Gå til innhold
  • Bli medlem

Søk i nettsamfunnet

Viser resultater for emneknaggene 'hardangervidda'.

  • Søk etter emneknagger

    Skriv inn nøkkelord separert med kommaer.
  • Søk etter forfatter

Innholdstype


Kategorier

  • Velkommen til Fjellforum!
    • Om Fjellforum
  • Aktivitet
    • Fjellvandring
    • Ski og vinteraktiviteter
    • Kano, kajakk eller packraft
    • Andre aktiviteter
    • Jakt og fiske
  • Turrapporter
    • Turrapporter
    • Ekspedisjoner og utenlandsturer
  • Generelt om friluftsliv
    • Hunder
    • Mat på tur
    • Barn på tur
    • Helse på tur
    • Foto/Video
    • Generelt om friluftsliv
    • Samfunnsdebatt
  • Utstyr
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Primus og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon og elektronikk
    • Kniv, sag og øks
    • Kano, kajakk og packraft
    • Alt annet utstyr
    • Kjøp, salg og bytte
    • Alle utstyrserfaringene
    • Gjør det selv
  • Diverse
    • Turfølge - forumtreff
    • Bøker - media - foredrag
    • Podcasts om friluftsliv
    • Åpne hytter
  • Turer og treff i Oslo-regionen sine Hva skjer
  • Utfordringer sine Personlige mål

Categories

  • Utstyrstester
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Brenner og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
  • Nyheter
    • Artikler
  • Guider
  • Turrapporter

Finn resultater i...

Finn resultater som inneholder...


Startdato

  • Start

    Slutt


Sist oppdatert

  • Start

    Slutt


Filtrer etter antall...

