Søk i nettsamfunnet

Dags att knuse myten att lättpackning är så dyrt. Här ska det sättas samman ett lättviktspaket med målet att komma nära ultralättpackning, innan mat, vatten och bränsle till köket räknas in. Jag vill med denna tråden visa att lättpackning kan vara ultrabilligt. Detta för att visa att lätt är inte dyrt, utan att det är saker som kostar mycket som är dyra! Förslag till mål för turen: - Skogs/låglandsvandring. - basvikt, alltså räknar vi inte kostnad och vikt för maten, vatten och bränsle i detta exempel, då detta varierar med turens längd. - Utgå från kommersiella produkter som går att få tag på i Norge, "superbilliga" produkter från utlandet kostar en massa i transportkostander, och kostar de över 200 NOK blir det dessutom fortollningsgebyr, extra transportkostnader och VAT att betala, helt plötsligt blir det inte så billigt längre.* - Kostnadsmål under 4000 kr.** - Ska fungera, men räknar inte med att kvaliteten ska vara så det räcker en massa sesonger till detta priset. * GDS/DIY blir ofta både lättare och billigare, men det ska vara enkelt att sätta samman detta kitet! ** Naturligtvis blir det alltid billigare att bara fortsätta med utstyr man har, utgår därför från förutsättningen att i stället för en ny ryggsäck eller tält, så skaffar man ett helt nytt lättviktskit. Många av de vanliga produkterna för tur går ju på från ett par tusen och uppåt, så 4000 kr borde ligga mitt på trädet för vad man är villig att ge för en ny säck, tält ELLER sovepåse, så det borde inte vara något problem att betala detta för en totalt ny packning heller. Det får gärna bli mycket billigare än 4000 till slut.

http://www.palcohol.com/home.html Pulver som blandes med vann og gir deg virkelig alkohol.

Dere som har brukt tarp endel, hva er en grei størrelse? Har selv en Helsport tarp på 3x4 meter, men den er i største laget. Hvor stor må den være for at man kan overnatte uten at regnet kommer inn i en av endene om man slår den opp tradisjonelt? Er 2,6 x 3 meter i største laget? Jeg kunne tenkt meg en ny tarp som kan brukes både som eneste ly på kortere overnattingsturer og som camply når vi er flere som går sammen med solotelt. Lånte bilde fra Z-packs for å illustrere hvordan jeg mener med tradisjonelt oppsett.

Har lest endel av tidligere tråder hvor brukere har etterlyst tilbakemeldinger på pakklistene sine, der de har fått kontruktive tilbakemeldinger som har resultert i lettere sekk for dem. I så måte hadde det vært morsomt å få tilbakemeldinger på pakklisten jeg har laget for en 14 dagers som skal gå over Tafjordfjella og Reinheimen. http://lighterpack.com/r/9w4hgd Telt er ikke med på lista, men kommer til å være med på turen. Ikke helt avgjort hvilken sekk det går i enda. Vi har mulighet til å proviantere på DNT hytter den første uke (Tafjordfjella), men jeg har lagt opp til å være mer eller mindre selvforsynt hele turen. Tar gjerne imot innspill fra dere som har gått i de traktene tidligere, og som kan gi meg råd om man kan gå ned på menge mat man har i sekken, og heller baserer seg på å kjøpe mat på hyttene. Ellers kan det se litt voldsomt ut med 2 kopper, drikkesystem og Icetea flaske, men den foldbare koppen kommer til å bli brukt som bolle for frokosten og i så måte må jeg ha noe å ha kaffen i samtidig. Ellers er det lettere å mixe icetea pulver i en icetea flaske istedenfor å sukre til drikkesystemet… Noe av utstyret har ikke blitt veid enda, så det mangler litt på oppgitt vekt.. Og det er endel av gadgets og utstyr som er under vurdering i forhold til om det skal med eller ikke.

Det melder konkurrenten Moutnain Laurel Design. https://www.facebook.com/groups/131793047725/permalink/10152816047942726/ Kjipt, ettersom den europeiske avdelingen hadde god kundeservice, svarte kjapt og sendte raskt, mye raskere enn MLD. Jeg synes egentlig det er rart at det ikke er større marked for produktene til Golite.

