Gå til innhold
  • Bli medlem

Søk i nettsamfunnet

Viser resultater for emneknaggene 'kajakk'.

  • Søk etter emneknagger

    Skriv inn nøkkelord separert med kommaer.
  • Søk etter forfatter

Innholdstype


Kategorier

  • Velkommen til Fjellforum!
    • Om Fjellforum
  • Aktivitet
    • Fjellvandring
    • Ski og vinteraktiviteter
    • Kano, kajakk eller packraft
    • Andre aktiviteter
    • Jakt og fiske
  • Turrapporter
    • Turrapporter
    • Ekspedisjoner og utenlandsturer
  • Generelt om friluftsliv
    • Hunder
    • Mat på tur
    • Barn på tur
    • Helse på tur
    • Foto/Video
    • Generelt om friluftsliv
    • Samfunnsdebatt
  • Utstyr
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Primus og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon og elektronikk
    • Kniv, sag og øks
    • Kano, kajakk og packraft
    • Alt annet utstyr
    • Kjøp, salg og bytte
    • Alle utstyrserfaringene
    • Gjør det selv
  • Diverse
    • Turfølge - forumtreff
    • Bøker - media - foredrag
    • Podcasts om friluftsliv
    • Åpne hytter
  • Turer og treff i Oslo-regionen sine Hva skjer
  • Utfordringer sine Personlige mål

Categories

  • Utstyrstester
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Brenner og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
  • Nyheter
    • Artikler
  • Guider
  • Turrapporter

Finn resultater i...

Finn resultater som inneholder...


Startdato

  • Start

    Slutt


Sist oppdatert

  • Start

    Slutt


Filtrer etter antall...

