Søk i nettsamfunnet

Hadde en ukestur til Vikbekkfjell i ganske kaldt og litt forblåst vær. Men det la ingen demper på turgleden. Starta ved å kjøre inn til Synken på mandag morgen den 1. august. Målet for dagen var å komme opp til viktjønn. Betalte mine 600 kroner for å få fiske en uke og begynte å gå oppover mårshallene, Det er alltid litt lenger enn det ser ut til å komme til toppen der. Men når en kommer opp så begynner herligheten og åpenbare seg. Jeg gikk herifra inn til Holken og der møtte jeg på Tom42 og satte meg ned ved teltet hans og tok et par kopper kaffe før jeg gikk videre. Turen videre var grei skuring og litt over en times tid senere satt jeg opp teltet. Er forøvrig første gang Ringstind 2 teltet er med på fjelltur. Teltet klarte seg veldig bra, passa nå på og sette det i le så godt det gikk. Teltet hadde ihvertfall ingen problemer med været som ble servert. Etter etablert camp så tok jeg fram fiskestanga og heiv ut et stykke metall, og det hugga til allerede på første kast, det varma hjertet godt og kjenne den sprellende ørreten så fort. Møtte et par andre folk på veien til viktjønn som nevnte at fiske hadde vært veldig labert og egentlig håpløst. tenkte da på hvordan det var for et år siden, da jeg fikk en fisk på 5 dager. Fiska endel utover ettermiddag og kveld, men flere fisk ble det ikke. Tom42 kom etterhvert og opp til der jeg hadde satt opp campen, vi skulle så og si samme ruta, så da kunne en jo ha litt hyggelig selskap på veien. Dagen etter ble det spist litt frokost og stanga måtte selvfølgelig testes igjen. Etter en liten halvtime satt det jammen på en ny fin fisk, denn noe mindre enn den fra gårsdagen, men alikevel på fine 450g. gikk turen til melrakktjønnan, møtte et par mannfolk på veien og snakka også om veldig labert fiske. Fant en fin teltplass nokså i le og satte opp teltet og startet på lunch ganske så kort tid etterpå. Jeg ville utnytte finværet som var, og jeg hadde jo to fine fisk med meg. Tom42 kom også etter og satte opp sitt telt ikke så langt ifra hvor jeg hadde satt opp mitt. Han fikk den ene av fiskene mine, jeg hadde nok med å spise den ene. Utover ettermiddagen ble stanga funnet fram igjen og jeg endte opp med 4 fisk i løpet av en times tid alle på ca samme størrelse, veide dem aldri da jeg syns de var litt små, men fungerte fint til steking, fikk også en fisk til utpå kvelden på flua, denne hadde og nøyaktig samme størrelse. Det ble ganske så kaldt utover natta og gradestokken sank til 2 grader så da ble det ganske tidlig soveposen og varmen fra den. Dagen etter pakket jeg sammen teltet og sekken, planen var gunvaldstjønni. Turen bort dit gikk veldig greit og var vel unnagjort på et par timer. Her inne var det endel vann og velge imellom, men første dagen der ble det et napp og ingen fisk. Dagen etter hadde jeg planer om å ta turen til endel av de forskjellige vannene i området og det fikk jeg også gjort og endte opp med en veldig fin fisk på 600g. Akkurat da syns jeg fjellivet var ganske så perfekt fram til regnet kom ved 5 tida og vedvarte ut resten av kvelden og natt, så da ble det god tid til å sitte i teltet og slappe av, fisken fikk jeg ta dagen etter og tok heller da bare en real inne i teltet. Fredagen kom og jeg gikk opp på en høyde for å sjekke værmld og den så ikke veldig lovende ut for verken lørdagen eller søndagen så da bestemte jeg meg for å ta turen tilbake til viktjønn og sette opp teltet der igjen slik at jeg kunne ta og gå hjem lørdagen om værmld slo til. Ved adkomst viktjønn kunne jeg til min glede se at det var vakaktivitet på vannet, var både bibio og et par døgnfluer i lufta samtidig som vinden for en gangs skyld ikke var irriterende kraftig. Etter en halvtimes tid gikk en ørret etter flua men jeg fulgte selvfølgelig ikke godt nok med og klarte ikke treffe med tilslaget. 10 mintutter senere var fisken der igjen og tok flua, men denne gangen satt tilslaget som det skulle og det ble en fin 500g ørret i hoven etter en morsom liten kamp. Fisken ble spist så og si direkte etterpå. Vinden begynte å ta seg ganske godt opp og det frista ikke til så mye mer fisking denne dagen, så ble for det meste sittende og drikke kaffe og skue over fjellet. Hørte etterhvert noen smålyder som jeg ikke kunne si hva var før jeg slengte et blikk over til en fjellside langt borte og der var det minst 100 reinstyr på vandring, synd jeg ikke hadde speilrefleksen klar da men bare mobilen. klarer så og si ikke tyde at det er dyr der engang, men jeg prøvde nå og ta noen bilder. lykke til med og se dem Lørdagen våknet jeg 0500 til regn og vind og bestemte meg tidlig for at dette gadd jeg ikke sitte en hel dag i teltet i, så klokka 0800 var teltet pakket i sekken og jeg tok fatt på turen tilbake til bilen. Alt i alt har jeg hatt en fin tur og det ble faktisk litt fisk denne gangen

Navn: Åpne steinbuer på Hardangervidda Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2016-09-07 Innsendt av: UTE avdelingen Vi 'samler på' åpne hytter, steinbuer, lægere og hellere. I år besøkte vi to steinbuer på Hardangervidda. Følg oss til Skyttarbu og Kolvelægeret.

Noen som har kjennskap til Bomvegen på Tinnhølen? Pris, evnt kostnad for parkering?

Jeg tenkte meg over Hardangervidda i uke 8 om været er greit nok. Har gått Finse - Haukeliseter før, og vil gå omtrent samme turen. Er det noen som vet om DNT har kvistet løypene mellom hyttene selv om hyttene ikke åpner før senere? Ellers, er det noen andre som vet hvordan snøforholdene er på Hardangervidda disse dager?

Sammen med min samboer og min golden retriever har vi tenkt å tilbringe sommeren på en tur på Hardangervidda. Vi har ønsker om å gå denne på tvers eller langs, der vi går fra hytte til hytte. Men, vi har aldri vært på Hardangervidda og er heller ikke så kjent med alle rutene som er mulige å velge. Er det noen her som ønsker å dele turruter over vidda? Helst med avstander fra ca 4-8 timer mellom hyttene og med en turlengde på ca 7-10 dager. Hyttene må være tilrettelagt for hund 🐶 Tusen takk for all hjelp! Vi trenger også tips til logistikk da vi kommer kjørende fra sunnmøre og må komme oss tilbake til startpunkt for å hente bil

Vi er en gjeng som skal gå Hardangervidda på langs i sommer og følger ruta langsmed turisthyttene fra Dyranut til Rjukan og vi har veldig lyst til å fiske litt på ferden over, men etter å ha trålet inatur.no etter det beste fiskekortalternativet sitter jeg likevel igjen og lurer på hvordan best å angripe problemstillingen. Har forstått at et samlet fiskekort for vidda må en se langt etter, men lurer på om noen har erfaringer/tips til kombinasjoner av ulike fiskekort. Vil nødig tråkke i fiskekortsalaten og få sinte grunneiere på nakken.

Skal på flere ukesturer etter hverandre i de aktuelle fjellområdene Jotunheimen Øst, filefjell, Dovrefjell, Trollheimen, Hardangervidda (Finse via Imingfjell-Blefjell-Kongsberg) i Februar og utover. Hvordan er føret for ski og pulk på nåværende tidspunkt i de aktuelle områdene, og evt hvordan isleggingen på vann er i områdene? Hvis noen har vært der nylig setter jeg pris på tilbakemeldingene og eventuelle erfaringer med føret. Trenger å vite om jeg må pakke i pulken eller sekken (eller ski/fjellstøvler for den slags skyld). Takker for alle svar!