Tenkte på dette under forrige tur. Hva ville jeg tatt med om jeg skulle hatt med et kg ekstra i sekken? Måtte tenke litt på det da de 4,8 kiloene i sekken eksl mat egentlig var nokså tilstrekkelig, men svaret ble et ekstra par sokker og gassbrenner istedenfor Esbit. Det hadde vel ikke blitt mer enn snaut 500 gram ekstra da, men... Sokkene hadde imidlertid blitt like våte de som de jeg hadde på meg etter kort tids bruk så gleden der hadde vært nokså kortvarig. Men Esbit har jeg et litt hat/elsk forhold til. Sparer mye vekt, men er knotete, lukter vondt og tar lang tid. Er så greit å bare ha gassbrenneren klart rett utenfor teltet på morgenen og koke morgenkaffen mens en enda ligger i soveposen. Hva ville du brukt den ekstra vektkvoten på?

Heihei, Tilgi meg om dette emnet allerede har vært diskutert i en tidligere post. Jeg er helt ny her inne og har ikke rukket å lese gjennom alt. Jeg var på fjelltur i helgen og i begynnelsen slet jeg med store smerter i rygg/nakke (gammel skade). Jeg vil da anslå at sekken veide rundt 14 kilo. Da mesteparten av maten var fortært og primusen + teltet fjernet hadde jeg ikke vondt i det hele tatt. Jeg har derfor konkludert med at min trivselssekkvekt på tur er rundt åtte kilo og ønsker å investere i lettere utstyr (vil jo bære utstyret mitt selv). Jeg lurer på om noen kan anbefale et lett telt (helst tremanns, men kan være tomanns), lett sovepose og et lett liggeunderlag. Vekt er selvfølgelig kjempeviktig, men det er enda mer viktig at det er komfortable og praktiske kvalitetsvarer jeg kan ha i mange år fremover. Andre kloke tips til å spare noen gram her og der mottas også med takk. På forhånd tusen takk for hjelpen . Hilsen Lse

Det største problemet med disse UL-teltene er egentlig at stengene gir etter tidligere enn på ekstrem/vintertelt. Det er aluminium, så de knekker ikke, men bøyer seg:

Det var kona sin idè, men jeg var ikke tung å be. Takk sa jeg, da hun spurte om jeg ville ha en tur alene i skogen, og så snart kalenderen åpnet seg stakk jeg til skogs. To dager og en natt på den lyseste tiden av året, og med knall værmelding i tillegg. Dette måtte bli bra. Konseptet for aleneturene mine er greit nok - jeg øver på å ha lettest mulig sekk, uten at jeg føler meg ukomfortabel. Jeg skal ha med litt luksus, men fokuset er på å gå - gjerne lengst mulig. Om mulig legger jeg inn litt kultur eller oppdagelse av nye områder. På denne turen fikk jeg til alt - og litt til. Onsdag morgen startet vi fra Skar i Maridalen, kona kjørte meg inn og ble med ett lite stykke. Vi tok raskeste veien opp på Mellomkollen, en av Maridalalpenes topper, og på veien opp passerte vi det antatte dødsstedet til Bernard Herre. På toppen av Mellomkollen tok vi lunsj, før kona vendte hjemover, og jeg hadde skogen for meg selv. Jeg kom ikke til å møte andre gående før over 24 timer senere, og da på Kikut. Nesen ble vendt nordover, over Tømte og langs Kalvsjøen, hvor jeg fikk med meg to turorienteringsposter. Nord for Gørja kom dagens andre rast, en kort pust i bakken for å lufte tærne og fastsette traseen videre. Øst for Trehørningen kom turens første kulturelle innslag. Kjentmannsmerket i regi av Skiforeningen gis ut for to år av gangen. Forrige periode fikk jeg brukt svært lite, så jeg hadde blinket meg ut to poster for besøk på denne turen. Jeg får ikke stempel, men det er likefullt artig å besøke postene da de som regel har kulturell eller geologisk interesse. Den første posten var "Plaga", et kumlokk rett sørvest for Trehørningen, midt ut i svarte skauen. Under lokket går det en 12 meter sjakt rett ned. Der nede treffer den en overføringstunnel fra 1913 mellom vannene Trehøringen og Helgern. Sjakten var en luftesjakt for arbeiderne som drev den 880 meter lange tunnelen med håndmakt. Tunnelen førte vann til hjelp for fløting. Den andre posten var lenger nord, ved Smalvann. Her ligger en gammel dam og oppbygde fløteplater for fløting av tømmer ned til Hakloa. Flott anlegg som er over 100 år gammelt. Jeg var nå kommet langt nok nord til at middagen var trengende. Jeg valgte derfor å legge veien om toppen av Skinnskattberget, 550 moh for en rolig middag i lyngen. Dessverre ingen utsikt å skryte av. Ned igjen gikk jeg ut på tangen i Haklokalven, frem til en av markas fire gjenværende hengebruer. Rett sør for brua, i Magovika, slo jeg meg til ro for natten. Tarp og bivibag, begge skaffet tilveie gjennom dette forumet fungerte ypperlig. Tarpen måtte slås opp lavt, da vinden sto rett inn fra Hakloa, hvilket gjorde valg av soveplass noe utfordrende. Dag to gikk i fullt trav sørover på vestsiden av Hakloa og ned til to kjentmannsposter fra denne perioden. Den første, i Lukasvika i Hakloas sydende, var en flott oppbygd atthaldsdam, et byggverk man ellers ikke ser hvis man ikke er på spesifikk jakt etter det. Den andre var nok en hengebru. Returen gikk over Kikut - Kobberhaughytta - Ullevålseter og Sognsvann. Man gjør seg noen betraktninger på en slik tur som dette. En av dem er forskjellen i stikvalitet. Syd for Kikut er stiene brede - godt brukt og uten vegetasjon som slår inn over stien. Nord for Kikut derimot er det en fordel å ikke bruk shorts. Der er stiene mindre brukt, og noen på vei til å gro igjen. Lyng og kvister pisker på anklene, og myrene må vades. Personlig liker jeg stiene nord for Kikut best, men det overraske litt at man ikke må lengre enn det vekk fra byen for å finne ro og mangel på andre turgående - hvilket leder meg over til observasjon nummer to - på tur midt uka i slutten av juni var jeg så godt som alene. Jeg mødte fire - fem tursyklister, pensjonister etter utseende å dømme, ellers ingen. INGEN! Sannsynligvis hadde jeg mødt langt flere på fjellet.