Ble med

  • Start

    Slutt


Gruppe


Min blogg 📰


MSN


Skype


Interests


Sted

  1. Hei, I sommer har jeg lyst til å gå over Hardangervidda - og tenkte jeg skulle be om noen tips! - Hvilken rute anbefales? (Har sett på Odda/Dyranut - Rjukan, Finse - Haukeliseter...) - Har i tillegg et lite ønske om å eventuelt gå innom Preikestolen/Trolltunga. - Hvordan er været/føret på den tiden av året? (Tenker å gå en gang i løpet av jun, jul, aug) - Tips til kollektivtrafikk frem og tilbake? Bor i Oslo. Planen er å sove i telt, men DNT-nøkkelen blir med!
  2. Noen som vet noe om isen på Møsvatn? Har tenkt å krysse ved Erlandsgard/Svilling og gå opp mot vidda. Er det ferdsel på isen nå?
  3. Finse - Haukeli februar 2016 Turen var allerede bestemt i fjor, men pga dårlig vær gikk uka jeg hadde satt av fiseføyka. Nå hadde det kriblet i hele vinter i skibeina, og pulken hadde følt seg ganske så ensom på boden litt vel lenge nå. Ruta ble mer eller mindre ferdig rundt juletider, og mye tid hadde blitt brukt rundt kartene for å bestemme ruta. Ettersom jeg skulle reise alene, ønsket jeg å få litt følelsen av "ensomhet", og å gå stier alle andre ikke fulgte. Dette hadde sammen med rotasjonen min på arbeid mye av skylden for at det ble nettopp denne tiden av året. En tid da de fleste løypenett ennå ikke er kvistet, og det fortsatt er skikkelig vinter! Kartene ble skrevet ut fra tjenesten her på forumet. Skrev ut i A4, laminerte og hadde da ett pasende format som passet i jakkelomma som var vanntett. Av de siste forberedelsene, var det å lage 60cm teltplugger av brøytestikker. Dette var den sorte typen, som ikke er helt hul, men har forsterkninger innvendig. Angrer på at jeg ikke lagde flere, for dette var genialt i sterk vind, og for kalde fingre. Litt kjapt om utstyret jeg benyttet på turen. Fjellpulken 144 Åsnes Nansen m/kortfell Artic bedding 2 posesystem. Syntetisk Ytre, dun innerst. OmniTi m/ Silencer og Coleman 550B Toaks 2L Titankjele m/hjemmelaget cosy Kart, kompass og GPS Inreach SE 2 batteribanker, 10W solcellepanel, AA og AAA Litium batterier 1 Gravlykt Kindle Helsport Patagonia Exped 7LW og skumunderlag Leke plastspade til snøsmelting Snøspade 2x hodelykter 5L Bensin Oakley Googles Skismøring Førstehjelpsutstyr, (strips, sportstape, tensoplast osv) Speilrefleks og Gopro Klær: Bergans Antartic Expedition Jakke (fantastisk!!!) Norrøna Recon Gtex bukse 2x tykke ullsokker 2x linere 1x tynnere ullsokker (ble ikke brukt) Brynje netting (satt på hele turen) 2x ull Lag 2 1 tynn fleecegenser 1 tykk fleecejakke 1 Marmot dunjakke (UL) Balaclava 2x ansiktsmasker 1x Ullvangsgenser Mat: 6 Real middag 6 Real frokost 2x Bixit 2x skivet brunost Rett i koppen Sjokolade og Solbertoddy 3x Hot Imago øl pølser 3x komaposer med sjoko og salte nøtter 3x store sjokoladeplater 4x poser sølandschips Jeg kommer mere tilbake med noen av utstyrs erfaringene jeg gjorde på turen, og hva jeg angrer på. Endel av oppsettet er jeg fornøyd med, andre ting var fullstendig bortkastet. Men ha i bakhodet, at dette var en solo-tur i februar, og hvor jeg setter sikkerheten uten tvil i første rekke. Og JA, dette resulterte i en kanskje unødvendig tung pulk Finse - Krækja Jeg kom hjem fra arbeid på vestlandet tirsdag kveld, og håpet var å rekke morgentoget mot Finse onsdag morgen. Men det ble litt vel tight, så ble nattoget isteden. Fikk en kamerat til å kjøre meg til Larvik togstasjon da dette gjorde transport av pulken noe lettere. Selvom jeg ikke hadde bestilt plass til pulken ordnet dette seg fint. Men fikk beskjed om at ikke alle tog var satt opp til å ta med gods, slik at man egentlig ikke kunne forvente dette. Pulken veide da i underkant av 50kg, og var ikke særlig håndterbart for en person heller, som også var kravet. Det store spm var om jeg rakk å komme fra spor 1 til spor 5 innen de 16min overgangen min var i Drammen. Det gikk med nød og neppe, etter litt tigging om hjelp Som andre før meg, gikk jeg trøtt i trynet av på Finse stasjon 04:04 og fant frem til postbua. Lite ante jeg at Finsehytta lå nesten vegg i vegg. Da hadde jeg nemlig gått dit for å tømt ryggen, isteden for å trippe rundt på 3kvm i villrede over hva jeg skulle gjort. I panikken gikk jeg bortover stasjonen for å se om det kunne være ett åpent toalett. En dør var åpen, og rett på innsiden lå den en død rev å kikket på meg.... Ja jeg slapp faktisk nesten å leite videre etter ett toalett...Men bare nesten..... I påvente av litt lys, gjorde jeg de siste forberedelsene før avreise. Fylling av drivstoff på primusene, pakke dunjakke og votter i Artic beddingen lett tilgjengelig, og satt på fellene på skia. Når det endelig lysnet så jeg Finsestua, og gikk bort dit for tømming av rygg, og en bedre frokost før turen startet rundt 0930. Må si jeg hadde litt sommerfugler i magen når ski og pulk var spent på, og det føyket snø rundt ørene mine. Jeg har vært endel på tur før, både vinter og sommer, men dette ble liksom litt annerledes. Marginene virket liksom litt mindre der man plutselig sto og skulle ta sine første stavtak.... Som sagt så blåste det som vanlig på Finse, og det var frem med GPS allerede ved Finsevatnet. Det skulle være kvistet løype opp til Midtnutvatnet, og etter hvert havnet jeg inn på denne løypa. Må jo innrømme at det er ganske behagelig å følge disse kvistene, selvom det var heller dårlig med spor å følge. Jeg kjente at det var uvant å dra pulk igjen, er jo snart 20år siden sist. Og å dra pulk er ICKE som å sykle, det glømmer man....Iallefall muskelaturen Mot slutten av dagen løyet vinde, og det ble ett nydelig vær. Jeg bare gikk der og nøt omgivelsene. Det var bare så ufattelig vakkert over alt!! Jeg var nå på veg ned mot Finsbergvatnet, og her fikk jeg min første lille lærepenge. Egentlig gammel enkel lærdom, men man glemmer fort litt på vinteren, da alt liksom er vasket over. Alt ser liksom så glatt å fint ut, med unntak av en eller annen stein som stikker opp. Jeg stopper litt opp over en liten kul. Lurer på om det bare er å sette utfor. Heldigvis for meg, så er jeg såpass dårlig på ski, at jeg faktisk vurderer nedkjøringene mine.... Jeg syns det virker i bratteste laget, og velger å gå litt tilbake og å ta en annen rute ned. Da jeg kommer mer ut på siden, ser jeg at rett nedenfor der jeg i stad vurderte å kjøre, var en skavel, og ett fall på ca 3m. 3m er ikke mye, men alene med pulk kan det fint være nok til ett brekt bein eller arm. Dette fikk meg til å innse det innlysende, at mye står uskrevet mellom høydekotene på 20m på kartet!!! Her gjelder det å følge med.... (ja jeg veit...Noe mellomdramatisk!! Men jobben min er å tenke risiko og konsekvens HVER DAG!! :D) Turen over Finsbergvatnet var fin, og i nydelig lys. Men må innrømme at jeg fikk ett aldri så lite sjokk når jeg kom i østenden! "Er det meninga at jeg skal opp der med pulk??!!??