Søk i nettsamfunnet

Hei Godtfolk! Til sommmeren, nærmere bestemt på min 30- års dag starter jeg på den offisielle Havpaddlernes Blå Band! Målet er å bli første norske som padler fra Svinesund broen til Haparanda- Finse grensen, altså hele Sveriges kyst! Turen er planlagt til å være ca 230mil og ta 60 dager! Hadde vært super hyggelig om dere her ville følge meg på min ferd! Se og lik gjerne: https://www.facebook.com/FrokenTurTilHaparanda Nettsiden er foreløpig under konstruksjon, men ta gjerne en snikk titt så lenge: www.annkristinskinlo.no Padle hilsen Ann-Kristin

Hei! Jeg og en kamerat skal padle lysefjorden en helg om en uke eller to. Vi har kano, men det hadde vært kjekkere med kajakk føler vi. Noen som vet om noen som leier ut? andre tips om turen mottas også med stor takk Olsen!

Hei! Vi er to karer som i sommer har kjøpt oss oppblåsbare kajakker fra Advanced Elements. Etter å ha padlet en del på fjord og vann har vi lyst til å prøve en elv med litt "liv". Er det noen som kan anbefale en elv på østlandet opp til kategori 2 og 3? Fint om det kan bli en dagstur ut av det! Fortsatt frisk sommer!

Hei, jeg lurer på om det er noen som har erfaring med Epic-s touring endurance 18 ? Tenker på fart og egenskaper i litt grov skjø. Hvordan er den samenlignet med en Inuk feks? Er det foresten mulig å få den letteste karbon varienten i annet en svart? Svart farge på båten er jo ikke det som synes best for å si det slik.

Padling og fridykking/uv-jakt Kombinasjonen med fridykking og padling er ypperlig! I en havkajakk eller sit-on-top kajakk padler man i våtdrakten man skal dykke med, og i kajakken er det plass til det øvrige utstyret som trengs. I tillegg har man plass til fangsten. Vil tipse om nettsiden www.frivannsliv.no der dette er omtalt nærmere. Det er ellers en del klubber som driver med fridykking. http://fridykker.no/ for eksempel. Per

Jeg tenkte å ta en tur på noen av disse vannene med sammenleggbar kano. (Type Ally). Jeg har null erfaring med kano. Er det noe jeg må tenke på? Blir det meldt mye vind så lar jeg heller kanoen ligge i bilen og går en tur på beina. Er først og fremst redd for å kantre og dette i vannet. Tenkte også å koble på en liten elmotor. ("Dorgemotor"). Er dette innenfor eller er det noen regler som sier at dette ikke er ok? Ser det går store rutebåter på noen av vannene.

Hei, Eg sit og planlegg ein padletur paa helgelandskysten nordover frä Vega til sommaren og lurar paa om eg bör leiga kayak eller om eg berre kan ta Allyen. Allyen hadde sjölvsagt blitt billigast... Her spruttrekk til allyen, og ein liten kjöl/finne som enkelt kan takast av og setjast paa ved behov for ä gje meir retningsstabilitet. Har og moglegheit aa faa laant eit WindPaddle Cruiser Kayak Sail for lettare framdrift i litt vind. Me er to stykker som skal av garde som ikkje har ikkje noko erfaring med kayak. Kanoerfaringa er begrensa til to lengre kano turar (Femundsmarka, Kvenna) saman. Er det nokon som har nokre tankar rundt dette, og anbefalingar? Spesielt med tanke pä sikkerheit? Med venleg helsing Lars

Hei, jeg er en ung mann på tjueto år som har lyst til å padle Norge på langs, så jeg er derfor i ferd med å kjøpe Kajakk og trenger derfor tips til hvilken kajakk som egner seg best for dette målet. Setter også pris på relevante tips fra folk som har gjort dette før.

http://www.tv8norge.no/Video/27565/2014/08/26/Reiseklar-Paul-tester-gjeddefiske-i-Øyeren fine padleområder i Oslos nærområde.