Noen som har erfaringer med disse to? Spørsmålet er primert om Honey Stove brukt som bare 4x4 er like lett og bra som Pocket stove? Får man med andre ord en pocket stove på kjøpet om en kjøper en Honey Stove? Den ser jo veldig lik ut Pocket stove når en bare bruker 4 vegger. Er Pocket Stove stor nok til å brenne kvister på en fornuftig måte? Kommer til å bruke den både som Esbit brenner og som kvistebrenner hvor dette er tilgjengelig. http://www.backpackinglight.co.uk/wood-burning-stoves/RD106.html http://www.backpackinglight.co.uk/wood-burning-stoves/RD107.html

FIn tur, @tronn. Jeg er mektig imponert over din evne til å ha deg ut på tur. Litt OT: Jeg skjønner ikke helt greia med hengekøye, spesielt i lettvektsmiljøene. Kanskje noen kan sette opp en liste over bestanddeler og vekt slik at andre kan skjønne/se hva det er som utgjør forskjellen fra standard presenning eller telt?

Noen som har erfaring med kun å ta med seg lett regntøy på høyfjellet sommerstid? Selv pleier jeg alltid ha med meg skalljakka, men sommerstid blir den jo stort sett kun brukt på regnværsdager. Skal være hele juli i Finnmark og Troms i sommer og det frister å spare noen hundre gram i sekken ved å ta heller erstatte skalljakka med en lett regnjakke som f.eks denne: http://www.antigravitygear.com/shop/rain-gear/432/ Er jo sjeldent det blir så kaldt på denne årstiden at det ikke er varmt nok med en ulltrøye og en lett fleecejakke selv i Finnmark og Troms.

Selv lettpakkere vil være varme og tørre under åpen himmel. Alt om klær langt bortenfor catwalken. Utskilt fra denne tråden: http://www.fjellforum.no/topic/26286-lettpakking-utstyr-erfaringer/ Samme regler: en konkret diskusjon hvor vi holder oss til saken.

