Søk i nettsamfunnet

Hei! Oppdaget nettopp dette forumet da jeg desperat Googlet etter "tursko som ikke går i stykker". Kort fortalt skal jeg i år som i fjor ha en sommerjobb i fjellet, som innebærer masse gåing utenfor sti i all slags terreng. Stedet har "lavfjell", myr, grus, gress, høye stive busker, glatte steiner, osv. I fjor hadde jeg med meg et par lette terrengsko, som jeg fort måtte gi opp da jeg oppdaget hvor mye det regnet. Gikk i korte gummistøvler (!) i ti dager frem til venninnen min kom med noen middels høye hastekjøpte gtx sko fra sport Outlet. Innen da hadde jeg nesten gått av meg føttene i de forferdelig vonde, flate støvlene. Sport Outlet-skoene gikk i stykker på under to uker, og må kastes. I år skal jeg ikke gjøre samme feil! Så jeg har allerede lett i flere mnd etter riktig merke. Jeg vet at jeg foretrekker lave lette tursko jeg kan bevege meg kjapt i (bærer ikke tung opp-pakning annet enn første dagen) kombinert med vanntette sokker og gamasjer. Det verste jeg vet er Kina-dritt og ting som går i stykker. Jeg har nå skjønt at mange sko får raging reviews fordi anmelderne bare bruker dem til noen dagsturer her og der. Jeg ønsker meg lette sko ja, men de må tåle å bli brukt og ikke gå opp i limingen etter noen uker. Stedet jeg skal til er langt inni fjellet og jeg kan ikke bare dra på butikken og bytte dem. Det virker som dere på forumet her har peiling, så da lurer jeg på om dere kan anbefale noen slitesterke merker? Jeg tenkte på La Sportiva Spire gtx lenge etter gode tester, men brukeranmeldelsene beskrev at de falt fra hverandre etter to uker (med bildebevis) så da slo jeg det fra meg. Håper noen har noen gode tips. Tusen takk! Hilsen gjeter'n.

Hei, Skal være noen dager i Otta og lurer på hva som anbefales av turer på randonee i området nå. Er åpen for alle forslag og tar gjerne i mot GPS spor om noen har dette. Gå inn til Rondvassbu er ikke aktuelt på breie planker, ønsker å ha utgangspunktet fra der bilen parkeres. Det jeg har sett eller funnet foreløpig er i Jotunheimen, men klarer en kjøretur på litt over 1 time for å få en fin tur: Heimdalshøe - 1842moh (Kort tur) Store Kvitingskjølen - 2064moh (Lang tur) Nautgardstinden - 2258moh (Lang tur) Er litt nybegynner og vil holde meg utenom skredterreng, helst enkle turer. Komenter gjerne på turvalg om du har erfaringer fra noen av de over her.

Villmarkssjel søkes! Vi er tre stykker på 38-40 år som skal 2 (3?) uker i juli til Alaska sommeren 2019. Ruta går via Anchorage til Dillingham, derfra med bushfly til Upper Togiak Lake. Vi skal padle Togiak River, fiske og generelt nikose oss nedover elva. Diverse campsites med utforsking av fjell og bålkos taes underveis. Du bør ha litt erfaring med langtur fra før og fint om du er i noenlunde samme aldersgruppe. Har du lyst å bli med?! 😃 Ta kontakt! Hilsen Anette Olsen, Laila Jonassen og Erlend Andersen tlf 90986516.

Hello! I'm Natalia, a master degree student from Poland. I love hiking and Norway and that is why I wanted to combine those topics in my master thesis. The thesis is going to be about hiking culture in Norway and in Poland, so I need to do a research among Norwegian and Polish hikers. I prepared a survey but I have a problem with finding a way to send it among Norwegians, since on different facebook groups admins do not let my post be posted So, I would like to ask all of you here for a little favor. First of all, I'd like to ask you for fulfilling the survey. I'd be also veeeery thankful if you could send it to your family and friends. And third of all, do you know any Norwegian facebook groups where I could post this survey? Here is the link to the survey⬇️ www.profitest.pl/s/41766/fkOzz0hF Thank you so much for your help! ❤ Natalia

