Søk i nettsamfunnet

Tenkte bare å skrive en liten rapport fra ukesturen jeg hadde inn til dimedalsområdet på hardangervidda. Turen starta ved at jeg kjørte inn til Tinnhølen fra Oslo tidlig onsdag morgen. Det var nydelig vær da jeg kom fram, sola skinte selv om temperaturen var ganske lav, men i det store og det hele syns jeg dette lovet veldig bra, var jo tross alt bare meldt litt dårlig vær et par dager, resten skulle være sol og temperaturene skulle være helt ok. Så jeg gleda meg som en unge. Jeg begynte å gå innover med retning mot sandhaug. Etter i underkant av 3,5 timer lå sandhaug foran meg og jeg fant ut at det var på tide med å gå inn for å feire med en liten pils, en skal da kose seg på tur. Etter dette var det å hive på seg sekken igjen og fortsette turen innover mot Besso. Ca en time etter jeg forlot Sandhaug merka jeg som om det var noe som stakk meg i storetåa, så tok av meg skoen, og der så jeg bare en stor vannblemme, så derifra og videre gikk det ganske tregt denne dagen. Rett før ankomst besso går jeg av stien og følger elva oppover dimmedalen til jeg kommer til bessevatnet. Litt kortere enn det jeg hadde håpt å få til dag en, men beina ville ikke mer. Viste seg og at jeg hadde fått flere vannblemmer de siste par timene, hva som gjorde at det ble slik vet jeg ikke, har aldri skjedd før, så det er enda et mysterium, men det gjorde at jeg måtte passe på føttene videre mens jeg labba på denne turen. Tok noen kast i vannet men ingen kjenning med fisk så fant ut at jeg fikk ta kvelden, skulle jo videre innover dagen etter. Denne dagen hadde jeg ikke noen spesiel lang vandring foran meg og etter ca 2 timer var jeg ved min utsette teltplass. Satte opp teltet ved nøkkjatjørna. Syns dette var en strategisk fin plass med dimmedalshøgdene i ganske god nærhet, Hadde teltet her i et par dager og og fikk kasta i mange av vannene der oppe, alle vann var ikke blitt helt isfrie, men det meste var fullt fiskbart. Første dagen med forsøk oppe i disse høydene endte med en sluk mindre og 2 ørret på ca 400g. Så da ble det ørretmiddag allerede dag to. Livet så bra ut. Dag nummer to i høydene endte med en ganske fin fisk på 720g, men været hadde nå skifta til yr/regn, tåke og vind. Ikke akkurat det jeg hadde bestilt. Dag 4 på tur skulle jeg videre innover i fjellheimen var planen, sekken var pakket og skulle opp på skuldra da jeg høprte den gode lyden av plastikk som knekker. av med sekken igjen for å se hva dette kunne være....... Ble forsøkt fikset med sportsteip. Fikk da sekken på ryggen og kom meg innover fjellet og hadde en veldig fin vandring denne dagen, ikke så langt, som sagt måtte jeg justere ned avstandene litt pga endel vannblemmer. Fikk kasta litt i et par vann innover både med sluk og flue, ble til og med fisk på begge deler. Alle av typen små da det var litt overpopulasjon i de vanna jeg kasta i. Men er nå morsomt da det napper i hvert tredje kast. Fant ut etterhvert at jeg skulle komme meg til teltplassen, Her var det fint og sola viste seg fint fram denne dagen. Men fisken, ikke et napp hadde jeg i dette vannet, så om det var et bra vann eller ikke, det har jeg ingen anelse om. Planen nå var å komme meg inn på vestsida av besso-litlos stien. Inreachen min hadde gitt meg en vær mld som sa regn fra klokka 11 på formiddagen, så da ble løsningen at jeg pakket telt ned tidlig tidlig på morraen og tok beina fatt 0622. Klarte å få satt teltet opp innen regnet kom. Vandringen tok ca 3 timer. Lå ved et vann som virka å være ganske overbefolket. Fikk inn en liten halvtime med fisking før regnet kom uten et napp. Men etter en liten hvil i teltet og regnet lettet litt klarte jeg og dra 10 stk på land på kanskje 1 time. de ble alle dratt opp gitt til måkene som kultivering. Planen min nå var å bli her i et par dager å teste forskjellige vann i området. Fikk da også testa endel vann men det var lite liv å kjenne, selv om jeg fikk napp her og der, men vildig lite som ville sitte fast på kroken. Så denne dagen så ble det kanskje 10-15 napp og fisk som satt på men datt av igjen før jeg begynte å bli desperat med å få fisk på land. så at vinden løya litt og en bitteliten kullp med litt vaking, fant da fram fluestanga, monterte en mygg og lurte opp den gedigne ørreten på hele 100g kanskje, men dette måtte da bryte forbandelsen. Fant et par andre kulper som inneholdt litt større fisk, og nok en gang fungerte fluestanga som bare det, nå var jeg oppe i ca 200g, men så kom veldig mørke skyer innover og jeg rømte til teltet. Utpå kveldinga bestemte jeg meg for å komme meg opp til høgevarden for å få litt dekning å få ringt til dama men hadde med meg fiskestengene helt ttil foten av fjellet for å ha de klare sånn at jeg kunne fiske i alt jeg gikk forbi av vann. Etter å ha prata med henne en liten stund kom regnet tilbake og jeg la på og begynte på tilbaketuren til teltet. Men i det jeg går forbi et av vannene så løyer vinden og myggvaking tar til, jeg hadde en mygg klar på stanga og slenger fra meg haspel stanga og står godt inne på land fordi jeg ser at det vaker bare en 50 cm fra vannkanten, Jeg mater ut sen og treffer så og si perfekt med første kastet, ca 15 meter kast og bare de siste 30 cm av fortommen legger seg på vann, resten ligger på land, 5 sekunder senere så sitter fisken på flua. Og denne kjenner jeg at det er litt størrelse på. Fasiten blir 760g, en stykk fornøyd fjellfisker ser at det vaker enda, så jeg montere en ny mygg på og etter 30 sekunder sitter en ny fisk på 670g, bytter flue igjen og hiver ut, og får en siste på 650g etter at flua har vært på vannet i kanskje 10 sekunder. Så kom vinden og ødela hele morroa. Men dette var de morsomste 15-20 minuttene jeg har hatt med fiskestanga noengang. Neste dag er planen å gå til snero og sette opp teltet der, men 30 min før jeg ankommer området så åpner himmelen seg fullstendig og jeg bestemmer meg for å gå hele veien til bilen. Så da blir det tur hjem og turen er over for min del. Har vært en fin tur med mye kaldt vær, ikke typisk bra fiskevær, men alt i alt så har ikke fisket vært håpløst og jeg har hatt noen fine dager i fjellheimen. Hadde med meg et solcellepanel på denne turen, og det gjorde at jeg kunne holde powerbanken fulladet så og si hele tida, veldig godt og vite at strøm aldri ville bli noe problem. Jeg syns også at dette panelet ladet batteriet mye raskere enn de skrekkhistoriene jeg har hørt om sånne paneler før. Sekken som røyk har jeg fått fiksa, ringte norrøna da jeg kom hjem fra tur og de sa at jeg bare skulle komme inn med den, så skulle de fikse den på dagen. Jeg gjorde det klart at jeg trengte denne sekken videre på andre turer i sommer. Så veldig fornøyd med servicen til norrøna her.