Har sett mange innlegg om lasting av kajakk på stativ. Jeg har noe av samme problemet når jeg er alene og når jeg bare skal ta en impulsiv tur på kort varsel. Vet noen om det finnes et takstativ som festes med magnet til biltaket? Slikt finnes for ski vet jeg. Egner seg sikkert ikke for annet enn svært korte turer uten sterk vind, men det er det jeg trenger. Ideen er å henge opp både kajakk og stativet i krybbe i taket på garasjen og ha et taljesystem når det skal senkes ned på biltaket. Ideen er god men avhengig av en løsning på magnet-stativ.

Jeg lurer på om dere kan anbefale meg en kajakk..? Jeg er vel ikke engang en nybegynner, da jeg kun har prøvd kajakk et par ganger. Men jeg har nå bestemt meg for å kjøpe, da det er langt til nærmeste klubb. Det vil helst bli padling på store og mellomstore (fersk)vann. Målet er trening, men jeg vil også ha muligheten for å ha med meg sovepose, liggeunderlag og kanskje noe ekstra. Er det da hav-kajakk jeg skal ha? Selv om jeg er nokså ny, så ønsker jeg en relativt rask kajak som glir lett i vannet og som jeg kan vokse med. Jeg er ca 90 kg og 185cm høy. Høres det ut som noe kan oppfylle ønskene mine? Åpen for flere forslag, men skriv gjerne hvorfor dere mener deres valg er bra! Er student for tiden, så imellom 10000-15000 er prissjiktet mitt. Brukt er også et alternativ for meg

Heisann! Dama har drevet en del med kajakkpadling i klubb (har kurs etc.) og har lenge ønsket seg egen kajakk. Tenkte at jeg skulle klinke til med dette i bursdagsgave. Vet at bruksområde og personlige preferanser er veldig viktig når det kommer til hva man skal kjøpe noe som vanskeliggjør det å kjøpe "usett". Jeg har såvidt vært i kontakt med en egnet forretning og fått beskjed om at dersom jeg kjøper hos dem kan hun plukke seg en annen kajakk dersom den hun ikke får er tilfredsstillende. Butikken det gjelder har dog bare 3-5 forskjellige modeller og jeg er litt redd for at hun ikke finner noe hun liker blant disse... Er dette en risiko? Bør jeg kanskje kreve å få refundert hele beløpet dersom de ikke har noe som passer? Det jeg har tenkt på er: Current Design Squall, plastkajakk Werner Camano, åre Yak Horison, spruttrekk North Water, sikkerhetspakke Thule Hydroglide 873, takstativ Totalprisen for dette er 20.100 men har bedt om å få pakkepris... Hva utgjør en god pris for dette? Kan noen uttale seg om erfaringer med resten av utstyret? Setter pris på alle tilbakemeldinger, TH

Kom over denne artikkelen i Byavisa. http://www.byavisa.no/byavisa/artikler.php?artid=5030&temaid=1 Vet det er mange som padler kysten vår, - også lenger enn dette. Men ikke mindre morsomt, interessant og inspirerede av den grunn. Han har også denne siden: www.trulspatur.no

Er det noen her som har noen tips til kajakker til lange turer, rundt 1-3 mnd? Enkelte kajakkmodeller folk mener er bra til dette formålet? Noen erfaringer å dele med meg fra lange turer?

Meget bra bok av Køhn/Rishovd. Fås på Smart Club Alna til 49 kroner. Selv ga jeg nesten 300 for ikke lenge siden(hmff).

Er litt usikker på hvor jeg skal poste dette, men prøver her først.... Jeg er på jakt etter en location der en kan padle ut en fjord med fatski på dekket av kajakken. Slå leir. Stå opp grytidlig, og så gå 1000 høydemetre for å få en flott nedkjøring på ski! Er det noen steder som peker seg ut for dette? Jeg bor i Kristiansand, og vil ha kortest mulig kjørevei...