Ble med

  • Start

    Slutt


Gruppe


Min blogg 📰


MSN


Skype


Interests


Sted

  1. Hei 🙂 Vurderer å knalle til med å kjøpe tørrdrakt til brodern som er hekta på å padle enmannskano. Husker godt at Kokatat tilbyr mye bra etter at jeg jobbet på Milslukern Sport for mange år siden. De er dog veldig kostbare. Ser litt på NSR sine modeller, samt Hiko. Pris er jo så klart en faktor, men først og fremst ønsker jeg "Best mulig drakt til bruksområdet". Og da forelsket jeg meg litt i Hiko Odin Air 4. Virker å få gode omtaler av folk som faktisk padler aktivt. Noen som har erfaring med denne? Eventuelt andre tørrdrakter? Takker for alle tips 🙂 PS: Tenker maks 15k...
  2. Jeg tenkte å ta en tur på noen av disse vannene med sammenleggbar kano. (Type Ally). Jeg har null erfaring med kano. Er det noe jeg må tenke på? Blir det meldt mye vind så lar jeg heller kanoen ligge i bilen og går en tur på beina. Er først og fremst redd for å kantre og dette i vannet. Tenkte også å koble på en liten elmotor. ("Dorgemotor"). Er dette innenfor eller er det noen regler som sier at dette ikke er ok? Ser det går store rutebåter på noen av vannene.
  3. Etter lang tid om et ønske om en sit on top kajakk for å fiske på områder mann ellers ikke når fra land, så ble det en prøve fra biltema sin. Hadde ingen forhåpninger eller forventninger. Men jaggu ble jeg overrasket over den. Så fornøyd etter test tur, at det ble en til oss begge to. Hadde oss en test tur sammen og en liten fiske prøve. Rimelig og moro. Meget stabil, retningsstabiliteten er ok, tar bølger greit. Jaggu moro sak. Ble enten denne eller den fra jula som er kortere og bredere. Men jeg kommer til å bytte ut årer mot noen som er 10-20cm lenger. Fisker finfint i den. Fin start på «sjølivet»😃
  4. Hei alle sammen, I 2007/08 laget jeg to bøker til Aust- og Vest-Agder. Den ene har vært utsolgt i flere år, og den andre (Aust) har jeg heller ikke mange igjen av. Derfor har jeg nå tastet inn alle waypoints fra bøkene og gjort de fritt tilgjengelig på google-map: https://drive.google.com/open?id=1YRxUYnTM0HCN4N66Gr_Cb1Dk-Jpox1XW&usp=sharing Hvis noen av dere er i dette området, så setter jeg stor pris på tilbakemeldinger. Dataene er som sagt over 10 år gamle, og jeg ser for meg at ganske mye kan ha skjedd. Tilgroing av leirplass, nye opparbeidede leirplasser og ikke minst endring av P-betingelser (her er jeg redd det ikke dukker opp så mange flere, men at det er en knappere og knappere ressurs). Padleled er i ferd med å bli like aktuelt som kyststi, og det skjer mye på dette området. Her er det Vestfold fylke som ligger i tet.
  5. Kom over denne saken her under tråling av nettet, og syntes konseptet så spennende ut. Tenkte det kunne være en god ide å tipse om, så den ikke gikk i glemmeboka. Prøvde å søke opp på forumet, men kunne ikke se at den var nevnt her tidligere For oss som har passelig angst for å sette oss i en kajakk, så er nok ikke dette det første som blir investert i, men kan kanskje være noe for noen her inne Denne heter Oru Kayak, og er en sammenleggbar kajakk og veier 12-15 kilo. Relativt dyr i mine øyne, men jeg er heller ikke veldig oppdatert på priser på kajakker. Om noen syntes dette konseptet hørtes interessant ut, kan dere sjekke ut norukajakk.no I disse dager hvor det er mye snakk rundt Packraft, så kan det kanskje være interessant å se på eventuelle andre alternativer for de som er interessert i det. Ikke minst for de som eventuelt har lite plass til lagring av utstyr!
  6. Hei, Eg sit og planlegg ein padletur paa helgelandskysten nordover frä Vega til sommaren og lurar paa om eg bör leiga kayak eller om eg berre kan ta Allyen. Allyen hadde sjölvsagt blitt billigast... Her spruttrekk til allyen, og ein liten kjöl/finne som enkelt kan takast av og setjast paa ved behov for ä gje meir retningsstabilitet. Har og moglegheit aa faa laant eit WindPaddle Cruiser Kayak Sail for lettare framdrift i litt vind. Me er to stykker som skal av garde som ikkje har ikkje noko erfaring med kayak. Kanoerfaringa er begrensa til to lengre kano turar (Femundsmarka, Kvenna) saman. Er det nokon som har nokre tankar rundt dette, og anbefalingar? Spesielt med tanke pä sikkerheit? Med venleg helsing Lars
  7. Hei, jeg er en ung mann på tjueto år som har lyst til å padle Norge på langs, så jeg er derfor i ferd med å kjøpe Kajakk og trenger derfor tips til hvilken kajakk som egner seg best for dette målet. Setter også pris på relevante tips fra folk som har gjort dette før.
  8. Ettersom ei vaksen padleåre er veldig stor og tung for ein liten gut så har eg prøvd å lage ei sjølv. Bruken skal vera både til kano og kajakk. Oppskrift fann eg her: http://kajakkspesialisten.no/e_annet_lageare.php Verktøy var sag, høvel, kniv og sandpapir. Brukte gulvlakk til lakk. Materiale var ei 1x4 planke som eg fekk til 12 kr for 5 m (frå restekassen) på den lokale materialebutikken. Anslått arbeidsomfang var 8 t...pluss/minus. Gjorde alt med håndverktøy. Ei båndsag el liknande hadde redusert voldsomt på tidsbruken, saging tok lang tid. Resultatet vart bra og vurderar no å lage ei til meg sjølv. Dessuten må eg nok lage ny om 2-3 år ettersom denne vert for liten.