Ferdig med Vikebekkfjell for i år. Her følger en turrapporten i films form. Av en eller annen merkelig grunn var det ikke helt samsvar mellom Yr.no og været som kom. Uansett film ble det og her er den. https://youtu.be/nyaBr9GcVw4

Tittel på filmen: Vikbekkfjell 2014 Hardangervidda Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Lagt til: 10 februar 2015 - 09:16 Hr Av: Nivo Kort beskrivelse: None Provided Fisketur til Viktjønn i Vikbekkfjell på Hardangervidda. Fantastisk tur med svært variert vær og fiske. 6-10 august. Reisefølge: Thomas Lien, Ole Halvor Tveiten, Torfinn Hansen Rjukan og Øyvind Beitnes Tørre. www.oyvindtorre.com View Video

Hei. Driver å planlegger en ukestur på fjellet i sommer og lurer på hvor jeg skal reise.. Vil opp på fjellet med telt og ryggsekk. Hovedfokuset blir å fiske. Har i utgangspunktet sett for meg Hardangervidda som destinasjon, men ikke helt hvor på vidda jeg vil reise. Blir vel antageligvis på øst-siden da det er kortest reisevei hit. Har tidligere vært inne i Vikbekkfjell-område, men fiskekortene der er usmakelig dyre.. 600kr!! Område er i og for seg veldig fint, men kunne vært spennende å prøve noe nytt. Noen som har forslag til fine fotturer med godt fiske. Tar gjerne imot tips om "hemmelig-vann" Fiske vil foregå med både haspel og flue. Har ingen bekvemmeligheter med å gå ett stykke for å komme inn til stor-ørreten. Tips mottas med takk

Jeg har skrevet en lite turrapport fra skituren på Hardangervidda forrige helg. Les den gjerne på bloggen min ved å trykke her :-)

Les turrapporten på bloggen og se flere bilder og timelapse! Etter noen vinterturer var vi nå klare for en tøffere utfordring, turkompis @Tor-Erik-L-77 og jeg. Vi satte av helgen 19-21 Februar og planla å gå nordøstover på Hardangervidda fra Haukeliseter Fjellstue. Vi reiser oppover på fredag formiddag og ankommer Haukeliseter rundt 14.00. Planen er å prøve å nå Mannevann før det blir mørkt. Fra Haukeliseter er det en ganske tøff oppstigning for å komme opp på platået, men det er kvistet en rundløype og vi planlegger å følge denne til vi skal ta ut kursen nordover mot Mannevann. Når vi starter er været greit, men det blir etterhvert lavt skydekke, tåke og dårlig sikt. Vi følger på i den kvistede løypa og bommer litt på navigeringen slik at vi ender litt for langt vest. Det begynner å bli mørkt og vi bestemmer oss for å bare ta ut kurs litt nordover igjen og slå leir. Vel oppe en litt bratt bakke vurderer vi det slik at vi må slå leir. Sikten er ekstremt dårlig og det begynner å bli mørkt. Vi står og vurderer litt på GPSen. Ser at det er relativt slakt terreng der vi befinner oss og før jeg vet ordet av det ser jeg Tor-Erik forsvinne rett ned foran meg. Jeg kjenner jeg får puls og blir bekymret for hvor bratt det var. Vi sto rett og slett med skituppene på en snøskavel uten å se det. Det var heldigvis ikke langt ned og Tor-Erik er uskadd. Vi slår leir rett ved og tar en rolig kveld i teltet med god mat. Lørdag morgen er det fortsatt dårlig sikt og vi går først i 11-tida. Vi er ved godt mot og tar oss nordover. Været skifter veldig og det går fra god sikt til ekstremt dårlig. I perioder må vi stoppe opp og vente på at tåka skal sige bort. Det er en god del stigning og vi skjønner hvorfor folk på vi traff på Haukeliseter sa at vi kom til å bli gode og varme. Når vi kommer opp i skaret mellom 1469 og 1393 høydene er sikten dårlig, det blåser og det snør. Vi må sjekke GPSen kontinuerlig for å være sikre på trygg kurs og må i perioder nesten føle oss frem med stavene. I utgangspunktet var tanken å komme oss opp til Storhellervatnet, men vi har brukt altfor lang tid i det dårlige været. Vi kommer imidlertid trygt frem til Mannevann i god tid før det blir mørkt og setter leir på sletta noen meter fra "vannkanten" sør i Mannevann. Ingen vits i å jobbe mot været, nå er det bare å kose seg i teltet til været blir bedre. Søndag morgen våkner vi til kraftig vindvær og snø. Det har kommet en god del snø i løpet av natta og sikten er lik null. Vi får en oppdatert værmelding hjemmefra via Inreachen min og den er ikke akkurat lystig. Det er meldt 16-18 m/s vind og snø hele dagen. Vi tar umiddelbart avgjørelsen om å bli liggende denne dagen. Å ta seg videre er like sjanseløst som å komme seg trygt tilbake til Haukeliseter. Vi nyter derfor en rolig dag i teltet kun avbrutt av korte lufteturer. På turen har vi med isbor og pilkeutstyr og trosser etterhvert vind og snø for å prøve isen. Det ligger anslagsvis 1-3 meter snø ute på isen og vi finner et sted med minst mulig snø. Etter å ha gravd oss ned starter vi å bore. Overraskelsen er stor når vi borer boret helt ned uten å komme igjennom isen. Det er rett og slett mer enn halvannen meter is! Vi får imidlertid vann i hullet og fyller flasker og termoser, så slipper vi i det minste snøsmeltingen. Slukøret trekker vi inn i teltet igjen, blander oss en solbærtoddy med litt attåt, fyrer primus, spiser og koser oss. Livet værfast er igrunn ganske ålreit. Dagen går overraskende fort, været er like dårlig og det er ingen tvil om at avgjørelsen om å ligge var riktig. Mandag morgen er været definitivt bedre. Litt tåket fra morgenen, men ingen snø og mindre vind. Vi forbereder avgang og rundt halv elleve er vi klare for turen tilbake til Haukeliseter. Vi starter optimistisk, men har ikke tenkt så mye på konsekvensene av all nysnøen som er kommet. De to siste dagene har det kommet anslagsvis en snau meter med løssnø. Allerede på sletta mot stigningen opp fra Mannevann skjønner vi at dette blir tungt. Vi synker igjennom og pulken kjennes blytung i løssnøen. Vi jobber oss oppover og må tråkke sidelengs for å klare å trekke pulken oppover. Vi bruker 2 timer og 20 minutter på den første drøye kilometeren... Vekselvis er det litt mer avblåst, men det er skikkelig tungt de første tre kilometerne. Plutselig får vi øye på tre personer med pulk etter stykke fremme. Vi tror de er på vei i samme retning som oss, men etter en liten stund har vi de plutselig bak oss. De har bare gått rundt en liten høyde der vi sto ned. Livet ser vesentlig lysere ut og vi kommer oss raskt i deres spor. Antar at de følte det samme og var glad for vårt spor mot Mannevann. Nå går alt så mye greiere og vi suser nedover og treffer etterhvert på kvistet løype som vi følger tilbake til Haukeliseter. Bilen pakkes og vi trekker inn på fjellstua for mat og en kald øl på meg. Det smakte fortreffelig, selv om burgeren var i tørreste laget... Kort oppsummert: Flott tur med mye vær. Vi har lært mye, igjen, og føler oss enda mer sikre på at vi har ferdighetene og utstyr som holder i vinterfjellet. På tross av noen tunge stunder i løssnøen tilbake til Haukeliseter begynner vi allerede å sysle med ideen om å krysse Hardangervidda vinterstid.. Les turrapporten på bloggen og se flere bilder og timelapse!