Et lett mindretall har båret sekker på lange dagsmarsjer, veiet dem og funnet dem for tunge i smerte og slit. Slikt fører enten til sofakroken eller en reise inn i eksotiske former for utstyr og lett eksentriske turvaner. Vi vet hvor mye håndklet vårt veier og vi vet at det henger på badet. Vi koser oss på to ukers tur med noe som ser ut som en utslitt skoleransel. Vi plages ikke av annonser i Fjell og Vidde eller Jakt og Fiske, men nikker til NPL og PCT. Her er en tråd for lettpakkere, hengere og evige vandrere. Hva har du? Virker det på tur? Hvordan var turen? Her bekymrer man seg om kilo, halvkilo og en god natts søvn etter en passe lang dags ferd. PS De mer tradisjonelt anlagte må gjerne smuglese og er velkommene til å si fra når vi er i ferd med å male oss inn i et dypt og trangt hjørne. Vennligst vær veldig konkrete på hva som er galt, greit? Generelle bekymringsmeldinger er ikke særlig matnyttig. PS2 Tipset om å kutte og borre i tannbørsten er uninteressant. For den slags vil jeg foreslå at du starter tråden 'Ultralettpakkere: Utstyr & Erfaringer'. Jeg lover å se innom. PS3 Sidesporet er her: http://www.fjellforum.no/topic/24406-hva-har-du-kjøpt-nå/page-7#entry246716 Si fra om andre tråder hvor lettpakking allerede er tatt opp, så kan jeg få det inn. Sovepose eller quilt? av ost http://www.fjellforum.no/topic/26349-lettpakking-sovepose-eller-dunteppe-quilt/#entry247183 For tungt eller dyrt utstyr i butikken? Lag det sjøl av Lutra http://www.fjellforum.no/topic/14893-diy-sytraden/ Tråden blir etterhvert delt opp i egne emner slik at det blir lettere å lese. Tag/prefix: Lettpakking. Lettpakking: Føttene Lettpakking: Ly Lettpakking: Sengetøy Lettpakking: Klær Lettpakking: Bæring Lettpakking: Kjøkken Lettpakking: Hund En tråd om paraplyens fortreffelige egenskaper ... det som ikke er skilt ut havner i denne tråden, så får vi se om det blir nye tråder.

Hei Når jeg ser på utenlandske nettsider beregnet på folk som vil gå på tur, og da i særdeleshet forum for de som vil pakke lett, så er gjennomgangstonen at man skal ha duntepper (quilt) og ikke sovepose. Så vidt jeg har forstått så er et dunteppe en sovepose uten rygg eller hodedel, mer som en dyne med en egen posedel til føttene. Videre er tanken at man skal la teppet omslutte liggeunderlaget slik at liggeunderlaget danner ryggen i soveposen. Stemmer dette? Hvis dette er riktig, hvordan fungerer det så i praksis? Er noe av konseptet at man skal ligge med mye klær på for å spare vekt og plass i forhold til soveposen? Når jeg ligger i soveposer foretrekker jeg så langt som mulig å minimere mengden klær jeg har på meg. Med et dunteppe har jeg en fornemmelse av at man blir nødt til å ha på seg fullt ullundertøy for å oppnå samme varme nattefølelsen. Stemmer dette? Og hvordan vil et slikt dunteppe fungere i en norsk sommer? At det kan være behaglig i en varm amerikansk natur er en ting, men her på berget er ikke sommer ensbetydende med varme, og da særlig ikke om natten.

Nå vil jeg ha et lettere telt og søker synspunkter på forumet. Først og fremst ønsker jeg vekt på under 1 kg og løsningen må gjerne bli støttet av staver (som jeg uansett har med på tur). Jeg er 190 cm og tar lite plass i bredden. Sekken er ikke over 50 liter med mat og alt utstyr. Målet er å finne en løsning som kan benyttes i skiftende vær: regnvær og godt med vind dagen etter stekende sol. Dere skjønner tegninga... norsk 3-sesongsvær. Å få plass i mygg- og sneglefri sone med alt utstyr er en kritisk faktor. Har noen erfaring med tarp og bathtubnetting? Er det tilstrekkelig i norsk klima? Er ikke ute etter full overlevelsesmodus, men en greit komfortabel og tørr natt uten at jeg må justere retningen på tarpen flere ganger på netter med dårlig og skiftende vær. Telt jeg har sett på som har nok plass til meg og utstyr, er: 3x3 m Tarp paret https://www.hyperlitemountaingear.com/echo-2-insert.html eller lignende myggnett med innebygd bathtub. TarpTent Notch, Zpacks Duplex og Altaplex, MLD Duomid med innertelt, Bearpaw Canopy, http://www.bearpawwd.com/tarps/canopy_tents.php med tilhørende innertelt. Prismessig er Altaplex og Duplex et hakk for drøye, men samtidig to telt jeg ser på som optimale for min bruk. All erfaring med disse løsningene blir satt pris på.

