Søk i nettsamfunnet

Som ble foreslått av Grimner selv i første post i http://www.fjellforum.no/topic/26286-lettpakking-utstyr-erfaringer/ så er det kanskje på tide å opprette en egen tråd for de minste og muligens mer ekstreme av vektsparingsteknikkene. Wikipedia foreslår at ultralettpakking ligger mellom 4.5 kilo (10 punds) og 2.3 kilo (5 pounds) i basis sekkevekt, altså vekten av sekken med alt i den med unntak forbruksvarer som mat, drikke og brennstoff. Selv om dette kan se ut som ganske spesifikke vekter så er det gjerne mer et ønske om å definere hva man driver med og å sette mål. Når man setter seg slike mål må man først og fremst tenke sikkerhet og innse at forskjellige klima, kroppsstørrelse og varighet gjør at et forsøk på extreme-super-ultralettpakking vil være rimelig suisidalt midtvinters i Norge. Jeg vil oppfordre alle som er interessert i å komme med forslag om hvordan spare det lille ekstra av vekt. Viktig: dersom du ikke er interessert i emnet og synes dette er teit så er det ikke nødvendig å poste å si det. Edit: Som Larsdx påpekte og mine øyne unnlot å informere meg om så plukket jeg litt feil fra wikipedia. ultralett vekt er 4.5 - 2.3 kilo.

Samme hvor lett bagasjen er, den må bæres. En taustump og litt seilduk eller siste høyteknologiske skrik? Utskilt fra denne tråden: http://www.fjellforum.no/topic/26286-lettpakking-utstyr-erfaringer/ Samme regler: hold dere til saken.

Sitter og funderer på nytt telt til nedre år (og evt siste del av denne høsten), og håper på å få noen innspill på valg av telt. 😊 Teltet skal hovesaklig brukes av 1 vokse og 2 barn på 7 og 8 år, og noen ganger bare av 1 eller 2 voksne. Jeg har i dag ett stort og tungt basecamp telt, et Helsport Svalbard X-trem, og et TNF Stormbreak 2. Hvert til sitt bruksområde, men 2 av dem relativt tunge vinter telt (barna har omtrent likW mangw netter i telt på snø som på barmark) og ett lettere 3sesongs for 1-2 personer. Ut fra endring i familiesituasjon i år så bærer jeg alt utstyr for meg og barna på tur (pulk på vinteren), og fokus har blitt flyttet litt over på lettere utstyr og mindre pakkevolum (Har brukt svalbard-teltet frem til nå også i sommersesongen). Frem til nå så har jeg vært fristet av MSR Mutha Hubba NX da jeg liker løsingen ift hvordan teltet er utformet med 2 innganger, relativt liten "footprint", lav vekt og volum. Det er ikke så positivt at man må setre opp innerteltet først om det regner. Nå har jeg også begynt å vurdere Helsport Fjellheimen Superlight 4 camp. Dette et en annen teltløsning, større "footprint", en inngang, men enda mindre volum/vekt, og det har et fortelt som kan brukes til å lage mat osv i om man ikke vil utendørs. (Har hatt Fjellheimen X-trem 4 camp tidligere, dvs har litt erfaring med løsning). Hvilke argumenter bør tas med i vurdering for/mot teltene? Det skal i hovedsak brukes av 1 voksen + to barn vår/sommer/høst, men kan brukes av 1-2 voksne også. Hvordan er holdbarhet på superlight teltene? Slitestyrke? Vanntetthet? Andre lette telt som bør vurderes?? Fyr løs med innspill! 😀 Jeg er glad for alle kommentarer som kan hjelpe meg med å få tatt et godt valg. 😊

Mange tenker sikkert; "Neeei.....ikke nok en lettpakker tråd" Men det er ikke meningen å starte en hvordan-pakke-lett-tråd, eller en "Hvorfor gi fa.... i lettpakkingg"-tråd. Med bakgrunn i å ha lest lettpakke trådene og de tilhørende trådene, så filosoferer jeg litt over alternativene for å nyte naturen i telt. For min del som er særdeles opptatt av dyrevern, opptatt av hvordan tingene jeg bruker blir fremstilt, samt at jeg ønsker å få en grad av sikker komfort, så stiller faktisk ofte lettpakking noen store utfordringer. I alle fall for meg. Likevel ser jeg fordelene med lettpakking siden jeg blir eldre. Rygg og knær er ikke like samarbeidsvillig. Kroppen er ikke like sterk som den var for 20 år siden. For å ta litt om mitt utstyr, så er det ofte bo og sove, samt fotointeressen som gir vekt utslagene. Skal forsøke å belyse "problemene" mine 1. Jeg liker plassen og de to store åpningene i mitt Fjellreven Akka Dome 2 telt, men det veier dessverre rett over 3 kg. Jeg kjøpte et Hilleberg Unna for ett år siden, fordi jeg ville spare 1,5 kg på dette. Men jeg trivdes ikke med bare en åpning og mangel på fortelt. Dessuten ble det litt klaustrofobisk sammenlignet med Fjellreven Akka Dome. Likevel var Hilleberg teltet veldig flott og jeg likte rødfargen Det endte med salg av Unna teltet på bakgrunn av sammenligningen med mitt Fjellreven Akka Dome. 2. Jeg liker å kunne sove uten mye klær på, i en sovepose som holder en 47 år gammel kropp varm gjennom hele natten på snaufjellet. Min gamle Ajungilaq Tyin var moden for utskifting i fjor, og den veide vel nærmere 2,7 kg Jeg tenkte i første omgang å kjøpe en dun pose under 1 kg og fant mange flotte poser. Men da jeg leste meg opp på dunsanking og oppdrett av fuglene ble jeg betenkt. Fjellreven sine poser kom best ut av dette sett med en dyreverners øyne, men likevel forekommer juks og posene til Fjellreven veide mellom 1,2- 1,6 kg for å sikre min ønskede temperatursone. Jeg har en lett syntetpose fra Fjellreven men denne synes jeg er litt kald på snaufjellet i starten og slutten av sesongen. Måtte derfor ha en ny syntetpose, for dun var jo ikke aktuelt. Valget falt da på en Mountain Hardware Lamina 0 som er en veldig varm pose, nærmest en vinterpose. Men den veier greie 1,65 kg. Altså på (Fjellreven) dun nivå. Underlaget mitt er et Expeed Synmat UL7, som her en vekt jeg er fornøyd med på 0,46 kg. Da blir altså min "Bo og Sove" vekt på rett over 5 kg, altså langt fra en lettpakker vekt. 3. Så er det sekken da. Jeg har en Lowe Alpine Terre 75L+ som jeg liker på ryggen og har god plass også til min "Bo og Sove" kombinasjon. Men denne sekken veier voksne 3,1 kg Da jeg leste lettpakkertrådene, kjøpte Unna teltet og planla en liten dunpose så kjøpte jeg en ny sekk. En Osprey Exos 46L som "kun" veier 1,1 kg og er "grei" for ryggen. Men når Unna teltet er solgt og det ble en litt volumiøs syntetpose i stedet for dunposen, så sliter jeg litt med plassen for teltturene. Som hytte til hytte sekk er den super. 4. Til slutt er det denne hersens fotointeressen da Jeg har i mange å slitt med meg speilrefleks utstyr på flere kilo......siste fra den kanten var Canon 5D MkIII med L-objektiver og tilhørende voksent stativ Men etter en "ufrivillig" aha opplevelse så fikk jeg forsøkt et system i MFT familien. Bildekvaliteten var tilnærmet lik Canon fullformaten, og jeg må vel innrømme at pixel mysing med hodet i tungeavstand fra skjermen må til for å se forskjellen. Jeg solgte hele Canon pakken og kjøpte nytt OMD EM-5 MkII og endel Pro-optikk til dette, samt et mye lettere stativ. Dette er kanskje min eneste store positive erfaringen av min "lettpakking" Likevel blir det mellom 1,7 - 2,7 kg med fotoutstyr avhengig av hvilke objektiv og stativløsning som blir med. Så da er jeg allerede i en vekt på ca 9.8 - 11 kg kun med "Bo og sove", sekk og kamerautstyr Da kommer som kjent klær, hygieneartikler, kjøkken og mat. Klærne er også viktig da det her også er viktig for meg at det er miljøvennlig og helst ikke kommer fra animalsk opprinnelse. Har en del av dette og har ikke noen store formeinger at dette skal være mye tyngre enn mye annet. I alle fall ikke det jeg har sammenlignet med. Her tror jeg at vekten ligger godt an og har ikke med meg for mye her. Hygieneartikler ser bra ut, her ligger jeg greit an når jeg sammenligner med andre pakkelister som er lagt ut. Også lettpakker lister, dog ikke UL-pakkelister Kjøkken......her kan jeg nok kanskje spare litt, men er usikker på hvor mye og om jeg vil. Jeg er veldig fornøyd med min Primus Omnifule brenner og gass. Kan nok spare noen gram på kjele og stekepanne. Vekt på kjøkken og hygiene ligger på mellom 3,5- 4,0kg. Noe som ikke er spesielt lett ihht lettpakker tråder. Så......summen av min sekk uten proviant blir da lett 18-19 kg og med mat blir det relativt tungt. Da kommer konklusjonen......hva gjør sånne som meg Jeg tenker at turene må bli kortere pr dag. Mer foto og mer kos i leiren kan fortjenesten bli. Kanskje må turene planlegges slik at store stigninger unngås når telt skal brukes som overnattingssted. Er det andre som har eller har hatt de samme tankene som meg? Og hva tenker dere om dette, hva gjør dere? Er det andre som synes det vanskelig å komme ned på "lettpakker" nivå med slike sære behov, selv om man egentlig ønsker? Vil gjerne høre hva andre gjør