  9. Hei! Er det noen som har forslag til et greit kajakkstativ til en transporter? Jeg er lita, og må nok ta i bruk ei gardintrapp (og en hjelper) for å nå opp;)
  10. Denne sommeren tok jeg og en vennine fra Nederland en tur til Albania for å padle kajakk langs Vjosa, og Komani-vannet. Det hele startet med at jeg ville besøke henne i Longyearbyen hvor hun studerer. Jeg har aldri vært på Svalbard, og har fortsatt et stort ønske om å ta en tur dit. Turen til Svalbard skjedde altså ikke, det klaffet aldri med hennes studier og mine, samt flybillettprisen. Da det viste seg at dette ikke gikk, foreslo hun heller å finne på noe i sommerferien. Mange ideer ble slengt ut, og vi endte først opp med å haike Frankrike på langs, deretter såg vi på diverse fjellturer rundt Chamonix, og på litt flatere områder på grensen til Spania. Hun kunne etter hvert meddele at hun hadde skadet kneet sitt, så fjellturer ble dessverre utelukket. Fokuset skiftet fort over på padling og vi sto en god stund fast med å haike frankrike på langs og ende opp i Marseille, hvor vi kunne leie kajakker og padle rundt om langs kysten der. Etter iherdig gransking av google maps, la hun merke til Vjosa i Albania. Dette ble slått opp og bilder fra elven såg helt fantastiske ut (bare søk selv!). Spikeren ble hamret og flybilletter til Amsterdam ble bestillt. Nå gjensto det bare å få tak i en kajakk... Det var ingen som leide ut kajakker i området rundt Vjosa, eller som hadde mulighet for å frakte kajakker dit. Etter mye frem og tilbake, fant hun en ganske gammel sammenleggbar kajakk med trerammer. Det sier seg selv at denne ikke var direkte lett å drasse med seg, men det skal jeg fortelle mer om senere. Jeg ankom Amsterdam, tok toget til Zwolle den 12. juli. Her brukte vi noen dager på å fikse kajakken. Lappe litt og lime på ny bunnduk. Vi impregnerte også bomullstrekket på oversiden. Kajakken var blitt litt skjev over de siste 40 åra, så vi måtte finne en løsning for å korrigere dette. Alt i alt, det gikk et par dager før vi satt oss på toget mot Bremen i Tyskland hvor vi skulle møte noen felles venner av oss, avgang 15.juli. I Bremen var vi i to netter. Så begynte togturen turen mot Albania. Fra Bremen reiste vi via Hanover - Basel - Luzern - Milano - Bologna og til Bari. Her tok vi båt over middelhavet til Durrës, Albania. Ankomst 19. juli. Herfra var det å finne korteste vei til Tepelëne, hvor vi hadde sett for oss at det var fint å sette ut båten. Det var ikke så lett, da det ikke fantes noe god informasjon å finne, og bussene vi såg gikk bare til de større byene langs kysten, og hovedstaden Tirana. Etter en liten stund kom det en mann opp til oss og spurte hvor vi ville. Etter noe om og men (Tepelëne er ikke akkurat noen turistperle), fikk vi forklart at vi måtte finne bussen til en annen litt mindre by, og derfra ta minibuss resten. Minibusser gikk visst hele tiden, helt uten noe tidsskjema, og vi måtte bare stille oss langs veien i riktig rundkjøring og vinke når vi såg navnet på en papirlapp i vinduet. Vi kom oss frem, fikk drasset med oss alt pakket ned til elven, spiste mat og sov en natt før vi monterte sammen kajakken. Lokalbefolkningen var kjempehyggelige, og vi pratet mye med forskjellige folk. Stort sett alle som hadde gått noen år på skole, og ikke var for gammel, kunne engelsk, og kommunikasjonen gikk mye lettere enn vi hadde forventet. Vi satte igang nedover elven, endelig. Det var så fantastisk deilig å endelig komme skikkelig igang med turen. Kajakken var god å stabil, tålte vekten av to personer og dertil bagasje, og alt var bare nydelig. Elven Vjosa har mye å tilby. Det er noen få raske stryk, men ellers er elven rolig og lett å padle. Det er veldig lite stener å måtte svinge unna, og de største utfordringene var de mange grunnene vi måtte over. Her var det så grunt at vi måtte ut av båten, dra den forsiktig over, og sette oss tilbake når det ble dypt nok. Et par ganger var strømmen så sterk i andre enden, hvor det plutselig ble veldig dypt, at hun som satt bakerst og hadde styringen, og derfor måtte inn først, var den eneste som kom seg inn før båten ble tatt av strømmen nedover elven. Jeg, som da sto igjen, måtte komme meg inn på land, og gå etter langs elvebredden. Det hendte heldigvis bare noen få ganger, og det var rimelig greit å få kajakken inn mot land selv om hun var alene. De aller fleste nettene sov vi i telt langs elven. Vi hadde med oss et to-mannstelt. To-mannstelt til to personer, ja det var litt trangt, men det gikk veldig bra. De andre nettene vi padlet hengte vi bare opp et myggnett og sov under det. På veien nedover Vjosa, møtte vi flere bønder som gledelig delte ut tomater, frukt og ost. Mange av disse bøndene var veldig fattige, men brukte mye tid og krefter på å lage skikkelig fine hus. Litt i kontrast til hva de ellers brukte i det daglige. Før vi hadde kastet loss i Tepelëne, ble vi advart mot marihuanadyrkere, og at de kunne være delvis aggressive. En av de siste etappene før vi hadde planlagt å padle ut i middelhavet, ble