Hei, Skal invistere i mine første "skikklige" fjellsko/støvel og drukner litt i utvalget.. Bor på vestlandet (Mye vått myr-landskap) Kommer til å bli brukt på en del teltturer (oppakning kanskje fra 15-20 kg) Kommer i hovedsak til å bli brukt vår, sommer, høst. Mye fisking Må være vanntett Skinn eller syntetisk? Etter mye lesing ser det ut som Alfa Walk King og Crispi Skarven er de to mest populære skoene. Har prøvd begge parene i butikk, men de virker veldig "voldsomme" og robust begge to, men kanskje det er det jeg trenger? Jeg er igrunn veldig fersk når det gjelder friluftsliv og setter stor pris på litt hjelp og ulike meninger! Takk:)

Heisann... jeg er på utkikk etter utstyr til årets turer, og spesielt da på klær. Jeg har sett på Norrøna Recon dressen som ett alternativ, men litt usikker på om den blir for "militær". Noen andre gode forslag til tilsvarende solide og gode plagg? Jeg tenker at prisen ikke har så mye å si så lenge jeg blir fornøyd. Gode priser, eller mye for pengene er derimot aldri feil, så rop ut dersom noen veit om noen gode butikker med solid utvalg og fine priser. Har kikka en del på fjellsport.no og da spesielt på merket arcteryx. Noen som har prøvd dette? Ellers også sett på 71 grader nord klærne til Bergans som en mulighet, så om noen har erfaring med dette så rop ut Mye å ta tak i, men setter pris på tilbakemeldinger Håvard.

Romjula blir en ekspedisjon får jentene som akkurat har blitt 4 og 5 år gamle. De reiser ut til Lång Fjallet ved Rogen naturreservat og skal feire nyttår der. I fjellet skal dem bo i telt og kose seg med den magiske stemningen dette medbringer. Sef reiser dem ikke alene, men med meg (pappa) og en god venn. Vi kommer til og ha med et hunde spann så vis noen har fine dags turer og anbefale hadde det vært fint

