Søk i nettsamfunnet

Hei. lurte på om det er noen som har peiling på om det finnes noen gode turområder som er tilgjengelige til fots til påska?? har en liten vennegjeng som er gira på et par dagers lett telttur men dessverre har ikke alle ski så løypetur er ute av bildet og det å vasse gjennom dyp snø blir litt mye. noen som har noen forslag til områder eller stier som passer? hadde vert fint om det var litt "uti skogen" og ikke bare sånn rett ved byen.. om noe jeg sa ga mening:P

Hei. Okey.. for dere turvante kommer dette sikkert til å høres veldig dumt ut.. MEN.. når man er på tur la oss i skog og mark. Jeg er tom for vann , men det er noen litt mindre vann eller tjenn langs ruta jeg skal gå. Jeg fyller på vannflask, men vannet er jo selvfølgelig ikke like rent som i springen. Det kan gjerne ses litt små grumsete partikler neppå flaska. KAN JEG DRIKKE DET? Jeg mener.. jeg er veldig kresen på dette her, men kan jeg drikke det som det er eller skal man alltid koke først? Eller kjøper man et slags filter man har i flaska? Jeg er ikke redd for å bli syk eller noe, men det å se ting flytende rundt i flaska mi gjør at jeg kvier meg for å drikke det selvom det sikkert ikke er farlig!

Har endelig mulighet til å ta en fottur i fjellet nå i slutten av mai. Jeg vet at Oslomarka er fin og lettilgjengelig, men vil gjerne komme meg litt lenger! Er litt rådvill på område, så tar gjerne imot tips. Ønsker: Jeg bor i Oslo og er helt avhengig av kollektivtransport. Det er også en fordel om det ikke er mer enn 5 timers reise til startpunkt. Jeg tenker 1 eller 2 overnattinger. Vil helst slippe å slepe på telt, så tanken er å overnatte en eller to netter på selvbetjente/ubetjente hytte(r). Jeg er i relativt god form og liker å gå et stykke. Så: Noen gode tips? Bonus hvis man får klivefølelsen og litt utsikt!

Jeg fikk lyst til å dele noen bilder fra sommerens tur til Børgefjell! Å skrive turrapporter kan jeg ikke, så i beste fall blir dette en litt usammenhengende bildereportasje. Hvis noen har spørsmål til noen av bildene eller kanskje har interessant informasjon å komme med til steder jeg har vært, så fyr løs. Turen gikk over 5 dager i midten av juli. Dette er første gangen jeg er i Børgefjell, så området er for det meste ukjent for meg. Jeg fikk tatt en skikkelig rundtur og tilbakela omtrent 60 km på disse dagene. Turen starter i sørenden av Namsvatnet med båtskyss inn til Reiret. Vannstanden i Namsvatnet gir en indikasjon på hvor lite vann det skal vise seg å være i resten av området. Jeg har selskap av et par andre vandrere de første par hundre meterne av turen. Vi starter med en tur oppom kapellet. Det er svalt og godt inne i kirkerommet. Jeg klyver opp i terrenget vest for Kamilladammen for å se hvordan forholdene er oppover i retning Djupvatnet, og så legger jeg i vei inn i selve nasjonalparken. Godværskyer. Deilig med litt skygge. Det lir mot kveld, og her oppe på en kolle et stykke vest for Djupvatnet er det en liten bris som holder litt av insektene og heten unna. En flott leirplass! Fiskeutstyret monteres med en høytidelig seremoni. Det skulle bli mye mindre fisking på denne turen enn jeg hadde sett for meg - når det er godt over 25 grader i skyggen, og jeg har mer enn nok mat i sekken, er ikke fiskeiveren særlig stor. Dette er det området som Lars Monsen beskriver som sitt villmarksparadis i boka 90 dager på loffen i Børgefjell. Bjørkekrattet står nok tettere her nå en det gjorde på nittitallet. En ny dag med sol og blå himmel. Litt synd å forlate dette paradiset, men i dag skal turen gå videre oppover langs Jengelen. Kvigtind stikker opp i det fjerne. Turen går opp dit om to dager. Sekken er pakket og alt er klappet og klart. Rypene flakser opp i hytt og pine. Artig at det er så mye rype å se. Et koselig lite krypinn langs Jengelen. Jengelhytta kan skimtes i det fjerne. Her er jeg i ferd med å runde østenden av Jengelvatnet. Jeg kan skimte noen som fisker i det fjerne, men holder meg på god avstand. Noen koier brukt i forbindelse med reindrifta, vil jeg anta. Det er nesten uutholdelig varmt nå midt på dagen, det blir en lunsjpause her. Noen naust i vestenden av Jengelvatnet. Ferden går videre nordover forbi Litle Kjukkelvatnet. Beklager solkremen på kameralinsa. En liten rast mens jeg nyter synet av Kvigtindmassivet. Fortsatt solkrem på kameralinsa. Framme ved Søre Bisseggvatn. Værutsiktene ser gode ut, så det ligger an til bestigning av Kvigtind i morgen. Men nå er det tid for middag og rolig leirliv. En ny dag med knallvær! En nærstudie av teltleiren Vannsystemene i dalene er ganske enkle å forsere nå. Men bekkene med smeltevann fra breen går strie, og er ikke så helt enkle å vade over. Jeg legger igjen mesteparten av utstyret nede i steinura, og fortsetter mot toppen. De siste 100 høydemeterne på vei mot toppen. Endelig på toppen! Kvigtindaksla i retning sør. Kvigtinds "hvite smil" sett fra oven. Men skyene i horisonten ser litt faretruende ut, det er på tide å pelle seg ned! Der fant jeg igjen depoet mitt også, idet tordenskrallene romler gjennom dalene. Det blir en rast her mens jeg venter til tordenværet har passert. Tordenværet forsvant oppover i retning Rantseren, og det er på tide å rusle videre. Det har begynt å regne en del, så det er like greit å finne en teltplass og krype til køys. Dette er ved Store Kjukkelvatnet. Ny dag med litt gråere vær en det jeg har blitt vant til den siste tiden. Og i dag har jeg bursdag! Helt greit å fylle 40 år når man våkner på et sted som dette! Prøver fiskelykken i et par av småvannene i nærheten, før ferden går videre sørover mot Gaukarvatnet. Litt i minste laget. Fem minutters fiske ved Gaukarvatnet gir fin fangst. Hva denne veier vet jeg ikke, men jeg er fornøyd med bursdagspresangen. Null stress å fylle 40! Dagen er enda ung, så det blir noen kilometers vandring til i dag. Nedover langs Gaukarelva. Jeg passerer grensa over til Trøndelag, og føler meg hjemme med en gang. Det første treet jeg har sett på flere dager. Gjensynsgleden er stor! Helt øverst i Virmadalen. Jeg tar meg god tid til å beundre det eventyrlige landskapet. Det blir leirplass her på en morenerygg ved en sideelv til Virma mens den siste kvelden nytes. Ny dag igjen og varmen er tilbake. Namsvatnet kan skimtes i det fjerne. Ingen grunn til å stresse. Virma, og Sapmanåsen i bakgrunnen. Da forlates nasjonalparken - for denne gang. Hengebrua! Den må prøves. Jeg kan forestille meg hvordan vannmassene fråder her under snøsmeltinga på våren. Virmahytta. Jeg har sett denne hytta på flere bilder tidligere, men den lå litt annerledes plassert i terrenget enn jeg hadde sett for meg. Greit med en debrief. Litt påfyll med iskalde forfriskninger i skyggen inne i gapahuken mens vi venter på båtskyssen. Disse posene med iste er perfekt å ta med på tur på sommeren. Jeg tror de består av 100% sukker. Båtskyssen ankommer presis, og det er på tide å returnere til sivilisasjonen. Et nytt tordenvær er på vei innover sørfra ser det ut til.