Jeg er på jakt etter et liggeunderlag som er lett OG komfortabelt å sove på. Jeg kjøpte dette men er ikke fornøyd med komforten, til og med kidden på 25 kg syntes det var ubehagelig å ligge på. Jeg har sett litt på tester og sett på disse: Noen som har erfaringer å dele? http://www.fjellsport.no/exped-downmat-7-m-liggeunderlag.html http://www.xxl.no/villmark/soveposer-og-underlag/liggeunderlag/therm-a-rest-neoair-xtherm-reg-liggeunderlag/p/1097090_1_style?gclid=CjwKEAjw5disBRCA5r7OjsK_-UgSJAC27JPgT_4RX4qA9TAqad2Ai3BFapuwqMoypGet6oVN5GSO3hoCvFzw_wcB http://www.oslosportslager.no/produkt/downmat-9-m-liggeunderlag-dun-5396.aspx http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article825071.ece http://www.oslosportslager.no/produkt/thermarest-neoair-xlite-regular-liggeunderlag-2012-28247.aspx http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article825070.ece http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article825071.ece http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article825072.ece http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article825073.ece Noen som har erfaringer å dele? Jeg er 163 og 60kg. Liggeunderlaget skal brukes vår, sommer og høst.

Glen Van Peski https://www.outsideonline.com/adventure-travel/destinations/north-america/utah-buckskin-gulch-ultralight-hiking-glen-van-peski/?fbclid=IwAR3ZcAIk4zVSSBC8R0kEQGebJ2GSVxKFWvMQItjrRTAq6EMGaOJysfujZp0 "He didn’t drink coffee in the morning; instead, he chewed the beans, because boiling water was an inefficient use of time that would be better spent on the trail." "Twenty-one dry roasted chocolate-covered coffee beans, seven for each morning on the trail, just enough to stave off a caffeine-withdrawal headache and not one more." "Glen Van Peski’s backpack, fully loaded, weighs only six pounds, two ounces." =2.7783 kg (uten telt og uten vann). "When I’m familiar with the group and have more confidence, I leave unnecessary items behind. On those hikes, my base pack weight is”—and then, when the rest of us might say something like, “Oh, four to five pounds,” Glen says, “4.68 pounds.”" = 2.12kg (med mat). Hør mer: https://francistapon.com/Work/WanderLearn-Podcast/Gossamer-Gear-s-Founder-Glen-Van-Peski-on-Backpacking Pakkelister: https://www.glenvanpeski.com/gear-lists/

Vurderer på nyåret å gå til innkjøp av superlight telt. Må ha 2 stk, ett til meg å kona + ei lita jente, og ett til 2 stk gutter som blir 8 og 10 år. Kan ha ett 4 mannstelt, men da blir det ikkje søvn. Så var det jo hvor stor plass er det i teltene til liggeunderlag slik att di ikkje blir brettet opp langs siden. Teltene som vurderes er helsport reinsfjell superligt. Någen som har prøvd disse teltene som kan si sin anbefaling hvor romslig dem er. Kan man gå til 2 manns telt til 2 gutter? Vi pleier å sove i hengekøye, men det er begrenset med trær på fjellet. .https://www.xxl.no/helsport-reinsfjell-superlight-3-tremannstelt-bla/p/1137167_1_style