#$" må jeg innrømme å ha tenkt. Får det var virkelig en kraftanstrengelse å komme seg opp. Var andre stigninger som også var tunge, men denne var den bratteste, og det gikk SVÆRT smått opp den bakken der Etter dette var den en fin grei tur ned mot Drageidfjorden, som også ble stoppestedet mitt for denne dagen ca 8 timer etter start. Været ble fantastisk utover dagen! Den ene pausa jeg hadde, hvor det smakte fortreffelig med kakao Teltplassen ute på Drageidfjorden, ca 3km fra Kræskja. Krækja -mot Stigstuv Dag 2 starte med en liten bris, og nydelig vær. Etter en god frokost ble pulken spent og neste etappe mot R7 startet. Må si at jeg ble overrasket over hvor bratt det også var etter Krækja og opp mot toppen før det igjen gikk ned mot R7. Pulken var i tyngste laget, og kroppen rett og slett ikke helt i form. Jeg begynte også å bli litt nervøs for gnagesår, ettersom jeg var såpass idiot at jeg hadde lagt på langtur med splitter nye Svartisen skisko.... Nede ved Halne Fjellstova, møtte jeg to unge herremenn som også skulle mot Haukeli, men disse gikk i raskeste laget for meg, så jeg hilste hyggelig og ønsket dem god tur. Jeg hadde dem stort sett innenfor synsfeltet hele dagen, helt til vi nermet oss stigningen opp mot Hårsteinen og platået før nedstigningen til Stigstuv. Da jeg kom hit, så jeg to stk langt oppe i fjellet, og jeg må innrømme at jeg tenkte mitt om det fjellet der så seint på dagen. Jeg hadde bommet ganske kraftig med vannbeholdningen min, og begynte å bli tom. Ikke nok med det, var det nå 45min til det ble mørkt, og det begynte å blåse opp. Dette kom ikke akkurat som en overraskelse, da jeg hadde fått værvarsel av frua på Inreachen kvelden i forvegen. Det som derrimot overrasket meg, var at litt opp i stigningen ble alt hvitt, og jeg så kun skituppene mine. Jeg var på en måte "Pot Comitted" for de som spiller poker. Det var alt for bratt til annet enn å dra frem vindsekken, og for bratt til at jeg ville kjøre ned i blinde. Det ble med fiskebein oppover i ett ganske trått og smått tempo, og jeg må innrømme at dette var en av de gangene jeg ikke følte meg helt sikker. Tankene kom tilbake om de skavlene dagen i forvegen, og de små bratte hengene som ikke ofte er merket på kartene. Etter en 40min og ca 4kg pungbrokk, kjente jeg at det begynte å flate litt ut. Og etter enda 20 min kunne jeg se på GPS`n at det værste nå var over. Jeg var nå på 1380m, og det var stort sett nedover til Stigstuv. Lenge hadde jeg presset meg selv, og drømt om å komme meg inn å få varmen. Men jeg var nå så kald og med null sikt virket det ikke forsvarlig å fortsette nedover med tung pulk. Jeg satte fra meg pulken på tvers for vinden, dro av teltposen, festet karabinen jeg hadde festet i telte i pulken og fikk teltet ut. Er da overlykkelig for at alt var gjort klart hjemme med teipede teltstenger og karabin i enden mot vinden. Spaden min var fryst sammen slik at jeg ikke fikk spadd levegg, men måtte satse på at teltoppsettet mitt var godt nok. Og må si jeg var glad for at det var Patagonia med doble teltstenger jeg hadde med. Sammen med de hjemmesnekra teltpluggene gikk teltoppsettet raskt, og jeg var ute av vinden. Heldigvis! Man merker ofte ikke hvor nedkjølt man er før man slutter å ha behov for de store musklene. Jeg hadde store problemer med å få frem primus, og å bytte klær. Da min OmniliteTi begynte å streike, og min resevere primus Coleman 550B ikke ville bygge opp trykk, så jeg ganske mørkt på det hele. Jeg skalv nå ukontrollert, så ukontrollert at jeg hadde store problemer med å klare å holde på delene når jeg demonterte omniLiteTi for 2 gang. Men da kom den iallefall på halv fart....Nok til å smelte snø, og å få inn varmt vann i en kald skrott. Jeg hadde påmontert den orginale Silenceren til Omniliten, og den var visst ikke så veldig glad i ekstra forvarming og kaldt vær. Benyttet vanlig grønn kanne med miljøbensin fra Statoil, og det sotet og tettet igjen primusen. Prisen for å strekke strikken litt for langt denne dagen var frostskader på tre fingre og ei nese. Ikke det helt store, men hadde da fått blemmer på 3 fingre, og har åpent sår på nese når jeg skriver dette. Jeg var aldri redd for kulden før ture, ettersom det føler jeg at jeg har rimelig god kontroll på. Men det kommer så snikende, at det er fort gjort å dra strikken i lengste laget. Og det burde jeg nok heller ikke gjort når jeg var alene. Men følte meg litt bondefanga Det ble heller dårlig med bilder denne dagen, da jeg hadde mer enn nok med å komme meg igjennom dagen... Stigstuv - Sandhaug Fristet lite å ta på seg denne bunnfrosne ansiktsmasken på morran Det blåste godt på morgenkvisten også, men rundt kl 0900 bestemte jeg meg allikevel for å rive leir, og å gå etter GPS. Sikten var fortsatt begredelig og whiteout. Og når jeg prøvde å gå uten gps, gikk jeg 180grader allerede etter 5min. Men kom meg nå ned fra fjellet med nesa godt trykket ned i GPS`n, og svært rolig gange. Da jeg kom ned til Stigstuv sto de to gutta og reiv telt. De lurte på hvordang det hadde gått med meg, for det hadde blåst godt der nede, enda de hadde ligget i lé i natt. Etter litt tørrprat, tenkte jeg å prøve å henge meg på herremennene så langt jeg klarte mot Sandhaug. Der skulle rutene våre skilles uansett. Jeg skulle mot Hansbu og dem mot Litlos. Lange seige flate oppoverbakker, men dette var noen virkelige vidder! Gud hvor vakkert! Da vi kom til Sandhaug, så jeg at håpet om å rekke frem på lørdagen var sprekt som en dårlig svartebørsendong, og jeg bestemte meg for å ta inn på Sandhaug for å tørske klær og å spise godt. Den timen jeg tapte på å gå ekstra denne dagen, ville jeg ta igjen på morgenen tenkte jeg. Inne i hytta satt det to tyskere som var på vidda for sin n`te gang, og etterhvert kom det jammen 3 hundesleder også. De to gutta jeg hadde slått følge med, fikk varmen i seg, kapitulerte og endte natta på Sandhaug de også. Tror de også innså at selv søndagen sto i fare med ruta de hadde valgt, slik at det endte med at de slo følge med meg mot Hansbu og en drøy neste dag isteden. Og kanskje var det nettop dette som gjorde at dem rakk søndagsmiddagen Sandhaug - Hellevassbu Denne dagen hadde vi som mål å komme til Hellevassbu, selvom vi visste dette var en drøy etappe. Jeg la igjen både noe mat og drivstoff på Sandhaug for å lette pulken mot dagens etappe. Men hadde allikevel ekstra mat i pulken. Vi satte avgårde halv åtte, noget forsinket men allikevel innenfor hva vi kunne makte på en dag. Ruta gitt Vestre Lakadalen mot Hansbu, Jacobsbudalen, mot Bjørnanutane, Urevatna og Hellevatnet med Hellevassbu til slutt. Mener dette var en etappe på 33km. Nå var finværet kommet for turen, og det gjaldt å NYTE hvert eneste øyeblikk! Og jeg må si at jeg storkoste meg denne etappen! Sandhaug - Hansbu var rett og slett fantastisk! Jacobsbudalen og Bjørnanutane/Urevatna var en ganske så tung affere, og mye tyngre enn jeg hadde forestilt meg. At jeg hadde en tung pulk