Desperat søken etter midtvinterslyset, skiføre og åpne fjellhytter førte oss til Haukeliseter. Værmeldingene var lovende, om enn noe kjølige. Etter at promillen hadde sunket til edruelige nivåer 1. Nyttårsdag dro Rødtopp og jeg oppover. Vi var fremme ved middagstider. Utpå kvelden ble det finplanlegging av morgendagens tur. Optimistiske og vel belåtne sovnet vi tidlig. 02.01.2009 Kistenut (1648 moh) Etter å sett på en fin soloppgang under frokosten smurte vi skiene og la ut over Ståvatn med kurs for Kistedalen. Smurningen varte 10 sekunder på den gamle harde snøen, men føret var trått så det gikk greit fremover allikevel. Når oppstigningen begynte måtte vi sette på feller. Inne i Kistedalen så vi at det hadde gått flere gamle snøras, men vi fant en farbar vei opp søkket på østsiden av høyde 1404. Landskapet var vakkert og lyset likeså. Vinden trakk med seg endel skyer vestfra og lagde snødrev. Vi krysset over vann 1449 og ség opp strake veien mot toppen av Kistenut. Det ble lunsjtid, men i snøfokket ble det ingen koselunsj. Vel oppe på toppen kom og gikk skydottene og vi fikk tatt endel stilige bilder. Så var det av med fellene og suse nedover. Føret var bedre i høyden, så det ble noen fine svinger inntil isskaren lagde problemer under 1200 moh. Turen tok ca 5 timer og var 17 km. GPS'en målte total stigning til 980 m. Nede på Haukeliseter var det godt med varm drikke. Til kvelden ble det en god treretters middag og planlegging til neste dag. 03.01.2009 Vesle Nup (1510 moh) Det var litt mildere, men vinden hadde tatt seg en god del opp i løpet av natten. Under frokosten fikk vi se en søt snømus sprette rundt rett utenfor vinduet. Vinden var ganske kraftig så vi ventet en stund etter frokost før vi startet dagens skitur. Planen for dagen var å gå mot Nupsegga. Vi satte på feller og gikk rett opp mot Lille Venaretjønn. På utsatte steder tok vinden godt tak. Vi valgte å gå mot høyde 1201 for å få litt oversikt. Jeg trodde Hardangervidda var relativt flat, men her var det småbuklete. Det gikk opp og ned i masse småsøkk og koller. Vi fikk den ønskede oversikten sammen med mye tårer i øynene. Toppene ved Store Nup og Nupsegga hadde tiltrukket seg skydotter og snødrev. Vesle Nup så ut til å ha ok vær så vi skiftet turmål. Vi trasket opp mot Vesle Nup fra sørvest. Bak en stor stein var det en grei lunsjplass og det smakte godt med litt energipåfyll. På toppen var det fin utsikt, men også kraftig vind – stiv kuling vil jeg tippe. Store Nup og Nupsegga kastet av seg skydottene et øyeblikk og viste seg frem i all sin snødekte prakt. Ned igjen tok vi litt mer direkte veg. Solen lagde fint fargespill på slutten av ettermiddagen. Vi brukte ca 4 timer på 14 km og 930 høydemeter. Øl smakte svært godt til trerettersen. Dagen etter valge vi å kjøre hjem via Rauland og studere sørkanten av Hardangervidda. Ett flott skue, men det er dårlig med nysnø.

