Gå til innhold
  • Bli medlem

Søk i nettsamfunnet

Viser resultater for emneknaggene 'fiske'.

  • Søk etter emneknagger

    Skriv inn nøkkelord separert med kommaer.
  • Søk etter forfatter

Innholdstype


Kategorier

  • Velkommen til Fjellforum!
    • Om Fjellforum
  • Aktivitet
    • Fjellvandring
    • Ski og vinteraktiviteter
    • Kano, kajakk eller packraft
    • Andre aktiviteter
    • Jakt og fiske
  • Turrapporter
    • Turrapporter
    • Ekspedisjoner og utenlandsturer
  • Generelt om friluftsliv
    • Hunder
    • Mat på tur
    • Barn på tur
    • Helse på tur
    • Foto/Video
    • Generelt om friluftsliv
    • Samfunnsdebatt
  • Utstyr
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Primus og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon og elektronikk
    • Kniv, sag og øks
    • Kano, kajakk og packraft
    • Alt annet utstyr
    • Kjøp, salg og bytte
    • Alle utstyrserfaringene
    • Gjør det selv
  • Diverse
    • Turfølge - forumtreff
    • Bøker - media - foredrag
    • Podcasts om friluftsliv
    • Åpne hytter
  • Turer og treff i Oslo-regionen sine Hva skjer
  • Utfordringer sine Personlige mål

Categories

  • Utstyrstester
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Brenner og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
  • Nyheter
    • Artikler
  • Guider
  • Turrapporter

Finn resultater i...

Finn resultater som inneholder...


Startdato

  • Start

    Slutt


Sist oppdatert

  • Start

    Slutt


Filtrer etter antall...