Hei, skal til Brasil om ikke lenge og i den anledning lurer jeg på om noen her på forumet har tips til flotte og sceniske fjellturer (gjerne med jungel approach) i dette området. Gjerne over flere dager og som krever telting. Ekstra bonus er selvsagt toppturer. Har to uker på meg fra midten av April Alle gode reiseerfaringer og tips tas også gjerne imot!

Etter man begynner å bli ferdig med semesteret, får man litt mer tid for andre ting. Derfor hadde det kanskje vært deilig å stikke langt bort fra det samme hverdags rutinen. Hvis det er noen her som forstår meg, som vil bare pakke sekken og dra tidlig til fjellene og utfordre seg. Så inviterer jeg gjerne dere til å være med meg. Jeg leter etter engasjerte og tiltalende personer som ville være med. Eller om jeg kunne være med dere, hadde også vært fint. For eneste jeg vil, er å stikke bort fra den hverdagens rutine. Jeg er 18 år gammel, og har stor interesse for friluftsliv og realfag, mer spesifikt geologi og fysikk.

Etter noen timer i løypa i går, med de splitter nye fjellskiene mine... tok eventyrlysten tak i meg på kveldingen. Kart, gps og sondering av snøforhold gjorde at jeg planla en litt lengre fjelltur i til tider krevende terreng. Værmeldingene skulle være bra store deler av dagen, men det ble sendt ut obs varsel for kvelden i dag. Siden jeg planla å gå store deler i lavlandet og daler lot jeg ikke værmeldingene stoppe meg. Lekte meg litt med papirkart og navigasjons muligheten på Fenix 5x klokken la med frokosten. Satt inn et par veipunkt jeg kunne ha som referanse om mobildekning skulle være utilgjengelig. Greit å tørr trene litt sånn du kan det godt den dagen du virkelig har behov for det. Startet turen fra hovedveien og de første 100 meterene var rimelig vanskelig tilkomst og gjorde at jeg holdt på å avbryte hele turen. Men sta som jeg er og etter et par klumsete fall, åpnet terregnet seg litt å gjorde turen langt mer hyggelig. Det var ikke mye glid å snakke om, men man gikk veldig fint oppå snøen som bar preg av skare og bløt under. Jeg gikk opp Langedalen til Svartholet før jeg fortsatte turen videre til Eiterdalen. Jeg husker å ha gått her en gang når jeg var guttunge, men det var på sommer å jeg hadde ikke anelse på hvor stien gikk. Det var godt med is på vannet her, men ikke noe jeg sjanset på å bevege meg utpå. Har stor respekt for islagte vann. Solen gløttet gjennom skydekket noen timer å gå god påskestemning. Virkelig flott i fjellet i dag. Her måtte jeg ha en liten stopp å sjekke kartet grundig. Jeg fikk ikke topografien til å stemme med kartet. Det var rett og slett ingen "dal" ut herfra. Å hvertfall ikke den veien ruten ville ha meg. Så jeg måtte gå en liten omvei og gjennom veldig bratt terreng med mye skog. Her var det bare å knekke innpå litt "bensin" før man kom seg opp til neste elv som skulle føre meg inn mot Eiterdalen. Jeg måtte sjekke kart flere ganger på plasser jeg var "sikker" på hvor jeg var og klarte omsider å finne en smal passasje som tok meg over en rygg, slik at jeg kunne renne ned til Gårdshuset i Eiterdalen. Jeg hadde planer om å nyte en bedre middag og en kaffekopp eller to. Men været snudde fort. Det skyet til, ble flatt lys og vinden tok seg opp.... Faen! Skulle været slå til før tiden? Jeg må være ærlig å si at jeg ble småbekymret en liten stund. Heldigvis er det ikke mange høydemetrene opp fra Eiterdalen før jeg begynner på "nedfarten" mot hytten igjen. Så middag utgikk, å valgte å gå så raskt ned som mulig. Ville helst slippe å bli plaget av sterk vind og dårlig sikt på vei ned. Jeg begynte å bli godt mør i bena og gledet meg stort til å renne ned igjen. Bare sjarmøretappen