FRA AKER BRYGGE TIL BERGEN BRYGGE 460 kilometer, 18 dagsetapper og 100 timers gange er det som skiller hovedstaden fra Bergen. - Skrevet og gått av Linda Dalviken Det er noe eget med å ta seg fram mellom Øst- og Vestlandet til fots på de gamle ferdeveiene. Akkurat slik våre forfedre må ha tatt seg gjennom skog, myr, fjell og bratte lier for å komme seg fram - gjorde jeg det samme sommeren 2016. Turen ble delt inn i fire etapper og fordelt utover sommerferien. Totalt ble det 18 dagsetapper, 11 overnattinger, 46 mil og 100 timer i ren aktivitet (løpe/gå). Den første delen av turen, fra Oslo til Notodden, en etappe som tok fire dager, ble gjennomført med en førsteklasse ved Notodden videregående skole - hvor vi samlet inn penger til Childrens Burn Care i Afrika for hver mil vi tilbakela. For en fantastisk gjeng å være på tur med! Fra Notodden over Blefjell, Imingfjell og Hardangervidda - og videre inn til Bergen, fortsatte jeg alene - også for å fortsette innsamlingen til Childrens Burn Cares arbeid for brannskadde barn. Her er en kort beskrivelse av ruten. Hvis andre har gått samme tur, eller skal gjøre det, så vil jeg gjerne lese Alt godt og god tur, Linda Dalviken 1. Aker brygge – Lier/Renskaug gård: 43 km Raskeste vei per Google maps, mest langsetter asfaltveien – men også på Norges eldste vei på strekningen mellom Lierskogen og Lierbyen. Kongeveien eller Sølvveien er Norges eldste kjørevei, og sto ferdig i 1630. Veien forbant sølvgruvene på Kongsberg med Christiania. Man passerer også Gjellebekk naturreservat. Under den store nordiske krigen i 1716 sto et voldsomt slag her mellom svenskene og den dansk-norske hær, og Karl den tolvte ble tvunget til retrett. På høyre side løper man forbi en obelisk, reist til ære for Fredrik den femte – rett ved det gamle marmorbruddet. Etappen har over tusen meter stigning, og ble tilbakelagt 2. juni på seks timer i rolig jogg. Overnatting; Renskaug gård 2. Lier/Renskaug gård – Hokksund: 30 km Fra den idyllisk beliggende Hokksund camping gikk dagens etappe først langsetter Drammenselva, på merket turvei i en vel mil, før veien slutter – og vi måtte tilbakelegge den siste delen inn til Drammen langsetter gamle Drammensvei. De to milene ble tilbakelagt i lett jogg, før veien gikk videre fra Bragernes Torg og på gangvei en mil mot Lier og Renskaug gård, som kan skilte med en egen salamanderdam - og nærkontakt med de sjeldne og sjy skapningene. Etappen ble tilbakelagt 1. juni og tok vel seks timer til sammen. Overnatting; Hokksund camping. 3. Hokksund – Kongsberg: 30 km Skogen brer seg utover den relativt flate åsen mellom de to buskerudbyene, og byr på badevann, småelever og en god miks av grusveier og sti. Veien går gjennom Kongsberg sentrum, over Myntebrua og opp mot Aspesetra; en gammel seter med beitende kyr. Et kort stykke må man gå uten sti på kart og kompasskurs, før man til slutt kommer ut på grusvei som leder til Jungeren – et nydelig badevann. De siste 6-7 kilometerne til Hokksund camping går på asfalt. Etappen ble tilbakelagt 31. mai og tok 8 og en halv time. Overnatting Kongsberg Vandrehjem. 4. Notodden: 40 km - Kongsberg Over tusen høydemeter, gjennom hyttefelt, fredet urskog og gamle kulturminner, er dette en spennende og innholdsrik tur. Fra Notodden går turen først på grus til Elgsjø, før man passerer Høymyrvann lenger opp og kommer ned på E 135 midt på heia. Deretter går ferden et kort stykke langsetter E 134 til man kommer til Helgevannet, hvor man krysser togskinnene i en undergang rett ved veien. Stien er skiltet, og deler seg lenger opp i åsen mot Jonsknuten – og videre mot Kongsberg vandrerhjem, forbi nedlagte gruver og vakker furuskog. Etappen ble tilbakelagt 30. mai og tok 11 timer. 5. Notodden – Follsjø: 16 km En kort løpetur på 1 og en halv time langsetter Follsjøveien, tilbakelagt 3. juli. 6. Follsjø – Nordstul: 18 km En av områdets mest naturskjønne løpeturer; først til den gamle setra, Sustul, før stien følger Dusanbekken ned mot et mindre hyttefelt. Etter ett par-tre kilometer på grus, fortsetter den merkede DNT-stien ned mot Øygarden. Nede ved asfaltveien tar man ned mot Ruthsvei og følger den ned til stranda Nøstet ved Follsjø. Der krysser man Bokke-elva og forsetter langsetter Follsjøs bredde mot Follsjøveien. Tilbakelagt 5. juli og tok ett par timer. 7. Nordstul – Øvre Fjellstul: 22 km På merket DNT-sti går ferden først opp forbi Nordstulvannet, forbi Bletoppen (1342 moh) – og videre langs ryggen av Store Ble. Når man har passert Brørsteinan og Huldrenatten, går løypa over Uverudfjell og ned til den ubetjente DNT-hytta, Eriksbu. Herifra er det slutt på å gå tørrskodd på hardt underlag; veien til Øvre Fjellstu går over mange, og lange, myrer. Etter å ha passert Åklinuten går stien mellom granskog og myr i gammelt seterlandskap, til man er fremme på den gamle stulen. Etappen ble tilbakelagt 7. juli og tok ti timer. Overnatting Øvre Fjellstul. 8. Øvre Fjellstul – Killingskaret: 20 km Fra den gamle stulen fortsetter stien nordvest til Kvåldalsåi, før den stort sett følger fylkesgrensa mot Daggrø. Stien er stedvis dårlig merket og vanskelig å få øye på i myra, og kart er nødvendig å ha med og bruke. Selv om distansen ikke var lang, er turen overraskende tung å gå med mange, og våte myrer. Det må også påberegnes tid til å lete etter sti. Etappen ble tilbakelagt 8. juli og tok ti timer. 9. Killingskaret – Lufsjå: 20 km Etter fjellgranskog og myr åpner landskapet seg, mer og mer, etter som man nærmer seg DNT-hytta Lufsjå. Hytta ligger ved et stort fjellvann – omgitt av gamle ferdselsveier, både mellom Tessungdalen og Uvdal, og den store veien mellom øst og vest; Nordmannsslepa. Den gamle ferdselsveien hadde størst trafikk fra midten av 1600-tallet og frem til begynnelsen av 1900-tallet, og det gikk rekker av kløvhest fullpakket med ull og talg fra vest til øst, da spesielt til gruvene i Kongsberg, som hadde stort behov for talg. Hytta ligger på nesten 1300 meter, og terrenget er for det meste lettgått og oversiktlig. Etappen ble tilbakelagt 15. juli og tok fire timer. Overnatting Lufsjå. 1 Lufsjå – Imingfjell: 21 km Fra Lufsjå blir stien dårligere vardet, og man bør derfor lese kart for å finne frem til bilveien ved Sønstevann og Iminfjell Turistheim. Fra Lufsjå går stien opp i sørskråningen ved Borgsjåbrotet og nedover mot Borgsjå, før den går ned Urdelia og ned til veien. Etappen ble tilbakelagt 14. juli og tok 5 ½ time. 1 Imingfjell turistheim – Mårbu: 28 km Dette er inngangen til selveste Hardangervidda. Etter å ha passert over tre fjell, venter østvidda! Men først følger man grusveien fra turistheimen i ni kilometer, før man forlater Sønstevann og tar av inn til Afdalstjønne – før den forsetter innover vidda og mot Mårbu – som ligger på en odde nede ved Mårvath (1121 moh). Etappen ble tilbakelagt 14. august og tok 5 ½ time. 1 Mårbu – Rauhelleren: 22 km Fire kilometer fra hytta entrer man Norges største nasjonalpark, som ble isfri for 9000 år siden. På lettgått og godt merket sti går turen innover mot Kosadalen, før man krysser Numedalslågen på bro i Geitvassdalen. Etter å ha passert et høydedrag kommer man ned ved Langesjøen, hvor man ser den røde hytta til DNT Drammen og Opland vente. Etappen ble tilbakelagt 17. juli og tok 5 ½ time. Overnatting med tre retters middag på Rauhelleren. 1 Rauhelleren – Hadlaskard: 48 km Hvis man starter tidlig, og veien er så lettgått som den er på østvidda, er det bare å kjøre på. Det fantastiske med østvidda er at man ser over alt. På ens høyre side mot DNT-hytta Sandhaug ser man Hardangerjøkulen med sine hvite kapper, mens Hårteigen er en pussig hatt til venstre i horisonten. Målet for dagens etappe befinner seg ikke langt fra Hårteigen, og er en populær hytte før man bestiger hatten, nemlig Hadlaskard. Etter Sandhaug forandrer landskapet seg, og man passerer ett av de mest særegne og fascinerende stedene på vidda; Sørfjordingsrindane – eskere. En esker er gammel elvebunn som i dag ligger som slyngende sand og grusrygger bortover Vidda, ofte med en sti på toppen. De er tørre og lette å gå på. Etappen ble tilbakelagt 18. juli og tok 10 timer. Overnatting på Hadlaskard. 1 Hadlaskard – Stavali: 23 km Vestsiden av vidda er frodig, vill og vakker. Stien bukter seg langsetter smale fjellvann, over gamle seterstuler og ned stadig brattere fjellsider mot DNT-hytta Stavali (1024 moh). Turistforeningshytta feirer i disse dager 75-års jubileum, og det beste med hytta, foruten om veldig god rømmegrøt, er den vedfyrte stampen på utsiden. Etappen ble tilbakelagt 19. juli og tok 6 timer. Overnatting på Stavali. 1 Stavali – Kinsarvik: 16 km Stien bukter seg langs foten av Randinuten og på bro over elva Grøno, før man må holde tunga rett i munnen ved nedstigning gjennom Botnane. I finvær er bergene lette å gå nedover, men i regnvær blir de glatte og krevende å gå ned. Videre ned mot Kinsarvik går man gjennom et av de vakreste og mest urørte dalførene vi har i landet med fossene Søtefoss og Nykkjesøyfoss øverst i dalen, og Nystølfoss og Tveitafossen nederst. Stor turistfaktor fra utlandet ved de nederste fossene. Stien ender på grusvei nede ved Kinsarvik kraftstasjon, kun fire kilometer fra bygda – og Ullensvang herad. På Hardangerfjorden skimtes fergen som skal ta meg fra Utne og over til neste etappe. Etappen ble tilbakelagt 20. juli og tok 3 ½ time. 1 Kvanndal – Norheimsund: 42 km I gamle dager ble planten kvann dyrket i store mengder som medisinplante, og ga navnet til det som i dag er et fergested. Den siste etappen til Bergen har flere rutealternativer, ett par av dem over bratte og glatte fjell. I stedet har jeg valgt å løpe og gå en litt lengre, men forhåpentligvis, mer tidseffektiv rute ved å følge Rv 7 mot Bergen. På den måten kan familien være med siste delen av turen. Dagens etappe går på en smal og svingete vei langsetter fjorden, med god tid til å betrakte både vestlandsk bebyggelse og natur. Etappen ble tilbakelagt 2. august og tok 5 ½ time. Overnatting Oddland camping. 1 Norheimsund – Tveitereid: 41 km Den siste etappen langsetter Rv 7 var den farligste og mest krevende av alle etappene til nå. Rask trafikk, liten veiskulder og over ett dusin lengre tuneller, uegnet for løping, gjorde etappen vel 15 km kortere. Ingen rute å anbefale. Etappen ble tilbakelagt 3. august og tok 5 timer. Overnatting Oddland camping. 1 Indre Arna – Fløyen – Bergen brygge: 14 km Gulletappen går fra Arna stasjon med hele familien, og over Byfjellene og til Fløyen. Første halvdel av turen er bratt stigning opp til det bergenserne kaller for Vidden, hvor vi passerte Norhytten og Vikinghytta – før stien bukter seg ned mot havet og Bergen der nede i det blå. Etappen ble tilbakelagt 4. august og tok 6 timer.

