en bratt opplevelse Hansbu Mellom Uravatna var det tungt å gå, ettersom det var dypere og løsere snø her. Men vi kom nå til slutt frem til Hellevassbu etter 11,5 timer. Vi hadde en litt lengre pause på ca 20 min ved Hansbu, ellers var det småpauser bare for å drikke og å få i seg litt nøtter o.l. Uten tvil en tung etappe, men en fin og variert etappe. Var egentlig bare to tøffe stigninger, ellers var ruta relativt lettgått Utrolig fint ble det å gå i kveldslyset! Teltplassen rett nedenfor stigningen etter Hellevassbu Hellevassbu -Haukeliseter Nok en dag hadde vi klokka på halv seks for å komme avgårde tidlig. Pakkinga gikk lekende lett, og de 33km kjentes faktisk ganske lette ut i kroppen. Det finnes ikke tvil om at man går seg litt i form etterhvert! Fra Hellevassbu og hele veien ned til de tunge stigningene opp mot Mannevatn var rett og slett magiske! En utrolig fin etappe! Og det skadet heller ikke med ett skuterspor å følge. Dette gjør fremdriften så utrolig mye bedre enn å stampe i løssnø Til gjengjeld så var stigningene mot og forbi Mannevatn av det tunge kaliberet. I allefall jeg syntes det. Og når man endel var ferdig med dette, ble jeg overrasket over det som på kartet så relativt flatt ut, ikke på langtnær var flatt mellom første og siste nedstigningen mot Haukeli. Var noen bratte koller her også. Kanskje virket de ekstra sure og tunge, ettersom det var på slutten av turen. Den siste nedkjøringen mot Haukeli akte jeg ned. Ja jeg er mann nok til å innrømme at mine skiferdigheter rett og slett ikke er gode nok Alt i alt må jeg si at jeg er superfornøyd med turen. Det er uten tvil tungt å reise på solotur, ettersom man må ta alt av utstyr alene. Men man er virkelig glad for at man tok med den ekstra primusen når den første fusker!. Når det gjelder klær, så er jeg egentlig ganske fornøyd med oppsettet. Brukte alt utenom ett par sokker. Og jeg kunne klart meg lenger. Når det gjelder mat og fuel, så hadde jeg alt for mye føler jeg. Så på Polarklokka mi, og den lå på mellom 5000 og 7000kcal. Dette klarer man ikke å spise uansett! Potetgull, sjokolade, bixit med brunost var gull. Lett å få inn nødvendige kcal. Og Real funka som det alltid gjør. Nøtteposene ble jeg møkk lei av, og kommer ikke til å lage like mye neste gang. Når det gjelder fuel, så holder det med en halv liter om dagen til både kosefyring og snøsmelting. Iallefall hvis øktene dine ligger på 7-10timer som det gjorde her. Da vil man gjerne ned i "soverten" etter ett par timer i forrteltet Hadde med meg for mye strømkilder, og kunne fint klart meg med den ene batteribanken på 12000mah. Speilrefleksen ble svært lite brukt. Ble stort sett mobil eller gopro. Så enten blir det med ett enklere kamera nestegang, eller så fortsetter jeg med mobilen, selvom det blir dårligere bilder. Artic bedding er genialt! Og benyttet denne også til å ha varme votter, lett dunjakke til pauser og vannflaske tilgjengelig under etappene. Fungerte toppers! Er iallefall en tur jeg virkelig kan annbefale! Her er en link til en kort filmsnutt fra turen

Etter å ha blitt mere aktiv på turfronten både vinter og sommer så har tanken om et nødbo eller en vindduk slått meg flere ganger. Altså f.eks om teltet skulle gå i stykker under en vintertur eller på fjellet om sommeren i dårlig vær. Det finnes jo i dag så mange slike duker, gjerven sin fjellduk har mange varianter ser jeg nå. I første omgang kunne jeg tenkt meg en duk som kunne fungert både vinter og sommer men da tror jeg vekten blir drøy - mulig jeg må finne en til litt skikkelig vinterbruk og en litt lettere til sommerbruk? Poenget for vinterbruk er at den kan brukes som erstatning for telt en natt, altså at man kan overleve i den i værste fall, så kan den vel sikekrt brukes som ekstra varme i et telt om det skulle bli helt krisekaldt Kjekt om den også kan brukes som ekstra varme ved spisestop når været er surt på vintern. Tenker litt det samme for sommerbruk... Noen her som har gode praktiske erfaringer eller tips ?