ettesom jeg var alene kan være noe av årsaken selvfølgelig. Men TUNGT var det Men samtidig er det jo nettopp derfor man er der, nyte og slite, alt omhverandre! Vi gikk til venstre for Nibba som stikker høyest midt i bildet. Var en bratt opplevelse Hansbu Mellom Uravatna var det tungt å gå, ettersom det var dypere og løsere snø her. Men vi kom nå til slutt frem til Hellevassbu etter 11,5 timer. Vi hadde en litt lengre pause på ca 20 min ved Hansbu, ellers var det småpauser bare for å drikke og å få i seg litt nøtter o.l. Uten tvil en tung etappe, men en fin og variert etappe. Var egentlig bare to tøffe stigninger, ellers var ruta relativt lettgått Utrolig fint ble det å gå i kveldslyset! Teltplassen rett nedenfor stigningen etter Hellevassbu Hellevassbu -Haukeliseter Nok en dag hadde vi klokka på halv seks for å komme avgårde tidlig. Pakkinga gikk lekende lett, og de 33km kjentes faktisk ganske lette ut i kroppen. Det finnes ikke tvil om at man går seg litt i form etterhvert! Fra Hellevassbu og hele veien ned til de tunge stigningene opp mot Mannevatn var rett og slett magiske! En utrolig fin etappe! Og det skadet heller ikke med ett skuterspor å følge. Dette gjør fremdriften så utrolig mye bedre enn å stampe i løssnø Til gjengjeld så var stigningene mot og forbi Mannevatn av det tunge kaliberet. I allefall jeg syntes det. Og når man endel var ferdig med dette, ble jeg overrasket over det som på kartet så relativt flatt ut, ikke på langtnær var flatt mellom første og siste nedstigningen mot Haukeli. Var noen bratte koller her også. Kanskje virket de ekstra sure og tunge, ettersom det var på slutten av turen. Den siste nedkjøringen mot Haukeli akte jeg ned. Ja jeg er mann nok til å innrømme at mine skiferdigheter rett og slett ikke er gode nok Alt i alt må jeg si at jeg er superfornøyd med turen. Det er uten tvil tungt å reise på solotur, ettersom man må ta alt av utstyr alene. Men man er virkelig glad for at man tok med den ekstra primusen når den første fusker!. Når det gjelder klær, så er jeg egentlig ganske fornøyd med oppsettet. Brukte alt utenom ett par sokker. Og jeg kunne klart meg lenger. Når det gjelder mat og fuel, så hadde jeg alt for mye føler jeg. Så på Polarklokka mi, og den lå på mellom 5000 og 7000kcal. Dette klarer man ikke å spise uansett! Potetgull, sjokolade, bixit med brunost var gull. Lett å få inn nødvendige kcal. Og Real funka som det alltid gjør. Nøtteposene ble jeg møkk lei av, og kommer ikke til å lage like mye neste gang. Når det gjelder fuel, så holder det med en halv liter om dagen til både kosefyring og snøsmelting. Iallefall hvis øktene dine ligger på 7-10timer som det gjorde her. Da vil man gjerne ned i "soverten" etter ett par timer i forrteltet Hadde med meg for mye strømkilder, og kunne fint klart meg med den ene batteribanken på 12000mah. Speilrefleksen ble svært lite brukt. Ble stort sett mobil eller gopro. Så enten blir det med ett enklere kamera nestegang, eller så fortsetter jeg med mobilen, selvom det blir dårligere bilder. Artic bedding er genialt! Og benyttet denne også til å ha varme votter, lett dunjakke til pauser og vannflaske tilgjengelig under etappene. Fungerte toppers! Er iallefall en tur jeg virkelig kan annbefale! Her er en link til en kort filmsnutt fra turen
  4. Hei! Neste helg planlegger jeg og @Tor-Erik-L-77 en kosetur med utgangspunkt Haukeliseter. Planen er å lage en liten rundtur av det. Vi kommer opp midt på dagen på fredag og må hjem igjen på mandag. Vi håper å kunne prøve pilkestikka litt underveis. Veit det er som å spørre en same om hvor mange rein han har på vidda, men noen som har tips å dele med seg? Vi har sett for oss omtrent noe slik som vist på kartet under: Alle innspill og tips tas imot med takk
  5. Hallå folkens. I midten av august dro jeg og en kompis (+ 1 hund) på kano tur på Hardangervidda, nærmere bestemt Imingfjell, Vikvatn og Smågådalen. Dette var første turen med ny kano noe som gjorde dette til en.... "erfaringsrik" tur. Vi begynte 12 august ved å kjøre fra Drammen via kongsberg og opp til vidda. Startpunkt for turen var en av de største vanna på vidda; Sønstevann. Vi satsa litt på å få litt bonus info fra Iminfjell turistheim som ligger helt i begynnelsen av vannet. Vi fikk vel ikke akkuratt noe fornuftig info der annet enn at det koster å kjøre videre inn forbi Sønstevann (40 kr i veiavgift.) Vi ble også tipsa om å kjøre videre innover for å få en lettere og finere tur. Dette gjorde vi og kjørte helt inn til begynnelsen av Vikvatn. Der var det bare å finne en ledig p-plass (heheh god plass ). Vi parkerte og turen var i gang. Turen skulle vare i 4 dager, og vi tok kun en liten etappe første dagen. Når vi hadde satt kanoen på vannet padlet vi fra stryket mellom Vikvatn og Sønstevann mot enden av Vikvatn. Det ble fort mørkt men kom over Vikvatn og slo oss til for natten ved et båthus som lå beleilig til. I felt er der viktig med velferd så vi hadde stekte nakkekoteletter av svin, ris og dampede grønsaker. Ja og seff! Kald ØL! Dag to var mildt sakt fuktig... Etter frokost netta vi ned telt og kikka på kartet. Foran oss nå lå det ca 1 km med stryk og ulent terreng... Vi måtte ta pakning på rygg og gå til fots opp forbi stryket til et par hytter som ligger i starten av Smågådalen. Her gikk det faktisk vei på nordsiden. Der dumpa vi pakningene og gikk for å hente kanoen. Og her er tipset for alle nybegynnere med kano (veteraner kan le ) : Kjøp en lett kano. Den kan bæres og det blir null stress og passere ulent terreng. Kanoen vår..... veier 50 kg! og når du skal ha den med deg 1 km i ulent terreng så blir du svett og muligens litt amper... Uansett så kom vi oss videre og vi padla videre. Kartet vi hadde var 1:100000 og det er litt dust å lage en kanorute på... Vi ble overrasket over at fra midten av Smågådalen og opp til Smågdefjorden var det dust å slite med kano. Vi la igjen kanoen så høyt opp vi kunne padle og tok beina fatt resten. Vi gikk da opp til begynnelsen av Smågdefjorden og fant en kjempe bra campsite. Flat mark og myk mose gjorde at vi sov som stein og var godt utvilte til lørdagen. Vi hadde slått leir i mørket og ble heller meget positivt overrasket over hvor pent det var rundt oss når vi sto opp. Sola stod høyt på himmelen svak bris holdt mygg unna. Etter en deilig frokost med egg, bacon, toast og kokekaffe så stod var det et par timer med fiske før vi tok en topptur opp til 1339m. Utsikten herfra er konge bra og mann må ta seg tid til å nyte den. På vei ned påtraff vi to voksne damer som ba på en liten "nubbe" og en prat før vi ruslet tilbake til middag. Nå skal det sies at både Vikvatn og Smågdefjorden er visstnok meget bra fiskevann med god ørret. Jeg derimot suger på ferskvannsfiske så dette vet jeg ingen ting om. Vi ente opp med 1 ørret som det ble middag og den tok ikke jeg... Vi var såpass fornøyd med campen vår at vi var nøt hele lørdagen