vi møtt av en noget stresset mann. Vi hadde fått kajakken godt fortøyd, teltet var satt opp, liggeunderlagene blåst opp, og maten var straks klar til fortæring. Vi brukte vanligvis bål til å lage mat, for å spare på drivstoffet til brenneren. Mannen som kom løpende ned fra det som antagligvis var plantasjen hans, sa at det var et stort problem at vi var der. Bålet kunne tiltrekke seg farlige folk, og han viste oss pistolen sin han hadde for å beskytte seg. Det hadde begynt å bli mørkt, og det ville om få minutter bli så mørkt at det var umulig for oss å se noe særlig ut på vannet. Likevel, han var veldig påtrengende og ble mer og mer stresset. Vi fant ut at vi måtte komme oss avgårde selv om det var natt, elven var heldigvis veldig rolig her, og ville fortsette å være det helt ut til kysten. Kajakken ble pakket i all hast, og vi kom oss ut på midten av elven, i frykt for å treffe stener eller trær som sto ut langs kanten. Etter noen minutter med stille banning, forsiktig padling og diskusjoner om det er en sten eller bare lyset som lurer oss, kom vi til en bro. Siden det var store støtter som holdt oppe broen, ble strømmen bare sterkere og sterkere, mens vi såg mindre og mindre fremfor oss. Det hele endte med at vi oppdaget en opphoping av drivved inntil ene brostøtten, omtrent 15 meter direkte foran oss. Vi padlet som noen galne for å få fart på båten slik at vi fikk svinge unna. Marginer så tynne som hårstrå var alt som gjorde at vi ikke kantret der og da. Båten skrapte seg videre og alt var heldigvis bra. Men vi var fortsatt rimelig irriterte, trøtte og sultne. Ved første anledning vi fant, parkerte vi kajakken, fikk fortøyd den, hev i oss noen brødskiver og rullet ut soveposene. En stor betongbrygge ga oss et flatt og fint underlag å sove på. Dagen etter var vi fortsatt irriterte, og vi studerte kartet nøye. Det viste seg at det ikke var noen veier der hvor elven munnet ut i havet, og om det var slik at strømmen og/eller bølgene var for store for kajakken vår, var vi nødt til å padle hele veien tilbake til hvor vi var, for å komme oss til sivilisasjon. Derfor avbrøt vi kajakkturen vår en dag for tidlig, og reiste til Sarandë. Det var, for å si det mildt, en helt forykende flott by, og en veldig, veldig etterlengtet anledning for avslapping, god mat og ikke minst øl. Her planla vi å være en natt eller to, men det var så fint og så billig at vi ble i tre netter før vi satte oss på bussen mot hovedstaden. Derfra tok vi buss videre til Bajram Curry. Derfra måtte vi haike oss til Fierzë. I nord-Albania snakker de et helt annet språk, og de få ordene vi hadde lært oss i sør funket dårlig i nord. Men etter mye gestikulering og gjentagelse av Fierzë, fikk vi en gammel mann i en gammel pick-up til å kjøre oss. Ved elvebredden bygget vi sammen kajakken igjen, og satte avgårde på andre etappe av ferieturen vår. Bildene snakker kanskje for seg selv, men om du ikke har skjønt det, naturen her var idyllisk. Det var vertikale fjellvegger rett ned i vannet, speilblankt vann og så utrolig grønt. På mange måter føltes det som om vi var i en miniatyrversjon av Geirangerfjorden. Det gikk gamle ferger langs vannet, og det var noen få små motoriserte båter, men ellers var det helt stilt og fredelig. Vi var ved flere anledninger på besøk hos gårder vi såg langs turen, og ved en av de ble vi invitert på mat og raki. Det såg ganske stusselig ut nede fra dalbunnen, men da vi kom opp til huset var det utrolig fint tillaget (se bilde over). Og som overalt ellers var alle kjempehyggelige og pratsomme. Utfordringen var selvsagt at ingen skjønte et kvekk av hva motparten sa... Vi ankom demningen en dag tidligere enn antatt, plukket båten fra hverandre og lot den få tørke litt i solsteken. Herfra fikk vi tatt en minibuss til Shkodër, som veldig fort ble min favorittby i hele verden. Byen har en veldig lang og fargerik histore, og jeg anbefaler absolutt alle til å besøke den. Vi var i byen i tre netter før vi hoppet på bussen til Podgarica, hovedstaden i Montenegro. Her var vi en natt og tok tog tilbake til Zwolle via Beograd - Dobova - Villach - Mannheim og Utrecht. Konklusjon: Dette er den desidert beste sommeren jeg har hatt i den senere tid. Det til tross for at jeg fikk sinnsykt vondt i ryggen av å padle i et for stort sete, og at hun jeg reiste med fikk solstikk, og at vi begge ble matforgiftet ved å spise noe tørket kjøtt som hadde ligget for lenge i varmen. Jeg kan anbefale Albania på det varmeste, og jeg synes dere alle skulle tatt dere en tur, spesielt nå siden turismen fortsatt er ganske lav. Det er stort sett bare italienere og folk fra Montenegro der nå, siden grekere tilsynelatende hater albaniere. Flere av de vi snakket med underveis var veldig hypp på at Albania skal bli medlem av EU, for å øke turismen, vareutvalget og få has på regjeringen.
  11. Flott med kajakk i Jotunheimen. Foreløpig har jeg bare vært på Gjende, Bygdin og Sjoa. Tyin og Vinstervann ser også ut til å være aktuelle for neste sommer. Noen bilder fra godværstur på Gjende: http://peik.blogg.no/1455957698_med_kajakk__jotunhei.html
  12. peik