Jeg fortsetter å legge ut rapporter om våre korte turer med lav list, sikkert noen andre med små barn her inne også I dag la vi turen til et "rett ved bila"-sted i Bymarka. Ut av bila velta tre barn, to voksne, en lavvo, en pulk, tre akebrett, fem par ski, en sekk med ved, en sekk med mat, tre liggeunderlag, og vår flunkende nye lavvo-ovn. Så ut som om vi skulle være i marka noen uker... Sånn er det når man har små barn, he he. Vi styra litt med å få satt opp lavvoen, da, ikke lett med korte plugger i snø. Æsj, hadde ikke tenkt på det, mumle, mumle. Gikk bra da vi fikk måkka unna litt snø, fant bakken til slutt. Så hadde vi rett og slett noen deilige timer med varm lavvo, akebakke, masse skiterreng omtrent for oss selv. Besøk fikk vi også, så vi var åtte stykker rundt varmekilden vår. Storesøster og lillesøster er noen kløppere på ski, hu hei hvor det går utfor bakkene. De gleder seg til skikursene i januar! Lillebror liker seg best i pulk, og på akebrett (apebrekk som han selv sier...), han kommer nok etter om et år eller to. Glemte hodelykt, så vi måtte komme oss hjem mens den blå timen enda var. Nå koser vi oss foran peisen hjemme, røde i kinnene

Denne helgen tok jeg og min kompis Bjørn turen til Snøhetta. Jeg ville trene opp pulkformen, og pakket derfor generøst i pulken som skulle få bli med alle de 1400 høydemeterne fra Kongsvold til dovres høyeste fjell - og min aller aller første 2K topp! Vi ankom Kongsvold fredag kveld etter mørkets frembrudd. Vi trasket ca en kilometer avgårde for å komme oss unna E-6'en, og slo opp teltet. Lørdag morgen stod vi opp til et fantastisk vær! Ikke en eneste sky eller et eneste vindpust:) Vi labbet i vei mot Reinheim hytta, men forlot løypa etter noen kilometer for å ta en slakere bakke opp til foten av Snøhetta. Vi fikk dessuten øye på en kjempestor villreinflokk som etterlot seg en motorvei av spor i snøen. Det var viktig å drikke mye, fordi sola tok godt selv om ytterste plagg var tynn ull over og netting på beina! Etter en flott marsj til foten av Snøhetta skulle vi begynne med oppstigningen, men pga tomme camelbaker måtte vi fyre litt primus og smelte snø før den tyngste etappen begynte. Snøen var hard og fin: Ski av og stegjern på. Det er ca 700 høydemeter fra foten til toppen, så lårmusklene skulle få bryne på pulken oppover bakken:) Vi ankom toppen i mørket. Himmelen var stjerneklar, men utsikten fikk vente til i morgen tidlig. Telt opp og goood stemning da Bjørn haler frem to coronas fra sekken! Dagens etappe kjentes i kroppen, så det gikk fort å sovne i posen:) Søndag morgen avslører utsikten. Den er flott med utsikt over hele dovre! Jeg ser også en flott fjellkjede i retning sør, uten at jeg helt vet hvilke fjell dette er - noen som vet? Nedturen gikk fort! Jeg akte på pulken, og hadde et par heftige tryn ned fjellsiden! Fikk en liten støkk da jeg fikk en mild forstuing i ankelen. Jeg hadde ingen ambisjoner om å gjennomføre tilbaketuren bakpå en skuter fra Røde Kors. Men heldigvis var den ikke værre enn at jeg fint kunne gå på ski. Vi gikk forbi Snøheim hytta og østover mot Kongsvold. Den siste nedoverbakken på 150 høydemeter tok usannsynlig lang tid. Skutersporene ned til Kongsvold lot seg ikke følge trygt med pulk i snordrag. Her måtte jeg i så fall sitte på pulken og bremse med føttene. Det tillot ikke min halvskadde ankel. Løsningen ble altså å kave rundt ved siden av skutersporet i en god meter med puddersnø. Svetten stod ut av panna, men vi kom oss til bilen til slutt! Mvh Andreas