Myklandsvatn, El`paradiso del Froland:-) Torsdagkveld kjører vi til Mykland i Austagder. Her går turen innom de lokale vi har kontakt med via min bror. Makan til gjestfrihet skal mann leite lenge etter. Kom inn, Sett dere, Hvem vil ha kaffe ? Vin? Øl da? Sultne? Her står ingen ting i veien. Etter noen slurker og lett prat som om vi var kjent folk viser de oss veien opp til ei hytte de har der oppe ved vannet som har navnet Flekevatn. Her får vi sove i natt. Pga meldinger om regn til natta, ville de ikke la oss sove i telt. Seriøst bra folk. Vi takker for omvisningen og for deres gjestfriheten og ser de forsvinne inn i mørkeste natta. Så pakkes det av bilene og gjør kajakkene klar for expedisjon som starter neste dag. Vi fyrer opp omen og steiker oss ca 3kg med reint hjortekjøtt som kona i huset hadde send med oss som en liten ting siden vi ikke fikk fiska i kveld. ÅÅÅÅÅÅ dæven ko godt de`va. Sovna lett den kvelden. Dag 1: Vi starter dagen tidlig med en liten fisketur før mat. Tobben huker inn en fin abbor allerede på første kastet. Etter vi har spist frokost og ryddet oss ut av hytta, tar vi en lengre fisketur på Flekevatn før vi padler oss opp i Saurdalsvatn gjennom trange kanaler og småstryk. Her dorger vi oss oppover, nyter stillheten som regnværet drar med seg som er ustanselig første delen av dagen. Etter hvert kommer vi oss inn i Myklandsvatn. Utpå eftan finner vi et flott sted og slå leir. Her skal vi ha campen de neste to dagene fram til Søndag. Været letter og kvelden blir helt utrolig. Stille og stjerneklart sitter vi i vannkanten og nyter ørret, stekt i en saus av smør og løk. Naminam, dette var enstemmig et kanongodt måltid. Kvelden går over i natt og vi kubber i de to telta vi har satt opp. Dag 2: Jeg våkner først, like før syv. Vekker de andre men bare tobben kommer seg opp. De andre drar seg litt lenger utover morran.Været kunne ikke hvert bedre. Sol, lite vind og fine temperaturer. Dagen går med til og utforske vannet med sine lange smale fjordarmer som som regel ender opp i et flott vann. Vi får bra med fisk denne dagen. Jeg traff best med sluken denne dagen som var en 7g møresild og fikk med den 5 ørreter. 2 av de på 6-700g. Totalt blir dette så mye fisk at vi ved kveldbålet ikke klarer og spise opp all fisken. Det sier vel sitt. Etter noen skrøner og mye juging tar vi natta innover oss og kryper ned i posen, og jeg for min del go`sliten i kroppen etter ca 10timer i kajakken. Det tar på. Dag 3: Våkner til en nydelig dag ved 7tia. Delvis skya pakket inn i en idyllisk morgen-dis som gir en helt utrolig følelse av høst. Vi spiser en god frokost og pakker ned leiren. Litt over ni, padler vi sørover igjen, 5 kajakker på rekke og rad. Like før vi kommer til land i Saurdalsvatn kommer et voldsomt regnvær. Med ett er turen vi har snakka og gleda oss så mye til faretruende nær slutten. Det er bare å pakke på bilene og komme seg tilbake til det siviliserte samfunnet. Foruten familien min er det ikke noe som drar meg tilbake dit. Det er i villmarka jeg føler meg hjemme. Som jeg pleier å si til en kollega: Jeg føler jeg er født 150år forseint. Mykland er et sted jeg SKAL tilbake til. Helst i år. For et eventyr vi har hatt her.... Disse trollske vann medsine mystiske kanaler er noe jeg tar til meg et druggs. Jeg må ha mer...... Link til mer bilder: http://jakt-friluftsliv.blogspot.com/2011/08/myklandsvatn-elparadiso-del-froland.html