på samme sted. Noen øl og en flaske jeger ga motivasjon til naken bading og vi kan vel konstantere at tempraturen var på ca et par cm... Krymper fort gitt På søndag tok vi alt med ro, spiste fisket og koste oss før vi netta ned camp og gikk ned til kanoen. Vi padlet ned til det km lange styrket og guidet kanoen ned der via tau. Enkelt... langs styrket fant vi både ved og bålplass noe som ga et etterlenget bål. Etter lunsj padlet vi over Vikvatn og tilbake til bilen. (Å padle vikvatn i motvind tar ca 1 time - ca 3 km) På vei hjem er det å anbefale å stikke innom Imingfjell turistheim og kjøpe en bolle med rømmegrøt. Den er dyr (100kr), men det var visst "all you can eat". Og ikke minst var den god da . Konklusjon på denne turen må være noe sånt: Turen er fryktelig fin, men ikke å anbefale som kanotur. Om mann på død og liv skal ha kano denne veien så ha en Ally.... Eller vær forbredt på slit. Turen bør da taes til fots eller som jeg har blitt anbefalt; på ski til vinteren. Skal man på kanotur på Hardangervidda finnes det bedre turer enn den vi valgte. Om noen lurer på noe om turen er det bare å spørre. (bildene er i motsatt rekkefølge?) Helt til slutt har jeg et ønske til alle som ferdes i guds frie: TA MED DERE SØPLA. ikke grav det ned, hjem det eller tro at det blir borte. Blir søpla borte er det fordi jeg eller andre har hvert der og plukka opp etter dere.... Jeg liker å tro av 99% er flinke, men dette appelerer til den siste 1 %`n. Hvorfor dra på jobb når en kan dra på tur! God tur alle sammen!
  6. Det begynte med en impuls biltur i våres til Flåm og tur med Flåmsbanen. Da bestemte jeg meg for at jeg skulle sykle Rallarvegen i år. Problemet er bare at jeg har vært syk i hele vinter, noe som endte opp med sykehusinnleggelse med kraftig infeksjon i kroppen. Så to uker etter at jeg kom ut igjen fra intravenøs antibiotika behandling med påfølgende tablettkur følte jeg meg en del piggere og når det da åpnet seg en mulighet med barnepass begynte jeg å pakke på torsdag. På fredag ble det tur i bjørneparken med jentungen før vi dro opp til svigers sin hytte på Nesbyen. Overnattet der og dro til haugastøl utpå lørdagen. Siden jeg var noe tvilsom til formen og jeg ikke har prøvd denne turen før så tok jeg toget til finse. Startet syklingen ca kl 16.00 etter ett par brødskiver. Ble noe irritert da det allerede etter tredje tråkket begynte å regne. Men det varte bare i ett minutt. Syklet så i rolig tempo med passe mage stopp. Vegen er stort sett veldig bra. Bedre enn jeg fikk inntrykk av på diverse nettsider. Men det er relativt tett mellom steder det har rent vann over veien, så det kan være lurt å ta det litt forsiktig i nedoverbakkene. Jeg slo opp teltet i 7tiden og lagde meg mat for så å utforske området litt til fots. Var en fin teltplass nede på en odde med fin strand. Veldig kaldt vann men kunne da vasse til knærne i allefall. Da jeg la meg inn i teltet (som forøvrig bare var en gapahuk lagd av en helsport tarp) Begynte det å regne bittelitt igjen. Det er koselig å sovne til lyden av rolig regn på duken. Var forøvrig mye mygg men nyinnkjøpt myggmiddel så ut til å gjøre susen. Finer bare ett stikk fra hele turen. Sov godt hele natta og våknet til blikkstille vann og skyfri himmel. Lå bare i soveposen til sola hadde krøpet helt ned til teltplassen min. Da ble det frokost og pakking. Så bar turen mot flom. I bakkene ned fra vatnahalsen/myrdal kom første og eneste "ulykke" Sykkelpumpa mi som hang på framgaffelen løsnet og rev med seg tre eiker. Klipte de løs og prøvde å sykle videre, det gikk helt fint. En liten sleng i hjulet bare. Puh. Kjempe fin tur ned flåmsdalen. Og en god middag og en øl nede i flåm. Så bar det på toget tilbake til Finse hvor jeg syklet tilbake til Haugastøl. Dette var nok den kjedeligste delene av turen. Kanskje mye fordi jeg begynte å bli sliten og beina var tunge. Men også fordi siste halvdel var ett hytteområde. Kan trykt si at om man bare kan sykle fra finse til flåm uten å gå glipp av noe. Kanse finere å sykle til voss eller noe da??? Konklusjon En kjempefin tur som man ikke behøver å være i veldig god form for å mestre. (Jeg fikk meg sykkel i våres etter 10-12 år uten) Anbefaler overnatting på fjellet. Greit vær hele turen, brukte en lang shorts. Fint å sykle mot kvelden da det er mindre folk fra 5-6 tiden kom mygg og knott. Lite folk på fjellet men ganske mange i flomsdalen. Kunne greid meg med halvparten av bagasjen Fulldempet sykkel er veldig behagelig å sykle med, og tryggere i gropete nedoverbakker men noe dritt å pakke. kun 10 meter med snø å krysse. Eneste skikkelige nedturen var noe fordervet mat som jeg fikk i meg etter at turen var ferdig. Spekepølse som ikke tåler 2 dager ute i "kjølig" vær) Ble ei slitsom natt. I dag er jeg støl og har store blåmerker på innsiden av lårene men det det regnet jeg med så det er greit.
  7. Tog til Kongsberg, og taxi derfra opp til skisenteret. Vi kom med nattoget fra Stavanger, så allerde kvart på sju hadde vi ski på beina. Løypenettet går nord-vestover over Blefjell og opp til Hardangervidda. Der dreide vi mot vest over vidda til Litlos. Fra Litlos nordvesover igjen til Tyssevassbu og ned til Skjeggedal v/Odda. Turen tok 11 dager, den begynner og slutter med jernbane (det er bane ned fjellet til Skjeggedal). Turens høyeste pumkt, 1440 moh opplever vi omtrent en time før turen er slutt. Nedkjøringene derfra var eventyrlig. Hele turen er omtrent 26 mil, ifølge løypekartet til turistforeningen. Kvistingen holdt god kvalitet, unntatt i området Øvre Fjellstul til Dagrø der det verken var spor eller brukbar merking gjemmom skogen. Vi tok med guttene våre på 11 og 12 år. De greide turen fint, og vi skulle ønske det var flere som tok med barna sine på tur. Stort sett møtte vi bare voksne i skiløypene. Naturopplevelsene er svært varierte - fra tett granskog, vidder, høyfjell og nedkjøring til fjord og lauvsprett i Hardanger. Anbefales.
  8. Har med onkelen min satt sammen en gammel film fra Vidda i 2006 for tre år siden, om det skulle være av interesse. Mye fine naturbilder! Turen foregikk i august 2006 fra Haukeliseter-(Sandfloegga)-Hellevassbu-Litlos-(Hårteigen)-Hadlaskard-Sandhaug-Dyranut. Nattbuss fram og buss/tog hjem. En fin tur i strålende vær, som sommeren 2006 er anerkjent for. Del 1/4: Del 2/4: Del 3/4: Del 4/4: Husk å se i watch in high quality.
  9. Starten av årets påske ble tilbrakt på Hardangervidda. En flott 3-dagerstur fra Halne til Imingfjell: Halne til Imingfjell (01-04.04.07) Heldigvis kom vi oss ned før uværet satte inn skjærtorsdag, men langfredag var vi oppe igjen for en kort topptur: Borgsjåbrotet (1485 moh) (06.04.07) Turhilsen