Ble med

  • Start

    Slutt


Gruppe


Min blogg 📰


MSN


Skype


Interests


Sted

  1. 13.09.2013 Skuffelsen satt fortsatt i meg. Jeg klarte liksom ikke å gi helt slipp på den dårlige følelsen etter at storfisken røk på forrige tur. Tenk at en fisk kan sette slike spor, nesten litt for dumt. Etter to netter med mye grubling og mareritt om enorme ørreter som bare lo av meg, fant jeg ut at det var bare en ting å gjøre. Problemet måtte angripes, nemlig å komme seg på en ny tur fort som fy. Dristig som jeg var valgte jeg fredag 13 som dagen der den dårlige trenden skulle snus. Kunne det være lurt? Fisketur på fredag 13, er det lurt? På forrige tur traff jeg og Kathrine på to karer som ga oss en del tips om hvor det kunne være gode muligheter for å få fisk i området Langfjelldalen. Ett av vanna de nevnt var Slufsekoppen, de sa ikke noe om størrelsen på fisken her, men at det var gode muligheter for å lure den. Siden dette skulle være en dagstur passet det bra med en tur hit, det ikke skulle være lange biten å gå. Ca kl 10.00 parkerte jeg bilen på Slettevikane akkurat som jeg har gjort to ganger tidligere denne sommeren. Et glimrende utgangspunkt hvis du ønsker å utforske denne delen av Reinheimen. Langt der nede ser Slettevikane, fin plass å parkere om man skal innover Langfjelldalen. Jeg brukte ca en time opp til Slufsekoppen. Blodpumpa fikk kjørt seg godt når jeg gikk oppover fjellet her, en meget bratt oppstigning som krevde at det ble tatt noen korte pauser for å få tilbake pusten på veg oppover. Da jeg kom frem ble den første stanga montert med makk og dupp. Den skulle få ligge å kose seg mens jeg fisket med haspelutstyret. En kobber og rød spesial ble festet på svivelen og etter noen få kast satt den første fisken. En noe tynn ørret på ca 300 gram. Ikke den største, heller ikke den mest voldsomme kampen for å få den på land. Men det gjorde veldig godt. Det var som en knute i magen endelig løsnet, skuldrene kunne senkes og resten av dagen gikk jeg rundt med et smil om munnen og gjorde stadig nye kast i håp om at en ny fisk skulle bite på. Dagens mål, dere oppe ligger Slufsekoppen. Norddal fjellstyre gjør en kjempejobb med kultivering i områdene her, fiskekort betales da med glede. Å krysse Langfjellelva gikk fint. Her var det bratt, fikk nok engang konstatert at formen ikke er den beste. Lett duskregn da jeg kom opp. Så sitter endelig den første fisken. Denne ørreten ga meg en lett kamp. Et lite krypinn noen har laget seg, med bord, stoler og greier. Mektig utsikt, dette er vegen som går ned til Valldalen. Slufsekoppen. Det er alltid tid til kaffe. Mye steinur rundt Slufsekoppen. Så satt den igjen. Så begynte tåken å sige på. Dagens tynne fangst. Da dagen nærmet seg slutten og det var på tide å traske hjemover hadde jeg fått tre tynne ørreter på land. Kondisjonen på fisken lovde kanskje ikke så bra for dette vannet, men uansett så var det kjekt å prøve en ny plass. Det beste av alt var at fiskelykken var tilbake, til og med på fredag 13, ikke verst det. Alt i alt ga Slufsekoppen en god opplevelse. Jaggu like bratt på veg ned også. Tåken har lagt seg over Slufsekoppen. Greit å være tilbake til bilen nå. Fredag den 13 blir fast (fiske)turdag fra nå av, det er helt sikkert. Takk for turen. Vis artikkelen på bloggen
  2. Hei! Her følger en turrapport fra Lomsdal-Visten august 2013. Rapporten ligger også i sin helhet på www.dorgerundt.com, og der kommer det også en liten filmsnutt etter hvert. Fjols til fjells: Lavvu i Lomsdal-Visten Lomsdal-Visten er landskapet der du angrer på at du ikke planla bedre, men angrer enda mer på at du ikke stoppet mer underveis - i ren ærefrykt. «Har ni varit vid Elgviddvatnet?! Ja, dit måste man ju bara åka, åtminstone en gong i livet», sa den første stemmen vi hadde hørt på to uker...utenom hverandres. Da vi ankom Storbørja og Lomsdalselvas utløp, etter å ha krysset den nedre delen av Lomsdal-Visten nasjonalpark, møtte vi nemlig to turkamerater, en svenske og en trønder, som har trasket traktene i en halv mannsalder. Jovisst, vi hadde vært ved Elgviddvatnet, i nydelig vær og mutters alene på fjellet. Men som man ofte gjør, uansett hvor vakre omgivelser man går i, trodde vi at det beste fortsatt lå foran oss, og stoppet ikke