Hei. Sitter å fantaserer om padle/fisketur til Alaska. Har lest endel av trådene her på forumet om andre som har vært der, og opplevd fantastisk natur og fiske. Det jeg lurer på er hva slags budsjett en må regne med for 3uker i Alaska, pluss reisedager. Vet det kan være vanskelig å si noe eksakt, men sånn ca er vel kansje mulig. Ca 20.000,- for flyreise, 10.000 til mat og 10.000 til andre utgifter? er jeg helt på gjordet? Snakker om budsjett pr.person. Vi er en gjeng på 4-5 personer som har vært på noen turer sammen, men bare innenlands. Vi padler alle kajakk på de turene, men er vel kansje vanskelig å få med seg kajakk over dammen? Det er vel mulig å leie kajakk der borte? Jeg ser for meg en rolig tur, uten stress, og ikke så interessert i fjellturer og andre ekspedisjoner. Har reist mye til andre land i jobben, og er ikke så interessert i å oppleve så mye annet en naturen og villmarken.

Kom over følgende gode artikkel om padling her på Helgelandskysten i dag. http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=506167 Om noen ikke har ferieplanene klare enda, så er det altså ikke så verst her. Noen som har planlagt padletur i sommer - her eller andre steder?

Dette er ikke historien om en ekstremtur, den handler om vanlig avslappende friluftsliv. Sist helg var vi 15 pers som var ute fra lørdag til søndag i Göteborgs skjærgård. Vi startet med båttur til Styrsö, der kajakkene ventet. For ca. halve gruppen var det første gang i kajakk, så etter 1,5 time gikk vi i land og etablerte "base camp". Etterpå ble det småturer på vannet, grilling, bålbrenning og öl til stjernene forsvant i dagslyset. Det var langgrunn sandstrand med ca. 20 grader i vannet, noe som førte til et rekordtidlig bad for min del. (Mandag ble det fralandsvind og den offisielle badetemperaturen sank til 11 grader!) Huggorm har jeg ikke sett på 5-6 år, men søndag så jeg to stk.

Hei folkens! Er interessert i tips og erfaringer m.h.t. bekledning for vinterpadling. Tenker da på hva dere bruker på hodet, hender, føtter og under tørrdrakt. Tørrdrakta anser jeg for obligatorisk så det er ikke tema. Selvsagt heller ikke redningsvest og annet sikkerhetsutstyr. Kristian

Tenkte å ta en tur med kajakken i Nordfjord/Sunnfjord området til våren/sommeren. Noen som er lokalkjente? Mange turer ser meget fine ut på kartet, men hvordan de er i virkeligheten var noe annet da. Finnes det litteratur med kajakkturer fra området? Og med "tur" menes nok lettere turer, kan gjerne starte og slutte på samme sted. tar i mot tips med takk!

Har brukt sommeren på å utforske ørretfiske fra kajakk, det kan du lese om her: http://bodotur.blogspot.no/