  10. Heisann. Vi er tre karer som vurderer å padle nedover Kvennavassdraget sommeren 2014. I utgangspunktet tenker vi å gjøre dette i august da det kommer frem i flere tråder på forumet av enkelte vann fortsatt er islagt til midten av juli. Vi tenker oss å starte i Holmavatn og padle nedover mot Møsvatn i en Ally kano. Er det noen som har erfaring med hvilke tider på året vannstanden er best for padling i kano? Innbiller meg at det kan bli en del bæring dersom vannstanden er lav.
  11. Det er fortsatt noen uker eller kanskje måneder til neste gang jeg får dratt på fjelltur. Så hvorfor ikke legge ut noen bilder fra en tur som var? Selve ruta er det ikke så mye å si om, jeg gikk fra Finse til Finnsbergvatnet, deretter til Krækkjahytta, før jeg svingte ned mot Kjeldedalen, via Olavsbuvatna og til Halne. Fra Halne over til Krækkjahytta igjen og videre mot Haugastøl. Tre dager, alle nettene i telt og med lett oppakning. Mye sau og tyskere i fjellet. Turen starter på Finse. Oppover bakkene, med Jøkulen i vest. Sti sørover, mot Kjeldebu. Playa de la Hardangervidda. Finnsbergvannet. Fikk ikke noe fisk, mulig det er bedre for røyefiske om vinteren? En klisje, men likevel. Det klassiske teltbildet. Drageidfjorden åpenbarer seg. Dalboretjønna i Kjeldedalen. Her var det fisk, men stor var den ikke. Tyskere på tur. Mange tyskere. Disse hadde knukket teltstangen og gjorde store øyne da jeg dro opp reservedel og gaffateip fra sekken. Jeg forklarte dem at det lønnet seg å være forberedt. Ga dem en adresse de kunne sende stangdelen, men den så jeg aldri noe til. Jaja. Jeg husker det regnet en del, men det var ikke store nedbørsmengder.Sekken var lett, godt under ti kilo. Underveis ble det flere stopp med rømmegrøt på Halne Fjellstue og shopping av sjokolade og potetgull på Krækkjahytta. En prat med den sure bestyreren ble det også. Alt i alt en fin tur.
  12. Heisann. Jeg skal gå min første tur på Hardangervidda sammen med lillebror. I utgangspunktet tenkte vi å gå ca en uke, men det er ingen krise om det blirr litt lenger heller. Hovedformålet med turen er ørretfiske med sluk tenkte ørretbombe. Vi tenkte å de fleste overnattingene i medbrakt telt, men kanskje en og annen overnatting på DNT-hytter. Komfort er viktigere enn lav vekt på sekken, så bør nok ikke gå mer enn tre, maks fire mil, per dag. Det skal jo bli tid til litt fiske også. Noen som har forslag til hvor vi burde ha utgangspunkt og legge trassèen? Vi tar tog eller buss, så vi trenger ikke å ende opp på samme sted som vi startet fra.
  13. Jeg har prøvd meg på denne turen før. For to år siden ble kameraten forhindret, og jeg var syk uken før turen. Den gangen kom jeg meg til Finse da jeg var over det verste, men var for svak til å gjennomføre. I fjor førte manglende eller feil utstyr (hos kamerater ) til retur eller avkorting av to turer. I år la skjebnen inn et dødsfall i turkameratens nærmeste familie, to dager før turen. Det var interessant igjen å føle på kroppen hvordan det mentale presset økte da jeg ble klar over at jeg skulle gå alene. Å gå alene er etter min mening ikke mye annerledes enn å gå med en kamerat. Terrenget er det samme, været er det samme, vekten på pulken er kanskje noen prosent større, rutinene i leir med telt (mindre og lettere), brenner osv., er stor sett de samme. Med gode rutiner, kan man godt være mer effektiv på en alenetur. Men selv om det praktiske er ganske likt, så merket jeg likevel en ekstra kribling i magen. Skulle noe skje så er jo ting vanskeligere. Jeg pakket i allefall med en god del mat i tilfelle uvær, tror det ble opp mot 8kg til sammen. Finsehytta Jeg ankom Finse rundt tolv, og brukte en drøy halvtime på vannfylling og litt ompakking. Kursen over Finsevannet la jeg mer vestlig enn vanlig, for å prøve å gå rundt haugene på andre siden av vannet. Det var ganske vellykket, litt lengere, men litt flatere. Opp bakkene gikk det greit, og første leir ble som vanlig ved Brattefonnvannet. Jeg er som regel ganske tom når jeg kommer dit. Det kan være flere som har det sånn, for på andre siden av en haug lå det et kompani med fire med parispulker. Når jeg treffer et større antall parispulker ved Finse, innbilder jeg meg alltid at det er hvitserk-folk som trener til grønlandstur. Særlig hvis de har en arctic bedding på toppen. Brattefonnvannet er nok et dårlig sted for plassering av telt. Mitt inntrykker er at det alltid faller en hard vind ned fra jøkulen. Derfor bygget jeg en levegg foran teltet. Det angret jeg på hele natten. Antagelig var det turbulens fra leveggen som ga en kraftig blafring i teltduken. Teltet hadde nok greid seg greit uten levegg. Kaitum 2 med levegg Neste dag var sikten ganske bra. Jeg pakket min arctic bedding, som jeg skulle prøve på denne turen. Så tok jeg den raskeste ruten over Midtnutvannet mot Krækkja. Den andre ruten ned Jøkleelva er mer spennende, men jeg ville komme litt raskt igang. Føret var ok, og fellene under amundsen bremset ikke altfor mye. Arctic bedding på pulken Jeg fulgte i sporet etter parispulkene, som hadde valgt en god linje ned mot Finsbergvannet. Så opp bakken og over Drageidfjorden og Storekrækkja. På vei over Storekrækkja ble sikten gradvis blitt dårligere, og var nå bare et par hundre meter. Da parispulkene tok mot Fagerheim, gikk jeg mot Båtstjørnet og Halnefjorden. Jeg krysset veien noen kilometer øst for Halne fjellstue. Så bar det vestover langs veien et stykke, før jeg skrådde nedover mot Halnefjorden, der jeg slo leir. Lyset var flatt og føret var trått med fellene på, og var det ikke mye gli nedover. Ved Halnefjorden, ikke så mange kilometerene fra riksveien, var det eneste stedet jeg fikk god fm-dekning i løpet av turen. Telt og pulk Neste dag krysset jeg Halnefjorden og tok letteste vei mot Rauhellern over Skaupstjønna. Jeg hadde ikke gått lenge før tåka kom og sikten ble redusert til mindre enn 100 meter. Ved Tormodfloti var det mye spor etter rein, men sikten var dårlig og jeg kunne ikke se noen. Men den sjansen fikk jeg senere på turen. Temperaturen lå på rundt minus 10-15 disse dagene, og tåka fikk det til å kjennes kaldere. Utsikten de første dagene Uten gpsen så ville jeg ikke kunnet fullføre turen. Halve dag 2, dag tre og dag fire var sikten så dårlig at jeg ikke kunne orientert etter kartet. Jeg gikk kontinuerlig etter gpsen, og hadde den lett tilgjengelig på skulderstroppen til pulkselen. Uten den ville jeg måttet ligge i ro og vente på oppklaring, for deretter å avbryte. Likevel ble ikke rutevalget alltid optimalt med gpsen, det er mye grums mellom kotene i kartet. Været var i det hele tatt så kjedelig at jeg ikke tok en eneste sitte-ned-pause hverken dag 3 eller 4. Jeg hadde kjeks og knekkebrød i brystvesken, og gikk og spiste istedet jevnt hele dagen. Ting og tang lett tilgjengelig For å slippe å skifte batterier underveis, og fordi nimh ikke fungerer i kulde, så brukte jeg et "hjemmesnekret" lipo-batteri. Det har en levetid på nesten 50 timer for denne gpsen, og veier halvparten av tilsvarende kapasitet i AA-batterier. Batteriet ble eksponert for 10-15 kuldegrader, og drev gpsen fint hele turen. Ulempen