Noen måtte være på jobb i Romjulen - i år ble det meg, men i nyttårshelgen var det en mulighet. Dagmar kom deisende innover landet på tirsdagen. Målingene fra værstasjonen på Finse viste 44mm nedbør. Hvor mye var vann og hvor mye snø? Jeg ankom Finse halv ni fredag kveld. Det var stjerneklart og en fin halvmåne lyste opp Jøkulen. Jeg spente på meg skiene i retning sørover. Noen timer seinere stoppet jeg. Månen gikk ned bak Jøkulen. Først nå tok jeg på hodelykten. Hadde egentlig lyst til å gå videre, men jeg visste det ville bli verre å stå opp tidlig nok - man må utnytte det lyset som er. Nyttårsdagen! Klokken var allerede ni. Planen var å gå mot Kjeldebu via Finnsbergvannet. Jeg sendte av gårde noen tekstmeldinger, vel vitende om at jeg nok ville være utenfor dekningsområdet ved neste teltplass. Jeg spiste og pakket sammen så fort jeg kunne. Så begynte vandringen. Silkeføre, men også noen større partier blankskurt is. Det hadde nok regnet mye før nedbøren fra Dagmar ble til snø. I dagslyset kunne jeg også se elvene, små og store, som vanligvis på denne tiden av året er dekket. Best å være litt forsiktig! Jeg hadde kjøpt nye ski og støvler i fjor; Åsnes Ingstad med Voilebinding og Crispi Sydpolen. Mine gamle Rago og Alfa Skarvet-støvler er fullt brukbare, men det er like godt å slite litt mindre på utstyret og ha mer å velge mellom. Ingstad ga full kontroll i nedoverbakkene, også på ispartiene. Selv om jeg gikk alene turte jeg å kjøre fort. Et topplag på ca 8cm lett nysnø gjorde det ekstra morsom. Formen var derimot ikke spesielt god. Pulken veide ca 35kg. Jeg merket godt at Ingstad og Sydpolen var tyngre å gå med enn Rago og Skarvet. Det ble mørkt. Jeg slo opp teltet noen km fra Kjeldebu. Middagen ble inntatt, og noen timer seinere så sov jeg. Ble vekket av noen smell. Det var tydelig ikke så langt ned til Eidfjord og hytteområdene ovenfor. Dagen etter gikk turen inn i ukjent terreng. Jeg har aldri gått ruten Kjeldebu-Krekkja før. Det var en fin tur, spesielt nedkjøringen til Krekkja var herlig. Jeg måtte være tilbake på jobb til tirsdagen. Jeg hadde håpet å gå via Tuva til Ustaoset, men fant ut at det ble for langt. Jeg labbet mot Haugastøl, og slo opp teltet ca 3km før. Siste dagen fulgte jeg elva fra Ørtern til Ustevann, ca samme rute som riksveien. På tidligere turer har jeg slitt mye i krattskogen ved Haugastøl og Ustaoset på samme årstid. Mye snø og ingen løyper har gjort framkomsten strevsomt. Denne gangen gikk det raskt. Jeg fulgte elvegjelet uten noen større problemer, men noe særlig vakker rute var det ikke. Var også litt skeptisk til å krysse Ustevann, da isen ofte er usikker der, men også det gikk bra. Rakk toget hjem med god margin. Som vanlig møtte jeg ingen på min vei. For meg har en "juletur" blitt den perfekte måten å slappe av etter en hektisk førjulsperiode. Jeg gleder meg til neste år - da er det maksimalt med helligdager i jula...

Årets tur ble en av de flotteste desemberturene over Hardangervidda så langt. Vi fikk gått mellom to av stormene som har herjet landet og hadde faktisk en del blå himmel og sol. Føret var også godt for denne årstiden. Vi startet å gå natt til lørdag fra Finse. Derfra gikk vi til Rv7 og satte opp teltet noen hundre meter fra veien. Dag to gikk videre fem kilometer forbi Besso, vi måtte forbi en åpen elv, ellers gikk etappen greit. Mye vind på kvelden. Dag tre kom vi frem til Hellevassbu mens det enda var lyst. Dag fire ble en sjarmøretappe ned til Haukeliseter til fjellburger og øl. Video fra turen:

Turen med 2 kompiser gikk fra Finse til Ustaoset over 3 dager i månedsskiftet August/September '12. Væregudene var med oss mesteparten av tiden, noe som viste seg å være kjekt da det ble noen lange etapper. Mtp gåforhold tror jeg vi valgte et omtrent perfekt tidspunkt å utføre turen på - Midt mellom da snøen var ferdigsmeltet og til det kom ny snø. Ruta, delt inn i dag 1 - 3 Vi gikk fra Finse via Hardangerjøkulen til Krækkjahytta første etappe på dag 1. Vi benyttet oss av 1:50 000 kart, og ca oppmålt distanse på 2,5 mil viste seg i realiteten å være ca 3,5mil inkludert besøket ved Hardangerjøkulen isbre. Grunnen for dette er at kartets målestokk gjør at en strak sti på kartet i realiteten er ganske svingete og ujevn til tross for det flate terrenget på Hardangervidda. Selv om vi ikke akkurat gikk på klokka, tok denne etappen en del lengre tid enn anslått pga det nevnte. Vi startet turen fra Finse klokken 11. Hardangerjøkulen i bakgrunnen Elver måtte krysses for å komme til Hardangerjøkulen Vær og utsikt var upåklagelig Pause er lov Lite folkesky sauer i liker kveldssol de og 12 timer senere ankom vi Krækkja i bekkmørket. De 12 timene ble lange spesielt siden ene karen i gruppa på død og liv skulle ha med 13-14 vedkubber innkjøpt(!) på Finse til bålkos på kvelden. Disse ble fordelt jevnt på gruppa i de allerede tunge sekkene. Strevet med vedkubene var absolutt verdt det da teltet var oppe å gikk, og bålet var på stell. Grilling av tørket kjøtt (korv) på bålet, og whiskey i lommelerka er ikke å forakte etter en dagslang etappe. Måneskinnet lyste godt opp for oss Vi slo opp teltet rett ved Krækkjahytta, og da vi sto opp dagen etter, kunne vi dra innom hytta å kjøpe livsviktige ting som solo og kvikklunsj før vi startet etappe 2 til Tuva på rundt 2 mil. En kortere og flatere etappe dette, noe beina og kroppen så ut til å sette pris på hos samtlige 3. Krækkjahytta forlates Noen timer og mil senere ankom vi Tuva. Vi hadde på forhånd bestemt oss for å bruke telt og ikke innlosjere oss i hytter, så teltet ble også her, satt i nærheten av turisthytta. Inne på hytta var det et trivelig og sosialt folkeliv, og et par halvlitere ble selvsagt innkjøpt og konsumert. De 2 hardeste etappene var nå fullført, og været hadde nå snudd - Helt greit. med sluddbyger inn fra siden i anslagsvis 10-12m/s ble teltet satt opp, og en ny natt med velfortjent søvn ble igangsatt. Tuvahytta, og etappe 2 fullført. Siste etappe på rundt mila, gikk fra Tuva til Ustaoset. Dårlig vær i starten, og dermed mye vann i stitråkket, men dette bedra seg etterhvert som det ble litt stigning. Denne etappen gikk unna, og etter litt var vi fremme i Ustaoset der vi kjøpte burger som seg hør og bør før vi tok Toget tilbake til henholdsvis Bergen og Oslo.