    Padleturer

    Diverse padleturer: http://peik.blogg.no Oslofjorden Vassfaret Vassfaret Ved Homer, Kenai, Alaska Yukon River, Yukon Territory, Canada
  13. Hei ! Noen som vet hvor lang tid det vil ta å padle Arendal- Lindesnes? , har våtkort men har begrenset med padleerfaring.
  14. Denne hendelsen skjedde for 7 år siden. Den gangen var jeg veldig aktiv med kajakkpadling, men etter denne historien har det blitt mindre havkajakk. Om det var/er et bevisst valg eller ikke er jeg litt usikker på, men jeg fikk da kjenne på kroppen at det å være alene langt til havs kan være en stor utfordring. Man er ganske så prisgitt elementene og at marginene er på rett side. Heldigvis for meg var de det denne gangen. Det finnes av forståelige grunner ikke bilder fra denne turen da speilrefleksen min forsvant i ulykken. 23 Juli 2007 Planene for tur var å legge ut kajakken på Horn og padle nordover mot Tjøtta og Dønna - Herøy. Varselet var bra, men en nordlig bris var meldt dagen etterpå. For å få en oversikt over hvordan området ser ut legger jeg ut et bilde tatt på en helt annen tur. Som man ser er det veldig åpent og det blir fort en del sjø når vinden får blåse over en viss tid. Jeg har første pause i fjæresteinene på nordsiden av Hamnøya. En dryg økt på 2 mil før jeg tok pause. Jeg fortsatte så forbi Mindlandet og fant meg en holme med en noenlunde fin slette som jeg slo opp teltet på for natta. Det var en kald nordavind hele natta - og det var med spenning jeg sjekket værvarselet på mobilen på morningen. Det var meldt nordlig frisk bris og jeg var veldig spent på forholdene. Jeg forsøkte å padle nordover i mot Herøy i le av holmene, men valgte til slutt å snu og legge sjøen i hekken. Valget var nå å padle sørover i mot Igerøya og Vega og ta ferja hjem igjen derifra. Jeg holder god fart, men det er ikke til å unngå at jeg stadig må støtte opp når sjøen kommer inn på hekken. Plutselig er det som en kjempehånd tar tak i kajakken og svinger den over til styrbord, samtidig som en sjø velter inn over bakdekket og opp mot ryggen min. Jeg er ikke kjapp nok til å støtte opp, og før jeg vet ordet av det er jeg i vannet. Åresnora! Jeg som alltid bruker åresnor, men ikke denne dagen! - nå reker kajakken ut av min rekkevidde i løpet av noen få sekunder. Jeg har ikke sjans til å få tak den uten å slippe åren - men da er jeg uansett "fortapt" i den forstand at jeg vil trenger åre for å komme meg til land. Reserveåre bruker jeg ikke. Nå er gode råd dyre. Sjøen slå over hodet mitt - og jeg finner meg en slags posisjon med hodet i mot været - og kroppen utstrakt - med årene som en stabilisator tvers over magen. Jeg har selvsagt redningsvest, men de største hvite skumskavlene slår over hodet mitt. Jeg ser meg rundt - ser et skjær under en kilometers vei mot øst - men usannsynlig langt å svømme i disse forholdene på tvers av elementene. Jeg har dobbel sett med ullklær men ellers vanlige fjellklær på meg. Vanntemperaturen er ca 14° - det samme som lufttemperauren. Jeg rekker å tenke en del de minuttene jeg ligger i sjøen der. Det er faktisk ganske behagelig. Jeg fryser ikke - og kjenner at fjellklærne kombinert med ullsettet isolerer vannet og varmer det opp. Dette er ikke min siste time - tenker jeg.. Rundt halsen har jeg hengende en telefon som er pakket inn i vanntett beholder - noe lignende som dette: Spenningen er stor når jeg løfter opp det vanntette hylsteret - ligger telefonen med tastaturet og mikrofonen mot blåsiden eller mot den blanke siden - flaks! Heldigvis ligger telefonen rett vei. Jeg ville ikke hatt mulighet til å åpnet plasten og snudd den i den posisjonen jeg lå i der - med hodet delvis nede i vannet, og med sjø som skvulpet alle plasser. Jeg får slått på telefonen - og det første som slår meg er å ringe hjem. @LillM tar telefonen og er roligheten selv. Hun skal ringe politiet. Jeg anslår distansen til Igerøya for 4000 meter, noe som viser seg å stemme veldig godt. Jeg ringer Politiet selv - og de har varslet redningsskøyta som ligger i Sandnessjøen. Jeg snakker med de - og blir stadig brutt når sjøen slår over meg. Jeg begynner å bruke de små grå. Kjenner jeg ikke noen der inne på Vega - som kunne være til hjelp. Jeg ringer hjem - og nevner en person som jeg kjenner som hun kunne ringe til. Og så slår det meg - jeg har jo GPS'en hengende rundt halsen! GPS har jo vært påslått hele tiden også - så den viser nøyaktig hvor jeg er. Jeg ringer Politiet og oppgir posisjonen nøyaktig. Etter noen få minutter får jeg telefon hjemmefra om at hun har