(link til film av snørekjøring på turen) Etter mange innkjøp av ordentlig utstyr den siste tiden, var jeg endelig klar for en skikkelig fjelltur. Turen var planlagt et par uker i forveien, og scootertransport inn til Somasjavrit på finskegrensa var fikset. Det skulle vise seg at det skar seg, men jeg klarte kvelden før, å ordne transport til Geatkujavrit, et vann som ligger midt mellom Kåfjorddalen og Reisadalen. Hadde en mistanke om at det kunne bli lite tid til isfiske, noe som egentlig opprinnelig var målet med turen.. Mandag morgen var alt pakket og klart, men forsov meg litt (var oppe til langt på natt for å pakke pulken, noen som kjenner seg igjen? Startet oppover på fjellet i 13 tiden, turen opp til Geatku tok litt tid pga fullpakket scooterslede og dårlig plass. Ble kjørt opp den verste stigningen, før jeg gikk noen km innover uten pulk, for deretter å bli hentet av scooteren som hadde lesset av bagasjen. (Fullastet Paris pulk etter snøscooter er ikke å anbefale, har en lei tendens til å velte…) Etter å ha inntatt en hamburger i et oppvarmet Reisatelt, gjorde jeg meg delvis motvillig klar til å begynne å gå. Klokken var 16.20, så de 25 kilomterne burde bli raskt unnagjort for å komme i hus før det ble mørkt. Hadde med meg en liten alaska husky tispe, som god drahjelp. Hadde i forveien fått et par kommentarer om at jeg var ”gal”, og etter å ha gått et par km og fått litt ”melkesyre”, så tenkte jeg det samme selv Har veldig lite skitrening bak meg, sist jeg gikk halvparten så langt, var på idrettslinja for 10 år siden. Heldigvis var sporet ganske bredt oppkjørt, så på slettene kunne jeg skøyte når jeg hadde energi til det. Tiden gikk, og jeg så på GPSen at det ikke kunne være så langt igjen. Første natta skulle jeg sove i Somashytta. Kartkunnskapene mine fikk nok en gang vist at de ikke er på topp, da jeg gikk forbi den ene fjelltoppen/landemerket etter den andre og tenkte ”det kan umulig være forbi den toppen”. Hunden er heller ikke vant til turer lengre enn 5-6 km, så etter rundt 2mil, begynte den å stoppe opp å se på eieren, om ikke nok var nok Jeg ”så” flere hytter, som etter lengre tids gåing viste seg å være steiner og berg. Ikke før sent i skumringen kunne jeg ta peiling på hytta. Klokken 21.20 var jeg fremme, og må si jeg var stolt, da jeg hadde hatt to lunsjpauser underveis, og allikevel klarte det på 5 timer. Vel stasjonert inne i hytta var det på tide å fyre opp kåken, men det var lettere sagt enn gjort. Rå ved, vindstille ute, og en meter vertikalt røykrør fra ovn til pipa gjorde det umulig å få futt i ovnen, så temperaturen kom opp i 10 grader i 1,5m høyde etter 3 timer. Ellers en flott hytte med hems og egen soveavdeling, og nødvendig kjøkkenutstyr. Hytta ligger rundt 800moh. Et par hundre meter nedfor hytta ligger Somasjavrit, hvorav halve er norsk og den andre halve er finsk. (Tur hit til sommeren er under planlegging) Natta forløp uten problemer, takket være Helsport Tempelfjorden. La meg med full ullpåkledning , men våknet om natta pga varme, så måtte hive av meg det meste. Neste morgen sagde og kløyvde jeg ved, ryddet meg ut av hytta og trasket nedover til vannet. Ca 100 m fra land, fant jeg et ferdiggravd hull i snøen, måket meg ned til isen, og jammen var det ikke et hull der, selvfølgelig med litt is i. Gravde hullet enda større, og laget sofa av liggeunderlag og reinskinn. Så tok jeg frem isboret, og skulle ta sjarmøretappen gjennom den løse isen. 20cm lenger ned var det stopp, regnet med hullet hadde nådd å fryse litt, så jeg dro til med boret.! Dessverre viste det seg at det kom sand opp rundt spiralen, så vi var to stykker som ødela skjæret på samme hullet- surt!! Tok meg en rett i koppen og en røyk, før jeg pakket sammen og gikk videre, mot dagens mål,- et vann mellom Carajavrit (Saravann) og Somas. Fremme i 4 tiden etter et par omveier, og satte opp nyervervelsen, Black Diamond Firstlight, på en haug med mye snø- var for lite snø på isen til å få ned pluggene. Førsteinntrykket av teltet, er at det står godt, men duken virker tynn. Litt