mer enn et par timer der. Det var tydeligvis et feilgrep. Eller kanskje det var et riktig grep, for det er jo nok en unnskyldning til å legge nye turer til det vi - uten forbehold - vil kalle noe av det vakreste Norge har å by på av natur. Vi har fortsatt mye ugjort i Lomsdal-Visten. Veien til helvete er brolagt med tunge sekker Solnedgang i Stavassdalen Planen vår, kokt sammen i løpet av vårparten, var å følge samme prosedyre som vi har gjort i mange år på rad; spare litt mer enn et par ærlig fortjente ferieuker, pakke sekken og komme oss så langt unna folk som det er mulig. Etter et overmodig – men tross alt vellykket - prosjekt for et par år siden, der vi gikk fra Gällivare i Nord-Sverige til like utenfor Bodø, tenkte vi at «i år skal vi ikke gå så hardt, og få mer tid til å kose oss, fiske og sånt». Og mens vårdagene rant unna, ble vi enige om at «jo, lavvuen må vi ha med, det er jo så kos», og ditto med rundbrenneren, vadebukser, brennevin, kilovis med kamerautstyr, fiskestenger og så videre. Enhver luksus vi kunne komme på ble ført opp på pakklista. Lite visste vi om at vi skulle til gramjegerens rike! Kvitfjellet sett fra Neversletta Vi landet i Mosjøen, tok buss til Trofors, og satte av gårde. Sekkene ga sikkert bagasjemannskapene på flyplassen hekseskudd, og sikret oss en beinhard start på turen. Etter tips fra lokalkjente bestemte vi oss for å gå opp Stavassdalen til Neversletta, runde Kvitfjellet og gå inn Mosskarddalen. Terrenget var så langt relativt lett (med unntak av 100 meter nesten rett opp på grensen til nasjonalparken), men klam luft, mygg, steikende sol og tung bør gjorde at etappene i starten ble ganske korte. Rapadalen i miniformat Mosskarddalen var den første strekningen som lå innenfor nasjonalparkgrensene, og den brakte umiddelbart tankene til Rapadalen i Sarek, Sverige, som vi var innom to år tidligere. I noe mindre format, riktignok, men med de samme bratte, grønne fjellsidene og den grunne, snirklende elva i bunnen. Et ordentlig eventyrlandskap. Åpningen inn til Mosskarddalen markeres dessuten av et ganske spektakulært vann, Litlskardvatnet, som ligger i en bratt skål, omhegnet av spisse fjelltopper. En elgku med kalv kom seg kjapt på trygg avstand, og det var det eneste tegnet til landlevende liv vi så, før mange dager senere. Enden av regnbuen Leir ved Litlskardvatnet Innover i Mosskarddalen skjønner man etter hvert at elva egentlig blir til underveis i dalen, og for hver bekk vi passerte, krympet elva inn. Helt innerst kom vi til turens første virkelig bratte stigning, og fulgte restene av elva opp på rundt 800 moh. Oppe på platået ligger Mosskardvatnan, en serie med vann hvor det vestligste ligger klemt inn mot fjellene, akkurat som Litlskardvatnet. Der fant vi en bitteliten grønn flekk, antagelig den eneste opplagte leirplassen i flere kilometers omkrets, med en 360 graders utsikt man kan bli religiøs av. Turlivet var herlig, og brukbare fiskefangster ble til både sushi og fiskesuppe. Leirplass ved Mosskardvatnan Noen kilometer nedenfor lå Elgviddvatnet badet i sol, og vi følte oss tvunget til å ta tidlig lunsj, prøve fiskelykken og nyte været. Ruta, som vi fant på nettet og bare omtrentlig fulgte, gikk nå hele veien rundt vannet for å følge elva som renner videre på motsatt side. Det fant vi ikke ut før dagen etter. Med det som føltes som livet som innsats, klatret vi ned fra vannet på feil side, og ble så paffe av den flotte fossen som faller sikkert femti meter rett ned, at vi kastet bort enda litt mer tid på foto, bading og posttraumatisk stress etter nedstigningen. På vei ned mot Elgviddvatnet Sti for viderekomne Det er forresten to typer feil man kan gjøre i Lomsdal-Visten: Det ene er å ikke stoppe ofte nok for å ta inn det mektige landskapet. Det andre: Å undervurdere hvor mektig utfordrende landskapet er. Ting går med andre ord ikke som planlagt når man setter sine bein der. Iallfall gjorde det ikke det for oss. Vi hadde jo fortsatt ikke møtt svensken, og reflektert over hvilket paradis vi nettopp hadde besøkt. Vi presset bare på videre. Nå som vi var nede i vassdraget som ender opp i Lomsdalselva, tenkte vi at rutevalget ville bli greit. Bare å følge elva. Kjempelett. Med store strabaser klarte vi å bakse oss ned