Søk i nettsamfunnet

Min samboer trenger en ny tursekk. Vi er ikke så erfarne, så vi ønsker å prøve den i butikk med godt utvalg av kvalitetsprodukter, samtidig som vi får anbefalninger og tips fra erfaren selger, som vet hva man skal måle, hva som passer ulike kroppsfasonger, osv. Har dere noen butikker å anbefale i Oslo og omegn?

FF Juleheng 2014 :santa: :santa: Når man tror man har full kontroll og er kongen på haugen, har det en lei tendens til å kladde veldig.....ting kommer liksom aldri helt på gli. Siden jeg ikke skulle jobbe denne fredagen hadde jeg i min uovertrufne logikk unlatt å stille vekkerklokken. Når den normalt begynner å kime 05.30 frister det lite at den også har livets rett på fridager. Jeg hadde forøvrig en plan om å ikke duppe av ved bålet i ni-tiden så jeg krøyp under dyna allerede 21.45 torsdag kveld. Del 1 Fredag, 28. november 2014 Fornøyd og uthvilt åpnet jeg gluggene klokka 10 fredag morgen og var strålende fornøyd med det inntill jeg fikk tenkt meg om og innså at klokka var 10. På formiddagen. Jeg måtte reise om 4 timer om jeg skulle rekke å hente @Tor Magnus som avtalt. Før den tid måtte jeg en tur ut til foreldrene mine og deres garasje hvor tarp og køye hang til tørk siden forrige treff, samt at jeg hadde lovet en kollega å hente et hjørne-stue-lampebord som kona hans hadde bestilt fra England som lå klart på terminalen til en transportør på Rygge. I tillegg innså jeg at vedsekken fra Kiwi jeg hadde i bagasjen nok var i minste laget med sine 40 liter og dessuten var veden kløyvd i ganske tynne pinner. Derfor var det ingen vei utenom å skaffe en sekk til. Jeg ville nødig drive å rote rundt i Oslo’s sørøstlige drabanter på leting etter ved så jakten fant sted i store deler av Moss kommune hvor jeg til slutt fant en sekk ved omtrent halveis inn på Jeløya. Utrolig at ingen bensinstasjoner i Moss eller Rygge har ved – det har de da på besninstasjonene på øvre Romerike. Så vidt jeg kan huske. Kanskje ikke. Nuvel. Jeløy ved hadde iallefall så det monnet og det var der jeg møtte verdens lateste østeuropeer. Han var hyggelig og pratet bra engelsk, men valgte å starte opp og snu en JCB løfter for å kjøre de noen og førti metrene bort til plasthallen hvor småsekkene var lagret. Lastet med to 40 liters sekker av forskjellig størrelse (!) snudde jeg snuta hjemover igjen og med avreise 14 som opplest mål var tiden knapp da jeg med kun èn time igjen kom hjem og ikke hadde begynt å pakke eller finne frem noe enda. Nå har det blitt en del turer denne høsten så organiseringen i sekken er ganske innøvd, alikevel kommer første feil allerede ved første moment – å pakke ned soveposen. Den skal jo ikke i kompresjontrekket fra Mammut, men i en 15ltr Lifeventure pakksekk sammen med under quilten. What a mistak-e to mak-e. Bortkastet tid å måtte pakke den opp igjen og ned i neste beholder. Det er vel ikke nødvendig å gå i detalj da de fleste som leser dette har pakket en sekk før, men jeg var litt kry da jeg bare hadde igjen å låse utgangsdøra da kokka slo 14. En siste titt inn på kjøkkenbordet (som har vært dekket av et lett lag med turutstyr siden høsthenget i september) for å sjekke at ikke noe viktig lå igjen, og det gjorde det heller ikk.....vent litt....hva er det som henger over ryggen på den ene kjøkkenstolen om ikke et par whoopie slings... greit å ha med om man skal bruke hengekøyen som tenkt, nemlig at den henger og uten whoopiene er det vanskelig å henge den opp da det er det som forbinder køya med stroppene som er festet rundt trærne. Ok, NÅ får det være nok småfeil og forsinkelser. Ikke noe mer som ligger igjen....ok....fint....småløpe ned i kjelleren og kommer brått på at liggeunderlaget også lå til tørk i garasjen hos muttern og fattern etter God turmattreffet. Etter kun 30 km lokalt i Moss denne dagen aksellererte jeg endelig opp i motorveifart i retning Oslo. Jeg har tidligere fortalt at jeg er en av de smareteste jeg kjenner og heller ikke denne dagen skuffet jeg nevneverdig. Utover det jeg allerede har nevnt over så klart. Jeg hadde bedt kollegaen min møte meg på Ulsrud T-bane stasjon kl. 15.10 - samme sted og 5 minutter før jeg skulle møte Tor Magnus ! Fiffig – ikke sant ?! Da rakk jeg akkurat å avlevere bordet før bilen ble fylt opp av en hengekåt FF’er. Og nesten slik gikk det faktisk. Tor Magnus og jeg la avgårde fra parkeringa på Østmarksetra en liten stund senere. Tor Magnus sa han skulle dytte sekketralla nedover hvis jeg tok den oppover. Haha tenkte jeg – nå er det jo 2 vedsekker på tralla, når vi skal hjem på søndag er den tom så det er en deal jeg kan gå med på. Han mente nedover bakke og oppoverbakke. Crap. Ved Sarabråten la vi igjen tralla bak en stein i