Denne sommeren tok jeg og en vennine fra Nederland en tur til Albania for å padle kajakk langs Vjosa, og Komani-vannet. Det hele startet med at jeg ville besøke henne i Longyearbyen hvor hun studerer. Jeg har aldri vært på Svalbard, og har fortsatt et stort ønske om å ta en tur dit. Turen til Svalbard skjedde altså ikke, det klaffet aldri med hennes studier og mine, samt flybillettprisen. Da det viste seg at dette ikke gikk, foreslo hun heller å finne på noe i sommerferien. Mange ideer ble slengt ut, og vi endte først opp med å haike Frankrike på langs, deretter såg vi på diverse fjellturer rundt Chamonix, og på litt flatere områder på grensen til Spania. Hun kunne etter hvert meddele at hun hadde skadet kneet sitt, så fjellturer ble dessverre utelukket. Fokuset skiftet fort over på padling og vi sto en god stund fast med å haike frankrike på langs og ende opp i Marseille, hvor vi kunne leie kajakker og padle rundt om langs kysten der. Etter iherdig gransking av google maps, la hun merke til Vjosa i Albania. Dette ble slått opp og bilder fra elven såg helt fantastiske ut (bare søk selv!). Spikeren ble hamret og flybilletter til Amsterdam ble bestillt. Nå gjensto det bare å få tak i en kajakk... Det var ingen som leide ut kajakker i området rundt Vjosa, eller som hadde mulighet for å frakte kajakker dit. Etter mye frem og tilbake, fant hun en ganske gammel sammenleggbar kajakk med trerammer. Det sier seg selv at denne ikke var direkte lett å drasse med seg, men det skal jeg fortelle mer om senere. Jeg ankom Amsterdam, tok toget til Zwolle den 12. juli. Her brukte vi noen dager på å fikse kajakken. Lappe litt og lime på ny bunnduk. Vi impregnerte også bomullstrekket på oversiden. Kajakken var blitt litt skjev over de siste 40 åra, så vi måtte finne en løsning for å korrigere dette. Alt i alt, det gikk et par dager før vi satt oss på toget mot Bremen i Tyskland hvor vi skulle møte noen felles venner av oss, avgang 15.juli. I Bremen var vi i to netter. Så begynte togturen turen mot Albania. Fra Bremen reiste vi via Hanover - Basel - Luzern - Milano - Bologna og til Bari. Her tok vi båt over middelhavet til Durrës, Albania. Ankomst 19. juli. Herfra var det å finne korteste vei til Tepelëne, hvor vi hadde sett for oss at det var fint å sette ut båten. Det var ikke så lett, da det ikke fantes noe god informasjon å finne, og bussene vi såg gikk bare til de større byene langs kysten, og hovedstaden Tirana. Etter en liten stund kom det en mann opp til oss og spurte hvor vi ville. Etter noe om og men (Tepelëne er ikke akkurat noen turistperle), fikk vi forklart at vi måtte finne bussen til en annen litt mindre by, og derfra ta minibuss resten. Minibusser gikk visst hele tiden, helt uten noe tidsskjema, og vi måtte bare stille oss langs veien i riktig rundkjøring og vinke når vi såg navnet på en papirlapp i vinduet. Vi kom oss frem, fikk drasset med oss alt pakket ned til elven, spiste mat og sov en natt før vi monterte sammen kajakken. Lokalbefolkningen var kjempehyggelige, og vi pratet mye med forskjellige folk. Stort sett alle som hadde gått noen år på skole, og ikke var for gammel, kunne engelsk, og kommunikasjonen gikk mye lettere enn vi hadde forventet. Vi satte igang