til Grunnvatnet, men der sa det bom stopp. På vår side av elva møttes vann og fjell i nitti graders vinkel. Bare en ting å gjøre: vade over. Det gikk ganske greit for oss, vannstanden var lav, og vi hadde vadebukser i sekken. Men det er likevel fristende å rette en advarende pekefinger mot andre som skal samme veien: med så glatte, vegetasjonsfrie fjell som det er i de traktene, kan en helt vanlig regnskyll få vannstanden til å stige forbausende mye! Om du har tenkt å vade tørrskodd, må du enten stole på flaksen, vente, eller belage deg på å utsette hele vadingen til lengre ned - hvis det går. Veien videre mot Nedre Grunnvatn var omtrent akkurat like strabasiøs, men nå var vi i et fandenivoldsk humør, og stoppet bare der for å drikke litt. Vi SKULLE ned til Lomsdalen samme dag. Før vi fortsatte, sendte vi noen vennlige tanker til Turistforeningen, som tydeligvis har avstått fra røde t-er i dette området. Redningsmannskapene ville fått hendene fulle – dette er stier man går på egen risiko. To mil, vannrett regnvær og noen nestenulykker senere, satte vi opp lavvuen ved vannkanten øverst i Lomsdalselva. Fiske Joda, det er fisk her. Vi fikk en del, men det var fjellvannene som bød på brukbare størrelser, mens elvene var fulle av småtterier. I de nedre delene av Lomsdalselva går det både sjøørret og laks, og vi fikk se noen imponerende eksemplarer av sistnevnte leke seg i elvemunningen. Storhølen, rett over Storbørja Lomsdalselva var på mange måter målet for turen, der vi skulle slappe av og hadde håp om å oppleve sjeldent god fiskelykke. Sånn sett skuffet Lomsdalen litt, men det kan ha vært vår uflaks. Storhølen, en kjempedyp og smaragdgrønn kulp noen kilometer over utløpet, var vel verdt besøket, men akkurat som med landskapet, lå de aller største perlene bak - eller over - oss, ved Elgviddvatnet. Lasse fisker i Lomsdalselva/Henriksdalselva Beregn god tid Hvis du har tenkt deg inn i Lomsdal-Visten selv, er det et par tips i denne turrapporten som det er verdt å merke seg: Stiene er vanskelige, været uforutsigbart, og landskapet helt fantastisk. Alle tre er grunner til å beregne ekstra god tid. Som oppsummering kan vi også slå fast at lavvu er uegnet til bruk i Lomsdal-Visten, men velegnet til å imponere andre turgåere med. Kanskje grunn nok i seg selv til å ta den med neste gang også. Storbørja - fjordarm fra Velfjorden, og vendepunkt for turen «Det e jammen en ræspektabel tur dokker har gådd», sa trønderen vi møtte ved Storbørja. Joda, vi har vært borti verre, men det var noen slitsomme etapper. Med en dag eller to til overs, hadde vi nok tatt turen over til Vistenfjorden også. Men den får være en gulrot som gjør at vi drar tilbake. Svensken hadde rett: «åtminstone en gong i livet»! Kjekt å vite De nærmeste flyplassene er Mosjøen og Brønnøysund Det går buss til Trofors, Tosbotn og Hommelstø fra begge steder, men få avganger i helgene. Fra Hommelstø må man ta seg videre med båt. Fra Tosbotn og Trofors kan man gå til fots. Noen kommer seg også inn Vistenfjorden med båt. Minimal til ingen mobildekning i store deler av Lomsdal-Visten Uforutsigbart vær Turrapport uten formateringsproblemer, samt oppfølgingsinnlegg og en kommende filmsnutt, finnes på www.dorgerundt.com
  3. Vi har lyst å ta en helgetur med overnatting i telt sammen med et barn på 4 år, og bor i Oslo. Har noen forslag til hvor vi burde dra? (1 overnatting, maks 1 time gange fra bil til teltplass) Vi ønsker å ha en ganske kort tur til teltplassen (helst ved et vann eller en elv, evt fin utsikt), og så ha fine muligheter for kortere turer ut fra den. Ønsker et spennende, urørt område med noe vann/ elv, halvåpent lende kanskje rundt tregrensa. Helst ikke i dypeste skauen, og helst ikke rett ved folk / trafikert område. (Altså ganske vanskelig å finne siden vi ikke har lyst å gå så langt). Vi har tenkt på Aurlandsdalen, men det er litt langt å kjøre. Har noen et bra forslag? Vi kikker litt på Telemarksområdet, men er egentlig åpen for det meste. Fiskemuligheter er et pluss. På forhånd takk.