fått tak i vedkommende. Han var tilfeldigvis hjemme og en kjenning av han var ned havna med en fiskerbåt. Flaks.... Jeg får ringt opp vedkommende og de er da på vei ut for å se etter meg. Det blir lange minutter i sjøen der - mens de kjører mot posisjonen min. For meg var det nesten surrealistisk å se den båten komme i mot meg - og snakke med han i telefonen - og de kunne ikke se meg. Enda jeg hadde på rød redningsvest var de helt klin oppi meg før de kunne se meg. Jeg kunne bare dirigere de slik at de kom rett. Jeg fikk karret meg om bord - og får kansellert eventuelle redningsoppdrag. Det var godt å få fast grunn under føttene (etter at vi berget kajakken) når vi kom i land på Igerøya. Jeg bestiller noen kostbare edle dråper fra polet som blir levert på adressene til de to som hentet meg på min utsatte plass 4 km nord for Igerøy Epilog Jeg slo på GPS'en midtveis ved Mindlandet - og resten av turen. Det er på grunnlag av sporloggen at jeg kunne se avstandene etc så godt i etterkant. Man kan se av sporloggen når GPS'en var under vann eller ikke. Fakta fra GPSloggen - til ettertanke: Jeg lå i vannet i 47 minutter. Da drev jeg 430 meter. Det er ca 0,3 knop, mens kajakken drev 1,6 km på nesten en time. Det er nesten en knop. De forskjellige punktene er merket i kartet med et strek. Jeg slo ikke av GPS før jeg var inne på land.
  15. Vi er fire stykker og to hunder som planlegger en kanotur fra lørdag til søndag denne uka. Det viktigste med denne turen er at vi slipper å bære eller trille lengre enn 1-2km fra bilen. I tillegg er det fint om vi ikke trenger å kjøre noe særlig lengre enn 1 time og 30 minutter fra Oslo. Store pluss er at det ikke er folk over alt og at de kanskje er mulighet for å overnatte på en egen øy så bikkjene kan løpe løpsk. Det er heller ikke feil om det er mulig å fiske litt i vannet. Vi har tenkt litt på Fjorda, men det blir en smule langt å kjøre og vi syns kanskje det er litt mange folk der. Har også sett litt på vannene rundt Hurdalsjøen, Tisjøen eller Øyangen. Noen som vet hvordan det er der med tanke på parkering og folk? Kom til å tenke på Setten også etter å ha husket en fin artikkel fra Utemagasinet: http://www.utemagasinet.no/Magasin/Satt-i-SettenKanskje dette kan anbefales? Hvordan parkerer man her? Andre forslag?
  16. http://www.tv8norge.no/Video/27565/2014/08/26/Reiseklar-Paul-tester-gjeddefiske-i-Øyeren fine padleområder i Oslos nærområde.
  17. Hei, jeg har tenkt på en idé. Hva med en nettside hvor folk kan leie sport- og friluftsutstyr til hverandre. Jeg har masse utstyr liggende i boden som i 98 % av tiden ikke er i bruk. Med en slik nettside kunne jeg tjent penger på å leie ut utstyret når jeg ikke bruker det selv. På den andre siden kan folk få leie utstyr som de ikke har i stedet for å kjøpe det. Scenario: Jeg og vennegjengen min har lyst til å dra på fjelltur i helgen, men mangler telt og primus. Vi ønsker ikke å kjøpe det bare for denne turen, men kunne godt tenke oss å leie det. Har dere noen tanker? Er dette en tjeneste dere ville benyttet?
  18. Her om dagen var jeg på vannet med en nybegynner som hadde kjøpt seg ny kajakk. Har alltid regnet ham som sterkere og sprekere enn meg, men ojojoj så smått det gikk med ham. Slik var det selvsagt med meg engang også, men det er glemt. Jeg belærte ham med en myndig og faderlig tone Det gikk imidlertid mange mange år før noen lærte meg de viktigste tingene. Og ikke forsto jeg betydningen av det selv heller. I dag synes jeg dette var veldig synd og er i grunn motivet for å skriver dette: Med årene har jeg blitt mer og mer oppmerksom på padleteknikkens betydning. Riktig teknikk i seg selv er ikke noe mirakelmiddel. Og all padling gir økt styrke. Men jeg tror det er kombinasjonen av padling og nogenlunde riktig teknikk som gir det absolutt beste resultatet. Man vil ikke så lett pådra seg belastningsskader heller. Riktig teknikk kommer ikke av seg selv. Tvert i mot. Den teknikken som lettest kommer av seg selv er den som føles best. Og "best følelse" kan ofte være synonymt med "lav virkningsgrad". De bevegelsene som skal styre åra riktigst mulig føles heller ikke særlig naturlig. Her er det ikke snakk om styrke, men innøvelse av litt unaturlige bevegelser. Det er først når man lærer dette at man kan belaste de egentlige "fremdriftsmusklene" slik at de kan utnyttes mest mulig effektivt. Og for manges del vil dette antagelig være den eneste muligheten for å trene seg opp til å kunne padle litt lengre etapper i f.eks motvind. Man trenger ikke være spesiellt