Denne sommeren tok jeg og en vennine fra Nederland en tur til Albania for å padle kajakk langs Vjosa, og Komani-vannet. Det hele startet med at jeg ville besøke henne i Longyearbyen hvor hun studerer. Jeg har aldri vært på Svalbard, og har fortsatt et stort ønske om å ta en tur dit. Turen til Svalbard skjedde altså ikke, det klaffet aldri med hennes studier og mine, samt flybillettprisen. Da det viste seg at dette ikke gikk, foreslo hun heller å finne på noe i sommerferien. Mange ideer ble slengt ut, og vi endte først opp med å haike Frankrike på langs, deretter såg vi på diverse fjellturer rundt Chamonix, og på litt flatere områder på grensen til Spania. Hun kunne etter hvert meddele at hun hadde skadet kneet sitt, så fjellturer ble dessverre utelukket. Fokuset skiftet fort over på padling og vi sto en god stund fast med å haike frankrike på langs og ende opp i Marseille, hvor vi kunne leie kajakker og padle rundt om langs kysten der. Etter iherdig gransking av google maps, la hun merke til Vjosa i Albania. Dette ble slått opp og bilder fra elven såg helt fantastiske ut (bare søk selv!). Spikeren ble hamret og flybilletter til Amsterdam ble bestillt. Nå gjensto det bare å få tak i en kajakk... Det var ingen som leide ut kajakker i området rundt Vjosa, eller som hadde mulighet for å frakte kajakker dit. Etter mye frem og tilbake, fant hun en ganske gammel sammenleggbar kajakk med trerammer. Det sier seg selv at denne ikke var direkte lett å drasse med seg, men det skal jeg fortelle mer om senere. Jeg ankom Amsterdam, tok toget til Zwolle den 12. juli. Her brukte vi noen dager på å fikse kajakken. Lappe litt og lime på ny bunnduk. Vi impregnerte også bomullstrekket på oversiden. Kajakken var blitt litt skjev over de siste 40 åra, så vi måtte finne en løsning for å korrigere dette. Alt i alt, det gikk et par dager før vi satt oss på toget mot Bremen i Tyskland hvor vi skulle møte noen felles venner av oss, avgang 15.juli. I Bremen var vi i to netter. Så begynte togturen turen mot Albania. Fra Bremen reiste vi via Hanover - Basel - Luzern - Milano - Bologna og til Bari. Her tok vi båt over middelhavet til Durrës, Albania. Ankomst 19. juli. Herfra var det å finne korteste vei til Tepelëne, hvor vi hadde sett for oss at det var fint å sette ut båten. Det var ikke så lett, da det ikke fantes noe god informasjon å finne, og bussene vi såg gikk bare til de større byene langs kysten, og hovedstaden Tirana. Etter en liten stund kom det en mann opp til oss og spurte hvor vi ville. Etter noe om og men (Tepelëne er ikke akkurat noen turistperle), fikk vi forklart at vi måtte finne bussen til en annen litt mindre by, og derfra ta minibuss resten. Minibusser gikk visst hele tiden, helt uten noe tidsskjema, og vi måtte bare stille oss langs veien i riktig rundkjøring og vinke når vi såg navnet på en papirlapp i vinduet. Vi kom oss frem, fikk drasset med oss alt pakket ned til elven, spiste mat og sov en natt før vi monterte sammen kajakken. Lokalbefolkningen var kjempehyggelige, og vi pratet mye med forskjellige folk. Stort sett alle som hadde gått noen år på skole, og ikke var for gammel, kunne engelsk, og kommunikasjonen gikk mye lettere enn vi hadde forventet. Vi satte igang nedover elven, endelig. Det var så fantastisk deilig å endelig komme skikkelig igang med turen. Kajakken var god å stabil, tålte vekten av to personer og dertil bagasje, og alt var bare nydelig. Elven Vjosa har mye å tilby. Det er noen få raske stryk, men ellers er elven rolig og lett å padle. Det er veldig lite stener å måtte svinge unna, og de største utfordringene var de mange grunnene vi måtte over. Her var det så grunt at vi måtte ut av båten, dra den forsiktig over, og sette oss tilbake når det ble dypt nok. Et par ganger var strømmen så sterk i andre enden, hvor det plutselig ble veldig dypt, at hun som satt bakerst og hadde styringen, og derfor måtte inn først, var den eneste som kom seg inn før båten ble tatt av strømmen nedover elven. Jeg, som da sto igjen, måtte komme meg inn på land, og gå etter langs elvebredden. Det hendte heldigvis bare noen få ganger, og det var rimelig greit å få kajakken inn mot land selv om hun var alene. De aller fleste nettene sov vi i telt langs elven. Vi hadde med oss et to-mannstelt. To-mannstelt til to personer, ja det var litt trangt, men det gikk veldig bra. De andre nettene vi padlet hengte vi bare opp et myggnett og sov under det. På veien nedover Vjosa, møtte vi flere bønder som gledelig delte ut tomater, frukt og ost. Mange av disse bøndene var veldig fattige, men brukte mye tid og krefter på å lage skikkelig fine hus. Litt i kontrast til hva de ellers brukte i det daglige. Før vi hadde kastet loss i Tepelëne, ble vi advart mot marihuanadyrkere, og at de kunne være delvis aggressive. En av de siste etappene før vi hadde planlagt å padle ut i