igjen Men helt så enkelt var det definitivt ikke. Jeg krumma nakken og satte utfor bakken. Det lugget godt under skiene og jeg stupte på trynet i første bakken Hoho! Jeg slo meg ikke, men det gikk brått opp for meg at turen ned kom til å bli veldig slitsom....!!! Det var sjanseløst å renne på fornuftig måte. Å siden dalen var relativt smal med en stor elv i midten ble det mye banning og lite gøy. Kom heldigvis over et hjortetråkk, så jeg kunne ta av skiene å gå relativt greit ned på føttene siste kilometeren Alt i alt en super dag i fjellet. Det fristet veldig til gjentagelse og det blir nok ikke lenge til jeg blir å finne nye fjell å tråkke i

Navn: Langsua Nasjonalpark - del 1 Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2017-10-11 Innsendt av: UTE avdelingen Følg oss på YouTube! Her er første video fra vår sommertur i Langsua Nasjonalpark. Langsua Nasjonalpark - del 1

Hei Vi er to karer som skal planlegger å ta to langhelgs-turer (torsdag-søndag) dette året. Vi ønsker å legge disse til månedskifte mai/juni og august/september(oktober), utenom fellesferien. Litt av poenget med turen er at vi skal "jobbe" med flyskrekken til en av oss. Der selve belønningen er en tur i flott turområde. Så vi lurer på om noen har gode forslag til fjelltur i slutten av mai eller starten av juni der det er forholdsvist snøfritt. Vi bor rett utenfor Oslo, så utgangspunktet er OSL. Vi har sett litt på områdene rundt Bodø (Børvasstindane og Rago), men hører at mai/juni kanskje er litt tidlig i forhold til snøforhold. Noen med erfaringer her, eventuelt andre forslag? Er det noen som har erfaringer med andre områder fra f.eks Møre og Romsdal og nordover (sør for Saltfjellet)? Og hvordan er det å ta seg fra respektiv lufthavn til turens utgangspunkt. Ellers er jo selvfølgelig alle tips velkommen. Mvh Carl

Heihei! Jeg tenker å ta tog fra Oslo til et eller annet fjellområde i løpet av de kommende dagene. Drar sammen med guttungen på 15 og labradoren vår på seks. Tanken er å finne en stasjon hvor vi kan vandre rett ut i fjellet, finne noen vann hvor det er gode muligheter for å få napp. Vi skal bo i telt, vil helst på høyfjellet, men koser oss godt i skogen også. Tanken er å bli borte i en uke - kanskje litt mer, men det siste året har gjort at i hvert fall jeg bør tenke at dagsetappene ikke blir så altfor harde. Så: er det noen der ute som har forslag til stoppestasjoner, ruter og gode fiskeområder?

Kom over denne konstruksjonen langs bredden ved et fjellvann som ligger på ca 1200m for litt siden. Åpningen er ca 40x40x60cm (bxhxd), den bar preg av at den var bygget for en god stund siden. Det var en enslig gammel hytte på motsatt side av vannet. Er det noen forslag til hva det kan være? (Jeg har en formening, men den holder jeg litt tilbake i første omgang)

Noen som har tips til kjøpe av fjelltelt for 3 personer? Teltet skal brukes til å gå flere dager i Jotunheimen eller Rondane, og må derfor ikke veie altfor mye. Jeg vil gjerne at det skal tåle en del vind og regn og være trygt sånn sett. Er åpen for både kuppeltelt og tunneltelt. Jeg har vurdert både Hilleberg Nallo 3 gt, Helsport Reinsfjell superlight, Helsport Lofoten superlight og Helsport fjellheimen superlight, men er usikker på om disse tåler nok vind til telting i høyfjellet? Jeg har også sett litt på Nigor Guam 3 kuppeltelt og Exped Orion 3UL, men er veldig åpen for andre forslag enn de som er nevnt her. Har lest her inne i andre tråder at det er ulike meninger om Reinsfjell og vindstyrke, men vet ikke så mye om hva de andre tåler. Har gått litt i fjellet, men er ikke så erfaren med flere dagers tur med telt. Noen tips?