Turen startet med en biltur til Møsvatn hvor vi forlot bilen og ventet på bussen som skulle frakte oss til Røldal via Haukeli. Herifra kjørte Røldal Taxi oss inn Valldalen og til startpunktet for turen. Vi var startklare og ferdig pakket rundt 17:00. Vi har ikke spart på noe siden vi skal padle mesteparten av turen og dette gjorde at startvekten på sekkene ble anslått til rundt 45+ kg. Vekten fikk vi smertelig erfare etter 20 meter i første motbakke da melkesyra spruta ut i iskald lår muskulatur og undertegnede lurte på om det var mulig å bære dette opp i en vending, men Ole var overbevist og labba avgårde i front. Motvillig fulgte jeg etter. Etter mange pustepauser, en matpause, hvilepauser, drikkepauser og stopp måtte vi konstatere at det ble mørkt og at vi enda hadde langt igjen. Totaldistansen var ca. 1 mil og 600 høydemeter og vi hadde brukt 6 timer. Det var BLYTUNGT. Men tanken på å våkne neste dag å kunne sette seg rett i kanoen ble for fristende og vi gampet videre. Det føltes ut som vi aldri skulle komme frem, bare en ås til, bare en høyde til, bare en ryggkam til. Det var umulig å orientere seg i mørket for utenom stien som vi så i lyset fra hodelykta. Til slutt så Ole en liten flate med mulighet for å legge soveposen og brøt ut: «HER skal vi sove, NÅ!» Klokka var når 0100 og vi hadde gått i 7 timer, det var bare å kapitulere…. Neste morgen oppdaget vi at vi hadde 400-500 meter med slak nedoverbakke å gå før vi var ved målsetningen for gårsdagen. Det var en enorm lettelse og vi var begge enige om at det var den tyngste fysiske anstrengelsen vi noen gang hadde gjort. Sola skinte og egg og bacon ble frest i panna på gassbrenneren og nå kunne turen for alvor starte. Vi prøvde fiskelykken i Holmavatn så best det var, samt de små vanna før du kommer til Kvennsjøen, men ikke så mye som et livstegn. Vi hadde vel ikke helt trua da tidligere rapporter tilsa at det var lite eller ingen fisk i disse vannene. Første dag oppe på vidda ble en fantastisk padletur ned til neste planlagte leirplass som lå mellom Kvennsjøen og Litlosvatn, også kalt Fiskos. Fiskekonkurranse er en naturlig del av våre turer og den hadde vart siden første padletak. Veddmålet var at den som fikk først fisk over 0,5 kg slapp å betale burgeren på vei hjem. Rett før utoset fra Litlosvatnet hogg det til i stanga til Ole og turens første fiske var et faktum, men de 0,4 kiloene som den ble veid inn til holdt ikke til å vinne konkuranssen. I all entusiasmen og gleden over å endelig være på tur etter et halvt års nedtelling av dager gjorde at vi glemte å ta bilder de 2-3 første dagene. Dagen etterpå bestemte vi oss for å gå til Litlos turisthytte å kjøpe en øl også ta en fiskerunde på nordsia av hytta. Vi fikk mye fisk, men alt var under den berømte halvkiloen. Jeg fikk vel bortimot 10 stykker denne dagen og er man ute etter storfisk kan jeg si at Skadvatn, Perapytten og Ambjørgsvatnet ikke er stedet man vil dra. Men har du med unger og målet er å få fisk vil det være perfekt med kobber og rødt her. Vi fikk også våre eneste 3 timer med regn denne dagen. Etter å ha pakket sammen leiren ved Fiskos tok vi årene fatt nedover Kvennsjøen. Vi var heldig med vær og vind så det gikk fort og enkelt. Nesten for fort for markdraget og rapala’en som hang på slep bak oss i vannskorpa. Det var ikke så mye som et napp, nordavinden og sola fikk skylda for det, for det skulle i hvert fall ikke stå på utstyret. Vi hadde jo rana både Gmax, XXL og Ebay i forkant av turen. Mellom Kvennsjøen og Krokavatn er det mange ruter å velge mellom, men vi fant vår vei gjennom mylderet av bekker. Akkurat denne passasjen ble et av padlehøydepunktene på turen. Sola skinte og naturen viste seg fra sin beste side der vi gled ned gjennom de brede og grunne bekkene mens vi bare styrte doningen. Det gikk som en lek. Siste biten ned mot Øvre Krokavatn måtte vi bære, men aller først var det lunsj. Denne besto av liten delikatesse med knekkebrød, selvfanget fjellørret, rømme og en skive bacon på toppen. Ikke engang Hellstrøm kunne fått det til å smake bedre. Siden vi var ivrige fiskere hadde vaderene blitt med og disse ble flittig brukt på turen. Ikke til fluefiske, men rett og slett til å vade kanoen ned de mindre strykene istedenfor å bære den. Vi følte dette var lettere i de litt mindre bærepassasjene. Fordelen var at man slapp å tømme kanoen hver gang. Dagen endte opp nede ved Hansbu hvor det er et naust man kan overnatte i mot en liten betalingsordning beskrevet i en bok. Men det var så bedritent og skittent at vi valgte å ligge ute lavvoen i stede. Men etter litt rekognisering rundt naustet fant vi vedrester nok til et bål, og det ble snart god stemning med både øl og vin foran bålet. Dette skulle bli den lengste bæreetappen på til sammen ca 3.5 km. Klok av skade valgte vi å gå 2 turer, først sekkene også kanoen. Polarbrød med diverse pålegg ble fortært til lunsj og padlingen kunne igjen starte over Sandvatn. Kanskje tidenes mest langgrunne vann, så fiskeredskapen kunne bare bli værende i boksen, men på enden av vannet så Ole sitt snitt til å fiske og kastet ut supersluken over alle. Og plutselig hogger det til i stanga og det er ikke tvil, fiskekonkurransen er tapt. Fisken veies inn til 0,7 kg og en overlegen vinner så langt. Selvtilliten