skogen og lastet en vedsekk hver på nakken. Digg. Det er ingenting som kan måle seg med vedkubber som ligger å gnisser mot nakkeskinnet, mens det drysser litt lett av bark og gammel jord og støv nedover den svette ryggen akkurat ned dit hvor presset fra sekken legger smårasket i klem. Med øynene i spenn mot pannebrasken fordi hodets vinkel ligner mest på noe Jean Claude Van Damme eller Jason Statham etterlater seg i et mørkt og regnvått smug mens popcornet detter ned mellom to sofaputer, og hodelyktene justert et sted mellom rett ned og litt frem forsøker vi å navigere rundt det lille vannet Hautjern, bort til den plalagte leirplassen. Vi går omtrent riktig og kommer etterhvert plutselig frem. Det var mye kortere enn i fjor tenker jeg mens jeg våt av svette prøver å grave opp barkbiter fra ryggen uten å at det lugger altfor meget. Vi hadde brukt den tiden vi trengte inn og klokkeslettet var uvensentlig (17.00). Diskusjonen gikk livlig om vi skulle flytte bålplassen innover på odden opp mot bakken i bakkant fordi trekken var, på en skala fra 1-2 nærmere 2 enn 1. Etter at vi hadde bestemt oss for å flytte bålplassen begynte vi å lete etter de virkelig bra trærne å spenne opp køyene mellom. Etter min mening bør trærne ha akkurat passe avstand uten at det er for mye buskas eller høy lyng som kan ta borti under-quilten eller stå i veien for oppspenning av tarpen. Det skal ikke flere krav til før det faktisk er litt begrenset med muligheter i en helt vanlig skog på østlandet. 15 minutter senere har begge bestemt seg for at vi har funnet det vi leter etter; riktig avstand, ingen hindringer og ikke minst - ikke direkte nedvind for bålrøyken, og kun 30 minutter etter det igjen er hotellrom rigget med nyredde senger og kursen mot de livgivende gnistene tas ut. Det må nok skyldes en kombinasjoin av tiltaksløshet og frosne fingre, men bålet forblir der det har ligget siden bålplassen ble anlagt midt på 70-tallet. Med 2 sekker ved er det snart god varme og både varmt drikke og middag tilberedes. Vi er mette, praten går og bålet fôres. Livet er enkelt når veden kommer i sekker.....den fra Kiwi har nok ligget på lager hele sommeren for den brenner veldig fort opp. Fint når man skal fyre opp, men ikke så praktyisk når veden skal vare litt. Nordavinden er skikkelig sur og Tor Magnus legger opp surbrettet som et slags le mellom stokkene han bruker som ryggstøtte og der vinden trekker over det åpne vannet og slår iland 3 meter bak oss. Nå kan det hende du lurer på hva ordet «surfbrettet» betyr. Normalt er det jo et nrett man står på uten på vannnet og da normalt på saltvann og, i Norge, oftest med et seil foran seg så det kan ikke være det Thomas i tredje person snakker om her, men joda, det er faktisk det og om du leste om vinterhenget i 2013 har du hørt om surfbrettet tidligere. Det brukes etter sigende av buldrere som tar seg over til motsatt bredd og buldrer i den vertikale veggen som stiger ca 20 meter opp fra vannet. Sikkert morsomt om man kan den slags. Så satt vi der da, oss to, vi som ankom først, de ivrigste.... eller kanskje bare vi to som hadde mulighet til å reise tidlig denne fredagen, men hvorfor dukker det ikke opp noen andre ? Det begynte å bli skikkelig seint, klokkeslettet er uvesentlig (nærmere 21.00), da en hodelykt dukket på andre siden av vannet og beveget seg opp stien mot der vi utgangspunktet hadde tenkt å avholde treffet, der hvor motorveinettet av stier vanskeliggjorde en bra leirplass uten forstyrrelser fra alskens turfølger hele lørdagen. «Jeg tror jeg må gå andre veien» ropes det ut i natten. Det bekrefter vi og lyskjeglen beveger seg ned igjen og tilbake der den kom fra. Vi har ikke noe i mot at andre bruker marka, men når man har spent opp hengekøyer mellom alle trærne passer det dårlig at syvogsyttitusen turglade voksne, barn og labradoodles helst skulle gått akkurat der vi sitter i ring rundt bålet og lager indianerlyder med hånden mot munnen. En halvtime senere ankommer @Hengern Tormod hadde vært opptatt med alskens sjåføroppdrag for kone og barn hele ettermiddagen, men var nå klar for å slappe av. Max. Han fant seg en plass ved glørne og grillet par pølser før han forsvant til skogs for å henge opp rommet inkludert den nye Superfly tarpen som han var spent på – den ser jo så fet ut med dører og greier. Praten går og knitringen lever i beste velgående. Etterhvert er det mer stirring på glør enn prat uten at det er noe feil med det, men til slutt sier vi at nok for være nok og begynner å planlegge tannpussen. Begge vedsekkene er halvtomme da vi går hver til vårt og kryper inn mellom lag av dun en halvmeter over bakken. Klokkeslettet er uvesentlig (01.00). Fortsettelse følger......