trangt om plassen ved matlaging, når hund og alt utstyr skal inn i teltet. Stort pluss for god takhøyde. Opplevde som mange har nevnt i tester, at kondens fryser på veggene, var nok for sløv med luftingen ved matlagingen. Men, med en liten åpning i le siden, klarte jeg å oppnå rundt 30grader i toppen av teltet, det er jo bra, med tanke på at det var 12 kalde ute! Etter middag og en liten lur, trasket jeg ned til vannet, for å bore hull i isen. Etter tre kvarter med sliping av skjæret med kniven, og intens boring med hele kroppstyngden på boret, klarte jeg å komme gjennom isen, med 5cm igjen av boret (er ca 1meter langt). Det var blitt temmelig mørkt så etter et par drag lot jeg bruket stå over natta. Når jeg kom opp i teltet igjen, hadde vinden ristet mye av rimet på veggene, så jeg tømte teltet og fjernet det som var av rim og is på veggene og pikkpakket. Er ikke overrasket over at dette skjer, da membranen selvfølgelig ikke fungerer så godt i minusgrader. Teltet ble kjøpt for soloturer sommer og vinter, og da spiller vekta på 1,4kg og vindstabiliteten en stor rolle. Neste morgen var øvre del av den ytterste soveposen temmelig våt, men merket ikke noe til det. Neste gang skal jeg sløyfe den ytterste posen, og bruke Jervenduken som jeg uansett har med meg. Kald vind og snøføyk gjorde det til hustrig affære å pakke. Tok bare en liten avstikker ned til vannet for å sjekke fiskebruket, hadde fått en ørret på 100g, som ennå var i live og fikk leve videre. Etter det var det bare å hive seg til, da jeg hadde en lang etappe med gåing foran meg. Det var spesielt å gå alene oppi ”ødemarka”, med motvinden piskende imot oss Måtte stoppe ganske tidlig for å pakke om på pulken, den er følsom når den er høyt lastet, og har lett for å velte hvis det er litt løs snø. Det er viktig å stroppe den like hardt på begge sider, da plasten er myk, og blir trukket oppover ved for hard stramming. Lite snø og usynlige steiner under snøen gjorde at jeg fikk noen kraftige riper i de nye Åsnes Sondre skiene mine… Etter et par timer kom jeg til Carajavrit, her hadde jeg tenkt å fiske, men det var iskald vind, og hadde sløvt isbor og dårlig tid. Heldigvis fant jeg et delvis synlig scooterspor, som gjorde det merkbart lettere å gå. Nedkjøringa fra fjellet gikk som en drøm, tok 10km i luftlinje og 600 høydemeter på 1t20min. Oppkjørte spor hele veien, litt trangt om plassen enkelte plasser i skogen, men dette var moro!! Hadde laget automatisk brems på pulken, som fungerte bra. Eneste skår i gleden var at pulken ofte skar ut av løypa og veltet i dypsnøen, Plutselig var jeg nede ved veien, og det viste seg at jeg hadde gått 4km lenger enn planlagt, endte opp med Bilto, skulle til Saraelv. Det spilte liten rolle da bilen var parkert med Gapheros, en mil lenger ned i dalen. Satte meg i veikanten for å haike, og etter en halvtime kom det en hyggelig herremann som hadde vært å trakket løype for skiløpere opp til Seimahytta. Fikk både pulk og hund med. Når jeg kom ned til sivilisasjonen bar det rett til Pizza Milano for å hente pizza, og til Ica for å kjøpe hundepølse til Bruno som hadde jobbet eksemplarisk hele turen.!! Dagsetappe, muligens underkant av 20 km Totalt ca 50km på 2 døgn. Konklusjon: • Neste ”fisketur” blir ikke med så lange dagsetapper (det var jo egentlig heller ikke planen denne gangen). • Litt stusselig å gå alene. • Glemte å ta med radio- kan være kjekt å kunne høre på værmeldinga underveis. • Spot 2 fungerte ved begge OK meldingene jeg sendte til kona, hadde den bare på i 3 minutter • Frøs en del på den siste etappen, pga at jeg bare hadde ulltrøye under packlite jakka. Må nok ha en trøye til når det er vind og såpass kaldt, og heller bare åpne godt med lufting. Underveis skal det mye til for at jeg gidder å åpne pulken..