min har nå fått seg en real knekk og vi fleiper litt på kanten om nord-norsk haill og fiskelykke. Jeg kjenner at det sårer litt, men i morgen er det min tur det kan du banne på. I enden av vannet finner man Breidvadhølen og her ligger en fantastisk fin leirplass og ikke nok med det, men det så perfekt ut for å teste fluestanga i kulpene. Fangst ble det, men størrelsen trenger vi ikke snakke om. Det ble nok en bæreetappe først på dagen og denne gangen ned til Gunleiksbuvatnet. Vi valgte å gå to turer denne dagen også. Været var igjen i det fantastiske hjørnet så t-skjorta ble lagt oppi kanoen på runde nummer 2. Sola stekte, svetten rant og det var bare utrolig deilig å befinne seg på 1100 meters høyde. Når vi kom ned til Gunleiksbutangen lå det en hytte hvor det befant seg noen godt erfarne fjellfanter. Eldstemann var over 80 og de hadde kommet inn med helikopter. Slik vil jeg også leve når jeg blir 80 det er sikkert. Men ikke nok med det, vi fikk servert hver vår iskalde halvliter etter bærestrabasen samt et par skiver med ferskt brød. Det er kanskje en av de beste ølboksene jeg har fått servert i min karriere. Vi forserte Gunleiksvatnet i en fei i medvind og når vi ikke kunne padle lenger gikk vi i land. Her tok vi en matbit og slappet av i le for vinden med sola i ansiktet. Kamera ble som vanlig liggende i sekken når det helst burde vært tatt frem. Jeg fikk min første fisk som jeg følte det var litt størrelse over mens Ole lå og slikka sol. Det skal sies at jeg bare skulle i kanoen å hente noe, så stanga stå der å skrike til meg og det hele ble for fristende. På 3. kastet dro jeg opp en fin ørret fra kulpen og vekta viste ikke et gram mer en 0,49 kg. SÅ ERGELIG!! Det var ikke tvil, dette kom ikke til å bli den turen hvor vi fikk den stor kjemperuggen, tvert imot. I starten på Briskevannet ligger det nok en fin leirplass. Vi slo leir oppå en kolle og kasta oss i fiskinga. Det ble nok en innbringende kveld med mye fisk på land, men størrelsen var ikke noe å skryte av, men mat hadde vi i hvert fall nok av. Vi ser nå at vi kunne spart oss for noen kilo mat og vips så er vi en erfaring rikere til neste tur ihvertfall. Vi hadde kommet over noe tørt kjærr og kratt som vi hadde samlet med i kanoen og her fikk vi også dekning for første gang på turen så kvelden ble brukt foran bålet med nattønsket på FM-radioen og hilsning til de hjemme. Det var stjerneklart og kaldt denne kvelden. Neste morgen kan ikke beskrives, bare oppleves og et bilde sier mer enn 1000 ord. Dette er synet vi våknet til da vi dro opp glidelåsen på lavvoen: Det skal nesten ikke være mulig. Det er ikke en krusning på vannet og ikke en sky å se. Å padle nedover Briskevatnet i baris uten en krusning på vannet ble en majestetisk opplevelse. Fisk fikk vi også, men kilosruggene ville fortsatt ikke være med på leken. Ned mot Honserundvatnet måtte vi igjen bære kanoen en stykke. Været var så fint så vi somla mye før vi kom oss til Vollevatnet. Honserudfossen var et tøft syn så høyt til fjells og vi brukte litt tid i kulpen under for å se om kanskje den berømte kilosfisken ville være med å leke, men ikke snakk om. Det var bare å bære kanoen bortover steinura og sjøsette igjen. Midt på Vollevatnet hogg det til i stanga mi og jeg var ikke i tvil, nå skulle jeg også få en fisk med litt størrelse på, men kom Murphys lov til å slå til? Fiskeutstyr hadde vært godt brukt den siste uka. Skulle sena ryke, kom knutet til å slite, ville stanga knekke(Ole gjorde det for et par dager siden) eller skulle fisken rett og slett bare ryke av kroken. Det ble god stemning da fisken ble landet i håven og vi kunne konstatere turens største fisk på 0,85 kg. Kanskje ikke gedigent i den store sammenheng, men en seier for to karer som har vært en uke på tur og sett 2 av 40 fisk være over 0,5 kg. På kvelden ble det fiskebiff, med ris og saus til middag. Fisk hadde vi i hvert fall nok av så det var ikke det det skulle stå i. Batman(Les: Ole) koste seg med middagen selv var jeg ikke noe mindre happy akkurat. Men vi satt med en liten bismak i munne fordet, det var vår siste natt i lavvoen. Dagen i dag kom til å bli en transport etappe og det hadde vi visst hele turen, ca 8 km gange gjensto av årets tur før vi skulle sette oss på Fjellvåken over Møsvatn og tilbake til bilen som vi forlot for en uke siden. Jeg skrøt av at vi ikke fikk regn på turen, men det var en hvit løgn. Siste dagen spruta det ned så til de grader. Vi var kliss våte allerede før vi hadde fått sekkene på ryggen, og etter å ha traska i myr og kratt i 3 timer så fantes det ikke et tørt punkt på kroppene våre. Det var derfor stormende jubel og glede da Mogen turisthytte kunne by på noe godt å drikke med ferske halvvarme kanelsnurrer til. Bare for å ha det sagt, tidenes beste kanelsnurrer. Vi var begge slitne og trøtte på tur hjem og vi gleda oss til en burger på Esso i Rauland. Det hadde vært en tung uke, spesielt de første 2 dagene og det mest på grunn av den harde første etappen opp til Holmavatn, men vi ville aldri vært den foruten. Opplevelsene og inntrykkene kommer til å sitte i for alltid og er nok en historie som kommer til å bli fortalt om til både barn og barnebarn. Og etter som årene går har vel også fisken en tendens til å bli bare større og større…