er kabelen til gpsen, men for meg fungerte det bra. lipo-batteri til gps Det bar videre forbi Rauhellern, der det ikke fantes et menneske. Rauhellern i tåke Planen var nå å gå Geitvassdalen, Slettedalen og Grasdalen videre mot Rjukan. Dette er en flott rute jeg har gått før, men pga den dårlige sikten så valgte jeg å holde meg til "landeveien" over Mårbu. I dårlig sikt er det selv med gps vanskelig å vurdere hva som er beste ruten, vurdere skredfare, skavler man kan falle ned fra osv. Derfor fortsatte jeg i tett tåke landeveien mot Mårbu. Ved en anledning så jeg to karer foran meg. De var i bevegelse, på kryssende kurs. Etter et minutt eller to, så jeg at det var to ca 40cm høye busker jeg hadde sett. Flere ganger trodde jeg en liten skavl var et stort fjell. Etterhvert ble jeg ganske sliten av alle synsbedragene og den dårlige sikten. Ned mot Mårbu bedret sikten seg noe, men denne reinflokken er likevel vanskelig å få øye på: Ja faktisk, en reinflokk ved Mårbu Det var så lite snø før Mårbu, at det var vanskelig å finne vei igjennom ura. På Mårbu traff jeg noen hyggelige jenter som kom fra Ustaoset, og vi tok delvis følge på resten av turen. Sikten holdt seg dårlig, og etter å ha tatt fellene av skiene (burde gjort det før) ble Mår krysset på godt under to timer. Jeg gikk for hardt på, og ble svett som bare det. Leirplassen ved Stegaros ble litt ubehagelig nær hyttene, for det var så lite snø på Kalhovdfjorden at det var umulig å slå opp telt der. Nå klarnet været opp, og temperaturen sank raskt. Ulltrøya fra Mår-kryssingen ble en isklump som aldri ble seg selv igjen. Om morgenen målte jeg minus 26 grader. Minus 26 om morgenen Her er et bilde som viser hvor god plass det kan bli i det lille ytterteltet på Kaitum 2 når man graver snøgulvet 10cm ned. Hadde jeg hatt stormklaffer på denne delen av teltet (lesiden), så ville jeg kunne gravd helt inn til teltduken og gulvplassen ville blitt enda bedre. Yttertelt Kaitum 2 med saker og ting Var været flott, men med minus 25 og 9 m/s gjaldt det å bruke så lite tid som overhodet mulig på å få ned teltet og komme av gårde. Tåladdene i neopren reddet definitivt tærne, som var presset ned i litt for små hardfrossne støvler. Utsikt innover Kilsfjorden. Mellom Kilsfjorden og Gøystavannet tok jentene meg igjen, og da vi alle syntes vi hadde for lite bensin igjen til nok en ute-natt i ned mot minus 30 grader, så la vi kursen mot Hellberghytta. Planen var vinterløypa opp fra Strengetjønnan, men der fikk vi oss en overraskelse, for Strengetjønnan var åpent vann. Nedtappingen av vassdraget var antagelig så stor, at det som er en fjordarm, var blitt til en elv. Isblokker stod 3-4 meter til værs, og topologien stemte ikke lenger, hverken med kart eller gps. Isblokk på Gøystavannet Det var tegn til å ha vært vann på isen flere steder rundt oss, så med en viss nervøsitet ble innløpet mot Strengetjønnan krysset. Kursen ble så lagt mellom Gryvlenuten og Undornsnuten, det var tungt men virkelig flott å komme opp i høyden. Vi så to reinflokker og spor etter rein over alt, og var glade for at vi hadde forlatt vassdraget. Litt opp i høyden Etter å ha vedlikeholdt gnagsårene noen timer i nylig skuterkjørt og kvistet løype, var jeg sjeleglad for å komme frem til Hellberghytta i skumringen. Hellberghytta Det er utrolig hvor uthvilt jeg følte meg etter en natt i varm hytte, kontra kaldt telt. Opptil seks timer leirbygging og leir-rydding ble byttet med komfortabelt hytteliv. Løypa til Gvepseborg og Krossobanen ble unnagjort på en drøy time. Dessverre bestemte jeg meg for å droppe taubanen og forsøke "veien" ned. Jeg tenkte å unngå å ta av meg pulken og spare bæring. Det viste seg å være veldig dumt og bortimot livsfarlig, da bekker hadde islagt stien og området på begge sider av denne, flere steder. Ved siden av stien gikk det gjerne flere titalls meter nesten rett ned. Med minst fire av- og på-koblinger av pulken, kom jeg meg ned med skiene i hendene og hjertet i halsen. Slik så gpsen ut etter å ha logget hele turen fra Finse til Rjukan (Gvepseborg). Finse-Rjukan i følge gpsen Alt i alt ble dette ingen kosetur. Det var ganske hard jobbing det meste av tiden. Kulda kryper mye raskere inn når gjennomsnittstemperaturen er ti grader lavere enn feks i påsken.
  14. Årets uketur med dama skulle denne gangen gå til hardangervidda vest. Planen var den samme som året før, men da gikk de planene i vasken pga veldig mye snø. Men denne ganga pga en fin og varm forsommer lå alt klart for å komme seg inn i dette terrenget. Dag 1 Vi ankom valldalen sånn ca klokka 12 til regnbyger, og selvfølgelig i det vi parkerte bilen åpnet himmelen seg opp. Var da veldig glad for at alt var pakket vanntett og ferdig i sekken. Så var bare å slenge sekken på ryggen og begynne å gå. Fra parkeringa gikk det veldig mange forskjellige stier oppover men vi fant nå en grei og følge. Etter en times tid så var vel alle blitt til en og vandringa igjennom vivassdalen startet. Tåka lå ikke langt over hodene våres så vi fikk aldri med oss hvordan det så ut rundt oss, men vi kunne nå se at det var grønnt foran oss. Etterhvert som vi kom høyere opp i dalen kom tåka nærmere og vinden tiltok, så ble etterhvert ganske så utrivelig. I det vi nærmet oss holmavatnet så ble tåka så tett at det var nesten umulig å se noe, så da fant vi en teltplass så fort vi var ved vannet. Kunne ikke se at vannet var der da jeg satt opp teltet, visste bare at det skulle være ca der. Dagen etter fant jeg ut at vannet var ca 20 meter fra teltet. Ganske morsomt å våkne opp og innse hvodan landskapet var rundt når en ikke så noe dagen før. Etter teltoppsett med steiner på alle plugger ble det litt mat også fant vi soveposene ganske raskt, var ingen grunn til å sitte oppe. Dag 2 Våknet opp til noe som bare kan beskrives på en måte, deilig varme fra sol på teltduken og når en stakk hode ut av teltet så var det bare å nyte det vi så, for det var en ufattelig fin morgen. Frokost ble spist, telt pakket ned og vi satt igang med vandring mot dagens mål, Litlos turisthytte. Vi valgte ruta igjennom Vassdalen, var endel snø, men været viste seg fra sin beste side, lite vind og stort sett sol hele veien. Kunne nå se mørke skyer bak oss, men de holdt seg der hele dagen så da var det bare velstand. Vi ankom hytta litt før 4 og kunne virkelig sette oss ned og slappe av. Første som ble gjort var å bestille en øl, et rom og så sette seg på utsida og bare nyte været og utsikten mens vi lagde litt mat. Var jo tross alt noen timer til 3 retters middag ventet. Litt over en time før middag fant vi ut at vi skulle ta turen ned til Litlosvatnet og prøve sluken, vi skulle jo tross alt fiske endel på denne turen. Gikk ikke veldig mange minuttene før jeg var heldig og fikk noe til å bite på kroken, en veldig fin prikkepetter på over halvkiloen, dette lovet godt for resten av turen. Middagen var prima og det var en