  4. Heisann! Jeg har lyst til å kjøpe noe som broren min blir glad for og veldig gjerne får bruk for, i stedet for noe rammel som blir liggende å støve ned. Han er glad i jakt og fiske (hjortevilt, fugl, ferskvannsfiske), noe jeg ikke har nevneverdig peiling på. Han er også småbarnsfar, og har vel ikke like god tid til hobbyene sine som før, så derfor kan det vel være greit å gi ham noe som øker kvaliteten eller komfortnivået når han først kommer seg avgårde? Jeg ser for meg å bruke maks 500 kr, så det blir ikke voldsomme saker, men vil at den skal treffe. Jeg kan alltids få hans samboer til å sjekke hva han allerede har osv. Noen som har gode forslag? Eventuelt, hva hadde dere satt pris på å få under treet? Jeg blir glad for forslag!
  5. Hei! Driver å ser litt på å ta en tur til Finnskogen i mai. Tenkte en tur på rundt 10 dager der fiske og bålfyring står sentralt. Har hørd litt om gjeddefiske i Finnskogen og håper eg da treffer på midt i gytinga. Noen som har noen gode forslag til ei rute? Trenger ikke noen voldsomme avstander, men såklart litt. Bør eg vente til slutten av mai for best fiske? Tar imot alle tips
  6. Jag funderar på att ta en tur till Norge till sommaren med min 6-årige son. Vi vill gå en liten fjälltur på några dagar (3-4?), bo i tält och fiska. Det behöver inte vara några stora vatten, egentligen gärna lite mindre mysiga (koselige?) områden. Vi kör från svenska västkusten via Svinesund, så det är en fördel om det är nära i den riktningen. Vilka tips finns det på platser? Jag inser att hela Norge är fullt av natur som passar in på detta, men var ska man börja? Vi kan tänka oss att gå kanske 5-6 km per dag, så vandringen är nog inte huvudsaken, snarare själva kombinationen av de olika delarna. Det ska vara möjligt att nå med bil och man ska snabbt komma ut på fjället, bort från bebyggelsen. Det ska också vara enkelt att få tag i fiskekort. Jag har googlat fram Mårbu på Hardangervidda som man tydligen kan åka båt till och snabbt komma bort från "civilisationen". Men jag vet inte om det uppfyller önskemålen i övrigt. Jag är tacksam för alla tips som leder mig framåt! Mattias
  7. Jeg har en plan om å gå fra Haukeliseter til Finse i sommer, har 2 uker fri fra 10. til 24. juli. Har vært lite på Hardangervidda, og har tenkt å ta bussen til Haukeli og så ende opp på Bergensbanen og ta toget hjem. Med to uker på denen turen har jeg god til fiske og avstikkere, og mulighet for å ligge et par netter på samme sted underveis. Ser for meg å bo mest i telt, men bruke de selvbetjentet DNT-hyttene til å proviantere underveis og evt ta ei natt eller to inne. Har lyst til å holde meg ganske langt vest på vidda, kanskje proviantere på Torehytten og/eller Stavali. Jeg liker å gå litt utenfor de merkede løypene, finne noen gode fiskevann/elver og ikke planlegge for mye i forkant, finner jeg en fin plass så kan jeg gjerne bli der et par dager. Kunne også vært aktuelt å gå opp på Hårteigen, hvor jeg ikke har vært. Når jeg velger å gå nordover i stedet for sørover, er det for å få mer fleksibilitet for hvor turen ender. Da kan den like gjerne ende på Haugastøl eller Hallingskeid som på Finse. Tar gjerne tips for: - Rutevalg, fine steder underveis - Gode fiskemuligheter - Åpne steinbuer Jeg har ingen mulighet til å legge denne turen senere på sommeren, så jeg må ta de snøforholdene som er i juli. Forhåpentligvis er det farbart.
  8. Jeg og noen kompiser tenker oss til Femundsmarka i juni-juli skiftet og trenger noen tips til ruta vi burde ta. Vi har 12/13 dager til rådighet og ønsker å kombinere fiske og padling. Jeg har foreslått rute fra røa brygge til øvre roasten, videre til korstjønna, ned hele grøtåa (hvis den renner ned mot sør-øst), så til lille vonsjøen og ned røavassdraget. Er dette en for strabasiøs tur? Har jeg forstått det som at vannet renner riktig vei så vi slipper mye padling motstrøm? Og sist men ikke minst, hvordan er fisket i disse områdene?
  9. Hei. jeg og en kamerat har tenkt å ta en lengre fisketur i børgefjell i sommer. vurderer å dra med kano, fra namsvatnet opp storfossen å videre til jengelvatnet. inn til lille kjukkelvaten kansje videre til storkjukkelvatnet. bruke noen av disse vannene som base. er det mulig å drasse på kano opp dit. eller blir det mer slit enn morro. (vi er to karer som synes slit er litt morro) hvordan er fisket i børgefjell?hvilket vann har det beste ryktet på at det er stor fisk? hilsen 2stk dumme trøndere😊
  10. Nikke