Hei, Jeg planlegger kite-tur over Hardangervidda. Telt i pulken og fleksibel rute til å følge vinden. Vi har god erfaring med vinterturer med telt, men har kun kitet i to år. Noen spørsmål om utstyr: 1. Hvilken størrelse på kite bør vi velge? (hvis vi kun tar en kite per pers.) 2. Er det rekommandert å ta flere størrelser på kiter? 3. Hvor kraftige skisko bør en velge (Type telemark-tursko "Morgedal" eller lett plast "Scarpa T4" - enda stivere?? Alle tips på avveiing mellom kite-stabilitet og gå-komfort mottas med takk. 4. Hvilken GPS bør en velge? (Har ikke GPS pt, men erfaring med bruk)

Hei. Jeg er helt fersk på dette forumet, og kom tilfeldigvis over det mens jeg googlet etter tips til årets første sommerferietur. Og vips - så ble et nytt medlem til! Jeg har skummet noen av trådene som kunne passe mitt mål akkurat nå, men velger å starte mitt eget emne/tråd likevel. I år har jeg og min mann en uke til rådighet i månedsskiftet juni/juli, og skal til Haugesund for å heie frem en venninne i årets Ironman 70.3. Det vil si at vi skal være i Haugesund lørdag 6/7. Vi kjører egen bil, fra Holmestrand i Vestfold, og over fjellet via Haukeliseter. Ferien starter helgen i forveien, og jeg tenker vel en oppstart fra søndagen av. Vi er begge i midten av 30-åra, godt nok trent og grei grunnkondisjon. Vi har vært på noen få dagsturer før, men ikke så mye i den norske fjellheimen og ihvertfall ikke med stooor sekk. Vi er medlem av Turistforeningen begge to, og jeg ser derfor for meg en tur hvor vi benytter oss av hytter underveis for å spare noe oppakning ettersom vi ikke er så veldig vant med tunge sekker. Jeg ser vel for meg at Haukeliseter kanskje kan være et godt utgangspunkt for å sette fra seg bilen? Litt usikker på hvor mange av feriedagene vi bør bruke på denne turen, vi rekker nok ikke å teste ut så mange andre turer i forkant av denne - så det blir en slags jomfrutur. Vil derfor ikke gape over for store avstander per dag, så kanskje maks 6t marsj per dag? Hvor mange dager bør et nybegynnerpar begrense seg til? Bør vi legge inn en ekstra dag på ei hytte også kanskje? Det jeg har lest av de andre trådene, er jo at det fortsatt kan være en del snø på denne tiden - avhengig av hvordan vinteren har vært og hvor tidlig våren og smeltingen starter. Det kan altså også være temmelig vått? Hva ligger temperaturen på om dagen mon tro? Er det noen som har tips til hvordan vi bør legge opp ruta vår, som da kan ta for seg noen snille områder hvor vi også har tryggheten med hytter tilgjengelig? med snille områder mener jeg ikke å kun gå langs grusveier a la fra Krossobanen og til Kalhovd, DET blir for kjedelig! Jeg ønsker heller ikke å dra med ski, men truger virker jo "spennende og morsomt" (dog tyngre). Mener å huske at de også tilbyr utleie av truger på Haukeliseter, er det noe man burde benytte seg av når man ikke eier truger selv (enda)? Veldig mange spørsmål og ideer fra meg her, men ønsker veldig gjerne tips og råd til å planlegge turen videre.

Tur med fjellski til Finse i helgen. Noen som kan gi råd kring feste-smøring/feller og snøførhold akkurat nå eller nylig? (12-14 April 2013) Går på fjellski med ryggsekk, er ikke fysisk veltrent.

Hei hei. Mitt navn er Jonas og jeg planlegger en tur til sommeren 2016. Jeg ønsker å gå hardangervidda på tvers fra Tyssedal/trolltunga til Lufsjå/Skirvedalen. Planlegger å bruke seks dager på turen og ha med telt. Noen her som har gjort denne turen og som kan komme med noen tips til rute, overnattinger, fine steder, fiskesteder eller noe annen info om hvordan denne turen blir best mulig. Vi er to som skal gå sammen. Begge har god fysikk, elsker naturen, tar masse bilder og klare for harde tak.

Jeg skal ut på en 4-5 dagers tur på Hardangervidda til sommeren og håper på å få fiska en del på turen. Er det noen som vet om noen gode fiskevann for ørret der jeg ikke trenger båt? Må absolutt ikke være stor fisk

Ja da ble det en tur til Vikebekkfjell i år også. Var lenge usikker på om det kunne bli tur i år siden jeg har fått en noe ugrei skulder. Heldigvis for meg syntes nok sønnene mine at gammer´n burde få en tur så da pakket de også sekkene sine. Nå hadde jeg mulighet for assistanse om skulderen skulle slå seg helt vrang og vi satte ut fra Synken. Det er alltid hyggelig å treffe folk i fjellet og ekstra hyggelig er det når en treffer Fjellforumere. Jeg visste at et par stykker skulle oppover og ganske riktig så dukket @Tom42 opp der vi hadde satt camp ved Viktjønna. På vår vei tilbake fikk vi nok en hyggelig prat ved Holkens bredd der han hadde sin camp. Noe senere gikk vi også på @tklami syd for Holken. Hyggelig å møte dere begge og takk for praten. Vi hadde dessverre litt dårlig tid for yngste sønn hadde vært uheldig med kniven dagen før og fått et kutt i fingeren. Vi behandlet etter beste evne, men det visste seg vanskelig å stoppe blødningen. Da kompresser og plaster var brukt opp og dopapir (rent) og sportstape var neste fant vi det best å legge hjemturen via legevakta. Alt gikk bra og selv om turen ble kort var det som alltid deilig med noen dager i telt. Vi hadde forøvrig med 2 telt, hvor gutta sov i et 2 persons og jeg i et solotelt. Som @Tom42 nevner i sin turrapport var vår camp noe vindutsatt. Teltet som gutta brukte har tett innerduk, mens mitt har netting. Når temp og vær er som det var nå er det ikke tvil om at gutta hadde det lunere enn meg. Tenker jeg lar en filmsnutt fortelle resten,,,,,

Her kommer omsider en liten rapport fra en 4-dagers tur på Hardangervidda øst i starten av Juli. Klikk her for å lese turrapporten! Klikk her for å lese turrapporten!

Hej alle sammen Jeg skal i uge 34 til Hardangervidda og vandre og vil gerne afsted 5 dage med telt, jeg regner med at tage færgen til fra Frederikshavn (Danmark) til Larvik og derfra kører i egen bil op til Hardangervidda. Men mit spørgsmål er, hvor er det bedst/nemmest at starte og parkere bilen, og kender i til nogle afmærkede ruter hvor man starter og slutter samme sted og som tager en 4-5 dage?

Jeg tenkte å ta en tur på noen av disse vannene med sammenleggbar kano. (Type Ally). Jeg har null erfaring med kano. Er det noe jeg må tenke på? Blir det meldt mye vind så lar jeg heller kanoen ligge i bilen og går en tur på beina. Er først og fremst redd for å kantre og dette i vannet. Tenkte også å koble på en liten elmotor. ("Dorgemotor"). Er dette innenfor eller er det noen regler som sier at dette ikke er ok? Ser det går store rutebåter på noen av vannene.

Hei folkens Har begynt å planlegge litt for en lengre tur i fjellet i juni/juli og håper noen kan komme med tips og råd. Ruta jeg har sett for meg er ca 70KM lang og går som følger: Vivelid fjellstova - Langavatnet - Lonavatnet - Helnaberg/Austmanna-vatnet - Hanastein - Torehytten - Selsbotnen/Bykset - Tyssevassbu -Trolltunga. Ruta har jeg funnet på UT.no. Er det noen som har vært i området og kan si noe om ruta? Ser for meg en ryggsekk på rundt 35kg + en hund som skal gå med kløv, er det innafor og beregne 10-15km om dagen i dette terrenget? Er det mulighet for fisk i vannene og er det mye mygg/knott? Har tidligere bare erfaring med 2-3 dagers turer i fjellet og tar gjerne imot tips til nødvendig utstyr og bekledning. Takk på forhånd!