Tenker å dra fjellskitur Kristihimmelfartshelga. Er det noen som vet om steder sør for Trondheim som har gode/ok snøforhold?

Er på utkikk etter et telt som er egnet til bruk for 2 voksne og 3 barn. Noen anbefalinger? Tenker at teltet vil ha bruksområdene: fjell, lett tur, campingplass Spesifikasjoner: plass til lek inni teltet hvis dårlig vær, egnet til norsk sommer, Ser selv at Hilleberg Atlas ser helt konge ut, hadde det bare vært noe billigere...

Hei I anledning min 30 års markering skal jeg ta med meg gutta på en liten fjelltur ned Aurlandsdalen. Turen blir lett med fokus på naturopplevelse da majoriteten av gutta har lite fjell/frilufts-erfaring, go'biten er middag med tilbehør i Flåm. Vi skal gå som gruppe fra Østerbø ned til Vassbygdi, men noen av oss kommer dagen før for litt ekstra tid i fjellet. Er det noen her som har noen tips om hvor det er fint å vandre og et sted det kan være fint å sette opp telt ikke alt for langt unna Østerbø. Vi har bil, så kan gjerne være innen 1-2 timers kjøretur unna. Noen som vet hvordan forholdene på stien rundt bjørnestigen er? Carl

Vi skal på fjelltur i sommer. Så hadde vi en plan om at vi foreldrene skulle spise realturmat på selve turen + div lett snacks, mens lillemann skulle spise grøt. Men nå viser det seg at han legger av seg den grøtmaten og ikke vil ha den så mye lenger. Har dere forslag til hva han kan spise? Skal vi ta med ekstra realturmat? (Lettvindt i forhold til vekt og tilberedning) Vanlig niste er jo seff. også et alt. men vi ønsker kanskje å ha med varm mat som metter godt.... Har dere erfaringer dere gjerne vil dele!?? 🙂

Noen som har tips til fine dagsturer rundt om i Gudbrandsdalen for en nybegynner? Må være overkommelige ruter da, men som passer for den som liker å gå aleine og ikke kun i skispor.

Var en liten tur på Blindheimsfjellet i dag tidlig, og fikk tatt noen bilder av tindene vest for Hjørundfjorden - badende i morgensol. Støle lår og et forslått kne etter en sliten skitur i går kveld, så det ble ikke lange turen. Men jeg fikk festet ca 250mb raw til brikken Bildet "RamoenRanders" viser de mest dominerende fjellene nord på Ørstahalvøya, Molladalstindane sett fra Hjørundfjordsiden (øst eller her, nordøst). Toppen til venstre er Randers topp, mens den skarpe naboen er Jønshornet eller Ramoen som folk på Vartdalsstranda sier. Lengst til høyre ses Rametinden og foran denne, en annen Hjørundfjordnær topp - Svinetinden (1092). Bebyggelsen langs fjorden har mektige fjell 1400m over hustakene!! Bildet "Langenestinden_mfl" viser deler av de to neste fjellmassivene sør for Molladalsmassivet. Langenestinden ligger helt ut mot Hjørundfjorden i samme område som de mer kjente Sætretindane og Kolåstinden. Langenestinden er den høyeste toppen til høyre. Foran/ut til venstre for Langenestinden ligger Høgenipa, en tind som ikke akkurat blir trakket ned.... Rett bak disse toppene ser dere Standaldalen som går opp til Standaleidet. I venstre bildekant er Sylvkallen den ruvende og skyggelagte fjellsida. Bak denne, i sola tror jeg det må være Dalegubben som er høyest, litt usikker pga der er et par små topper på ryggen nord for. Begge bildene er tatt med tele.

Hei medlemmer av fjellforum! Meget aktiv herremann har fått tildelt 7-10 dager mellom de siste to helgene denne måneden av kona til å disponere slik jeg ønsker, på fjellet med bikkja, i kombinasjon med fiske. Har vært mye på tur, men nyheten om at en tur kunne arrangeres kom på kort varsel og trenger rett og slett litt input på turer folk kan anbefale, gjerne fra i år hvor snø er borte etc. Har vært på Femunden og i Gutulia i år, samt Hardanger tidligere i våres. Jeg er åpen for å kjøre og har lenge siklet på å dra til Rago nasjonalpark eller Reinheimen uten at dette har blitt realisert til nå. Planen var opprinnelig å gå fra Stabbursnes til Alta, men turmakkeren måtte melde avbud. Om noen er interessert i en felles tur i et fiske (og dessverre mygg)- eldorado fra helgen 23.-24. til søndag 31. er det bare å hoie! "Lokalkjennskap" over fisketeiger er gitt.. Alle forslag tas hjertelig imot!