hyggelig og avslappende kveld. Dag 3 I dag skulle vi inn til Grønndalen, ikke så lange dagsvandringa med andre ord. Været var fortsatt fint selv om vinden hadde tatt seg opp endel. Retninga på vinden var bare digg mens vi labbet for vi hadde den i ryggen. Etter en 2-3 timer var vi kommet til teltplassen og kunne konstatere at her var det ganske så fint. Fant en plass med litt ly fra vinden samtidig som det var lite mygg, så ganske så perfekt teltplass. Utover dagen ble det fisket litt og jeg fikk opp to fine eksemplar og dama fikk opp et par eksemplar selv, et veldig fint et og ett heller lite et. Uansett hadde vi nå allerede bra med fisk. De ville også kunne holde en stund pga godt kjøleskap veldig kort vei fra teltet. Etter at jeg hadde fått opp et par fisker satt jeg meg ned ved for og lage en kopp kaffe mens dama stod igjen nede ved vannet og fisket. Fant fram en liten sak som jeg la på lommelerka hennes da hun kom opp for å få en kopp kaffe. Det var en liten ring, og det meste var veldig hyggelig etter dette. Jeg tenkte som så at ei dame som er villig til å være med meg inn på dette er ei som det er verdt og spare på. Dag 4 Denne dagen ble startet med luksus frokost, pannekaker og bacon. Dagen ble brukt til utforskning av diverse vann i området, men dette var ingen spesielt god dag fiskemessig, ikke en fisk ble dratt opp. Fikk bare et napp i løpet av hele dagen, men vi fikk nå testa ut endel vann og et par av dem må testes igjen neste gang jeg er der oppe, for de virka veldig lovende. Da vi omsider kom tilbake til teltet steikte sola så godt at et lite bad frista. Så da måtte vannet testes, kaldt var det, men samtidig veldig deilig på sitt vis. Når kvelden kom fant solen ut at den skulle leke litt med skyene og fargene ble veldig vakre. Dag 5 Det ble fisk til frokost og det var en veldig fin morgen uten et vindpust. Denne dagen gikk turen tilbake til litloshytta. Turen tilbake tok ganske nøyaktig 2 timer, så ganske kort og grei tur. Ca halvveis så kom vi til en snøbro som ikke så veldig trygg ut lengre, men var nå ferske spor på den, så tenkte at vi kunne prøve å komme over. Valgte først å se hvordan det skulle se ut om jeg skulle gå igjennom og så at det ikke skulle være spesielt farlig og valgte da og prøve. Med stor og tung sekk så gikk det som det måtte, jeg gikk rett igjennom men var så forberedt på det at det gikk veldig fint (tenker jeg datt I underkant av 1,5 meter). Dama måtte bare gå en liten omvei for å komme seg over Vi fikk oss et rom og brukte denne dagen mest til og slappe av og ikke gjøre noenting. Når kvelden kom hadde Litloshytta leid inn et par lokale trubadører som stod for litt underholdning denne kvelden, så var ingen dum natt og velge Litlos dette. Dag 6 Vi starter turen tilbake mot valdalen denne dagen. Første del blir å ta valget mellom de to rutene som går til valldalen. Vi valgte samme rute som vi kom ifra, den som går igjennom vassdalen. Var markant mindre snø nå enn da vi kom, så var tydelig at snøen ikke var veldig gald i mye sol. Turen igjennom vassdalen var like fint som på veien opp og temperaturen var det ingenting og klage på. Etter noen timer kom holmavatnet og deretter kom vi ned til vivassdalen. Klokka begynte å bli mye etterhvert og vi valgte å sette opp teltet ved vivassvatnet. Gikk ikke mer enn 2 sekunder fra teltet var oppe før himmelen åpnet seg og det var slutt på godværet. Prøvde fluestanga såvidt litt her, men så bare liten fisk. Fikk også en på flua, uten tvil turens minste. Dag 7 Våkner til hamring på teltduken. Var nå heldigvis ikke lang vei ned til bilen tenkte vi. I det teltet var pakket ned og sekkene kom på ryggen stoppet det og regne. Og regnet holdt seg vekke fram til vi kom til bilen. Alt I alt var dette en veldig fin tur med mye fint vær, fint fiske, litt slit, men med mange gode og fine opplevelser
  15. Deltok i år på Expedition Amundsen. Et skirenn på tvers av Hardangervidda med pulk. Ingen oppkjørte løyper. Og man må navigere og raste etter egne evner underveis. Super opplevelse for de som vil være med på slikt i organiserte former, men ikke er så glad i stoppeklokke og lykradresser. Traseen som løpet følger er en super tur både sommer som vinter med ca 20km lange etapper mellom hvert sjekkpunkt hvor det ligger turisthytter. (På løpet får man ikke gå inn på hyttene)
  16. Hei, er det noen som har greie på om elva Djupa som går fra Hansbu - Geitsjøen er padlebar? Jeg padler en oppblåsbar kajakk. Jeg vurderer følgende rute over 2 uker i midten av juli: Tinnhylen - Vestre Bakkatjønn - Langesjøen - Djupa til Geitsjøen - Langevatnet - Skrykken - Krossvatn - Reinavatn - Geitvatnet - tilbake til Reinvassdalen og ei god bæring over til Langesjøen og derfra til Tinnhylen. Tar gjerne imot fisketips i området da dette er nytt terreng for meg. Fiske er hovedfokus på turen forutenom selve padlinga da. Jeg fisker ikke med fluestang. Lilleauren
  17. Hei! Jeg har en stund vurdert å prøve meg på det som for min del vil være en større "ekspedisjon". Folk er jo ulike, har ulike mål og ditto forutsetninger. Dette er mine. Utfordringene er en knirkete hoft og et skranglete kne, noe som medfører at mine dagsetapper må være kortere, og at det kan bli full stopp for dagen før man eventuelt har kommet frem til en hytte. Så et telt i sekken, i en lettest mulig sekk, og kortere distanser per dag, er tilrettelegginger som jeg må gjøre. Heldigvis skal jeg ha "pakk-kjerringa", som er langt seigere per kilo kroppsvekt, med på turen, og vi deler da byrden av mye av utstyret. Etter å ha overvært en forelesning fra en spesialist i fjellmedisin om det å kunne klare seg selv, ønsker jeg om å planlegge for å kunne komme meg selv ut av naturen. Uhell kan skje, og det kan man ikke noe for, men jeg vil forsøke lage en rute hvor det å avbryte ikke innebærer luftambulanse og likende, det ville vært flaut.. Jeg har lyst til å krysse Hardangervidda fra øst til vest på sensommeren 2024. Dette virker til å være mye lettgått terreng, i forhold til andre mulige områder, og hvor det er mulig å forsyne underveis. Jeg skal ta turen innom DNT og snakke med dem om hytter, ruter og likende. Men jeg tenkte og høre med dere som har kjennskap til vidda og som kanskje har gjort noe likende selv, om det er noen ting jeg bør vite om, tenke på, gjøre, unngå osv. Alt mulig av nyttig informasjon egentlig. Vi tenker sette av god tid, dvs ferieuker, gå mellom hytter for både forsyninger underveis og overnatte, men også bo i telt underveis. Og helst følge en rute som er innenfor en dagsmarsj fra en hytte med tilgang til vei. Avreisested er ikke så vesentlig, og vi må ikke gå den aller lengste mulige veien, men vi vil gjerne ende opp ved Trolltunga som finale på turen. Sekkene vil ha typisk utstyr for sommerfjell i Norge, og et par dager med mat. Hva bør jeg vite og eller tenke på?
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.