Det har vært en del tråder forumet om lette telt den siste tiden, og jeg har fungert litt på dette selv for egen del, og måtte regne litt på vekt av utstyr i dag. Konklusjonen er at jeg aldri kommer til å bli en dedikert lettpakker, men er en som likevel har litt fokus på vekt og pakkevolum OG andre egenskaper på turutstyret. Min økte fokus på vekt startet når jeg begynte å dra på telttur alene med to små barn. Kun telt+soveposer+liggeunderlag veide alene 14.74 kg på de første turene. Hvert liggeunderlag veide 1.8 kg og hadde samme dimensjonene som et Bamse Exteme når de var rullet sammen. I tillegg kom klesskift, bamser, mat, kokeutstyr, etc. Omtrent alt skulle i eller utenpå sekken min. I dag har jeg endt opp på litt forskjellige løsninger ut fra ulike typer turer, noen eksempler på dette: - På vinteren med pulk: Lite fokus på vekta, mye fokus på ikke fryse og komfort i teltet gitt sannsynlighet for en del telttid. - Vår/sommer/høst, ikke værutsatt, samlet vekt telt+liggeunderlag+soveposer for 4 personer: 7.81 kg (trekk fra 1.4 kg når vi er 3 personer) - Vår/sommer/høst, værutsatt, samlet vekt telt+liggeunderlag+soveposer for 4 personer: 8.54 kg (trekk fra 1.4 kg når vi er 3 personer) - Vår/sommer/høst, værutsatt, samlet vekt telt+liggeunderlag+soveposer for 2 personer: 4.67 kg - Vår/sommer/høst, værutsatt, samlet vekt telt+liggeunderlag+sovepose for 1 person: 3.27 kg - Vinter, bære "lett" sekk, 1 person: telt som veier 2.1 kg og sovepose/liggeunderlag ut fra temperatur. Noen av tankene og vurderingene mine: Hvorfor ikke gå enda lettere? Jeg har nå valgt telt ut fra ønsker rundt vekt, pakkevolum, komfort, og robusthet ++. F.eks. teltene for "værutsatte" turer i vår/sommer/høst- sesong er testet til å tåle minst 25 m/s og 29 m/s vind, mens det letteste teltet jeg har for 4 personer nok ikke tåler i nærheten like mye vind. (men dette har et stort fortelt som gir økt komfort på sin måte.) På soloturer betyr ikke komfort så mye for min del, er vi flere sammen betyr det mer, og har jeg med barna betyr kos, komfort, og trivsel mye. Etter å ha bært en del for meg og barna, så blir sekken for soloturer nesten lett uansett.. Jeg klarte fint å gå lange turer før med det (tunge) utstyret jeg hadde da. Nå er kroppen nesten 10 kg tyngre en den gang, formen dårligere, og turutstyret mye lettere. Det er for meg ganske åpenbart hvor fokusert bør settes inn om jeg synes det er tungt å bære egen kropp + det turutstyret jeg har nå. 😅 Letteste er jo forresten å gå uten telt, da lander jeg på 1,285 kg for sovepose og liggeunderlag. (Men da er man også værutsatt (regn/fukt).) Hvordan tenker dere andre? Hvor høyt teller kravet om lav vekt ift andre kriterier som komfort, robusthet, osv.?