Etter tre uker i varmen (Frankrike og sørlandet) var det godt å komme hjem til mer normale temperaturer, regnvær og snøklatter på toppene. Det hadde ikke smeltet så mye snø, så kanskje det fortsatt var skiføre på Haukeli? Kone, barn (4 mnd og 2 år), 3 par ski, pulk, bæremeis og akebrett ble stuet inn i bilen, lykken er stasjonsvogn og skiboks! 5 mil hjemmefra, og ti runder med Kaptein Sabeltann-sangen var vi på gamleveien over Dyrskar. Anleggsveien inn til Middyr var sperret av en fonn etter 200 meter. Her startet neste runde i den logistiske utfordringen å ha med småbarn på tur: Mor flytter en sovende Vilde på 4 mnd over i pulken, mens Vetle hyler: "Min pulk, Vilde ikke ligge der!" Vetle bestikkes med rosiner og løfter om å kjøre fort på ski med han i bæremeisen. Etter 5 minutter er vi faktisk i gang, med ett sovende og ett smilende barn, gult klister under skiene(pluss litt på hender og staver). Som de fjellmennesker vi er, var vi anstendig antrukket i shorts, t-skjorte og ingen solkrem under 15 grader og flott sol. Våre ambisjoner var små i dag, vi håpet å kome noen hundre meter innover, før det var tid for pause pålagt av Vetle. Den gang ei! Gutten i meisen synes skilivet var lykke på jord, og det var gøy å se på høye fjell, sauer i solhellingen og fjellene som liknet på rare dyr. Verjesteinsnuten er for eksempel et Nesehorn! Hele 4 km kom vi, uten å ta av skiene en eneste gang, før Vetle synes det var tid for rosa saft og å kaste steiner i vannet. Her måtte han og prøve skiene, og det gikk over all forventning. Pappaen lærte at en gutt på 24 mnd er veldig mye bedre koordinert i føttene enn en på 20 mnd. Vi snudde nå, meget fornøyd over å ha kommet "langt inn i fjellet". Bonus til dere som har lest så langt: Videre innover mot Middyr er det så å si fullt snødekke, og muligheter for lange skiturer til godt inn i august. Tilbake igjen gikk det fortere, og Vetle hylte av glede i nedoverbakkene: "Pappa falle!" - Nei, da får vi så vondt! Oppsummering: 29 mil fra Oslo, 5 mil hjemmefra er det fortsatt masse fin bortoversnø. 8 km med to små barn er luksus! Noen steder vil du nok måtte ta av skiene om en ukes tid, men hva gjør vel det? Og, en ting til: Det er ikke noe som er bedre enn å ha en fornøyd to-åring i meis når man er i fjellet.

Mandag heiv eg meg på Haukeliekspressen i retning austover. Målet var Haukeliseter der eg skulle treffe Kjell Erik. Vi hadde eigentleg tenkt å gå Folgefonna på langs, men fann ut at med vermeldingane som kom var det litt tryggare på vidda. I sekken var det telt, soveposar og det som ellers trengtes for min første vintertelttur. Då skyene letta såg alt lovande ut! Planen var å gå Haukeliseter - Lofthus, men første mål mandag var å finne ein plass å slå opp teltet. Vi forlet Haukeliseter kl 17, og følgde kvistene i retning Hellevassbu. Etter å ha skridd ned på Mannevatn fann me ut at det var på tide å slå den første leiren. Me fann då ut at den beste plassen ville vere i ly bak Mannevasshytta, som tydelegvis hadde vore i bruk som nødbu tidligare i vinter. Teltet var oppe omlag kl 19, og eg tok meg tid til litt fotografering før det bar i soveposen og primusen vart fyrt opp. Grei timing med tanke på snøsmelting og eting, då me var ferdige var det tid for å sove. Natta vart som netter i telt ofte blir, mindre behagelig enn netter i himmelseng. Vinden tok seg litt opp då me la oss, og det var vanskeleg å sove godt før utpå natta. Då me vakna var det til gjengjeld vindstille og flott! Ein kjapp titt ut viste blå himmel og godver! Halv ti var me igang, og etter berre ein halv kilometer møtte me dei første som hadde gått frå Hellevassbu om morgonen. Føret vart rapportert å vere upåklageleg... Sjølv brukte me litt lenger tid opp dalen, og gnagsåra til Kjell Erik bremsa litt dei og. Men me kom då til Hellevassbu, og fortsette eit stykke vidare etter lunsj i hytteveggen. Neste leir vart sett i nordsida av Bjørnadalen, og målet for neste dag var å passere Litlos og nå til Torehytten. Onsdagen starta greit, vi hadde ikkje så mykje vind som natta i teltet gav uttrykk for, og vi la i veg mot Litlos. Dessverre viste dagen seg å by på dårligare føre, og etterkvart masse ugrei vind. På Litlos prata vi med hyttevertskapet og blei einige om å korte ned ved å gå til Tyssedal via Tyssevassbu istaden. Men sterk vind rett i ansiktet og dårlege ski som det var umogleg å finne ut av gjorde at me fann ut at me ikkje kom til å klare dei 25km til Tyssevassbu på ein ettermiddag. Me bestemte oss derfor for å snu, og gå tilbake til Hellevassbu og vidare til Haukeliseter dagen etter. No var det jo berre 2 mil i medvind tilbake til Hellevassbu... Eller ikkje... Etter nokre få raske kilometer sørover tok vinden til å bli sidevind, noko som er ubehageleg i kombinasjon med stor sekk... Føret var som før ikkje spesielt godt... Eg hadde likevel håp om at dei siste 5-10 km til Hellevassbu skulle bli betre, i ly bak toppar. Så feil kan ein ta, og sidan eg ikkje hadde lyst å legge nye fine feller rett på masse klister gjekk eg også det siste stykket utan feller. I motvind som sikkert var stiv kuling! Det er så absolutt ikkje å anbefale... Til tider måtte eg gå fiskebein i nedoverbakkar! Men me kom då fram til slutt. Torsdag var det mykje det samme veret, første mila gjekk fort i medvind, men så kom sidevinden. Eg vart blåst overende fleire gongar! Men eg kom då trygt ned... Og nasen vart raud... Det var interessante erfaringar å ta med seg her. Eg har vore på dagsturar i sterk vind før, men aldri opplevd at det har teke så mykje ekstra krefter som denne gongen. Turen Hellevassbu - Haukeliseter var lett og fin på tirsdagen då me gjekk oppover, og føltes frykteleg lang torsdag; på veg ned. Det var i utgangspunktet berre meg, Kjell Erik og ein som gjekk aleine som hadde tenkt seg ut den dagen, og etterkvart var eg vel sikker på at eg hadde venta ein dag om vi hadde hatt tid til det... Det verste var heilt klart der vinden kom frå sida, då gjekk eg og ønska meg motvind. Dette vart jo sjølvsagt berre verre og verre jo nærmare Haukeli me kom, det opnar seg som kjent opp i eit rimeleg flatt viddalandskap nett der... I framtida vil eg nok sjå enno meir på vindmeldingane før eg legg ut på tur... Bileta er frå mandag og tysdag, så gjekk batteriet tomt...