Flere av oss her på Fjellforum har etterhvert fått øynene opp for at det er mye fint å få kjøpt direkte fra Kina. Mulighetene for å kjøpe utstyr av god kvalitet for en slikk og ingenting gjennom Ebay og Aliexpress ligger kanskje ekstra nært lettpakkerhjertene her på forumet, hvor utstyrshysteriet av og til kan gå i overkant hardt utover lommeboka. På oppfordring skriver jeg her en rimelig detaljert brukerrapport om mitt nyinnkjøpte innertelt, som jeg bruker sammen med et MLD Duomid. Innerteltet har det klingende navnet 3F UL Gear Pedestrian Inner. Samme firma lager altså et telt som heter 3F Pedestrian, et telt som i ytre dimensjoner fremstår noenlunde som et MLD Solomid. Det er mulig å få innerteltet med bunn i 20 denier silnylon og 210 taffeta; prisene ligger fra $25 for den litt tyngre 210T utgaven til rundt $50 inkludert frakt for den 100 gram lettere versjonen i Silnylon. Jeg anskaffet meg den letteste og dyreste, selvfølgelig. Kjøpet gikk som vanlig fint, og pakken ankom Norge etter en tre ukers tid. Kjøkkenvekta sier 343,9 gram, 6,1 mindre en oppgitt. Den medfølgende, romslige pakkposen veier 17,2 gram. Pakkposen er laget av samme stoff som bunnen av innerteltet, og kan altså kannibaliseres ved behov for reperasjoner. Posen har også sydd inn en liten flapp som muligens er beregnet til sådant. Både posen og innerteltet levner rom for "forbedring" av lettpakkere væpnet med saks og barberblad. Teltet passer dessuten fint oppi pakkposen til Duomiden, det er lett å komprimere, men ekspanderer raskt om det ikke pakkes "tett". Dersom man ikke vil dra på ekstra plugger, virker det rimelig greit å feste innerteltet med noen lengder tau som knyttes enten til ytterteltets egne pluggfester eller til de små hanskekrokene i ytterteltet. Selv synes jeg den ektravekten fire lettvektsplugger utgjør, gir meg litt mere fleksibilitet ved liggeretning på ujevnt underlag, og drasser altså gladelig på disse ekstra 20 grammene. Man unngår da både riving og sliting i ytterteltet og/eller dets pluggfester, så vel som at man sikrer at innerteltet ligger tettere mot bakken og dermed kan stramme topplina bedre. Jeg bruker utelukkende to staver med forlengelsesledd når jeg slår opp mitt pyramidetelt, i en "opp-ned V"-konfigurasjon, da unngår jeg en gåstav midt i teltet, samtidig som teltet (i alle fall teoretisk, vel?) står ennå stødigere. Dette bidrar også til at jeg har full frihet til å plassere innerteltet hvordan jeg ønsker, endog helt diagonalt. Teltet kan enkelt slås opp "frittstående" ved hjelp av fire plugger, én enkelt gåstav og en bardun, for de som har behov for det (Bildelink). Ved bruk i min Duomid benytter jeg fire eller fem plugger, og en liten lengde 2mm dyneema-snor som knyttes i krok i taket. Innerteltet har seks festeløkker i kraftig, gul nylonwebbing, en i hvert hjørne, og en midt på hver langside. De to løkkene på langsidene har i tillegg rimelig tjukk strikk/shock-cord med en cord lock. Jeg fjerner den ene på mitt, da det i mitt oppsett uansett er for langt frem til den fremre stanga. Strikken i bakre langside festes i plugg eller gåstav. I Innerteltets apex sitter det en malje satt i samme gule nylonwebbing. Innerteltet er primært laget av finmasket, lysegrå netting, som påstås (av andre brukere på det store internett) å være fullstendig knottett. Badekar-bunnen består 20d silnylon, og har så langt vært fullstendig vanntett. Når teltet er festet i taket er det ca. 20 cm klaring opp til nettet begynner, med unntak av i hodeenden hvor glidelåsen kurver ned i siden badekaret, ca 10 cm over bakken. Dette burde ikke utgjøre noe problem, all den tid det ikke forekommer "rekyl-sprut" fra fallende regn såpass langt inne i teltet. Jeg har brukt innerteltet ca. 10-12 netter nå, både i kraftig vind langs Jærkysten og på fjellet i pøsende regnvær. Så langt har jeg ikke funnet noe negativt å sette fingeren på: Innerteltet fremstår som solid kontruert og det virker å være gjennomført høy kvalitet på materialene. Glidelåsene er fra YKK. For meg på 1.79 er det masse plass: bunnduken har en liggelengde på ca. 230 cm, og en bredde på én meter midt på, mellom de to løkkene på langsidene. Innerteltet har bare én åpning, noe som kan være litt krøkkete hvis man på grunn av bakkeforholdene helst vil ligge andre veien: Dette går selvfølgelig helt fint, og sparer vekt med bruk av mindre glidelås. Det er en festeanordning tilgjengelig for å holde nettdøra åpen, og to små, trekantformede nettinglommer i de bakre hjørnene. Disse fungerer knapt til å legge noe særlig i, det meste faller raskt ut. Det er også fire løkker med små tverrpinner i plastikk halvveis oppe langs de fire hjørnene som kan festes mot tilsvarende plasserte kroker i Duomiden; Disse bruker jeg egentlig ikke, siden innerteltet uansett står såpass fint og stramt når man bruker plugger. De kan muligens gi litt ekstra hoderom dersom ytterteltet ender opp litt skjevt (Duomid er relativt sensitiv i så henseende). Ved besøk i teltet er det greit å bare slippe toppen av innerteltet ned, for å i praksis lage et footprint/bunnduk i den innerste halvparten i teltet: Dette vil nok i lengden slite en del både på bunnduken og nettingen, og krever litt forsiktighet for ikke å gni og gnure for mye på stoffet -- men så langt virker dette ikke å ha påført noen slitasje, så vidt jeg kan se. Når besøket går og legger seg, hales bare apex til topps igjen. Når innerteltet brukes som bunnduk på denne måten, fungerer selvfølgelig ikke badekar-kanten: Drivende regn og sprut kan lett komme opp i innerteltet når man har satt ryggen til Duomiden mot vinden. Dette løses med å dra en tynn line fra en liten løkke som sitter midt på langsida der silnylonen treffer nettingen, opp i toppen: Man får da hevet den lille "veggen" igjen, og effektivt stoppet regnet. Det er to små snorer midt på fremsiden som nok er beregnet å knytte rundt en midtstang: Denne bruker jeg ikke, og sparer nok minst et halvt gram på å skjære dem av. Alt i alt er jeg strålende fornøyd med innkjøpet: det var billig, det er lett, og det er gjennomført høy kvalitet, både på materialer og arbeid. På vinterstid kommer jeg nok ennå til å dra på en tettere bivy, som i større grad beskytter mot vindkjøling og hever temperaturen ennå et par grader, men til årets mildere måneder gir 3F innerteltet en enormt økt komfort: Ingen krypende eller flygende plageånder, og en herlig "omsluttende" trygghet man kan sitte oppreist inni, og som i mye større grad minner oss skandinaver om et tradisjonelt todukstelt.