Mens jeg sitter her og funderer på hva jeg skal benytte denne plassen til kommer jeg på at jeg hadde tenkt til å skrive noen ord om turen min gjennom Femund nasjonalpark i fjor. Jeg var akkurat blitt gangbar igjen etter 5 uker med dårlig rygg og bestemte meg for at jeg skulle koste på meg et gjenblikk. Stedet hadde jeg egentlig bestemt for lenge siden, men ruten var jeg veldig usikker på. Det har gått vel 23 år siden sist jeg var i Femund og de årene vi dro oppover for å fiske i skoleferien, tok vi båten til Røa eller Haugen før vi ruslet opp lia til Roasten og Grøtådalen for å prøve lykken i et par uker. Jeg husket fortsatt turene forbi Store Svuku og Oasen og gledet meg til å se det igjen. Fisking sto ikke på programmet denne gangen; jeg ville forsøke å bare vandre. Med så lite og lett utstyr jeg synes var mulig. Etter noen dager med kart og ruter på nettet, bestemte jeg meg for å gå turen "Langhelg i Femundsmarka" som ligger på ut.no (http://www.ut.no/tur/2.6356/) Dag 0 Transporten - bil fra Moss Tirsdag 12.07.2016 Bilturen oppover til Elgå gikk "bakveien" via Askim og Kongsvinger til Elverum før jeg stoppet i Trysil for å hilse på en bekjent. Etter en pizzapause nede i sentrum kjørte jeg videre oppover til Drevsjø og omtrent 18km før Elgå fant jeg et sted å reise tempelet. Det virket som om myggen sloss med knotten om ledige landingsplasser på kroppen min og da jeg så det jeg mener var en knott som gikk og sugde blod på en mygg - da var det nok. Jeg orket ikke ilddåpen og satt meg i bilen med hodet dinglende ned på brystet - hva i all verden har du funnet på nå....... Dag 1 Starten Onsdag 13.07.2016 Tid 4 timer Dist. 12 km Det kom en skur i løpet av natta, men det var litt drag i lufta så teltet var så godt som tørt da jeg sto opp. Pakket og klart startet jeg bilen rett før åtte og rullet sakte de siste kilometerene til Elgå, hvor jeg hadde lest man kunne parkere hos Femund Fjellstue for 25,- døgnet. De var stengt for en liten renovasjon, men tok imot camping- og parkeringsgjester. Etter at parkeringen var i boks begynte jeg å tenke på frokost, og med kaffe i koppen vurderte jeg mulighetene videre. Regnet hadde startet omtrent med det samme jeg begynte å kjøre, så det var jo litt flaks. Værmeldingen meldte bedre vær utover uka og med det i tankene, sammen med vurdering at det var enklere å ta båten nord til Synnivika, for så å gå sørover enn å gå nordover og nå båten sørover 09.00 den dagen jeg ankom Synnivika. Sånn var logikken min og jeg synes også i ettertid at det var riktig valg å ta. Problemet var bare at båten nordover ikke gikk før 12.30. Båten, Femund II, sjøsatt i Femunden i 1905 for første gang, og med undertegnede som passasjer i både 1992 og 1993, anløper Synnivika kl.15.30. Først ombord og med bagasjen på motordekselet fant jeg plass i salongen. Jeg satt sammen med et par Nederlendere, Femke og Joost, og de skulle ta veien rett over til Nordvika også sti videre øst til Nedre Muggsjøen. Antakelig. Joost var vel bevandret og kom rett fra 6 uker i Svenske Sarek. Femke var førstegangsreisende til Femund. Det virkelig bemerkelsesverdige er at hun lærte seg Norsk da hun jobbet som sykepleier i Voss, mens han bare lærte seg selv det, hjemme i Nederland fordi han er så glad i norsk natur! Jeg var litt usikker på formen og pinglet ut. Vi sa ha det bra og god tur videre på brygga før jeg sto igjen alene. I regnet. Det fortsatte å regne til omtrent 16.00 og de 3km på grusvei opp til Langen var unnagjort etter en snau time. Var jo på tur. Den røde sti begynner på Langen og selv om det var litt dårlig merket på selve tunet fant jeg riktig vei ved hjelp av kartet jeg bar på brystet. Før avreise hadde jeg reist rundt i begge kommunene som utgjør Moss og Rygge uten å finne annet enn Østfold- og Oslofjordkart. Da selv ikke den lokale DNT avdelingen hadde kart, bestemte jeg meg for at de måtte da i det minste ha kart i enten Elverum, Trysil eller Elgå, men i et innfall gikk jeg inn på norgeskart.no og begynte å leke litt. Vipps hadde jeg laget turkart over Femund i 1:50.000 som lå ved siden av meg, printet på begge sider av A4 ark i dårlige farger fra en gammel blekkskriver med lite blåfarge. 3 ark og 6 sider. I ettertid viste det seg at jeg kunne klart meg med 4 sider på 2 ark. Det var skikkelig deilig å endelig gå inn i skogen og merke roen senke seg på ordentlig. Så svær og gammel furu at den har fått navn. Om enn noe Svenskinspirert. Noen ganger ønsker jeg faktisk mer inngrep i naturen så jeg slipper å bli så våt på beina. For det var vått de første 4km. Skikkelig vått. Det hadde vært store mengder nedbør i området den foregående uka og bakken var rett og slett mettet. Ved å være litt forsiktig klarte jeg meg stort sett bra, men måtte uti ei myr før jeg kom meg ned til tømmerrenna. Valget hadde falt på et lettvektsprinsipp som går ut på at man bruker ullsokker i membranløse vandresko/ trail runners. Vann renner like fort ut som det kommer inn og ull holder en varm. Med tørre sokker i sekken er det bare å skifte når man slår leir og de våte sokkene er omtrent tørre igjen til dagen etter. Det er med andakt man betrakter tidligere generasjoners svette, blod og tårer... Like etter tømmerrenna kom jeg over denne farkosten. En spellflåte. Den ble brukt til sleping av «bunter» med tømmer frem til tømmerrenna. Så vidt jeg kan forstå ved at man først rodde ut et svært anker med 200m tau festet til flåta. Så skrudde man skruen rundt og viklet inn tauet før man gjentok prosessen til man var fremme. Det var slitsomt arbeid og det pågikk fra 1764 til 1940. Etter flåta forandret stien karakter. Egentlig kan man vel knapt kalle det en sti lenger. Den bar preg av at det er mye trafikk med firehjuling, så jeg antar at det er en del trening av trekkhunder her oppe. Men sånt gjør ikke meg noe, jeg er jo indikert litt lengre opp langt fra noen purist, og når man støkker opp en svær hare i det åpne landskapet kan en ikke klage. Den løp ut 5 meter foran meg, sprang i en bue og satt seg til ro i perfekt siluett. Kjerreeveien var kjempelett og behagleig å ferdes på. Det var tørt og fint og regnet holdt seg stort sett borte. Og da det etterhvert begynte å le mot kveld så det var på tide å finne en leirplass. Den fant jeg ved rett ved en låst hytte som heter Hestbetåsbua og det var også en liten elv med friskt vann der. Bakken var paddeflat, med et deilig lag av gul/hvit mose eller om det er lav kanskje. Deilig og mykt er det iallefall. Teltet har desverre ikke blitt brukt så mye som planlagt og når man ikke engang husker å juster ut begge stavene de siste 5cm fra startoppsett til ferdigoppsett blir det hele litt skjeivt. Med enkle grep kunne myggen holde på mens jeg musestille kokte kaffe og et måltid Real over spritbrenneren. Fantastisk deilig, men jeg var litt sigen og selv om det var lyst, viste klokka at det var innafor å krype til køys. Dag 2 Öppna landskap Torsdag 14.07.2016 Tid 5 timer Dist. 13,5 km Totalt 25,5 km Jeg var oppe og spratt ganske tidlig. Kroppen føltes ok. Med liten og ganske lett oppakning selv i starten av turen holder selv en skranten kropp stand. Stavene hjelper meg også med avlasting og tar ikke minst av for de verste rykk og napp når man sklir eller tråkker litt ujevnt. Leiren ble pakket og jeg fikk meg litt frokost i form av hjemmekomponert frokostblanding med tørrmelk. Ikke akkurat egg og bacon, men det er enkelt. Akkurat i det jeg skulle begi meg avgårde kom det en kar med en polarhund gående. Vi slo av en prat og han fortalte at han hadde gått fra Røros et par dager tidligere og skulle til Ljøsnåvollen og hilse på de som drev stedet. De var tydligvis gamle kjente. Jeg lot han få et lite forsprang før jeg diltet etter bort mot Stallbakken og Stallmyra. Stien var godt brukt og noen av myrene var forsøksvis kloppet. Jeg fløy gjennom terrenget og var nær ved å gå feil da jeg kom til Svartvika, men fant raskt riktig sti og vipps var jeg i Femundsmarka nasjonalpark. Det er ikke mer enn ca 100 høydemeter herfra opp til Ljøsnåvollen, men de var friske nok så jeg tok det veldig pent og rolig oppover og stoppet flere ganger bare for å ta noen bilder og nyte inntrykkene. Vel oppe ved Renstrømyra møtte jeg igjen karen med bikkja. Vi utvekslet igjen noen ord før han fortsatte og jeg overtok pauseplassen hans. Det var et par-tre km til setra så en pust i bakken synes jeg at jeg kunne koste på meg. Jeg hadde jo forsåvidt ikke dårlig tid heller. Da jeg kom til setra var det ingen ute, så jeg tok med litt til rette og pumpet vann fra brønnen før jeg kokte kaffe og hang opp ulltrøya jeg gikk med til tørk i sola. Med kaffe og et par polarbrød i magen, og tørr skjorte på ryggen satte jeg kursen sørover i retning Muggsjøen. Terrenget skiftet igjen litt karakter fra den flate furuskogen jeg gikk i dagen før til åpent fjellandskap. Stien følger en rygg bortover et stykke før den går paralelt med mange småvann og myrer hele veien ned til Muggsjølitjønna. Alt regnet den siste uka hadde gjort de hule stiene til bekker små og jeg gikk praktisk talt og plasket i bekke-sti eller vanlig myr de neste 5km. Da jeg kom ned til Muggsjølia verket det ganske bra i kroppen og jeg var sikker på at føttene så ut som roastbeef. Det er 2 åpne Statskog -koier her og begge var tomme. Jeg valgte den minste i tilfelle det skulle komme en eller flere grupper etter meg, men det gjorde det aldri. Klærne jeg gikk i ble først tørket i solveggen på koia og senere hengt opp i taket inne da myggen begynte å surre. Ved å fyre i ovnen sparte jeg rødspriten den dagen og det ble godt og varmt i hytta. Fint for å tørke klær, men helt forferdelig med vinterunderlag og dunpose. De våkne timene ble brukt til å slappe av med middag, kaffe og hyttebok. Dag 3 Paradis Fredag 15.07.2016 Tid 10 timer Dist. 17,5 km Totalt 43 km Da jeg kom frem til koia dagen før klarte jeg å plumpe skikkelig uti myra på nedsiden da jeg skulle hente vann, så etter en kjapp rekognisering - ville jo ikke begynne dagen med ufrivillig bad - fant jeg ut at stien egentlig svingte av rett før koia. Og for en sti! For en dag dette skulle bli! Jeg var veldig spent på den famøse hvite sanden i Femund som jeg bare hadde sett bilder av, og trodde jeg så den rundt hver sving, men skjønte det raskt at jeg faktisk så den da jeg kom til nedre Muggsjøen. Med kontrasten til det rødbrune vannet og sola fra blå himmel var det en spesiell stemning på stranda. Jeg synes jeg måtte ta et bilde av stokken man går på for å krysse bekken.... ....og mens jeg sto der å prøvde å ramme inn motivet perfekt, fikk øye på Femke og Joost 60 meter unna bak et lite skogholt. De drev å pakket sammen for å gå videre de også. Morsomt at vi tilfeldigvis møttes igjen. Joost ga meg en rask oppfriskning av navigering med kart og kompass (jeg har lært det noen ganger, men bruker det aldri så jeg bare glemmer det igjen). Det viste seg at de skulle ta en annen vei enn meg etter elva Mugga så vi ønsket igjen hverandre god tur videre sa ha det bra. Som nevnt var mange av stiene ganske bløte etter alt regnet som hadde falt over Femund den siste tida, dagen før vasset jeg en del og