Det har blitt tradisjon å be våre venner med på tur i Skarvheimen. Dette er 8. året på rad. Som vanlig var vi i utgangspunktet 6 personer, men uheldigvis måtte en melde forfall på grunn av brukket arm. Dermed ble vi 5 som møttes på Oslo S for å ta toget til Hallingskeid. Vel fremme møtte vi DNT’s vårskitur i Skarvheimen. De skulle gå samme vei som oss, til Geiterygghytta og videre til Finse. Lørdag morgen var det fint vær, men litt morgentåke i øst. Tåka løste seg relativt raskt opp og det var uhemmet sol og behagelig temperatur resten av dagen. Løypa går opp langs toglinja til Låghellervatnet og deretter gjennom Såtedalen over Omnsvatnet til Geiteryggen. Det er fint skiterreng og karakteristiske Såta (1558), som ligger midt i Såtedalen ser man fra langt hold. Under høyde 1411 vest for Såta er det ett sørvendt stup med en lun lunsjplass. Det ble godt og varmt i sola. Det var lite snø på Såta, så vi rundet den på nordsiden og fant at det var mulig å gå opp fra nordvest. Rødtopp og jeg gikk til topps. Knutten prøvde seg ett stykke, men fant det tryggest i solbakken sammen med Athleten. Videre var det bare å renne og stake seg nedover til Geiterygghytta. Til middag fikk vi elgsteik og elgkjøttkaker – skikkelig snadder. Søndagen kom med høyt skydekke og litt vind. Vi ville ta veien via Kyrkjedøra til Finse, som alle andre vi traff på Geiterygghytta den helgen. Det gikk greit oppover selv om vinden økte på litt. Da vi kom så vidt gjennom Kyrkjedøra begynte det å snø. Dermed ble den ønskede avstikkeren til Kyrkjedørsnuten avlyst. Etterhver snødde og blåste det ganske heftig. Vi fikk rent ned på Flakavatnet og fant ly i sørvest enden av det. Her fikk vi spist lunsj mens det kom ett par cm våt snø. Den våte snøen hadde stor affinitet til skia og vi fikk kjempeklabber. Det ble ikke spesielt bra nedkjøring, men vi kom da frem til Finse i god tid før toget gikk. Rakk også å spise litt og få i oss noen øl. GPS-data: Hallingskeid-Geiterygghytta 24 km, 640 høydemeter (inkludert avstikker på Såta); Geiterygghytta-Finse 20 km, 800 høydemeter.

Tidlig Januar var det Hardangervidda som skulle utforskes. Jeg hadde en avtale med brodern, men han svikta i siste liten. Mangel på stand-in gjorde at turen ble gjennomført alene, og med tomannstelt istedet for enmannstelt. Dag 1 - sen start Toget gikk fra Tønsberg 31. januar klokka 06:00, og med en passelig lang ventetid på 2 timer på Drammen stasjon, var jeg framme på Finse stasjon klokka 12:30. Jeg planla å bruke ca 5 dagsmarsjer på turen. For å berolige modern lagde vi en deal om at jeg skulle gå for å rekke bussen på Mandag 4. jan 16:30. Siste frist for kontakt var Onsdag 15:00. Hun bekymret seg nok for hele familien, så resten ikke behøvde å tenke på det. Jeg rigget pulk og meg selv før jeg kom meg avgårde ca 13:00. Det var ca - 10, snø og liten kuling, så sikten var ganske dårlig. Det var heldigvis endel steiner som gjorde det mulig å holde stø kurs. Jeg trasket i vei, og været klarnet opp etterhvert. Jeg gikk forbi jøkulen uten at jeg så den noe særlig, og stoppet da jeg kom til Helvetesnutane. Da hadde jeg gått ca en time i mørket, og ville spare den relativt friske nedoverbakken til Skåltjørni til dagslys. Første kveld var selveste Nyttårsaften - GODT NYTTÅR! Dag 2 - kald dag Jeg satte på vekkeklokke for å være i gang samtidig som solen; jeg kunne ikke sove lenge hvis jeg skulle gjøre turen på litt under 5 dager. Det var skyfri himmel, vindstille og kaldt. Jeg var glad jeg sparte nedoverbakken til dagslys, for den var bratt, steinete og isete! Jeg satt meg på pulken og akte ned mellom steinene. Vel nede på Skåltjørni var det bare å følge dalen sørvest langs jøkulen og nyte utsikten av brefall og omliggende vinterlandskap. Etter noen timer foran pulken nådde jeg Sysenvatnet. Herfra gikk det øst mot Kjeldebu, uten at jeg gikk helt frem til hytta før jeg dro sørover i retning Dyranut. Det ble kaldere ut på dagen, og i følge en scooterpatrulje fra DNT var det målt -26 grader denne dagen. Jeg svetter endel på beina når jeg går, så både sko og sokker var kalde og fuktige. Disse arbeidsforholdene protesterte lilletærne mot ved å slutte å føle. Jeg tok protestene alvorlig og fikk puttet nedi noen "footwarmer" poser. Dette gjorde sannelig susen, og med blidgjorte lilletær kunne jeg fortsette noen kilometer til. Jeg fulgte krossdalen og gikk rundt Dyranuten og teltet havnet noen hundre meter fra Dyranythytta. Det var stjerneklart og vindstille ved oppsett av teltet. Helt nydelig! På kvelden brukte jeg litt ekstra primus for å tørke skoene - jeg hadde med plenty fuel, så det var ingen fare. Jeg fryser skjelden på beina, så jeg bestemte meg for å prøve dampsperre i skoa neste dag. Dag 3 - dampsperre/nullsikt Dampsperre skulle prøves: Først et par tynne sokker, så et par brødposer, så et par ullsokker. Dette nedi tørre sko. Jeg merket faktisk ingen forskjell mens jeg gikk. Jeg trodde jeg skulle "vasse" i fotsvette, men sånn ble det altså ikke. Det var vindstille, men overskyet den tredje morgenen. Vinden tok seg opp i løpet av et par timer, men aldri til noen problematisk styrke. Jeg fortsatte forbi Bjoreidalshytta og fulgte vinterløypa til DNT (på kartet ihvertfall - kvistet var den ikke) videre sørover mot Hellehalsen. Plattået noen km nord for Hellehalsen var imponerende, og ga følelsen av "vidde". Etter Hellehalsen kom tåka. Kombinert med vind og noe snø ble sikten null. Heldigvis kunne jeg bruke vinden for å holde retningen, så jeg slapp å sjekke kompasset hvert 30. sekund. Uten vind eller noen som helst slags retningsgiver, vet jeg at jeg drar noe vakent mot venstre. Kunne sikkert gått i ring med en radius på noen få hundre meter! Men med både kart/kompass, GPS og vind er det ikke noe problem å fortsette å orientere uansett sikt. Jeg kom meg sørover over Trondavadnutane og ned til Sandhaug. Jeg vurderte å sette opp teltet i le for noen av hyttene der, men jeg hadde mer igjen i beina, og bestemte meg heller for å gå videre. Sikten var fremdeles nær null, så at det ble mørkt gjorde ikke så mye. Jeg fortsatte vestover over Nordmannslågen til Besso hvor jeg tok kvelden. Vinden gjorde sitt for å gjøre teltoppsettet litt mer tidkrevende, men det stod støtt da det var bardunert ordentlig på plass. Jeg hadde over hodet ikke vært kald på beina denne dagen. Men de trengte litt ekstra pleie, tørking og talkum på kvelden. Dag 4 - fremdeles nullsikt Værforholdene hadde ikke gitt seg i løpet av natten, så jeg fikk aldri se hvordan det så ut rundt teltplassen min. Denne morgenen startet jeg ca en time før sola for å forlenge dagsmarsjen litt. Jeg fortsatte på vinterruta, men forlot denne ved Bismarvatnet. Istedet for å gå helt vest til Litlos turisthytte, for så å gå østover tilbake til ruta, fant jeg en fin snarvei på kartet som gikk rett sørover. Jeg aner ikke om dette er en vanlig vei å gå, men den var ihvertfall effektiv. Været lettet, og med god sikt gikk jeg fra Bismarvatnet, sørover til Valgardsvatni og fulgte valgardsbekken ned til den store Kvennedalen (tjoho - det gikk unna å ake på pulken ned i løssnøen!). Derfra gikk jeg rett sør over dalen og opp den andre dalsiden. Jeg fant noen småvann og bekkesystemer som tok meg tilbake til vinterruta. Da hadde det blitt mørkt, men jeg fortsatte som vanlig en liten stund til. Jeg kom meg helt til Buanuten før jeg virkelig behøvde et stort måltid. Med skrikende mage kom teltet opp, og dobbel Real middag ble konsumert. Da var det ikke mange celler i kroppen som ville forbli våkne, så jeg sovnet ganske tidlig den kvelden:) Dag 5 - flott vær på siste dagen Jeg innså at jeg akkurat kunne rekke/ikke rekke siste buss på Søndagen. For å slippe å misse bussen med en liten time, startet jeg ekstra tidlig og gikk på litt ekstra den siste etappen. Jeg kom meg ned bakken til Hellevassbu og opp Sudskaret . Derfra var det rene motorveien med en laang flat strekke over vann og dalføre. Været var nydelig, og kaldt. Sola stod midt i fleisen, og det var mildt sagt irriterende at ventilasjonen på brillene hadde fryst igjen slik at de dugget noe voldsomt. Jeg måtte bare ta dem av til tider for å nyte litt fjell. Det lå rundt 20 minus denne dagen, men selv ikke i pausen ble jeg det minste kald på beina - tydelig at dampsperre i skoa har sine fordeler! Fra Årmotvatni gikk jeg opp til Mannevatn og videre opp til plattået mello Store Nup og Trollnup. Det kjente jeg i låra! På toppen der møtte jeg en kar og en dame som gikk norge på langs. Han hadde en brutalt svær pulk - og jeg skjønte godt han var sliten etter bakken opp fra Haukeliseter! Vi utvekslet litt ruter og ønsket god tur videre. Derfra var det bare å følge motorveien av skispor, som plutselig dukket opp, ned til Haukeliseter. Turen var over, og GPS'en hadde finregnet seg frem til en totaldistanse på ganske nøyaktig 12 mil. Fornøyd og blid satte jeg tenna i en fjellburger før jeg sovnet på bussen til oslo. Mvh Andreas