    Fiskefeber.

    Etter mange år med fiske og noen pene størrelser i håven, så går jeg inn i sesongene med litt sånn, ja ja, det skjer aldri igjen. Men så fort turen nærmer seg, eller når man tar første kastet, ja da slår den gamle fiskefeberen til. Til tider så ille at jeg gjør rocky misstakes, blir skjelven og kokt i topplokket. Hva er det med den fiskefeberen, og hvordan har dere det?
  11. På lørdag gikk turen til et sted jeg aldri har vært før, et lite vann med navnet oppjø i Sarpsborg. Jeg har tidligere satt meg et mål om å sove ute minst en gang i måneden i år. Det målet har jeg ikke fått gjennomført, da jeg har måtte prioritere andre ting først. Derfor var gleden stor når jeg fikk på den nye sekken, pakket med ny fiskestang og på vei på eventyr Det tok ca 40 minutter å kjøre til parkeringsplassen nær skyteklubben ved oppsjø, derifra til vannet tar det ca 15-20 minutter å gå. (om man følger stien). Stien tar en til en flott åpen campplass med to gapahuker på vestsiden av vannet og går videre nordover. Men jeg som hadde lyst å campe på østsiden av vannet, valgte å gå motsatt vei og det lille som var av sti forsvant fort i gjengrodd skog og mark. Etter rundt 50 minutter gange, våt fra låra og ned kom jeg endelig frem, fikk hengt opp køya og dratt ut fiskestanga. Jeg hadde ikke med meg noen powerbank og batteriet på mobilen var kun ladet 70% når jeg dro ut, så jeg fikk ikke tatt så mange bilder som jeg ønsket da jeg måtte spare strøm. Været var heller ikke det beste, var stort sett regn hele dagen, med små opphold av sol. Fisket derfor ikke så mye som jeg hadde ønsket, og det ble endel dødtid i køya. Det ble ikke noe fisk dessverre, det var stille på vannet. Jeg prøvde litt forskjellig sluk etter mange god råd og tips her på forumet. Møreungen Nordlys Gul, var den eneste som jeg kjente napp på. Men det kan ha vært tilfeldigheter også, merker jeg må ut med stanga mye mer for å bygge opp erfaringer. Litt utover dagen, så kom det kar bort bærende på en sykkel med 2 hunder, han hadde syklet i et kjempe stort området og hadde endt opp her. Stien var forsvunnet for lenge siden, og jeg tror han hadde vært ute en stund. Jeg måtte humre litt, da han spurte forhåpningsfullt om jeg var lokalkjent. Det var jeg ikke, men jeg kunne ihvertfall vise han hvor jeg hadde gått og rettningen til skytterhuset/parkering. Synes litt synd han på, fordi det var ikke noen vei med sykkel.. Det var nokså idyllisk å stå der på fjellet, nesten helt alene og få besøk av noen ender som kom å hilste på. Jeg savnet en kikkert, det er noe jeg skal begynne å ta med. Skoene måtte tørkes! Det ble som sagt ikke noe fisk, litt synd da jeg hadde med mel, salt og pepper til panering, en sitron og noen fedd hvitløk. Dette sammen med villris kokt i hønsebuljong hadde smakt helt nydelig! Til middag, sendt på kvelden ble det derfor en Real pose, med oksegryte. Jeg supplerte med en terning hønsebuljong, et knust hvitløksfedd og en god skje med meierismør. Må ha vært den beste real posen jeg har spist.. Bruker vanligvis toggles til dette formålet, men fikk lyst å prøve med noen små karabinkroker, noe som forenklet prosessen endel, men var ikke helt trygg. Det blåste en del i løpet av nattan, og krokene holdt Totalt 4 kroker som holdt tarpen oppe. Dagen etter lå jeg en stund i køya, regnet og blåste frem til rundt 13-14 tiden, så orker ikke å begynne å pakke ned før. Det ble egg og bacon til frokost, deilig å kunne kokkelere fra køya Strømmen på mobilen forsvant rundt 1500, måtte derfor gå hjem uten strøm. Noe som gjorde jeg meg litt mer oppmerksom på veivalget, da det som sagt ikke var noen stier å gå på. gjennomgrodd terreng gjorde det vanskelig å navigere, men jeg viste at jeg skulle vestover, og hadde heldigvis kompass. Så jeg fant frem uten problemer Alt i alt, en velykket tur, jeg kom meg ut, fikk testet stanga, sov tørt og varmt i køya og fikk litt "meg tid". Ting jeg savnet: Kikkert, skrivesaker, lesesaker og lerka..