glemte å ta bilder, så det måtte jeg ikke glemme i dag Man må vade over Mugga. Ikke noe problem, jeg hadde jo med meg Crocs. Jeg pratet med noen jeg møtte dagen før og de sa det var to steder man måtte vade, så da jeg ganske raskt kom til et dypt sted tenkte jeg at dette nok var det ene av de to stedene og skiftet til vade-ensembelet. Vakkert (notér at fargene på alle bildene er justert litt i redigeringen) Å krysse over var jo enkelt nok og jeg bare fortsatte å gå i Crocs til den neste kryssingen, men det drøyde og det varte. La meg si først som sist at å gå barbeint en kilometer i våte Crocs ikke er så morsomt som det høres ut, og spesielt ikke ned den bratte og våte skråningen til den faktiske kryssingen av Mugga. Det er spent opp et vakkert blått nylontau over begge løpene av Mugga så man har noe å holde seg i om man trenger det, og det nordre løpet var grunnere enn det søndre, men ingen av løpene gikk noe særlig over kneet. Vannet var sånn passe sommerlig. Mens jeg viftet vekk noen mygg og klegg og lot apostlene lufttørke, hørte jeg Joost og Femke komme ned stien på den andre siden. De brukte bare gamasjer over ganske høye fjellstøvler og sa de ikke ble så våte. De skulle ta stien vest mot Langmyrbua et lite stykke før Femke skulle prøve å gå lede dem på kompasskurs videre sørover, og jeg skulle følge rød sti til den krysser Volsjøbekken, så nok en gang bød vi farvel. Det var brått en del insekter så jeg forbannet først den plutselige varmen som akkompagnerte det stadig bedre været, men da jeg kom opp til tregrensa ved Volsjøbekken og veiskillet mitt, var det litt drag i lufta så jeg fant ut at jeg skulle ta lunsj her hvor jeg visste jeg fikk være i fred. Lite visste jeg da at det skulle bli min kanskje beste turlunsjopplevelse noensinne. Gjenbruk av Realposer er en selvfølge om man prøver å pakke lett. Turens første middag ble båret i den og resterende dagers middag hadde jeg pakket om i mindre og lettere zip-lock poser. Realposen brukes også til tilberedingen av lunsjnudler. Og det var disse nudlene og deres krydderpakke med smak av reker og lime som der og da var det beste jeg noengang hadde smakt. Har siden smakt igjen her hjemme på kjøkkenet og de er bedre på tur. Og selv om det var her jeg fant ut at "Reeses peanut butter cups" egentlig ikke er så godt (jeg hadde med fem 2-pack for sikkerhets skyld...), så var totalopplevelsen av å sitte på denne steinen, spise lunsj og skue utover landskapet pur lykke. Da jeg begynte å gå igjen kom jeg bare 75 meter. Jeg skulle akkurat krysse Volsjøbekken med kurs mot Røvollen, men det var bare å stoppe med en gang for å kle seg om. Det var blitt skikkelig varmt! Sikkert opp mot tropevarme! - og det fantes ikke kjølig selv i særdeles tynn t-sjorte (72 gram). Terrenget hadde ganske plutselig forandret seg fullstendig. Borte var de flate fine sandette stiene og foran meg var bare stein. Små stein, middels stein og store stein. Etterhvert også steinblokker. Og tidvis var det en del opp og ned også. Og et veldig blidt øyeblikk da jeg endelig får et gjensyn med Store Svuku Jeg tok det ganske pent og rolig, tittet på ting jeg så mens andre tittet tilbake lenge før jeg så dem. Ser du den? Det var en stor bukk med perfekt kamoflasje Oppe på Gråvola møtte jeg en svett eldre tysk herremann som hadde gått fra Haugen samme morgen. Det er langt, og oppover, men han sa han hadde gått i Femundsmarka før og at det gikk bra så da fikk jeg vel stole på det. Selv begynte jeg å merke det i føttene og fryktet igjen hva jeg kom til å finne da jeg kom ned til Røvollen. Jeg hadde først tenkt til å slå leir et sted ved Langeggtjønnan, men jeg hadde så lyst på en boks med Bacalao, og medlemskapet i DNT er jo bortkastet om man ikke bruker det, så da ble det hytte og seng. Dag 4 Falkfangarhøgda over Svuku Lørdag 16.07.2016 Tid 6,5 timer Dist. 18 km Totalt 61 km Etter en sen frokost var jeg endelig klar for å traske videre og i dag skulle jeg endelig gå på Svuku igjen, men før den tid kom det et par opp fra Røa. Tror de hadde kommet med båten på morgenen. Mulig de hadde ligget over nede ved elveoset forresten, men det er ikke så nøye – det som er nøye er at de hadde med seg en boks øl som de delte med meg. Skummende varm bayer i den oransje snyltekoppen med litt kafferester var oppsiktsvekkende godt og jeg fikk allerede da en mistanke om at jeg måtte til Svukuriset for å få meg en kald øl eller to den kvelden. Stien langs Røa fra Røvollen til Nedre Roasten er trafikkert og ikke særlig spennende, det er litt som å dra på tur i det lokale skogholtet mellom byggefeltene hjemme. Men etter at man krysser Røa og stien vender 90 grader, begynner det å ta seg opp. Landskapet åpner gradvis på vei opp mot tregrensa samtidig som skyene gradvis dukker opp i horisonten. Jeg kan ikke unngå å legge merke til at noen dammer er tomme, men rett på andre siden av stien er det vann. Merkelig fenomen. Og tankene går; er det geolgiske bevegelser på gang? Eller kanskje det er en form for synkehull, men da ville jo normalt ikke bunnen ligge sånn og dessuten er vel ikke grunnen her av sand- eller kalkstein. Kanskje det er grunnvannet som har sunket, men hvorfor bare på den ene siden av stien? Nei dette var merkelig greier og plutselig går jeg rett på Femke og Joost. Igjen. De har tatt seg en fem-minutter og skal akkurat gå videre. Har en følelse at disse tilfeldighetene frarøver meg enhver mulighet til å innkassere en fremtidig jackpot i Eurolotto. Det er liksom ikke flere tilfeldigheter igjen nå. Nå kommer vi garantert ikke til å treffes igjen da de, så fort de er over tregrensa ved Abbortjønna skal de tråkke innover Grøtådalen, mens jeg jo skal over Falkfangarhøgda på Store Svukus vest side. Rett etter nordre stikrysset Haugen-Svukuriset begynner regnet. Og som det regner. Hele veien opp omtrent. Surt og guffent. Jeg har skalljakke, men fra midt på låret og ned er det bløtt. Veldig bløtt. Også blåser det bra, sånn at kulda svir på lårene. Også plutselig slutter regnet hundre meter fra toppen og det er igjen hyggelig. Buksa tørker på de siste 200 metrene opp og over og på baksida blåser det ikke. Jeg har kommet til turens høyeste punkt, ca 960moh og er såpass høyt nå at jeg kan se nordover utover «hele Femund». Nordover Er ganske imponert over meg selv når jeg ser hvor jeg startet og kan følge omtrent hele ruta med blikket. Været jeg var i har allerede kommet seg halvveis til Sverige, men i motsatt retning ser det ut som om det regner i retning Store Sollerøya. Det er riktignok et stykke unna så kan hende det ikke rekker frem. Det er uansett bare vann. Sørover Terrenget nedenfor vestsiden av Store Svuku oppleves som særs slitsomt med morene etter morene å krysse. På fjerde dagen, og med 5-6 mil i joggesko, på stein, begynner jeg å kjenne det i fotsålene. Må innrømme at jeg begynner å få nok av all steinen egentlig. Jeg kan ikke huske at det var så mye stein her på 90-tallet. Ved søndre krysset Haugen-Svukuriset treffer jeg en ung mann med svær sekk. Diger. Sånn 130 liters med topp. Klokka er blitt mange, sånn ca 17-18 og han hadde allerede gått fra Elgå og skulle over til Grøtådalen. Voksen dagsetappe. Håper han fikk bruk for alt i sekken. Kanskje det var stort sett bare myggmiddel i den sekken. Jeg hadde ihvertfall fått nok etter 10 minutter nede i bjørkeriset. Det zummet og buzzet rundt hodet så jeg holdt på å bli gal. Så var regnet tilbake. Med hetta trukket over hodet sa jeg farvel til nasjonalparken for denne gang og de siste 2,5km ned til Svukuriset gikk raskt. Jeg kom inn døra akkurat idet middagen ble servert, og selv om jeg hadde glemt å spise hele dagen, var jeg mest keen på å få av meg det våte tøyet og få meg en dusj. Fikk hengt opp klær til tørk/ lufting på rommet oppe i 2. etg på stabburet og tok et par-tre polarbrødskriver til lunsj/middag før jeg stakk over til hovedhuset for å ta meg den pilsen jeg hadde drømt om hele dagen. Oppe i peisestua satt det noen spredte einstøinger, men det måtte bare én som tørte å hilse på for å bryte isen og få igang praten. Og når jeg kom med en øl var det visst plutselig innafor, for da ble tomme kaffekopper byttet ut. Alle hadde gått litt og bar preg av det med roser i kinnene og gryende gangsperre. Han ene hadde gått en DNT-gruppetur ned fra Rørostraktene om jeg ikke husker feil. Var vel en ukestur som hadde avsluttet på hytta kvelden før. Nå skulle han bli på hytta noen dager frem til neste DNT-tur som skulle være en rundtur sør-øst i Femundsmarka. Og mannen klarte så vidt å gå, men han var ved godt mot og regnet med han var klar for ny tur på mandag etter et par dagers hvile. Imponerende. I forbindelse praten om DNT-turene kom vi over på fottøy og vi var i motsatt ende av skalaen, han med solide fjellstøvler og jeg med joggesko. Jeg forklarte konseptet om lett fottøy og drenering og den eldre damen tvers over for meg kjimet i at endelig møtte hun noen med samme tankegang – hun hadde nemlig gått med vandresandaler i over 20 år og var helt enig i at det var mye bedre enn tunge fjellstøvler. I hvert fall på sommeren. Spenstig. Dag 5 Å f***....bjørn, eller!? Søndag 17.07.2016 Tid 2 timer Dist. 8,5 km Totalt 69,5 km Det ble bare et par pils og en tidlig kveld for en sliten kropp og dermed også en tidlig morgen. Var ikke noe å vente på egentlig, jeg hadde jo en lang tur i bil foran meg også, så jeg var avgårde i gryinga. Dette var bare sjarmøretappen ned til Elgå, men morsomt med ganske annerledes terreng igjen nedover furuskogen. Rett som det er får jeg øye på en hengekøye inn blant furuleggene. Som forventet var det lite aktivitet i den leiren så tidlig. Hengere sover jo sjelden dårlig på tur. Stien er bløt og sleip mange steder og det er stedvis bra kloppet. Både nye og eldre klopper, korte og lange partier, vinglete klopper, godt forankrede klopper, oversvømte klopper osv. Alle kjenner seg vel igjen i det, og derfor ble det marginalt med speiding inn i naturen rundt meg, men jeg løftet blikket innimellom og plutselig gikk det kaldt nedover ryggen på meg; hva var det? Hva var den mørke klumpen oppe i brynet 50 meter unna. Den brune, runde formen med snute i midten og bustete Mikke Mus-ører. Ååå shit. Ehh....hva gjør jeg nå? - stå helt stille? - gå sakte videre? - lage masse lyd – mer enn jeg allerede lager? Jaja, mens jeg vurderer alternativene må jeg ihvertfall få tatt noen bilder! Så beveger klumpen seg og en skikkelse begynner å ta form.... Hahaha. Jeg ler høyt. Det er jo bare en elg med ræva rett mot meg. Jeg ser det nå som det har snudd hodet og ser nedover i min retning. Litt lettet legger jeg ned kameraet og trasker videre mens jeg forbanner den plakaten på veggen i Svukuriset som viser alle dyrene man kan treffe på i Femundsmarka, deribland alle de store rovdyrene i Norge inkludert bjørn. Jeg kommer hjem igjen utpå søndag kveld og er veldig fornøy med turen. Jeg klarte å gjennomføre uten altfor store problemer fysisk. Utstyr og tankegang fungerte optimalt selv om flere av nettene ble under solide tak. Skulle i ettertid gjerne sett av flere ble i teltet, men sånn blir det noen ganger. Tilfeldighetene rår. Siter