middelhavet, ble vi møtt av en noget stresset mann. Vi hadde fått kajakken godt fortøyd, teltet var satt opp, liggeunderlagene blåst opp, og maten var straks klar til fortæring. Vi brukte vanligvis bål til å lage mat, for å spare på drivstoffet til brenneren. Mannen som kom løpende ned fra det som antagligvis var plantasjen hans, sa at det var et stort problem at vi var der. Bålet kunne tiltrekke seg farlige folk, og han viste oss pistolen sin han hadde for å beskytte seg. Det hadde begynt å bli mørkt, og det ville om få minutter bli så mørkt at det var umulig for oss å se noe særlig ut på vannet. Likevel, han var veldig påtrengende og ble mer og mer stresset. Vi fant ut at vi måtte komme oss avgårde selv om det var natt, elven var heldigvis veldig rolig her, og ville fortsette å være det helt ut til kysten. Kajakken ble pakket i all hast, og vi kom oss ut på midten av elven, i frykt for å treffe stener eller trær som sto ut langs kanten. Etter noen minutter med stille banning, forsiktig padling og diskusjoner om det er en sten eller bare lyset som lurer oss, kom vi til en bro. Siden det var store støtter som holdt oppe broen, ble strømmen bare sterkere og sterkere, mens vi såg mindre og mindre fremfor oss. Det hele endte med at vi oppdaget en opphoping av drivved inntil ene brostøtten, omtrent 15 meter direkte foran oss. Vi padlet som noen galne for å få fart på båten slik at vi fikk svinge unna. Marginer så tynne som hårstrå var alt som gjorde at vi ikke kantret der og da. Båten skrapte seg videre og alt var heldigvis bra. Men vi var fortsatt rimelig irriterte, trøtte og sultne. Ved første anledning vi fant, parkerte vi kajakken, fikk fortøyd den, hev i oss noen brødskiver og rullet ut soveposene. En stor betongbrygge ga oss et flatt og fint underlag å sove på. Dagen etter var vi fortsatt irriterte, og vi studerte kartet nøye. Det viste seg at det ikke var noen veier der hvor elven munnet ut i havet, og om det var slik at strømmen og/eller bølgene var for store for kajakken vår, var vi nødt til å padle hele veien tilbake til hvor vi var, for å komme oss til sivilisasjon. Derfor avbrøt vi kajakkturen vår en dag for tidlig, og reiste til Sarandë. Det var, for å si det mildt, en helt forykende flott by, og en veldig, veldig etterlengtet anledning for avslapping, god mat og ikke minst øl. Her planla vi å være en natt eller to, men det var så fint og så billig at vi ble i tre netter før vi satte oss på bussen mot hovedstaden. Derfra tok vi buss videre til Bajram Curry. Derfra måtte vi haike oss til Fierzë. I nord-Albania snakker de et helt annet språk, og de få ordene vi hadde lært oss i sør funket dårlig i nord. Men etter mye gestikulering og gjentagelse av Fierzë, fikk vi en gammel mann i en gammel pick-up til å kjøre oss. Ved elvebredden bygget vi sammen kajakken igjen, og satte avgårde på andre etappe av ferieturen vår. Bildene snakker kanskje for seg selv, men om du ikke har skjønt det, naturen her var idyllisk. Det var vertikale fjellvegger rett ned i vannet, speilblankt vann og så utrolig grønt. På mange måter føltes det som om vi var i en miniatyrversjon av Geirangerfjorden. Det gikk gamle ferger langs vannet, og det var noen få små motoriserte båter, men ellers var det helt stilt og fredelig. Vi var ved flere anledninger på besøk hos gårder vi såg langs turen, og ved en av de ble vi invitert på mat og raki. Det såg ganske stusselig ut nede fra dalbunnen, men da vi kom opp til huset var det utrolig fint tillaget (se bilde over). Og som overalt ellers var alle kjempehyggelige og pratsomme. Utfordringen var selvsagt at ingen skjønte et kvekk av hva motparten sa... Vi ankom demningen en dag tidligere enn antatt, plukket båten fra hverandre og lot den få tørke litt i solsteken. Herfra fikk vi tatt en minibuss til Shkodër, som veldig fort ble min favorittby i hele verden. Byen har en veldig lang og fargerik histore, og jeg anbefaler absolutt alle til å besøke den. Vi var i byen i tre netter før vi hoppet på bussen til Podgarica, hovedstaden i Montenegro. Her var vi en natt og tok tog tilbake til Zwolle via Beograd - Dobova - Villach - Mannheim og Utrecht. Konklusjon: Dette er den desidert beste sommeren jeg har hatt i den senere tid. Det til tross for at jeg fikk sinnsykt vondt i ryggen av å padle i et for stort sete, og at hun jeg reiste med fikk solstikk, og at vi begge ble matforgiftet ved å spise noe tørket kjøtt som hadde ligget for lenge i varmen. Jeg kan anbefale Albania på det varmeste, og jeg synes dere alle skulle tatt dere en tur, spesielt nå siden turismen fortsatt er ganske lav. Det er stort sett bare italienere og folk fra Montenegro der nå, siden grekere tilsynelatende hater albaniere. Flere av de vi snakket med underveis var veldig hypp på at Albania skal bli medlem av EU, for å øke turismen, vareutvalget og få has på regjeringen.