Ikke akkurat fjellvandring, men når man bor i Oslo rekker man ikke alltid komme seg til et fjell om helga er kort. Jeg lurer derfor på om noen har noen fine tips til rundturer med litt utsikt og teltmuligheter i Øst-/Nordmarka, hvor det kanskje ikke er alt for mye folk?

Jeg driver og ser på om jeg skal ta meg en tur gjennom Nordmarka på langs i løpet av en helg. Ruta jeg ser på blir noe slikt som start ved Trantjern gård, så ned til Katnosdammen og Kikutstua. Og så dra sørøstover mot Tømte, Sinober og til slutt Romsås (greit å slutte av hvor jeg bor ). Tidsbruk ifølge ut.nos estimater er ca 13.5 timer.

Jag blev utlurad i krokskogen på skidor. Brukbart stog det på skiföreningens hemsida. Det var det inte, visade sig. Massor av sten i løypa, och det var gott om plaststrimmlor i spåret efter bearbetade belag... Nu är skidorna knas. Men kanske går det att laga dom? Det är inte djupa spår, så belagen kanske går att slipa på något sätt? Jag har slipat ned småskador på alpinskidor förut, men här är det i princip hela undersidan som behöver slipas. Vad kan det kosta, montro? Idé att göra det själv?

Her kommer en liten oppsummering fra min første telttur med poden på 5 år. Forsåvidt min første rapport her inn også. St. Hanskvelden kjørte vi inn til Skar i Maridalen med Øyungsvannet som mål. Poden fikk egen sekk med kosebamsen i, samt sykkel for at turen skulle bli litt lettere for hans del. Det er ca 2,5 km med flatt og motbakker inn til vannet, sykkelen gjorde de flate delene adskillig lettere. Sekken passerte 22 kg for kun en natt, men da var podens sovepose og liggeunderlag, samt mat og klær til oss begge med i min sekk. De første bakkene gikk med sukk og stønn fra poden, han var sliten og lei før 100 meter var passert. Pappa bar sykkelen litt, og så var alt bra igjen. Fint driv i motbakkene Vi fant oss en fin plass ved vannkanten, laget til med pasta og pølse til en sen middag. Poden sovnet rundt halv tolv etter eventyrstund fritt fra pappas hode (tok ikke med eventyr om store troll, da jeg merket at det ikke var stunden til det). Utover kvelden og natten kunne pappa kose seg med en fabelaktig kveldshimmel på Øyungen. Dagen etter bar det ned igjen til familien, og jeg var igjen glad for sykkelvalget på poden, fint driv nedover bakken gjorde at jeg kunne holde god fart. Poden var godt fornøyd med sin første telttur, Oppsummering for pappa: 1. Dette skal gjentas 2. Ta ikke med DS på tur, ungen blir alt for opptatt av å spille til at alt mulig annet er fristende 3. Det godt og vel 20 år gamle teltet fungerer fortsatt stårlende, men det bør impregneres før neste tur.