Det letteste hengekøyeoppsettet hittil:

Noen synspunkter på denne posen? Slo til på et tilbud hos Sportsnett. Den skal erstatte en ganske tilårskommen syntetisk pose som både er tung (1113 g) og litt kald. Hilsen Christian

Vel, kroppen min veier vel det samme, men sekken min har lagt på seg. Litt inspirert av tråden til @LightDan må jeg innrømme at jeg nok ikke lenger jager slanking av sekken, tvert imot, etter å ha blitt speiderleder i 2020 så har vekten heller vokst år for år. Selv om jeg fremdeles pakker sekken så lett jeg kan en gang i blant så får jeg ikke lenger like mange lette turer når jeg må ta hensyn til at jeg skal være en del av sikkerheten til en skokk med 10-16 åringer. Bare førstehjelpspakken min har nok sikkert lagt på seg mer enn et halvkilo! Når dette er sagt så opplever jeg også at erfaring fra lettpakking stadig vekk kommer godt til nytte i møte med speiderne. Ettersom de fleste av de ikke har så mye erfaring fra friluftsliv og kanskje spesielt fordi kjøpekraften varierer en del så er det fort gjort at de små kroppene bærer alt for tunge sekker. Da er det fint å kunne hjelpe de med å lette sekken, forklare de hvilket utstyr de må ha og hva de kan og bør legge igjen hjemme. Og så er det jo morsomt når man en gang i blant på sommerturer dra frem ultralett utstyret og demonstrere for dem hvor lett en tur faktisk kan være. 😆 Så selv om lettpakkeutstyret ikke er pensjonert, så ser det nok ikke like mye dagslys som det brukte å gjøre, men til gjengjeld får jeg jo gleden av å motivere en ny generasjon av potensielle lettpakkere. ❤️