Opp Norddalen Med solen i ryggen og ryggsekken pakket var jeg klar for to dager i Frafjordheiene. Men med alt som sekken inneholdt denne gangen ble de ca. 500 høydemeterne som bakken i Norddalen er mye tyngre enn vanlig. Det som normalt er en noe tung oppovertur med en kort drikkepause på veien ble til 4-5 gode drikkepauser. Men vel oppe får man lønn for strevet og Stølsvannet åpenbarer seg med Frafjordhatten i bakgrunnen. I enden av vannet her er det også fint å telte, men jeg tar til høyre fra dette punktet. Stølsvatnet med Frafjordhatten i bakgrunnen Så bærer det videre forbi Hålandsstølen, hvor min grandtante Agnes bodde en periode. Agnes Laurentze (f.1917) var datter til Aadne Haaland og hustru Lisa Andrine Frafjord som var født på Håland i Frafjord og vokste opp her. Faren Tore drev gården. Vel 30 minutter etter Hålanddstølen når jeg dagens mål, Sliratjørna, hvor basecamp ble satt mellom de to vannene her (i enden av vannet på bildet). Link til turområdet på UT.no Sliratjørna Det ble tidligere sagt at det var fisk her og det stemmer bra. Masse vak i både ytre og indre del av Sliratjørna, men det som satte seg på kroken var små pannefisk. Leiren for kvelden sett ovenfra. Frafjordhatten i silhouette før mørket senket seg helt. Etter en natt med urolig søvn så var det herlig å få en god frokost med bær plukket fra dagen før på vei inn. Ferden neste dag gikk nordover mot Bukkaknuten. Etter vel 30 minutters gange fra teltplassen gikk jeg ned til venstre til Fornastølsvatnet hvor jeg kom inn på den nå revitaliserte «Kjærlighetsstien» – og turen tilbake var et faktum. Frafjordhatten til venstre og Sliratjørna med Sobbaknuten til høyre. Langs Fornastølvatnet bar det ivei tilbake til Stølsvannet og parkeringen ved Molaug. Her traff jeg en gjeng fra Stavanger Turistforening som skulle opp omtrent hvor dette bildet ble tatt for å møte en annen STF turgruppe som hadde gått stien fra Øvre Espedal siden. Les mer om dette arrangementet HER. Denne turen kan sikkert tas som en dagstur men innlagt fisking på veien, men husk å løs fiskekort (40,-) ved postkassen i begynnelsen av kjerreveien. God tur! Langs Kjærlighetsstien

Jeg skall kjøpe meg nye skall klær, bukse og jakke. Jeg ønsker å bruke de både om sommeren og vinteren, om sommeren for lengre fjellturer/vandringer, men da som overtrekks klær om det er dårlig vær, regn og kaldt osv, bruker mer luftig turbukse til vanlig fint vær. Går en del i varierende terreng , Jotunheimen er en favoritt. Onsker og å kunne bruke samme settet til toppturer om vinteren , kanskje til og med i alpinbakken. Ønsker og og bruke jakken litt til daglig i dårlig vestlandsvær. Hva bør jeg kjøpe? kan dette kombineres? erfaringer?