Høst. Regn, kulde og mørke. Man kan bli deprimert av mindre. Så hvordan overvinne høstdepresjonen? Ved å dra ut, selvfølgelig. Fra 10. september til 7. oktober gikk jeg fra Movatn i Nordmarka, på grensa mellom Oslo og Akershus, til Vermundsjøen på Finnskogen. Ruta passerte gjennom Romeriksåsene og skoger i Nannestad og Hurdal, før jeg gikk forbi Mjøsa og fortsatte over sørlige Hedmark til grensetraktene mot Sverige. Det ble en laaaang marsj, med kun en hviledag (uten flytting av leir) på fire uker. Målet med turen var å utforske flere skogsområder som jeg fra tidligere har hatt lite kjennskap til. I ettertid er jeg positivt overrasket over perlene disse skjuler. Særlig Nannestadskogene var kulere og mer villmarkspreget enn jeg hadde trodd. Finnskogen, hvor turen avsluttet, er riktignok tettvokst og hardt kulturpåvirket, men også der finnes det virkelige naturperler verdt mer enn ett besøk. Delmålene var ellers å opprettholde en jevn ro og båleim fra turstart til slutt. Det gikk ganske greit. Turen er del av et større prosjekt bestående av seks langturer fra Oslo. Alle distanser ble gått til fots. Jeg var stort sett alene, men hadde velkomment besøk i noen dager. Og her er noen fotos (Du finner bilder med bildetekster her: http://manepe.no/oslo/foto/nar-morket-kommer/ )

Og så var det varslet strålende vær i pinsehelgen. Spent på hvordan det nye teltet (TNF Mountain 35) skulle fungere, bestemte jeg meg for en 2 til 3 dagers sykkeltur i Oslo Nordmarka. Pga skogsarbeid og fine grussveier er området dit lett tilgjengelig med sykkel, noe som jeg husket fra tidligere ferier da jeg bodde i Nederland. Parkerte bilen ved Maridalen og sola stekte mens jeg monterte sykkel og tilhengeren. Ble litt bekymret om de massevis av greiene som jeg hadde med fra hjemme og nå måtte inn i tilhengeren, så reduserte noen kilo her på P-plassen i 26 °C. Tenkte å utforske Lillomarka litt mer, men opdaget for sent at jeg var liksom ‘innestengt’ med den blytunge tilhengeren da jeg kjørte noen få kilometer nord for Lilloseter mot Sinober. Det visste seg å være trillesti og det gikk ikke an med tilhengeren. Fikk litt dårlig humør, snudde og kjørte med en gang via øst- og nordsiden av Maridalsvannet mot Ullevålseter, hvor det ble camp langs nydelige Store Åklungen. Koselig med folk og, for det var en del telting dit som forventet. På østsiden av vannet har man sol til sent om kvelden. Dagsetappe (fra kl. 15 på lørdag) omtrent 35 km. Neste dag ble det kaffe hos Ullevålseter og gikk det via Kikutstua over fine grusveier i stekende sol mot Katnosdammen, hvor det ble telting igjen. Mye folk og god stemning underveis denne dagen, mens kommer man lenger inn i marka, er det betydelig mindre folk. Omtrent 35 km igjen. Dat begynnte å blåse en del om natta og neste dagen, på mandag altså, hadde fintværet snudd. Det var grå himmel. Bestemte meg å sykle mot bilen, i rasende fart helt ned via Sørkedalen og opp igjen på Holmenkollen for å få noe skikkelig trening i beina Så via Tryvannstua og Ullevålseter tilbake til bilen. Skikkelig treningsøkt. Hele turen var da på 115 km og hele 4000 høydemeter, ifølge Satmap gpssen. Noe å lære av: · den vintersoveposen er altfor varmt i netter med 14 °C ;-0 · liggeunderlaget kan godt være et slags dobbelt system for litt mykere, bedre komfort (greide det nå med yttertelt under selve underlaget) · tilhengeren er blytung med både telt og kjøkkenutstyr når man drar på tur alene, men det fungerte likevel overraskende fint etter noe ‘tilvenning’. Nordmarka: anbefalt på det varmeste.

Hei! Mulig feil sted å spørre, men prøver meg uansett! Jeg er med og arrangerer et utdrikningslag som skal foregå i marka. Vi tenker å leie en hytte i oslomarka en plass, og arrangere morsomheter og/eller prøvelser som hele utdrikningslaget kan delta i. Noen som har noen spennende forslag til aktiviteter? En "voksen" vri på natursti eller noe liknende i marka? Dette skal skje tidlig i august, så vi satser på nogenlunde varmt vær! alle forslag mottas med takk!