Hei! Familien har hytte rett ved hardangervidda, og jeg lurer på om det er et område som egner seg for en nybegynner. Jeg er helt uerfaren og regner med å reise alene. Tenker i første omgang turer med én eller to overnattinger i telt. Har gått noen turer der tidligere, men har veldig lite erfaring med overnatting/telt. Hvor tidlig på året kan jeg forvente lite/ingen snø? Lurer også på om dette er et egnet telt: https://www.fjellsport.no/sydvang-utoset-2-green.html

Hei! Jeg planlegger å ta turen over vidda fra Finse til Haukelidseter i påskeferien. Nå er jo påsken ganske så sen i år, noen av dere som har gått denne ruta så sent i april? Vil det være nok snø til ski og pulk, eller et det bedre å regne med at sekk er det beste alternativet?

Når kan man forvente å finne skuterspor mellom Finse-Rjukan? Veit ruta ikke kvistes før februar.

Klassetur på turistforeningens stier – fra Berdalsbu til Tjørnbrotbu Klokken ni på morgenen møtte jeg og ca. 60 andre spente elever på utsiden av skolen vår som ligger på Tromøya utenfor Arendal. Vi skulle på fjelltur sammen! Denne fjellturen er en tradisjon på skolen jeg går på, og det var faktisk 40 års jubileum i år! Her hoppet vi av bussen, klare for tur! Etter å ha stappet bussene fulle av bagasje og forventningsfulle elever, ventet en fire timers kjøretur. Hele trinnet er delt inn i tre klasser, der min klasse (ca. 20 stykk) skulle gå følgende rute: Berdasbru – Berdalsbu – Tjørnbrotsbu – Hovden. Etter en lang busstur var vi fremme, og det var (etter min mening) deilig å få på sekken og snøret fjellskoa skikkelig godt, jeg var klar! Nede under tregrensa var terrenget ganske bløtt, da det hadde regnet før vi kom. Crispi Hunter, jaktstøvlene mine holdt meg tørr som vanlig. Første stopp Første dagen hadde vi ikke særlig langt å gå, kun rundt syv kilometer, men en del stigning. Mange syntes sekkene var tunge og ubehagelige, slik er det gjerne i starten, men man blir vant til det. Vi hadde mange drikkestopp langs elva som renner opp til hytta, herlig med fjellvann! Vi brukte mellom tre og fire timer opp til Berdalsbu, en koselig og liten DNT – hytte. Turistforeningen hadde fått beskjed at vi kom 20 stykk til denne hytten denne datoen, men det kunne selvfølgelig være folk der. Annekset hvor jeg og ti andre sov Hytta var tom, ingen andre mennesker. Jeg sov sammen med ti andre på annekset, mens resten sov i hoved-hytta. Middagen hadde vi fordelt i sekkene våre, og på menyen var det pølser og potetstappe. Utsikten og lyset i fjellet lokker en ut, og før det mørknet dro jeg og fire andre gutter opp på en 1400 meters høyde bak hytta, utrolig fin solnedgang og utsikt! Kveldstur på 1400 meters høyde! Etter å ha studert kartet nøye, ble neste dag planlagt. Elva som renner i dalen forbi Berdalsbu Vi så oss ut en fin løype og dro på en dagstur til Skardstjønnane øst for Berdalsbu. På dagstur mot Skardstjønnane Her ville jeg prøve noen kast med stanga! Var det fiske her tro? Det tok ikke mange kastene før jeg fikk napp, da er det fisk! Jeg mistet tre ørreter før jeg endelig fikk en i land, denne veide 3 hekto. Etter en times tid hadde vi totalt fått seks stykk og sluppet ut noen. Den største veide 4 hekto, ikke særlig stor, men fin stekefisk. Størrelse lå mest rundt 1 og 3 hekto. Fin stekeørret! Storfiskerne Nede igjen på hytta ble ørreten sprøstekt, herlig med fjellørret på skiva til kveldsmat! Neste dag var det på med sekkene igjen, og tidlig avgang. Vi hadde en lang etappe foran oss. Fra Berdalsbu til Tjørnbrotsbu er det rundt 16 kilometer å gå. Vi startet dagens etappe med en lang motbakke i et litt kronglete terreng som ble mer lettgått lenger oppe over tregrensa. Bratt stigning til å begynne med! Berdalsbu kan fortsatt akkurat ses oppe til høyre i bilde På nordsiden av Tverrheiskaret fikk jeg en fin stekeørret i Tverrheitjønni på 1094 moh. Dette var et fint og nokså stort fiskevann med både innos og utos. Videre fulgte vi DNT – stien på vestsiden av Tverrheieggi og opp Korpenutskaret. Jeg tok noen kast med stanga i noen navnløse vann øst for Auversvasseggi her fikk jeg faktisk fin Røye på rundt 2 hekto! Fin Røye! Klokken nærmet seg fire på ettermiddagen, vi hadde gått hele dagen og var klare for å komme frem. Endelig fremme!!! Tjørnbrotbu var og heldigvis folketom og vi steg inn, en klasse på 20 stykk. Jeg sov i Annekset, som i forrige hytte. Jeg likte denne hytten bedre enn forrige både på grunn av utseende og beliggenhet. Det skal sies at denne hytta er den mest besøkte i område. Tjønnebrottjønnane Jeg prøvde å fiske litt i Tjønnebrottjønnane rett sør for hytta, men det virket veldig dødt. Jeg så noen få vak, så det er nok fisk der, men den ville ikke bite på mine lokkemidler. Senere på kvelden gikk jeg opp på høyde på 1450 meter bak hytta (retning nord). Her ligger det ett vann på 1401 meters høyde som jeg så fine vak i, her vil jeg tippe det kan være fin fisk. Dessverre hadde jeg ikke med fiskestangen. På vei ned fra toppen gikk jeg rett på en flokk med seks ryper, stilig! Vi våknet opp til noe mer skyet vær, og det så ut som det ville komme noen drypp i dag. Etter hytta var ryddet og vasket, satte vi kursen mot Hovden. Dette var en strekning på en mil og vi regnet med å bruke mellom fire og fem timer med stopp. Litt mer overskyet på vei ned mot Hovden Jeg pakket sammen stangen på morgenen, så det ble ikke fisket noe i vannene på vei nedover. Naturen var vakker selv om sikten var begrenset. Etter et par timer var vi nede i tregrensen igjen. Det siste stykke (kanskje to kilometer) gikk vi på grusvei til vi kom ned til hovedveien som går til Hovden. Vi fulgte denne et lite stykke til vi kom til hyttene vi skulle sove i til i morgen. Alle var klare for en god dusj! Neste dag tok jeg bussen hjemover mot Tromøya igjen. Det hadde vært en skikkelig vellykket tur med gode kompiser. Den tradisjonelle fjellturen i tiende klasse har vært et glimrende startskudd på det siste året på ungdomsskolen! Les flere slike tur-rapporter på bloggen min her!