sterk. En video som gir en ganske god forklarng: Ikke helt dekkende hvis man skal padle racing kanskje men en ganske god instruksjon. Nøkkelordet er å få plassert isettet så langt frem og så nær skroget som mulig, og så trekke åra til seg ved å utnytte kroppsvridningen mest mulig. Det er den første delen av draget som gir absolutt mest fremdriftseffekt. Både fordi det er da vi kan dra med mest kraft og fordi den første delen gir minst energitap gjennom å svinge kajakken fra side til side. Padling er altid ganske morsomt til å begynne med. Men jeg tror mange stagnerer pga at de ikke utvikler seg noe særlig. Og så blir det til slutt litt kjedelig. Det er når man får trent seg opp litt og kanskje takler litt dårlig vær at kajakkpadling kommer til sin rett. Og særlig når man lærer seg en sikker rulle. De fleste lærer seg vel selvreddning men det er jo så helt utrolig mye lettere å bare rulle seg opp etter en velt. Og dette i seg selv gjør faktisk at man ikke velter så lett. Man blir mye mer avslappet. Rulling er ikke vanskelig. Problemet er bare det at folk notorisk prøver å rulle ved å ta et vanlig padletak under vann. Og så vil de på død og liv at hodet skal først opp av vannet. Selve rulla starter ikke før åra og overkroppen er sveipet 90 grader ut med hodet og årebladet så nær overflaten som mulig. Og når åra peker rett ut fra kajakken (CCroll) trekker man kneet (under knestøtta) til seg, drar åra rett ned, samtidig som man prøver å holde hodet under så lenge som bare mulig, så sier det plopp, og man sitter på rett kjøl. Så lett er det. Man må bare å gjøre akkurat dette Det er faktisk mulig for mange å lære seg rulla ganske raskt. Men det skal litt øvelse til før den blir sikker. Helt sikker blir den bare hvis man har innøvet riktig teknikk.
  19. Jeg leste i dag om den tragiske ulykken der nok en havkajakkpadler omkom - og kom på den gangen det nesten det samme skjedd meg. Erfaring er summen av alle feil man har gjort - kanskje noen kan lære av min feil - derfor vil jeg fortelle denne historien om hva som berget meg - når ulykken først skjedde med meg for 6 år siden. Havkajakkpadling var i en 5-6 års periode en viktig del av mitt friluftsliv. Både i ferskvann og i sjøen og i fjordene her på Helgeland - eller i Lofoten. Etter den hendelsen som jeg skal fortelle om - la jeg kajakken ubevisst på hylla. Ja - noen få turer har det blitt, men langt i fra på samme nivå som før. Nå har jeg fått tilbake padlegleden - hendelsen har kommet litt på avstand - og jeg bruker kajakken som før. Dette var sommeren 2008. Værvarslene var ganske OK - litt nordavind. Jeg la ut herifra (Horn) og nordover - overnattet i telt på en holme i Tjøttfjorden - før jeg la ut på morningen - mot Igerøy. Målet var Igerøya - evt padle over til Ylvingen (Himmelblåøya) - og tilbake hit. Ganske åpne strekk. Det var en del vind og noe bølger. Hvor høy er vanskelig å anslå. Jeg har aldri hatt problemer med å ferdes i høy sjø i kajakken, men denne gangen kom sjøen inn på låringen og det var veldig vanskelig å holde kursen, men jeg fikk ikke noe forvarsel på det som skulle skje. Plutselig kom en sjø som gjorde at kajakken veltet - støttetak fikk jeg ikke tatt og sekundet senere lå jeg i det svarte havet. Kajakken forsvant på et øyeblikk ut av syne og det var umulig å svømme bort til den. Åresnor! Jeg hadde glemt å feste åresnoren og kajakken for sin vei. Hva hjelper vel kurs og opplæring og åreposer og trening - når kajakken stikker sin vei! Jeg så et skjær en kilometer til venstre for meg kanskje - men det var fåfengt å tenke på å svømme bort dit. Den vinddrevne sjøen var det ingen vits i å kjempe imot. Jeg kjente at vanntemperaturen var ganske OK - og jeg hadde heldigvis dobbelt lag med ull - med en fleecevest utenpå - og vanlige gore-tex fjellklær over det igjen (edit: og redningsvest). Jeg kjente umiddelbart at dette skulle gå bra. Jeg vet ikke hvorfor jeg hadde denne gode troen - for selv med en vanntemperatur på 14° ville jeg ikke ha en sjans i mange lange timer så langt til havs. Det hadde ikke slått meg med en gang, men jeg hadde jo telefonen min hengende rundt halsen. En Nokia - pakket i en slik sak: Hadde jeg tastene rett vei? Ja! Heldigvis hadde jeg lagt telefonen rett vei i hylsteret slik at jeg kunne slå på telefonen og ringe med den, og ikke i mot blåsiden. Jeg ringte min samboer først og forklarte situasjonen. Hun mente (eller kanskje jeg selv) jeg måtte ringe Politiet - og jeg ringte 112. "Blubb Blubb - jeg ligger i sjøen 4 km Nord for Igerøya - kajakken har