Vi planlegger en telttur i løpet av første uken i september. Vi kan dra fra Oslo 1. september og må være tilbake kvelden 6. september. Vi kan kjøre bil eller vi tar gjerne tog/buss. Utelukker heller ikke en flytur til nord dersom været slår seg helt vrangt her i sør. Vi er et par på +/- 50 med gjennomsnitlig fysikk, som liker et moderat antall høydemeter når vi går med telt, men vi tar de bakken vi får uten å klage for mye så lenge vi har god tid. Og det har vi stort sett. En rute som vi nå vurderer er Iungsdalshytta - Kongshelleren - Geiterygghytta - Finse. Spørsmålet er følgende: er dette en rute som vi bør gjøre i løpet av livet eller vil du foreslå en annen tur? Hva mener du om det? Vi er åpne for forslag 😀 Hvordan er det med fiske i dette området på denne tiden? Er det avsluttet for året?

Så, årets sommerferie har jeg lyst til å tilbringe på Hardangervidda - mer spesifikt å gå fra hytte til hytte på kryss eller tvers av området. I den anledningen ønsker jeg tips om gode ruter, og hva som er bra/dårlig med dem. Eneste begrensning er at jeg ikke skal starte med å gå opp fra Hardangerfjorden til vidda Det klarer ikke kroppen min... Nord-syd? Syd-nord? Øst-vest? Nord-øst? Så mange valg

Jeg og en kompis skulle gå fra haukeliseter. En liten tur på 4 dager. Første dagen startet med strålende solskinn, blå himmel og bare perfekt. Vi var helt fra oss av glede og koste oss hele tiden. Vi sjekket kart og kompass og spiste sjokolade. De første 4 timene, hadde vi 2 timer stilletid ifølge gps'n ;D Etterhvert begynte vi å bli slitne. Det blåste opp liten kuling på det meste. Og begynte å snø lett . Jeg raste ned en 3 meter skavl med et fett mageplask som følge av det flate lyset Når vi kom fram til knutsbu(nød/jaktbu) var jeg mektig sliten. Kompisen min som er i bedre form sa sympatisk nok, at han også var sliten. Det satte jeg pris på. (vi hadde gått 3/4 av turen) Vi skulle fra haukeliseter til hellevassbu, det var det som var planen. Kom vekk fra været når entret knutsbu. Det var herlig. Vi hadde med telt og sovepose og spade for sikkerhetsskyld. Vi fyrte litt men merket at hytta ikke ble ordentlig varm. Dessuten var det lite ved der, så etter vi hadde kokt vann og stearinlyset ble slukket var det sovetid! Jeg fant ut at soveposen min komforttemperartur 7 pluss og ikke 7 minus!! Jeg frøs den natta. Kompisen min knabbet soveposen som lå i knutsbu. Han sa den var så varm at han måtte åpne den opp for å greie å sove.... Sniken! Dag 2! Ikke lange biten igjen til hellevassbu. Strålende vær! Temperaturen på hele turen var rundt minus 20-30. Etter å kommet frem, spist sjokolade og varmet opp hytta Tok vi en topptur! Så raste vi ned til hytta og spiste mere sjokolade. Dag 3! strålende vær. Tok en tur opp til simletind(eneste plass med dekning), ringte hjem sa hallo. Så raste vi ned til en annen hytta. Hellebu. Sjekket ut den. Før vi gikk tilbake til hellevassbu, spiste sjokolade og spilte 50 runder tomanns - amerikaner. Dag 4! Etter det nederlaget det var på første dag, der vi ikke fullførte etappen vi hadde planlagt, var vi giret på revansj. Vi skulle starte tidlig. Vi stod ihvertfall opp tidlig. Vasket og styret. Så dro vi! Litt for sent som vanlig. Men topp motivasjon, strålende vær og magen full av sjokolade. (Vi hadde 1 x 200 grams sjokolade plate per dag) raste vi avsted. Vi gjorde god framdrift. Møtte en person på turen og han sa at vi hadde djevelsk heldig med været Det syntes vi og! Han fikk litt sjokolade også raste vi avsted igjen. Vi kom fram til haukeliseter glade og fornøyde! Dette var turens lengste etappe på 26 km, men det hadde gått overraskende bra! Vi spiste en god middag. Spøkte og lo masse. Så på bilder og vidoer vi hadde tatt. Merkelig hvor morsomt alt blir når man er sliten! Dyr vi så: Rev Føret: råtten snø nedover. Skare og litt nysnø ellers. Ski: åsnes ingstad begge 2. kortfeller og grønt. ingen smørelomme så smøringen forsvinner på få kilometer. Men deilig når den sitter Vi gikk med sekk. Hadde med oss primus. Spiste tørrfor + vann og sjokolade Prøvde å tørke kjøttdeig. Det gikk, men spiste den før den fikk vætet seg opp under turen derfor smakte det dritt. Første gang jeg prøvde det. Skal gi det et nytt forsøk. Vi hadde planlagt å gå lenger, men siden den første etappen ikke ble som vi hadde håpet så tok vi turen derfra. Men turen var suksess og vi kommer nok tilbake for en litt lenger tur!