Fottur fra Alta til Mo i Rana, sommeren 2015 Etappe 3: Saraelv til Rostadalen 22. – 31. juli Overnattinger: Cavajavri (telt) Somashytta (Statskog) Pitsusjärvi (finske turistforeningen) Loassuhytta (Statskog/Reindriftsforvaltninga) Helligskogen vandrerhjem Goldahytta (DNT) Pältsästugan (STF) Rostahytta (DNT) Turen er inne i sin tredje uke. Jeg har vært noen dager under tregrensa i Reisadalen og lengter etter å komme opp på fjellet igjen. De to første ukene av turen har vært fantastisk fine; mye bra vær, ingen gnagsår eller skader, og kjenner at jeg har funnet roen på tur alene. Det eneste stedet jeg kjente litt på ensomheten, var på Nedrefosshytta. Merker at det har med forventning å gjøre, jeg hadde regnet med å treffe folk der, og når hytta i tillegg har 4 soverom og ei kjempediger stue, er det ikke like artig å være alene. Da foretrekker jeg heller telt eller ei lita bu. Nå har tingene funnet sin faste plass i sekken, og jeg har funnet en god løsning på å feste fiskestanga (teleskopstang med ferdig montert snelle) utenpå sekken, så den både er beskyttet og samtidig klar for fiske på kort tid. Jeg liker teleskopstanga, den er så enkel å ta frem at jeg faktisk gidder å fiske når jeg tar en liten pause ved et elveos. Har med kun ei snelle, men to spoler, slik at jeg kan skifte fra sluk- til markfiske uten å knyte knuter. Jeg har satset på kun ett underlag, et 14 mm tykt Exped (ikke oppblåsbart) som veier rundt 250 gram. Hardt å ligge på i starten, men kroppen venner seg til det meste, dessuten hjelper det å legge primaloftjakka under ryggen og rompa. Har allerede sendt hjem mye unødvendig utstyr, til tross for at jeg trodde jeg hadde skåret hardt ned i utgangspunktet. Sekken veier nå 14 kg før proviant, da bærer jeg ikke lenger turshorts, reservesokker, solbriller, fotostativ, fluestang eller håndkle. Derimot har jeg med ei halvkilos aluminumssteikepanne med høye kanter og kaffekjele med kobberbunn, samt kikkert, satelittelefon, solcellelader, halvkilos kamera og skikkelige hodetelefoner, og jeg ble nødt til å kjøpe en skikkelig samekniv i Masi, etter å ha ødelagt lilleputtkniven ved første forsøk på å hogge ved med den. Selve sekken er heller ikke noen lettvekter, den veier 3 kg før jeg har puttet noe i den, men jeg har bevisst valgt en sekk med skikkelig bæresystem (95 liters Gregory). Teltet veier under kiloen og soveposen kun 450 gram. Ekstra klær har jeg knapt med, så når jeg vasker klær er det ikke så mye å ha på. Enkelt liv, og det er jo akkurat det som er meningen. Tilbake til turen, etappe 3 starter i Saraelv, der jeg har fått forsyninger via en gammel turkompis som er bosatt i Tromsø. Han har egenhendig levert varene, dermed slapp jeg å bære med konjakken inn i Finland. I tillegg forsynte han meg med en kilo elgkjøtt for egen regning, så jeg er rett og slett stappmett når jeg starter oppstigningen fra Ovi Raishin med retning Somashytta og finskegrensa. Ovi Raishin senteret er forresten et imponerende opplegg, og driverne har servert kaffe, kake og gode historier til en ensom vandrer. Og anbefalt å ta ruta som går rett opp i høyden, opp mot Carajavri, fremfor å følge Nordkalottleden som går i en lengre trasé. Jeg er svak for tips fra lokalkjente, men kjenner den bratte stigningen godt i kroppen. Slår leir ved Carajavri etter 8 tunge kilometer i motbakke. Veldig godt å komme opp i høyden igjen, og jammen får jeg kontakt med røya i vannet også. Vanskelig å ikke trives. Fremdeles mye snø, selv om det er 23. juli, her ved Cavajavri. Neste dag er det godvær, jeg tar en lang formiddag ved Carajavri, leser, fisker, hører podcast og tar livet med ro. Dermed blir det seint før jeg kommer meg de rundt 15 km inn til Somashytta (Statskog/Reindriftsforvaltninga). Jeg bruker aldri insektsnett når jeg går, men denne dagen vurderer jeg å gjøre et unntak. Små fluejævler i store svermer er utrolig hissige, og skal helst inn i ører og nese. Jeg tar det som en øvelse i selvbeherskelse, og tar frem nettet kun når jeg har pause. Da vektreduksjonen var på sitt hardeste, vurderte jeg å sende hjem kikkerten, men er glad den ble med. Jeg har aldri vært noen særlig flittig kikkertbruker, men nå er den tilgjengelig og brukes kontinuerlig. Ofte ser jeg rovfugl, musvåken er der daglig, men også kongeørna er på jevnlige visitter. Heiloen er med hele tida, noen ganger tenker jeg at det er den samme heiloen som har fulgt meg siden Finnmarksvidda med sine karakteristiske skrik, men de kjører nok en slags stafett. Og det er mye rype, og kyllingene vokser for hver dag. Den finske fjellrypa er gråere enn sin norske bror, eller kanskje er det innbilning? Jeg får Somashytta for meg selv, det er ei trivelig hytte med steinharde madrasser (isopor) i sengene. Nå har ryggen vennet seg til å ligge steinhardt, så det spiller ingen rolle. Piiiiip. Noen ganger tenker jeg at det er den samme heiloen som har fulgt meg hele veien, men de har nok arrangert en slags stafett. På Somashytta trenger du ikke medbringe egne kjeler og panner. God og lang formiddag ved Somas. Hytta har en åpen og en avlåst del. Mye ved på Somas, men du må skjære den siste centimeteren og kløyve den sjøl. Finland. Første stopp er lunsj på hytta Kopmajoki. Det er to ting jeg merker meg på den andre siden av grensa. Det ene er flytrafikk, for det er mye sjøflytrafikk fra Kilpisjärvi og inn i fjellene. Det andre er at det er søppelhåndtering