nedover elven, endelig. Det var så fantastisk deilig å endelig komme skikkelig igang med turen. Kajakken var god å stabil, tålte vekten av to personer og dertil bagasje, og alt var bare nydelig. Elven Vjosa har mye å tilby. Det er noen få raske stryk, men ellers er elven rolig og lett å padle. Det er veldig lite stener å måtte svinge unna, og de største utfordringene var de mange grunnene vi måtte over. Her var det så grunt at vi måtte ut av båten, dra den forsiktig over, og sette oss tilbake når det ble dypt nok. Et par ganger var strømmen så sterk i andre enden, hvor det plutselig ble veldig dypt, at hun som satt bakerst og hadde styringen, og derfor måtte inn først, var den eneste som kom seg inn før båten ble tatt av strømmen nedover elven. Jeg, som da sto igjen, måtte komme meg inn på land, og gå etter langs elvebredden. Det hendte heldigvis bare noen få ganger, og det var rimelig greit å få kajakken inn mot land selv om hun var alene. De aller fleste nettene sov vi i telt langs elven. Vi hadde med oss et to-mannstelt. To-mannstelt til to personer, ja det var litt trangt, men det gikk veldig bra. De andre nettene vi padlet hengte vi bare opp et myggnett og sov under det. På veien nedover Vjosa, møtte vi flere bønder som gledelig delte ut tomater, frukt og ost. Mange av disse bøndene var veldig fattige, men brukte mye tid og krefter på å lage skikkelig fine hus. Litt i kontrast til hva de ellers brukte i det daglige. Før vi hadde kastet loss i Tepelëne, ble vi advart mot marihuanadyrkere, og at de kunne være delvis aggressive. En av de siste etappene før vi hadde planlagt å padle ut i middelhavet, ble vi møtt av en noget stresset mann. Vi hadde fått kajakken godt fortøyd, teltet var satt opp, liggeunderlagene blåst opp, og maten var straks klar til fortæring. Vi brukte vanligvis bål til å lage mat, for å spare på drivstoffet til brenneren. Mannen som kom løpende ned fra det som antagligvis var plantasjen hans, sa at det var et stort problem at vi var der. Bålet kunne tiltrekke seg farlige folk, og han viste oss pistolen sin han hadde for å beskytte seg. Det hadde begynt å bli mørkt, og det ville om få minutter bli så mørkt at det var umulig for oss å se noe særlig ut på vannet. Likevel, han var veldig påtrengende og ble mer og mer stresset. Vi fant ut at vi måtte komme oss avgårde selv om det var natt, elven var heldigvis veldig rolig her, og ville fortsette å være det helt ut til kysten. Kajakken ble pakket i all hast, og vi kom oss ut på midten av elven, i frykt for å treffe stener eller trær som sto ut langs kanten. Etter noen minutter med stille banning, forsiktig padling og diskusjoner om det er en sten eller bare lyset som lurer oss, kom vi til en bro. Siden det var store støtter som holdt oppe broen, ble strømmen bare sterkere og sterkere, mens vi såg mindre og mindre fremfor oss. Det hele endte med at vi oppdaget en opphoping av drivved inntil ene brostøtten, omtrent 15 meter direkte foran oss. Vi padlet som noen galne for å få fart på båten slik at vi fikk svinge unna. Marginer så tynne som hårstrå var alt som gjorde at vi ikke kantret der og da. Båten skrapte seg videre og alt var heldigvis bra. Men vi var fortsatt rimelig irriterte, trøtte og sultne. Ved