Dette ble en slags parallell til førpåsketuren i Rondane i 2009. Det kan se ut til at dette blir en kjærkommen tradisjon med Erling annethvert år siden jobben hans sørger for friperioder før eller etter påske annethvert år, og jeg har lettere anledning til å være med på førpåsketur enn sein- og etterpåsketur. Som Erling sier er ikke dette en såkalt ”cred-tur” innafor fjellforum, snarere innen DNT-kretser. Det er fint å bli kjent i nye områder, så denne gangen sto Hardangervidda for tur. Tilfeldigvis har det altså blitt en del vidda på meg i år. Mellom de to viddaturene presterte jeg noe så tåpelig og totalt unødvendig som å bli sjuk. Blir så flau jeg… Trur det var en influensatulling som gikk til angrep på en relativt søvnløs kropp over tid. Ikke noe halsvondt eller feber som jeg kunne merke, men en slapphet og overdreven hoste som om jeg skulle vært storrøyker. Deprimerende! Når kreftene tar slutt og uvelheten tiltar må det jo være den jævla influensaen, den som jeg ynder å kalle noe helt annet og mye styggere, men influensa er jo stygt nok det. Bare tenk på det grusomme ordet ”inkubasjonstid” for eksempel. Grøssssss, desperat kløe og vemmelige brekningsfornemmelser!!! TORSDAG Det ble litt prøving og feiling på smørefronten fra Finsevatnet og bortover i starten, men jeg stolte på Erlings smørekunnskaper. Kladding slapp vi da stort sett også, det var bare snakk om mer eller mindre bakglatt, og resultatet etter en ca tre smørestopp ble til å leve med. Det bar rolig bortover småflater og bakker, godt å være i gang egentlig, sjøl om jeg helst hadde sett at det var godvær som kunne gitt en jøkulbestigning mening. I dette gråværet gadd iallfall ikke jeg, og Erling har vært der før… Ved Finnsbergvatnet var det småvilt terreng, og i enden er det en lang og bratt motbakke. Jeg prøvde å gå på med fiskebein til hjelp, men kjente meg tung og kraftløs, tydelig at ”etterinfluensakraftløsheten” enda satt i. Æsj! Men nå bar det enkelt videre og nedover til Krækkja. Der ble det god middag og sms-utvekslinger med far som er så opptatt av turen han hadde til Krækkja en gang som guttunge på 50-tallet. FREDAG Denne dagen begynte med tjukk tåke. Enkelte kvister var vanskelige å finne fordi vinden hadde blåst de over ende. Men stort sett går det veldig greit å følge ei kvisterute i dårlig sikt. Man trenger ikke å være like skjerpa som utafor løypenettet. I dag var planen å nå helt til Sandhaug. Men det virka litt fjernt så lenge forholda var som de var og Stigstuv aldri kom nærmere. Man går faktisk rundt med enkelte negative tanker, sånn var det for Erling også. Plutselig dukket likevel Stigstuv opp fra intet, og vi fikk en kjærkommen pause med brus inkludert. Fra Stigstuv ble ting straks triveligere, sola begynte jo å bryte gjennom. Da ble det faktisk litt barmarkspauser med utsikt til steikende sol over snøvidda, ikke verst! Vi tok det rolig bortover, og jammen kan det være herlig det også. Jeg hadde bare godt av å være forsiktig etter å ha vært dårlig, og vi trengte ikke å stresse for å få plass siden påskerushet ikke ville starte før om et par dager. Og innerst inne er jeg tross alt litt bedagelig anlagt… Vi ble nok litt lei på slutten, det var godt å komme til Sandhaug. Middagen her holdt på å sende meg i koma. Men vi fikk fordypet oss i fjellitteratur, og kom litt i prat med en eldre mann som faktisk hadde startet fra Spiterstulen for 8 dager siden. Bra jobba! LØRDAG I dag var det Litlos som sto for tur. Det blåste litt denne dagen, så det var vanskelig å finne egnet rasteplass underveis. Vi fant en brukbar løsning under en skavl som allerede hadde rast ut, her var det lunt og godt. Så bar det over partier som sikkert er fine i godvær, men som nå ble mest langtekkelige. Men et stort fjellmassiv i sørvest påkalte vår interesse. Vi hadde ikke fulgt så nøye med på kartet, men lurte på om dette kunne være en 1600-metring, den var jo ganske så skarvheimsk. Senere leste vi oss til at det var fjellet Holken på bare 1420 moh. Fra ”skaret” oppunder Holken bar det etter hvert radig ned til Litlos. Utpå kvelden satt vi litt i peisestua, og hit hadde visst Mortens bibel også funnet veien. Jeg satt derfor og slukket gråværssorgen med godværsbilder fra Jotunheimen. Bare vent, snart blir det flere jotuntopper på meg! SØNDAG Ikke spesielt bra vær i dag heller, men det gikk lekende lett over både Litlosvatnet og Kvennsjøen. Opp den lange motbakken videre sørover testa jeg meg og fikk merke at formen så smått var i anmarsj. I dag hadde vi vinden i ryggen også, så det gikk fort over flater og utforbakker. I perioder brøt sola gjennom skydekket og sørget for idylliske minutter, men drivende skyer var likevel dominerende. Ved et tilfelle kom en voldsom kastevind som nesten fikk oss over ende, men bare nesten. Landskapet var småkupert rundt oss, og jeg begynte å bli rastløs, nå hadde jeg lyst til å få øye på Sandfloeggi. Men da måtte det snart begynne å sprekke opp for alvor. Vi kom oss fort fram til Hellevassbu, så tidlig at det nesten var pinlig ikke å fortsette videre. Men bare nesten, for taktikken var jo hele tida å få med Sandfloeggi, og da nytter det ikke å haste videre mot Haukeliseter! Det ble en rolig kveld på hytta, men jeg overhørte mye bekymringsprat om Sandfloeggis skavler og bratthet. Sånt smitter fortsatt på meg, men det måtte da gå veien likevel! Sandfloeggi er ikke Uranostind, og i morra er det meldt knall… MANDAG I dag var forventningene store. Men plutselig kom den dumme tåka og tok både Sandfloeggi, Ostanuten og de andre fjella omkring. Vi tok det derfor rolig helt bevisst. Erling skulle bare til Haukeliseter siden han hadde vært på toppen en sommerdag for noen år siden, men han kunne følge meg bortover mot Sandflo, de store flatene oppunder de hallingskarvlignende stupene på viddas stortopp. Tåka var ikke tjukk nå, vi følte solas tilstedeværelse i stor grad. Dette måtte da bare sprekke opp, himmelen var jo til og med blå rett over oss! Se der ja, jammen dukket den store veggen opp, og skavler var det oppi der i rikt monn. Men ikke verre enn at en fjellvant toppturist skal fikse detta! Erling ble frista og slo seg med på toppturen min. Hyggelig det! Vi tok oss tid til en solfylt matrast og fikk blant annet øye på et lemen i full fart oppover den bratte snøbakken rett i nærheten. Det var nok motiverende for den å komme opp til berget der oppe hvor den kunne søke ly for både rovpattedyr og flyvende rovdyr. Skal det bli lemenår i år? Håper det, lemen liver opp i ”fjellhverdagen”. Det var litt av et trangt skar vi måtte passere for å komme oss opp på flatene på baksiden av stupene. Riktig spektakulært var det, og vi regnet med at skavlene der oppe til høyre, som ikke var spesielt overhengende, bare ville gi oss litt bank og ikke noe mer om de skulle komme deisende nedover. Så høyt var det ikke opp til de… Videre bar det stort sett enkelt bort til det smaleste partiet hvor man kommer i kontakt med de digre øststupene fra oven. ”Hvis vi ikke klarer dette kan vi like godt legge opp”, var holdningen vår. Jeg tok av meg skia et parti for å sparke bratte trinn, men Erling oppdaget en bakvei og labbet opp på ski. Nå var det bare den lange slake flaten vestover til toppvarden, og i ren iver langet jeg ut. Endelig var det tid for å ta på en toppvarde igjen, og for et fantastisk vær det var! Sola varmet og blendet så jeg nesten ble redd. Hvilken utsikt det var her oppe også da! Spesielt når det gjaldt fjerne områder. Man ser over hele vidda mot Gausta og Hallingskarvet, pluss at Hårteigen er overraskende nært innpå, med jøkulen bak der igjen. Folgefonna hvelvet seg over fjellmassene i vest, og det så riktig mektig og bølgeformet ut i retning Rogaland. Jeg måtte bortover mot sørveststupet for å få med meg den fengende nærutsikten over Sandflotjørn på 1590 moh med store stup og hengeskavler rundt på flere kanter. Endelig fikk vi en sånn dag man alltid lengter etter når man drar til fjells. Vi ble på toppen ca en time, og det føltes så altfor lite. Men vi måtte jo rekke å bestille rom på Haukeliseter. Stort sett gikk det greit nedover, og på flatene over Holmasjøen begynte tankene å kverne mer og mer rundt en bestigning av Store Nupseggi i samme slengen. Det var jo så flott å gå her nede langsetter de store stupene dens. Det var lenge igjen av dagen, så jeg gjorde alvor av saken. Erling raste nedover for å sikre oss plass mens jeg gikk i lange z-svinger oppover. Mine gode, gamle feller lå hjemme i Drammen for å spare vekt, så dette var litt uvant. Men i dag var jeg tydeligvis tilbake i form, så jeg kom meg fort opp i høyda. Rota litt opp og ned, men det var ikke vanskelig å komme seg fram, bare litt tidkrevende. På toppen var det flott, men ikke like fint som på Sandfloeggi. Men det betyr ikke så mye på disse kanter, det sier mer om sistnevnte enn at Nupseggi ikke er flott. Jeg kom i prat med en trivelig fjellkar som kom opp fra motsatt side. Han råda meg til det jeg sjøl hadde en mistanke om, at det var bedre å skli ned på vestsida og gå over alle vanna. Det ble jo også stort sett rene parademarsjen, med spennende natur som kulisser. Jeg nådde Haukeliseter ca en time tidligere enn Erling hadde våget å tro, så middagen rakk vi begge med solid margin. Vi feira med hver vår pils, og om den saken er det bare en ting å si: Erling sendte melding til Nils om at nå fikk jeg Øyvind til å drikke pils!! TIRSDAG I dag var det tid for bonustur, og været skulle bli like fint trudde vi. Men gråværet tok mer og mer over, og da vi begynte å gå var det stort sett kjedelig vær uten nedbør. Målet mitt var Vassdalseggi, en topp jeg har hørt en del spennende om. Erling hadde også den fra før, så han skulle nøye seg med Kistenuten, faktisk en nesten like lang tur til en ikke spesielt mye lavere topp. Fra Lisledalen og opp på den lange ryggen til toppen begynte jeg å kjøre på til tross for demotiverende hvit himmel. Jeg ville teste meg sjøl, og glipptak som tæret på siden jeg stadig ikke hadde feller kunne likevel ikke hindre meg i å konstatere fornøyd at dette lignet mistenkelig om gode, gamle Øyvind! På ryggen sklei jeg langsetter flatene i pur glede, og på toppen var det om å gjøre å komme seg på riktig side, gjerne en liten rusletur nedover sida også, for dette betydde at jeg for første gang i livet satte min fot i Rogaland fylke. Artig! Men nå begynte det å tette seg til med snø i lufta, så Kvanndalssøkket i sørvest kom ikke helt til sin rett. En kar fra Haugesund kom etter ei god stund, og han ville bare snu med en gang. Det ble til at jeg slo følge, og vi hadde en trivelig prat før bakkene nedover startet. Her var det moro å prøve litt telemark. Langt om lenge kom jeg meg helskinnet ned i Lisledalen igjen og fant en barflekk hvor jeg satte meg til for å vente på Erling. Han kom vel etter en ca 20 minutter etter en grei tur på Kistenuten. Fra rasteplassen var det bare moro å renne ned til stakene mellom Haukeliseter og Holmevasshytta. Nå ventet trivielle ting som stress med vekslepenger til dusjautomat og ikke minst overfylt buss hjemover igjen. Men det var det jammen verdt! Takk til Erling for en ny og minneverdig flerdagers skitur!