drevet i fra meg". Akkurat når jeg hadde snakket med Politiet slo det meg at jeg hadde en kjenning inne på Vega - kanskje han kunne hjelpe meg. Min samboer fikk navnet hans og ringte til han. Han var hjemme - og han hadde en kjenning som hadde fiskebåt som akkurat var inne til kai. Vi fikk koblet i hop slik at han ringte til meg. Da kom jeg på at jeg jo hadde GPS'en min rundt halsen! Posisjonen jeg hadde oppgitt var presis korrekt - 4000 meter nord for Igerøya. Den hadde jeg også glemt. Den viste posisjonen selvsagt - og dette fikk jeg formidlet til fiskebåten som nå var lagt i fra kai på vega slik at de satte kursen i mot meg. Jeg fikk varslet politiet om at berging var underveis. De fortalte at de hadde varslet redningsskøyten - men at de da ville avvente den. Jeg falt av og til ut - siden sjøene slo over meg og jeg mistet forbindelsen, men jeg klarte allikevel å dirrigere denne fiskebåten mot meg via telefonen. Det var direkte skremmende å se fiskebåten nærme seg meg - utan at de klarte å se meg i bølgene. Rød vest hjelper ikke så mye, men heldigvis så de meg til slutt, og jeg dirigerte de pr telefon. Å finne noen på det store havet er ikke så lett fikk jeg selv erfart. Etter at jeg var plukket opp - gikk vi sørover for å se om vi kunne se kajakken. Den var drevet hele 1,6 km på de 45 minuttene jeg hadde ligget i sjøen så jeg på GPS'en etterpå! Jeg bestilte noen dyre edle dråper til de som berget meg - og tok ferja hjem igjen. Jeg lærte mye av denne hendelsen. Først og fremst dette med padling i åpen sjø i rufsete vær - alene. Sikkert kritikkverdig - men føltes den gangen helt naturlig siden jeg padlet så mye. Likeledes var den manglende åresnoren en tabbe. Men det som berget meg var enkle ting som å ha vanntett mobil rundt halsen - samt at jeg var godt kledd. Jeg har sporloggen for denne turen liggende et sted. Det var litt artig å studere hvordan jeg selv drev - og hvor langt kajakken hadde drevet på samme tidsperioden. Bildet under viser hvordan ruten omtrent var til det skjedde.
  20. Artig tur fra Aker brygge... http://www.tv8norge.no/Video/22934/2014/05/15/Klar-for-ekspedisjon-i-nærområdet
  21. Har hittil hatt ungene plassert i hver sin lasteluke bak, men nå har beina til syvåringen blitt for lange så hun får ikke plass. Hva gjør vi nå? Vi har to vanlige glassfiberkajakker (Lettmann og noe annet uvisst). Er det nå vi skal kjøpe kajakk til syvåringen, og la fireåringen sitte i lasteluka litt til? Se på tandem? (dyrt og tungt) Syvåringen er ca 125 høy, 20 kg, sterk med god balanse. Har kikket på Aquarius Piccolo http://www.kajakk-fritid.no/barnekajakk/aquarius-piccolo/prodid/250/aquarius-piccolo-barnekajakk-m/are.aspx og Tahe Marine Lifestyle Solo http://www.kajakk-fritid.no/barnekajakk/tahe-marine/prodid/51/tahe-marine-lifestyle-solo-pakketilbud.aspx Planen er at fireåringen kan arve kajakken, evt. kjøpe såpass at syvåringen har "sin" egen en lang stund. Noen inspill?
  22. I 2014 skal jeg padle fra Tønsberg til Nidaros som padlepilegrim. Derfor er jeg svært interessert i steder jeg bør innom på veien. Spesielt historiske/religiøse steder, men også fine turmål og overnattingsplasser. Har allerede linket inn en turbeskrivelse til Hornelen som jeg fant her. Jeg oppdaterer en post på nettstedet www.padlepilegrim.no med denne informasjonen - "Padlepilegrimsteder": http://padlepilegrim.no/2014/02/04/padlepilegrimsteder/ Jeg tar mer enn gjerne i mot tips - enten i kommentarfeltet eller her!
  23. Har brukt sommeren på å utforske ørretfiske fra kajakk, det kan du lese om her: http://bodotur.blogspot.no/
  24. Kajakk med hele familien var gøy. Naturen kom så nær på når en beveger seg nesten lydløst inn i smale bukter og inn i elveutløp. Vår tur på Einavatnet var med tre barn fra 5 til 9 år. Vi så svaner, ender, fisk som vaket og mange fine vannplanter på turen. Kajakkene vi brukte var RTM Solo og en Dagger Blackwater Tandem. http://minituren.blogspot.no/2013/07/barn-pa-opplevelses-tur-i-kajakk.html Er det flere som padler med barn i kajakken?
  25. Jeg trenger en kano med plass til meg, to barn og oppakning for to dager. Den må ikke være tyngre enn at jeg klarer å løfte den selv. (Kajakkene er ca 25 kilo, og det går greit å bære de.) Kommer til å bære de et kort stykke på skogssti ca 50 meter, så det er viktig. Kan altså byttelåne med mine to kajakker, av denne typen. De er laget spesielt for fisking, men går fint å padle på vanlig vis med dem. Kan hente/levere i morgen kveld!
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.