første anledning vi fant, parkerte vi kajakken, fikk fortøyd den, hev i oss noen brødskiver og rullet ut soveposene. En stor betongbrygge ga oss et flatt og fint underlag å sove på. Dagen etter var vi fortsatt irriterte, og vi studerte kartet nøye. Det viste seg at det ikke var noen veier der hvor elven munnet ut i havet, og om det var slik at strømmen og/eller bølgene var for store for kajakken vår, var vi nødt til å padle hele veien tilbake til hvor vi var, for å komme oss til sivilisasjon. Derfor avbrøt vi kajakkturen vår en dag for tidlig, og reiste til Sarandë. Det var, for å si det mildt, en helt forykende flott by, og en veldig, veldig etterlengtet anledning for avslapping, god mat og ikke minst øl. Her planla vi å være en natt eller to, men det var så fint og så billig at vi ble i tre netter før vi satte oss på bussen mot hovedstaden. Derfra tok vi buss videre til Bajram Curry. Derfra måtte vi haike oss til Fierzë. I nord-Albania snakker de et helt annet språk, og de få ordene vi hadde lært oss i sør funket dårlig i nord. Men etter mye gestikulering og gjentagelse av Fierzë, fikk vi en gammel mann i en gammel pick-up til å kjøre oss. Ved elvebredden bygget vi sammen kajakken igjen, og satte avgårde på andre etappe av ferieturen vår. Bildene snakker kanskje for seg selv, men om du ikke har skjønt det, naturen her var idyllisk. Det var vertikale fjellvegger rett ned i vannet, speilblankt vann og så utrolig grønt. På mange måter føltes det som om vi var i en miniatyrversjon av Geirangerfjorden. Det gikk gamle ferger langs vannet, og det var noen få små motoriserte båter, men ellers var det helt stilt og fredelig. Vi var ved flere anledninger på besøk hos gårder vi såg langs turen, og ved en av de ble vi invitert på mat og raki. Det såg ganske stusselig ut nede fra dalbunnen, men da vi kom opp til huset var det utrolig fint tillaget (se bilde over). Og som overalt ellers var alle kjempehyggelige og pratsomme. Utfordringen var selvsagt at ingen skjønte et kvekk av hva motparten sa... Vi ankom demningen en dag tidligere enn antatt, plukket båten fra hverandre og lot den få tørke litt i solsteken. Herfra fikk vi tatt en minibuss til Shkodër, som veldig fort ble min favorittby i hele verden. Byen har en veldig lang og fargerik histore, og jeg anbefaler absolutt alle til å besøke den. Vi var i byen i tre netter før vi hoppet på bussen til Podgarica, hovedstaden i Montenegro. Her var vi en natt og tok tog tilbake til Zwolle via Beograd - Dobova - Villach - Mannheim og Utrecht. Konklusjon: Dette er den desidert beste sommeren jeg har hatt i den senere tid. Det til tross for at jeg fikk sinnsykt vondt i ryggen av å padle i et for stort sete, og at hun jeg reiste med fikk solstikk, og at vi begge ble matforgiftet ved å spise noe tørket kjøtt som hadde ligget for lenge i varmen. Jeg kan anbefale Albania på det varmeste, og jeg synes dere alle skulle tatt dere en tur, spesielt nå siden turismen fortsatt er ganske lav. Det er stort sett bare italienere og folk fra Montenegro der nå, siden grekere tilsynelatende hater albaniere. Flere av de vi snakket med underveis var veldig hypp på at Albania skal bli medlem av EU, for å øke turismen, vareutvalget og få has på regjeringen.