Kjøpte med en Tarptent Notch, og irriterer meg litt over at den ikke går ned liggendes i sekken. Derfor tenkte jeg prøve å modde den gjennom å skaffe meg noen aluminium teltstenger som jeg kaper til riktig størrelse og erstatter carbonstengene med. Ekspertene her vet hva jeg snakker om, men for dere som ikke har kjennskap til Tarptent så har de to stenger på hver kortside av telten som lager en trekant. Da blir det litt mer plass for føttene, og man kan få god lufting gjennom teltet. Dessverre pakker den da ned til ca. 10x40cm. Noe som gjør at den ikke kan pakkes liggende i noe av de mindre sekkene. Fant den her videon som mer eller mindre viser det jeg har lyst å prøve. Tarptent strut mod - YouTube Noen her inne som har testet dette? Tar gjerne noen tips på hvordan man kan feste snoren på en god måte. Noen som har noen 8mm som ligger og samles støv?

Starter en egen nerdetråd på X-mid teltet som Dan Durston har designet og det blir solgt via Massdrop sitt system. Admin kan muligens flytte en del innlegg fra Duplex tråden som er litt rotete etterhvert. Skissa ser slik ut, og er vanskelig å lese. Soveposen er 175 cm lang og 50 cm bred. De har oppgitt høyden på teltet utvendig, litt forvirrende. Men høyden er 43 tommer eller 109 cm i innerteltet. Alle tall er hentet fra massdrop eller fra tråden Backpackinglight hvor konstruktøren har lagt ut mye bilder, skisser og mål. Slo det derfor opp i stua. Laget innerteltet i tråd og maskeringstape. Carbonstenger festet på lettcola. Jeg bruker 40 cm fri høyde som mål, når jeg måler opp telt. Ellers så subber posen i teltduken. Jeg er litt som @Bjørn J når det gjelder skrå telt og skisser. Her er 175 mål opp. Omriss med 40 cm fri høyde. De yttere er det faktisk innerteltet går. Teltet tar forbausende stor plass, de små merkene og teppe er ytterkanten. Litt avhengig av hvordan jeg måler blir praktisk liggelengde 140 om du skal ha fullbredde 71 cm og helt opptil 190 om du tar maks lengde. Jeg ville sagt 170 er reel liggelengde, med neoair reg underlaget på 6.3 cm. Bruker WM pumpa -32 grader for personlengde 200cm som dummy - omtrent som en vanlig person som er i posen når den er tom. Den stikker langt utenfor ved 40cm frihøyde. Med 9LW underlaget blir det enda mere utafor. Litt detaljbilder, presser ut sideveis på begge sider. Presser ut innerveggen i fotenden Fotenden i annen vinkel. Hodeenden. Den presser ut i hodeenden også. Når jeg sitter på bakken greier jeg ikke å sitte oppreist uten at skuldra tar borti innerteltet. Men jeg er høy og bredskuldra, så det er ikke noe nytt. Så min konklusjon er at det er en artig nytenkende konstruksjon, men ikke for personer over 160-170. Det er også relativ billig og du må sømtette det selv, så det havner ikke på ønskelista mi. Men håper @Blaser og jeg treffes, så vi kan ha et lite telttreff.