på hyttene, eget søppelskur med kildesortering, og alt hentes sikkert ut med fly eller helikopter. Tre finner kommer fra sjøflyet som nettopp landet på Somasjavri. De kommer ikke gående, men nærmest slepende, med store bagger mellom seg og enorme sekker på ryggen. Det klirrer i baggene, og de har et lass med fiskeutstyr som tyder på at de skal være her lenge. De klarer ikke skjule gleden over å høre at jeg skal videre, slik at de slipper å dele Kopmajoki-hytta med meg denne natta, og jeg får med noen finske hilsninger (eller kanskje det motsatte) på min vei i retning Pitsusjärvi, en annen hytte langs Nordkalottleden. Finnene har en merkelig måte å merke stiene på, de er merket med små pinner som for sikkerhets skyld er malt i en naturfarget gulfarge. Her kunne de lært litt av DNT, med litt tåke ser du knapt pinnen før du snubler i den. Terrenget er imidlertid lettgått, med oversiktlige daler og det er lett å følge høydekurvene i terrenget. Selv om det er langt ut i juli, ligger det mye snø. Kanskje er det den sene våren som gjør at det knapt er mennesker å se, for jeg møter ikke et menneske mellom Kopmajoki og Pitsusjärvi. Den viser seg å være er liten perle, tømret hytte med to rom, det ene er avlåst og må visstnok forhåndsbestilles. Et rom holder i massevis for meg, og jeg møter et estlandsk par i døra. De er på vei videre, selv om det er langt ut på ettermiddagen. Et par kilometer fra Pitsusjærvi ligger en sameleir, og de har tydeligvis invitert mye folk denne kvelden. Og de kommer luftveien, så ikke mindre enn tre flylaster med folk ankommer brygga nedenfor hytta. De finske hyttene holder høyere standard enn jeg hadde hørt rykter om, og jeg har Pitsus for meg sjøl, i hvert fall til klokka 3 på natta, da 5 finner ankommer alt annet enn lydløst. De skal for sikkerhets skyld lage mat, tørke tøy og smake på vodkaen før de køyer, og her er det kun ett rom. Jeg får valuta for å bære med meg gode hodetelefoner, og hevner meg ved å stå opp og lage frokost i 7-tida. Kopmajoki, de finske hyttene langs Nordkalottleden holder ganske grei standard. God vedovn og gassbluss, men ingen madrasser i sengene. Planen for dagen er å forlate Kalottireiti og i stedet krysse Bichosjohka, gå på nordsiden av Rimmajavri og vestover langs Urtasjohka, for å ende opp på Loassuhytta ved grensa, der det ligger ei hytte både på finsk og norsk side. Dagens utfordring blir kryssing av Bichosjohka, jeg finner et sted hvor noen har merket med varde på hver side av elva, og satser på at det er det beste stedet å krysse. Det er det sikkert også, når vannstanden er en halvmeter lavere enn nå. Steinene folk vanligvis tråkker på, ligger 20 cm under strie vannstrømmer. Jeg bruker en time på leting etter en vadestokk langs reingjerdet, men finner ikke noe som kan brukes. Med lav vannstand kan man antagelig gå tørrskodd på store steiner, men nå er det ingen annen mulighet enn å gå på bunnen. Ikledd kun crocks og badeshorts, og med vann opp til livet kommer jeg meg over. Vannet er iskaldt og strømmen stri, så jeg er glad når jeg kommer meg opp på vestsida. Det tar en halvtime å bli kvitt neglespretten, men så kommer godværet innover dalen, og ved ei gammel hytte merket Urtas hotell ved Rimmajavri blir det solid lunsj og tre timer i sola. Her tar jeg en av livets aller raskeste dukkerter. Litt tjuvfiske (har ikke finsk fiskekort, kun Norgeskortet) straffes med styrtregn oppover dalen mot Loassu. På den finske hytta er det badstutemperatur og to skrytete finner, så jeg velger i stedet Loassuhytta (Statskog/Reindriftsforvaltninga) på norsk side, Den er alt annet enn ren, og søpla ligger i berg utenfor, men her er i hvert fall tørr ved og en god vedovn. Hotell Urtas ved Rimmajavri i Finland. Du finner det neppe i Lonely Planet. Et godt sted for lang lunsj, og jeg vurderte å overnatte. Lettgått terreng i de finske fjell. Jeg har tatt av fra Nordkalottleden og følger dalen langs Urtasjohka i retning Loassuhytta og norskegrensa. Ikke bare pen natur rundt Loassuhytta. Ned mot Helligskogen får jeg et par småørreter i elva og kjenner lukta av mat og skikkelig seng. Har forhåndsbestilt rom på Helligskogen, inkludert godt selskap for de neste fire dagene. Vi legger igjen telt, kokeutstyr og en del andre ting på Helligskogen vandrerhjem, og tar noen sosiale lettvektsdager med god mat via Goldahytta, Treriksrøysa, Pältsästugan (Sverige), Moscanjavri (Statskog) og Rostahytta. Turen inn til Golda går i skikkelig tåke, og jeg er glad for at det er DNTs varder og ikke finnenes gule pinner som viser vei. Planen var egentlig å legge turen om Gappohytta og Isdalen, men beretninger om store snømengder og vanskelig fremkommelighet endrer litt på planene. 25 dager etter starten fra Alta, får jeg skyss ut Rostadalen. Kjenner at noen pausedager er fortjent, før jeg planlegger å fortsette turen sørover fra Frihetsli. Tåke tjukk som graut mot Goldahytta. Greit med god varding. Pältsästugan er en liten perle. Hytta har stugvärd, men ingen proviant. Men badstua var varm da vi ankom. Kveldsstemning ved Pältsä. Statskog-hytta ved Moscanjavri. Et par fiskere hadde varmet den opp før vi ankom. Hardt liv å være mygg, enten du er på den ene eller andre siden av glasset på Moscan. Etter å ha vadet noen kalde elver, setter man ekstra stor pris på DNTs hengebruer. Her er vi straks framme på Rostahytta. Loassuhytta på norsk side av finskegrensa.