Denne hendelsen skjedde for 7 år siden. Den gangen var jeg veldig aktiv med kajakkpadling, men etter denne historien har det blitt mindre havkajakk. Om det var/er et bevisst valg eller ikke er jeg litt usikker på, men jeg fikk da kjenne på kroppen at det å være alene langt til havs kan være en stor utfordring. Man er ganske så prisgitt elementene og at marginene er på rett side. Heldigvis for meg var de det denne gangen. Det finnes av forståelige grunner ikke bilder fra denne turen da speilrefleksen min forsvant i ulykken. 23 Juli 2007 Planene for tur var å legge ut kajakken på Horn og padle nordover mot Tjøtta og Dønna - Herøy. Varselet var bra, men en nordlig bris var meldt dagen etterpå. For å få en oversikt over hvordan området ser ut legger jeg ut et bilde tatt på en helt annen tur. Som man ser er det veldig åpent og det blir fort en del sjø når vinden får blåse over en viss tid. Jeg har første pause i fjæresteinene på nordsiden av Hamnøya. En dryg økt på 2 mil før jeg tok pause. Jeg fortsatte så forbi Mindlandet og fant meg en holme med en noenlunde fin slette som jeg slo opp teltet på for natta. Det var en kald nordavind hele natta - og det var med spenning jeg sjekket værvarselet på mobilen på morningen. Det var meldt nordlig frisk bris og jeg var veldig spent på forholdene. Jeg forsøkte å padle nordover i mot Herøy i le av holmene, men valgte til slutt å snu og legge sjøen i hekken. Valget var nå å padle sørover i mot Igerøya og Vega og ta ferja hjem igjen derifra. Jeg holder god fart, men det er ikke til å unngå at jeg stadig må støtte opp når sjøen kommer inn på hekken. Plutselig er det som en kjempehånd tar tak i kajakken og svinger den over til styrbord, samtidig som en sjø velter inn over bakdekket og opp mot ryggen min. Jeg er ikke kjapp nok til å støtte opp, og før jeg vet ordet av det er jeg i vannet. Åresnora! Jeg som alltid bruker åresnor, men ikke denne dagen! - nå reker kajakken ut av min rekkevidde i løpet av noen få sekunder. Jeg har ikke sjans til å få tak den uten å slippe åren - men da er jeg uansett "fortapt" i den forstand at jeg vil trenger åre for å komme meg til land. Reserveåre bruker jeg ikke. Nå er gode råd dyre. Sjøen slå over hodet mitt - og jeg finner meg en slags posisjon med hodet i mot været - og kroppen utstrakt - med årene som en stabilisator tvers over magen. Jeg har selvsagt redningsvest, men de største hvite skumskavlene slår over hodet mitt. Jeg ser meg rundt - ser et skjær under en kilometers vei mot øst - men usannsynlig langt å svømme i disse forholdene på tvers av elementene. Jeg har dobbel sett med ullklær men ellers vanlige fjellklær på meg. Vanntemperaturen er ca 14° - det samme som lufttemperauren. Jeg rekker å tenke en del de minuttene jeg ligger i sjøen der. Det er faktisk ganske behagelig. Jeg fryser ikke - og kjenner at fjellklærne kombinert med ullsettet isolerer vannet og varmer det opp. Dette er ikke min siste time - tenker jeg.. Rundt halsen har jeg hengende en telefon som er pakket inn i vanntett beholder - noe lignende som dette: Spenningen er stor når jeg løfter opp det vanntette hylsteret - ligger telefonen med tastaturet og mikrofonen mot blåsiden eller mot den blanke siden - flaks! Heldigvis ligger telefonen rett vei. Jeg ville ikke hatt mulighet til å åpnet plasten og snudd den i den posisjonen jeg lå i der - med hodet delvis nede i vannet, og med sjø som skvulpet alle plasser. Jeg får slått på telefonen - og det første som slår meg er å ringe hjem. @LillM tar telefonen og er roligheten selv. Hun skal ringe politiet. Jeg anslår distansen til Igerøya for 4000 meter, noe som viser seg å stemme veldig godt. Jeg ringer Politiet selv - og de har varslet redningsskøyta som ligger i Sandnessjøen. Jeg snakker med de - og blir stadig brutt når sjøen slår over meg. Jeg begynner å bruke de små grå. Kjenner jeg ikke noen der inne på Vega - som kunne være til hjelp. Jeg ringer hjem - og nevner en person som jeg kjenner som hun kunne ringe til. Og så slår det meg - jeg har jo GPS'en hengende rundt halsen! GPS har jo vært påslått hele tiden også - så den viser nøyaktig hvor jeg er. Jeg ringer Politiet og oppgir posisjonen nøyaktig. Etter noen få minutter får jeg telefon hjemmefra om at hun har fått tak i vedkommende. Han var tilfeldigvis hjemme og en kjenning av han var ned havna med en fiskerbåt. Flaks.... Jeg får ringt opp vedkommende og de er da på vei ut for å se etter meg. Det blir lange minutter i sjøen der - mens de kjører mot posisjonen min. For meg var det nesten surrealistisk å se den båten komme i mot meg - og snakke med han i telefonen - og de kunne ikke se meg. Enda jeg hadde på rød redningsvest var de helt klin oppi meg før de kunne se meg. Jeg kunne bare dirigere de slik at de kom rett. Jeg fikk karret meg om bord - og får kansellert eventuelle redningsoppdrag. Det var godt å få fast grunn under føttene (etter at vi berget kajakken) når vi kom i land på Igerøya. Jeg bestiller noen kostbare edle dråper fra polet som blir levert på adressene til de to som hentet meg på min utsatte plass 4 km nord for Igerøy Epilog Jeg slo på GPS'en midtveis ved Mindlandet - og resten av turen. Det er på grunnlag av sporloggen at jeg kunne se avstandene etc så godt i etterkant. Man kan se av sporloggen når GPS'en var under vann eller ikke. Fakta fra GPSloggen - til ettertanke: Jeg lå i vannet i 47 minutter. Da drev jeg 430 meter. Det er ca 0,3 knop, mens kajakken drev 1,6 km på nesten en time. Det er nesten en knop. De forskjellige punktene er merket i kartet med et strek. Jeg slo ikke av GPS før jeg var inne på land.