Jeg har forsøkt å velge i teltjungelen i sommer: Tresesonger kvalitetstelt under to kilo, med plass til meg selv og en mellomstor hund. (Jeg har tyngre og større telt til vinterbruk både fra Fjällräven og Hilleberg,) Pris har vært en faktor: Maksimalt 5.000 kroner. Det finnes en del telt i dette segmentet, men et eller annet har det vært med de fleste av dem: Dårlige brukererfaringer og/eller høy pris i forhold til kvalitet. Under et av de mange søk på nettet kom jeg over Tarptent, USA-basert produsent, som sender over hele verden. Teltene så svært interessante ut, og har fått bra kritikk i nettfora i USA (Backpackinglight osv.) Har noen av Fjellforums brukere erfaring med 1) Noen av Tarptents produkter? 2) Forsendelse fra USA til Norge av bestilte produkter?

Synes de caldera conene er veldig dyre og så var jeg litt lysten på å se om det var mulig å få de enda lettere. Så jeg rotet rundt på ebay etter titanium plater og fant en på 0,1 mm en på 0,07. Den på 0,1 fikk jeg bare i 30 cm lengde og det viste seg å bli litt for kort. Den på 0,07 fikk jeg i 1 meter med 15 cm bredde. På http://zenstoves.net/PotStands-Conical.htm#SupportingPotOnCone ligger det kalkulator for å beregne hvordan en skal kutte til materialet for å få en perfekt cone. Det jeg ikke hadde tenkt på er at coneformen "spiser" litt av høyden så med 15 cm klarte jeg bare 12 cm høyde, buet den derfor kun en liten bite i toppen slik at det bare er tuten av gryta som hviler mot kanten så skrår den litt ned mot hanken. Virker som bæreevnen er god nok med denne designen og da klarte jeg å få den til 14 cm høyde, noe som passer fint til min 500 ml evernew mug pot. 0,07 mm titanium er veldig tynt og det går fint å klippe i det med saks. Det blir likevel stabilt og selv om den nok blir litt utsatt for bulker så tror jeg den vil tåle endel. Under transport rulles den sammen og da vil den være veldig sterk. Nå gjenstår det bare å borre noen hull til ventilasjon, og da regner jeg med jeg kutter et gram til og får den ned i 10 gram , men det får vente til i morgen så jeg ikke forstyrrer nattesøvnen til naboene

Etter å ha lest hvor bra regntøy i cuben er hadde det vært moro å lagt noen vadere i cubenfiber. Jeg fisker mye på fjellet og noen lettvektsvadere hadde vært genialt. De letteste jeg har nå veier 580 gram så er endel å spare her. Enten lage noen helt fra bunn ved bare å kjøpe materialer, eller lime på neoprensokker på de rain chaps til MRL (http://www.mountainlaureldesigns.com/shop/product_info.php?cPath=37&products_id=77) Hvor lett er det å jobbe med cuben? Vil det være sannsynglig at om en limer beinene til sokkene med aquasure at dette vil holde?