Klokka vekker meg ti på halv åtte på lørdagsmorgenen, 10 minutt til tenker jeg og trykker snooze knappen. 9 minutt gir klokka meg før den piper igjen og nå er det ingen nåde. Været ute er nitrist, regn og ganske kraftig vind. Forhåpentligvis er det ihvertfall hvitt det som kommer ned i sirdal så jeg får i meg et par kopper kaffe før siste rest bæres ut i bilen. Pulken var allerede klart pakket dagen i forveien, så egentlig var det bare å komme seg avgårde. Det drøyer likevel fram til kvart over elleve før jeg er klar ved Ådneram og ferden legges innover anleggsveien mot Svartevatnet. Planen er å gå opp til Taumevatn om jeg rekker det for så å snu og gå litt tilbake igjen. Været på søndagen er meldt dårligere enn lørdagen og selv om ikke Taumevatn er så veldig langt kan det være drygt nok om det er kommer mye tung snø sammen med stiv kuling på hjemveien. Første delen av veien ligger det bare 5-10 cm snø på veien, den har vært brøytet tidliggere, men ingen bilspor ihvertfall. Lite skispor er det også et par stk inn til flatstøl, men derfra er det bare et nedsnødd scooterspor som gikk videre mot svartevatn, eller kanskje grautheller. Ok vær, var meldt noe vind, men det er stort sett vindstille hele veien, langt bedre enn i Stavanger ihvertfall. Bekkene oppover er åpne og det hadde skapt mye bry å gått i terrenger her nede. Mildværet i det siste har satt en del spor, men det er mer enn nok snø. Når jeg kommer opp til under Ørnefjellet begynner skiene å kladde veldig og jeg må gi både fellene og skiene en god runde med fellevoks, da blir det straks bedre gli og det går kjappere innover siste delen av veien. Det blir mer og mer snø i veien, og endel plasser har det blåst inn endel skavler og en dårlig lastet pulk velter til stadighet. Etter ørten velt ser jeg meg nødt til å pakke om pulken. Litt for mye som kom med i siste liten etter at teltet var pakket på pulk gjorde at vekta lå for høyt oppe. Etter ompakning går det bedre og ingen flere velt. Ovenfor Elsvann svinger jeg av fra veien og innover mot Taumevatn. Merker litt mer den våte snøen her og det er naturligvis noe tyngre å gå. Framme ved Holmevatn har klokka blitt over to og jeg velger heller å snu her framfor å fortsette til Taumevatn. Kunne alltid gått endel av stykket med lykt, men det er årevis siden jeg har vært i det området tidliggere og aldri før på vinteren, så like greit å heller ta en tidlig kveld. Så en fin teltplass rett før Holmevatn og jeg går tilbake dit og slår opp teltet. Godt bardunert etter alle kunstens regler siden det var meldt pådrag på vinden utover natten. Lurer på om jeg skal droppe de bardunene midt på teltet neste gang? De drar ned taket på ytterteltet mye og gjør at innerteltet letter kommer i kontakt med ytterteltet, eller kanskje bare la de være litt løsere. Til middag ble det hjemmelaget tacogryterett. Tørket kjøttdeig og grønnsaker i ovnen hjemme og blandet med hurtigris og tacokrydder deretter vakumert. Litt vann i posen og la det godgjøre seg en stund. Lagde en liten varmepose av et gammelt liggeunderlag så den holdt varmen mens risen fikk. Smakte bra og et godt alternativ til den frysetørrede maten. Ikke like lang holdbarhet, men funker fint for noen dager ihvertfall. Som lovet blåser det godt opp utover kvelden og natta. Vekselsvis så sludder og regner det og det høres rett og slett ganske utrivelig ut der ute. Glad jeg ikke gikk så mye lengre så blir ikke hjemturen så lang. På morgenen roer vinden seg noe, men fortsatt er det sludd og regn i lufta. Søk våt når jeg kommer ned til bilen igjen, men heldigvis bare utenpå klærne da. Alt i alt en grei tur, men synes godt vi kan få noe mer trivelig vintervær snart Forøvrig mye snø oppe i fjellet. Lå vel en god meter der jeg var og kan tenke meg at det er enda mer høyere opp hvor ikke mildværet har fått herje.