Hei, Jeg skal tilbringe alle sommernettene frem til søndag 7.august utendørs, ved forskjellige steder rundt Tromsø og Kvaløya. Med i sekken har jeg blant annet et lite videokamera for å dokumentere mitt lille friluftseventyr. Jeg er glad i fiske, så blir for det meste å søke etter gode fiskevann hvor jeg kan slå opp leir. Så min forespørsel til dere: Er det noen her inne som har erfaring med å få låne eller bli sponset turutstyr i bytte mot bilder av utstyret i bruk, test/rapport på utstyret, litt reklame på sosiale medier og lignende? Alt er av interesse, dog er jeg i utgangspunktet på jakt etter nytt telt, tursekk (75+ liter), gassbrenner, sovepose og liggeunderlag. Og en grei sykkel. Takk.

Da var årets tur under avvikling. En kompis viste i år sin interesse og kastet seg på. Det skulle bli en annerledes tur enn tidligere på mange måter, men slik er det jo når man blir flere. Helgen 29-31.august ble valgt og Skrim som område. Nå er jo Skrim et forholdsvis stort område, men vi valgte en parkering i nærheten av Ivarsbu, ved Vesle Stølevann, 607 m.o.h. Planen var vel opprinnelig å gå litt sørover og se hvor vi endte. Det skulle vise seg at en sekk på 40 kilo skulle ta knekken på oss, så vi endte ved samme vann som vi parkerte i nærheten av . Vi fant uansett en flott plass for 2 stk telt med bra uteområde, bålplass og vann. Jeg dro også med meg en 40 liters sekk som skulle bli fin på dagstur til Krokvann på lørdagen. Vi hadde begge tatt oss fri på fredagen for å ikke måtte stresse alt for mye m.t.p. å få seg ly før mørket. Med meg fra Larvik og Øivind fra Oslo, møttes vi på Hvittingfoss for så å kjøre videre på Riksvei 40 et lite stykke før det dro over Lågen og oppover. Vel framme på parkeringsplassen var det å innse de harde fakta. Sekken var så tung at jeg kjente straks at jeg nærmest mistet blodomløpet i armene . Etter en nærmere times kåling fant vi altså en flott plass og var sjeleglade for at vi kunne kaste kiloene. Så var det rett fram med stanga og prøve lykken, samtidig som vi satt opp litt telt og utstyr. Alt var klappet og klart til rundt 16 tiden. Vi halte og dro i et par timer før jeg ”satt over” middagen, som besto av koteletter, bakte poteter, babymais, sopp og saus. Klart sekken blir tungt av slikt – men det skulle ikke være alt som lagde vekt! Vi var i grunnen heldige med været, en del sol, fin temperatur og så godt som ingen vind. Nå kommer den andre hovedgrunnen til at vekten på sekken var så høy, så derfor skriver jeg det litt mer gjennomsiktig. Kollegaen min drar ikke på tur uten en real dose drikke! Vi hadde med oss 12 øl hver, samt en liter Whisky på deling. Glad at ikke Monsen skulle gi oss karaktèr, da hadde vi ikke blitt gamle! Det var noe mer kvist å få tak i i år i forhold til i fjor så bål ble det. Bål, promille, fisking og gamle historier gikk om hverandre og krabbet vel i telt i 04 tiden. Planen for lørdagen var å ta dagstursekken til ett av de nærliggende vann, og slik ble det. En kjapp frokost først, og så var det av gårde. Hadde fått tips om Krokvann m.t.p. fisking og det var en fin marsj fra leirplassen. Fant et fint sted der også som vi godt kunne slått leir hvis sekken var 15 kilo lettere . Hadde med stormkjøkkenet så vi spiste lunsj med tilhørende bad på vikingen, mens kyllingen skyldte på forkjølelse ... Været var så bra som det kan årstiden tatt i betraktning og vi klarte faktisk å bli litt solbrent! Vi var tilbake ved 16 tiden og det var i dag kompisen min sin tur til å friste smaksløkene. Gryterett med medbrakt ferdigstekt kjøttdeig, samt at det ble spedt på med litt spagetti for å få to sultne ulver mette. Sånn fiskemessig så tror jeg enten at fisken hadde bestemt seg for å faste den helgen, eller så tror jeg vi hadde tatt feil av vannene og lagt oss ved ”Fiskelaus” . Uansett hva vi prøvde så bet det ikke. Til og med dupper som lå ute fra kvelden til morgenen hjalp ikke. Her var det ekte og uekte mark, spinnere i alle fasonger og alt annet! Samme kunne det være for alt ennet var supert. Denne kvelden ble noe roligere hvor pølser på bålet var det store høydepunktet. På søndagen våknet vi til tåke, enda mer tåke, vind og etter hvert litt duskregn. Fiskestangene skulle atter en gang prøves og Netthandelen-stanga mi klarte å knekke i det jeg skulle prøve å få løs en spinner. Så altså, ikke kjøp stang der! Jeg hadde med meg melblanding hjemmefra og hadde bestemt meg for å lage brød på stormkjøkkenet. Det smakte virkelig godt, så det var første men ikke siste gang! Etter en deilig frokost, begynte vi å pakke og måtte pakke en del vått. Alltid litt kjedelig å måtte pakke ned teltet vått så man må ta det opp hjemme igjen... Sekken var nesten som natt og dag nå, så turen bort til bilen ble som en drøm å regne i forhold til utgangspunktet! Enda en tur var over og vi ble vel begge enige om at dette ikke var siste tur sammen.

Hei! Vi er et par stykker som tenker å sove under åpen himmel på Gaustatoppen nå i løpet av vinteren. Noen som har noen tips til denne turen? Tenker spesielt på om det er noen slags opptråkket sti på vinterstid, bør man ha truger, noen som har gjort dette før etc. Har også vært i kontakt med turistbyrået på Rjukan for å høre om det er noen lysforuresning der opp feks fra masten (kjipt hvis det er stjerneklart). Men de mente det ikke skulle være noe forstyrrende lys. Takker for alle tips og tilbakemeldinger!