Hei Forum. Her spør et nytt medlem om det er noen som har erfaringer med DNT turen med start på Halne via Stigstuv - Sandhaug - Litlos - Torehytten -Stavali og til Kinsarvik. DNT sine turbeskrivelser er ikke veldig informative, de sier turen er krevende pga lange dagsetapper. Er det noen som har erfaring med denne turen? Har gått mest i Jotunheimen og Skarveheimen, så Hardangervidda blir nytt. Gleder meg

En liten fotorapport fra min aller første tur til Hardangervidda i fjor i slutten av August. Med utgangspunkt fra parkeringsplassen ved Ulevå, noen kilometer vest for Haukeliseter fjellstue, og til sørlige delen av Nedre Hellevatnet der det renner ned mot Songavatnet. Dag 1: Fra parkeringsplassen, med utsikt i den retningen turen går. God stigning i starten, og som vanlig var jeg i dårligere form enn jeg trodde. Første flate området man kommer til, ca halveis opp. Var såpass fint her at jeg vurderte nesten å slå opp teltet her første natta. Trollnup i bakgrunnen. En liten elvekryssing på toppen, før man begynner på veien ned mot Mannevasstjønn. Utsikt over Mannevasstjønn. Herfra er det grei vei ned mot Mannevatn, dog litt lang og drøy oppoverbakke etter Mannevatn videre innover.. Fant en flott teltplass, med et stort flatt område, rett på nedsiden av broen før man krysser elva som renner ned fra Holmasjøen. Utsikt mot Sandflofossen. Camp er oppe, og da er det på tide å koke litt vann til Real turmaten.. The waiting game.. Klassisk dilemma på tur, og værre er det jo mer sulten og sliten man er.. ...endte med at jeg la meg i soveposen og spiste derifra. Hadde med radio, men det var kun på denne teltplassen jeg hadde signal. Null signal på neste teltplass... Våknet midt på natta og var ganske våken, så da ble det te og sjokolade Dag 2: Lading av mobiltelefon mens campen pakkes ned før turen går videre. Broen som krysser elva der Holmasjøen renner nedover mot Øvre Poddevatnet. Utsikt mot der jeg kom fra, broen og stien til venstre i bildet, og Holmasjøen på høyre side. Ganske bratt den oppoverbakken her, så derfor ble den spart til dag 2.. Utsikt mot Sandfloegga og vannet(1337m) som renner ut i Sandflofossen. Brokryssing ved Simletindvatnet(til høyre i bildet) og en liten matpause på andre siden.. Har nå gått av stien som går til Hellevassbu, og går opp lia på sørsiden av Simletind og krysser over til Nedre Hellevatn. Utsikten her er ned mot der jeg kom fra, broen fra forrige bilde er ca midt i bildet, og stien mot Haukeli følger elva på venstre side i bildet. Stien mot Hellevassbu følger vannkanten nede til høyre i bildet.. Utsikten utover vidda på andre siden av fjellene, og kan endelig se steinstranda som jeg hadde som mål for turen. Fikk en ganske god mestringsfølelse når jeg endelig så målet! Bratt steinur på vei ned, så her gjaldt det å gå forsiktig med tung sekk og slitne bein... Fant noen få, men store blåbær på vei ned, så ble en liten pause for å spise. Dag 3: Våknet tidlig, så da passet det fint å knipset litt bilder av "telt i soloppgang".. Stjernebacon til frokost Så var det på tide å prøve fiskelykken. Skal ikke akkurat skryte av fiskehellet på denne turen, det var helt dødt der jeg hadde teltet, både morgen, ettermiddag og kveld. Ikke et eneste vak faktisk. Men nedover elven virket det til å være litt mer liv, stadig noe som var borte på kroken og som fulgte etter den, men ble bare 3 fisk som beit på. Siden de ikke var så store så fikk de lov å svømme videre. Satt og sluken fast en rekke ganger i stein i elva. Klarte heldigvis å få den løs hver gang.. Avslapping og middag i teltåpningen etter en lang dag med fiske. Dette var og første turen der jeg hadde med det nye Therm-a-Rest Z-Lite SOL-underlaget. Det var mye enklere å ha med å gjøre enn Bamse-underlaget. Var kjekt å slippe at det rullet seg sammen når man la det utover. Fordelen med Z-lite var at det var firkantet, og ga flere bruksmåter. Dag 4: På tide å begynne turen hjemover igjen. På vei tilbake gikk jeg langs vannet og mot Hellevassbu til jeg kom til stien, for å gå den helt ned. Planen var egentlig en overnatting til på vei nedover, ved Mannevatn, men værvarselet for dagen etter var igrunn ganske dårlig, mye vind og regn. Etterhvert som jeg gikk bestemte jeg meg for å gå helt til bilen. Og et stykke før Mannevatn begynte jeg å bli smådårlig så tempoet gikk drastisk ned og med mange småpauser. Har nok bare meg selv å takke, siden jeg spiste og drakk alt for lite, samtidig som jeg presset kroppen hardt for å rekke fram til bilen. Endte med at jeg måtte ha spypause når jeg kom til Mannevasstjønn, før jeg endelig kunne gå videre. Etter 11 timer med slit kunne jeg endelig ta av sekken, sette meg i bilen og kunne drikke en lunken Coca Cola-boks som hadde ventet på meg. Siden jeg var såpass dårlig og sliten bestemte jeg meg for at det ikke var så lurt å sette seg i bilen og kjøre 4 timer hjemover, men heller ta en overnatting på Haukeliseter fjellstue. Og den avgjørelsen angrer jeg ikke på, for de hadde ledig rom med hotellstandard, så da ble det middag først, og så en god lang dusj på rommet! ...og iskald cola fra resepsjonen når man kunne slappe av på senga Det ble ikke mange bildene denne dagen, hvertfall ikke som er noe vits å vise fram, men noen ble det jo. Her fra Øvre Hellevatn, og utsikten mot fjellene vest for Hellevassbu. Her var det utrolig flott, ble stående en stund her å kikke... Utsikt ned mot Hellevassbu Sau i solnedgang, ved Ulevå. Utsikten fra døra til rommet jeg fikk på Haukeliseter. Angrer ikke et sekund på at jeg overnattet der. Bra service, meget god mat og veeeldig god seng! Kart over ruta og teltplassene: Som en liten konklusjon for turen, så vil jeg si den var helt super, selv med en svært hard siste dag. Man lærer seg selv å kjenne ganske så bra på slike turer, spesielt med litt motgang her og der. Planene for å ta flere turer i området er allerede i gang. Men kanskje begrense det til der første teltplass var og nedover Poddevannene og mot Årmotvatni. Skal slutte å ta med meg fotostativet, det veier ca 1,3kg og ble ikke brukt til annet enn å støtte opp solcellepanelet. Sekken er tross alt tung nok fra før. Som stativ ble bare kameraet plassert på en stein, men har kjøpt et lite Gorillapod-stativ så det kan stå litt mer stødig. Siden denne turen har jeg og handlet lettere og bedre dunsovepose samt en mindre og lettere radio. Så bare på de to er det spart ca 500gr til.. Fotoutstyr som ble brukt: Kamera: Canon EOS M10 Optikk: Canon EF-M 15-45mm f3.5-6.3 IS STM og Canon EF 85mm f1.8 med EF-M-adapter.

Fjorårets tråd om Hardangervidda ble en populær tråd og jeg drister meg derfor til å starte en ny tråd med samme emne.. Selv planlegger jeg (i den grad det trengs) å dra tilbake til Vikbekkfjellet m/omegn samt en tur fra Trondsbu og innover mot Dimmedalshøgda igjen.. Så folkens; Fyr løs!!

Hei, fjellfolk! Jeg og gamlefar pratet lenge om en tur over Hardangervidda, desverre ble han brått syk og gikk bort før vi fikk realisert dette. Av oss to var det definitivt han som var mest turvant,men med én uke barnefri, har jeg bestemt meg for en fire/femdagers vandring i uke 27. Jeg har kommet så langt at jeg har konkludert med at Finse er et fint sted å starte i fra, men her kommer første spørsmål; hvor vil dere anbefale at ferden går videre om man har som utgangspunkt at jeg ikke skal overnatte i noen hytter og at jeg bør være på et tog til Bergen i fra hvor som helst fire/fem dager etter oppstart. Det andre spørsmålet er Hva er det jeg absolutt bør ha med meg som jeg nesten helt sikkert ikke har tenkt på? Med vennlig hilsen Kim.

Hello me and a friend will be in Norway from the 12 - 23.08 for a camping tour in the Hardangervidda. In the end we will be hiking seven full days. At first we wanted to hike from Finse to Geilo, which is practical because you are right at the Bergen Railway at the start and the end point. We then changed our minds and decided to hike from Finse to Kinsarvik (and take the Bergen Railway from Voss), as we've heard it will be the more beautiful route (and we might have a chance to go up the Harteigen). Unfortunately it requires a bus ride from Kinsarvik to Voss at the end, which is a bit annoying. Basically we've now identified two route options, but we can't really decide between them: Option 1 (116 km) Option 2 (112 km) Which option would you choose and why? (Is one maybe easier or more beautiful than the other?) We've got quite some hiking experience but never hiked in the Hardangervidda before, so I'm also curious on what you think about how hard this route is going to be. (116km in 7 days with a heavy backpack sounds definitely doable for us, but we don't know the terrain too well). Thanks a lot in advance!