Har laget en oversikt over presenninger/tarp. En ny oppdatert versjon mars 2016: Tarpoversikt Jeg har fjernet pris, da dette er ferskvare, samt en del annen spesiell informasjon. Oppdatert med innspill som har kommet inn. Fortsatt firkanta med unntak av Hilleberg tarp 5. Lighterpackversjon: http://lighterpack.com/r/1xlnr5 Google spreadsheet: https://docs.google....dit?usp=sharing Utgangspunktet er norske butikker/norske nettbutikker. Sortert etter vekt. Tanken er å kunne sortere på både tilgjengelighet, pris, størrelse og vekt. Vet ikke om material også burde være en faktor. For noen kan antall bardunfester også være avgjørende.

Perfection is achieved, not when there is nothing more to add, but when there is nothing left to take away. Antoine de Saint-Exupery French writer (1900 - 1944)

Min oppgave på Arbeidernes dag! Det var gøy, enkelt og billig å gjøre. Anbefalt!

Diverse former for ly som ikke veier for meget i sekken. Herunder, men ikke begrenset til; telt, tarp og hengekøye. Utskilt fra: http://www.fjellforum.no/topic/26286-lettpakking-utstyr-erfaringer/ Samme regler: hold diskusjonen konkret og hold dere til saken.

Hei. Er på utkikk etter ny sovepose og liggeunderlag. For øyeblikket har jeg en Ajungilak 3-season sovepose (1600gram) og et Bamse liggeunderlag. Nedenfor står mine kriterier: Sovepose: 1. Må være lett (maks 800g) 2. Jeg er ganske bredskuldret, så normale soveposer er vanskelige å lukke. 3. Jeg er hovedsaklig ute i vår,sommer og høst så lenger ned den -2 trenger jeg ikke (er også EKSTREMT varmblodig av meg). Liggeunderlag: 1. Må være lett (maks 700g) 2. Bør være oppblåsbart (er lei av å telle kongler) 3. Jeg er ganske tung (110kg) så det er mulig jeg trenger et tykkere liggeunderlag for å kompansere for min tyngde, slik at jeg unngår å treffe bakken hvis jeg ligger på siden? 4. Jeg er som sagt hovedsaklig ute om vår, sommer og høst, så jeg trenger ikke et liggeunderlag med r-verdi på 6. 5. Jeg er som sagt bredskuldret, men jeg vet at de fleste sliter med å ha armene innenfor når de sover på ryggen. men det er mulig jeg trenger et bredere liggeunderlag (så sant det ikke går altfor mye utover vekten) Alle tips tas imot med et smil

Hei alle turkokker, gassbrennere og gramtellere 🧑‍🍳🏋️‍♂️ I en ny video har Gearskeptic gjort en del tester på ulike brennersystemer for å finne ut hvilke oppsett som er mest energi- og vekteffektive. For at du skal slippe å se hele filmen oppsummerer jeg funnene her: 1. Ved kraftig flamme så vil en kjele med bred bunn fange mer av flammen enn en smal og dermed være signifikant mer effektiv (ca. 30% forskjell mellom bredeste og smaleste). Merk at en kraftig flamme koker vannet fortere, men sløser mest energi. En svakere flamme koker vannet saktere men bruker energien mer effektivt. 2. Om du har til vane å bruke en svak flamme så er effekten kjelestørrelsen neglisjerbar. 3. Jo lavere flamme, jo mer energieffektiv blir man ved å ha lokk på kjelen. Basert på disse resultatene: Det mest energieffektive oppsettet Lett brenner, Lav flamme, Bred/Smal kjele med lokk. (Husk at ved lav flamme er forskjellen på bred og smal neglisjerbar.) Det medt vekteffektive oppsettet: Lett brenner, Lav flamme, Smal kjele uten lokk. (Her spiller vekten på lokket inn i oppsettet så det droppes. Kan bruke aluminiumsfolie eller noe annet som lokk så lenge det er under 6,3 gram) Personlige refleksjoner: - Disse funnene er gjort under kontrollerte forhold og med gassbrenner. Selvfølgelig vil vind, lufttemperatur og vanntemperatur spille inn og gjøre vesentlige utslag. - Det er også verdt å ta med at på en langtur vil det være vanskelig å optimalisere gassforbruket sitt og man vil uansett ha med litt ekstra for sikkerhetsskyld. Personlige ligger jeg på 10gr dagen (kun til middag) og bruker dette forbruket som tommelfingerregel. - Brenner man gass er det også rundt 100gr vekt i gassbeholderen alene som du må drasse på uavhengig av hvor flink du er til å bruke litt brensel. Dette er argumenter for at det kan være bedre med sprit/renset bensin i noen tilfeller. - Uansett er det interessert for en maxbrenner som meg selv å se at jeg kan få gassen til å vare lengst mulig dersom jeg ikke er så hissig på grøten. Forhåpentligvis kommer det noen vindtunnel-tester snart som bidrar med mer info. Lenke til videoen. Alle bilder og kilder er fra denne videoen:

Jeg har vært gjest hos Randulf Valle i podcasten Uteliv, den er en time og 28 minutt. Den ligger her blant annet - Link til podcasten. Bakgrunn for dette var Artikkelen om hvorfor jeg startet med lettpakking.

Da ble det en Outdoor Research M's Helium II Jacket Aloe/Charcoal (Størrelse: XL) på tilbud til 1169kr på meg. Vil prøve å få ned totalvekta på sekken og for min del er det mye å spare i gram på bytte av regntøy, da jakka spesielt. Volumet er også betydelig mindre, skal prøve meg på en 38 L lett sekk. Sparer 610 gram bare på jakka. Lurte på å kjøpt en mere hightech jakke, men syns de er dyreste laget, og er litt skeptisk også🤣. @Thomas E, @vassfis har denne, og den er mye brukt i USA.

Sawyer mini som er lettest, har dårlig kapasitet, jeg valgte derfor Squeeze når jeg kjøpte mitt filter. Men de har kommet med et nytt filter, Squeeze mini, samme innmat, og samme vekt som Mini. Jeg sparer 36 gram og 41% på dette. Mindre i volum også. Normalt er det veldig bra vann i Norge, men er jeg på steder som ligger lavt og med husdyr i nærheten, og/eller jeg ikke er kjent, tar jeg meg bryet med å rense vannet. Forrige sommer var varm og det var enkelte steder vanskelig å finne rennende vann. Det fungere bra, litt rens av og til, samt kloring om det ble liggende lenge. På turer i høyfjellet blir filteret ikke med. De som ønsker å diskutere om det er nødvendig å rense vann, kan starte sin egen tråd om dette. Dette er kun ment som utstyrsinfo over hva som finnes fra sawyer. Squeeze removes 99.99999% of bacteria (salmonella, cholera and E. coli) and 99.9999% of protozoa (cryptosporidium and giardia)

Vurderer denne 70grams jakka fra Berghaus, men hva er alternativene folkens? P.s. Må være under 200gram.... Testet av GearLimits