Hei, Vi er en kameratgjeng på fem som vil dra på fem dagers fisketur i fjellet på 10/08-2017, og valget står mellom Hardangervidda og Femund. Vi har vært i Dagali for en del år siden med middelsbra fangst resultat, men fantastiske natur opplevelser. Er det noen av dere som anbefaler noen av de stedene overfor andre? I hovedsak er vi interessert i fjellørret, og har tenkt å bruke sluk, spinner, mark og fluer. I tillegg lurer jeg også på hva dere synes om huskelista her, og eventuelt om dere ser noen vesentlige ting som vi absolutt måtte ha oss med. Vi alle har erfaringer fra fiske og jakt, dog noen varierende grad oss i mellom, men greit å ha flere synspukter på dette. Lista jeg har er Kart og kompass Første hjelpsett, extra batterier, powerbank Garmin Oregon håndholdt gps To sett med ull undertøy Tynn fleece som mellomplagg Regntøy Pustende, lette bukse og jakke Myggjager-håndholt (har ikke prøvd dette før, så det blir første gangen) Mygghatt med netting Telt, underlag, sovepose Kniv og liten brettbar sag, flere lightere, hyssing, tynn tau 2 par sko; Lette fjellstøvel (Arctreryx boa mid eller hva den heter med gtx) og lette lave sko (nesten joggesko type, men litt røffere for fjellbruk, noen forslag?) Mat, kjeler osv To fiskestenger, to sneller, og masse sluk og spinner bl.annet aura flake i ulike størrelser, jensensild, martin spinnere, og spesial sluken Selv er jeg ganske fjellvant og har over 30 års erfaring som jeger, men jeg tar i mot alle bidrag med stor takk da jeg ikke er Norsk selv, og det kan være ting som dukker opp på fjellet som man ikke er klar over.

Hadde en nydelig tur opp til trolltunga i slutten av juli. Jeg og dama hadde kjørt fra jotunheimen og tenkte at vi kunne overnatte på odda camping før vi tok turen oppover til trolltunga. Men det viste seg at det var stappfult, men vi fikk nå beskjed om at det skulle være mulig og sove ved sjeggedal på en liten gressplen. Vi fant plenen og klarte og få skvist på plass teltet mellom alle de andre telta som var der. Bilen ble plassert på parkeringsplassen som var i overkant dyr om du spør meg. jeg skulle jo stå der i 5 dager, og det kom på den nette sum av 1200 kroner. Fant på en eller annen nettside at det skulle være mulig å kjøpe årskort som kosta i underkant av halvparten, men da fikk jeg bare beskjed om at det gjalt bare for de som hadde hytte i orådet. Syns nå det burde vært en eller annen kvantumsrabatt, men nok om det. Dagen etter var det bare å pakke sekken opp med det som trengtes av mat og proviant, selv om fiskestang skulle være med, er en nå ikke alltid garantert denne fisken. Vi starta turen oppover og bestemte oss fort for å ta den nedlagte banen i bruk. Masse små trappetrinn, men det gikk nå ganske radig oppover, på det bratteste føltes som den gikk så og si loddrett, men en fin opplevelse i seg selv. Være var fint og sola gjorde sitt for at en måtte være påpasselig med å drikke gode mengder med vann, svetten rant så og si hele tida. Vi kom oss opp til toppen og tok oss en velfortjent liten pause og litt nøtter for å få ekstra energi. Turen fortsatte flatt i en kilometer før det var og ta fatt på neste store kneik, med stor og tung sekk så var det bare og la de som kom uten sekk eller bare med et fingerbøll av en sekk rase forbi, og heller bare holde seg til et rolig og fornuftig tempo oppover. Da vi nådde toppen av denne ganske så harde starten på vår tur fikk vi satt oss ned spist litt ordentlig mat. Skoa ble tatt av, blir fort veldig fuktig inni der, greit å få lufta tæra litt da. Etter en halvtimes tid fortsatte vandringen innover mot trolltunga. Turen fra toppunktet og innover gikk egentlig ganske greit, ikke store stigningene og en nydelig utsikt med folgefonna alltid som det hvite lokket i det fjerne. Da vi kom fra til tunga så fant vi et fint sted og sette opp teltet. bare noen få meter unna vandrestien, men var alikevel overraskende alene der, veldig positivt. VI tok turen bort til tunga for å ta de obligatoriske bildene, kan jo ikke være der uten å få med dem. Prøvde å fiske litt i vannet som var der både med flue og sluk, men fisken virka veldig lite interresert i hva jeg hadde og presantere, hadde kanskje napp, men kan og ha vært bunnapp, så ble ikke mye å skryte av, så da ble det real til middag. Når mørke kom så ble det kvelden siden fiskelykken ikke akkurat strålte. Dagen etter var det å stå opp få i seg litt mat før en skulle vandre videre innoverpå vidda. Dagens mål var satt og det var ikke så veldig langt dit vi skulle og noen timer senenre endte vi opp på området vi skulle være de neste tre dagene, veldig fint der rett og slett. Fiske startet med en gang teltet var slått opp og litt mat fortært, men var ikke så mye napp og få. Men det var vak i vannet, så fisk var det her, så var det bare å klare å lure den på stanga da. Utpå kvelden så ble det endelig fisk, det var dama som dro den opp på en spinner, 600 grams ørret, det gjorde at det begynte å bli riktig så koselig på tur. klokka var blitt så mye at den ble spart til middag dagen etter. Dagen etter våknet vi opp og så fisken varigang igjen og dama fikk fisk på første kast, en fin 450 grammer, og hun begynte og bli litt cocky siden hun hadde fått to mens jeg stod der tomhent enda. Deretter kunne jeg se i horisonten at drittvær var på vei innover og det var bare å pakke så mye en kunne inn i teltet. Det gikk vel ikke mer enn 20 minutter fra en så drittvære komme til det kom over oss med full styrke. Lyn, torden, kraftig regn og selvfølgelig masse vind. det var noen interresante minutter, teltet så ut som om det prøvde og lette fra bakken. den kraftige vinden var der nok bare i en ti minutter før den løya ned til et levelig nivå. Jeg var veldig glad for at jeg hadde vært nøye med teltoppsettet. Etter et par timer gav regner seg og vi kunne komme ut fra vår lille hule og finne fram stengene igjen. Resultatet ble 3 fisk på meg, fra 400 til 550 gram, mens dama fikk en bitte liten pinne. Neste dag var det ikke så mye å rope hurra for, været så ut til å kunne bli verre så vi tok avgjørelsen på å gå ned fra fjellet igjen. Tilbaketuren gikk veldig fint fram til vi kom til trappene som skulle ta oss ned igjen, har vel aldri hatt bein som har skjelvet så mye før, var ikke mange stegene vi kunne ta før beina ble håpløse å stå på, men en morsom erfaring. så etter 8 timers vandring klarte vi å komme oss ned til bilen igjen. Det var en veldig vellykka tur med fin natur og gode fiskeoppleverser.

Hei. Jeg har planer om å for første gang legge ut på langtur alene (men sammen med hunden, såklart ). Jeg har sett meg ut et turforslag fra ut.no, nemlig Hardangervidda på langs på seks dager. http://ut.no/tur/2.5613/ Dyranut - Stigstuv - Rauhelleren - Mårbu - Kalhovd - Helberghytta - Rjukan Jeg har aldri gått noe lenger enn dagsturer, og kun på Østlandet, så er ikke kjent med landskapet i det hele tatt. Derfor har jeg noen spørsmål jeg håper noen kan svare på - Hvordan er værforholdene normalt på Hardangervidda de første par ukene i september? Jeg regner med at det kan være litt snø her og der, evt. at det kan komme snø, men det er vel ikke fare for at man trenger ski? Jeg er nødt til å gå turen til fots. - Er stiene godt oppmerket? Er det mulig å komme seg fra hytte til hytte uten å være alt for avhengig av kart? Er nok ikke den beste kartleseren, og kompass har jeg ikke noe erfaring med - Hvilket kart trenger man på denne turen? På DNTs nettbutikk er det så mange kart over Hardangervidda å velge mellom - Har tenkt til å sove på hyttene, men bør jeg ha med meg telt for sikkerhets skyld? - Jeg må parkere på Dyranut. Hvordan er mulighetene for å komme seg fra Rjukan tilbake til Dyranut med offentlig transport og hund? Ellers hvis noen har noen gode tips og erfaringer å dele tar jeg hjertelig i mot

Tenkte å sprade litt rundt på hardangervidda med telt i sommer, men vil spare litt vekt på sekken ang mat.Så lurer litt på hvordan det er å proviantere på dnt sine hytter, ser at de fleste hyttene er selvbetjent, blir vel ikke dårlig steming om man fyller opp sekken litt der vel, mot betaling da selvfølgelig! Noen som har erfaringer med dette?