  12. Langtur denne helgen fra Stavtjørn til Stavanger Turistforening sin hytte på Støle. Sol, knusktørt og mer multer enn folk på turen innover - men jeg noterte at Helseministeren hadde vært på besøk for noen dager siden, bevis godt nok på at det er god helse å gå turen. Det gikk 4,5 timer inn med en liten pause på stølen Hommi. Link til turen for dag en på UT.no. Returen på Søndag gikk ned Søre Kvitladalen til STF hytta på Kvitlen (denne må dere besøke en gang!!), opp Nordre Kvitladalen til Hommi og så tilbake til Stavtjørn, totalt 35km begge dager og 10 timers trav, så det brant godt under føttene vel fremme ved bilen. Men turen tar jeg gjerne igjen! Fin start ved Stavtjørn Elva til venstre renner ned til Barbuvannet Vakre Hommadalen Hommi Hovlandsstølen til venstre STF hytta på Støle Kjentfolk på besøk Søra Kvitladalen Reine Amazonas, bare litt mindre vann.... STF hytta på Kvitlen Opp Nordre Kvitladalen Hadvardhomtjørna på høyre side Siste innspurt
  13. Navn: Fiske i Trysil, Folldal og Åmot - Ten Rivers Trip 2. episode Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2018-04-24 Innsendt av: Kjell S. Rakkenes Hei Her er andre episode av naturdokumentaren Ten Rivers Trip. Lukas er i ferd med å komme seg på beina etter en alvorlig hockeyskade, men fiskesesongen blir likevel preget av en vond rygg. Likevel her er fine turer, fin fisk og vakre bilder fra det flotte landet vårt. Håper dere liker det! Fiske i Trysil, Folldal og Åmot - Ten Rivers Trip 2. episode
  14. Navn: Vårfiske i Trysil - Ten Rivers Trip 1. episode Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2018-04-24 Innsendt av: Kjell S. Rakkenes Hei Her er første episode av i alt to om Ten Rivers Trip - et fiske og turprosjekt jeg og min sønn Lukas har hatt sammen i noen år. Vi har laget to episoder av fiskeåret 2017. Filmene er nok mer i sjangeren naturdokumentar enn rene fiskefilmer. Håper dere liker dem. Vårfiske i Trysil - Ten Rivers Trip 1. episode
  15. Leseverdig artikkel om eiendomsretten: https://www.dagbladet.no/kultur/privat-eiendomsrett-er-elefanten-i-rommet/69692606
  16. I 2016 (13.-17. juni) ble turen lagt til Njardarheim, sør for Suleskarvegen. Vi (Jens og jeg) har vært der før, og vi kommer til å dra dit igjen. Det er et område etter vår smak. Varierte fiskemuligheter i elver, tjern og vann, lite folk, flott natur og gode padlemuligheter (uten for mange og lange portager), lite mygg og gnagsår, og mye medvind for Allyen. Vi parkerte ved Suleskarvegen, bærte sørover til Øyuvsvatnet, padlet til sørenden, bærte videre til Sandvatnet, romlet så rundt i området, både øst og sør for Sandvatnet noen dager før vi tok samme vei tilbake til bilen. Fiske var bra, men det manglet de helt store denne gangen. Men det viktigste er å få fråtsa i fisk noen ganger om dagen. Spesielt sprøstekt ørret som Jens er ekspert på, er en nødvendighet på en sånn tur. Villmarksfølelsen var stort sett tilstede (blant annet en kongeørn sørget for det). Men det er en fordel å tolerere/ignorere sau. De ordner med fine forhold for bakslengen da. Enda viktigere enn villmarksfølelsen er vel frihetsfølelsen som en slik tur gir. Vi har som regel en grovplan, et område vi skal til, resten tar vi underveis.
  17. Siste uka i juni i år dro min gode venn Jens og jeg på den årlige fisketuren. Denne gangen dro vi til indre Telemark mot grensa til Bygland. Min gode turkamerat, Jens og jeg var i dette området i slutten av juni 2017. Vi startet i øvre Birtedalen, padlet, bærte opp Kvipteskaret, padlet over Blakstjønn. Dagen etter bærte vi over til Grøssæ. Der var vi noen dager, fisket, rumlet rundt og seilte litt med Allyn. Hadde medvind til sørenden, og jammen hadde vi ikke medvind tilbake igjen og. Etter dette padlet og bærte nordover til Mjåvatn. Til slutt gikk turen østover igjen til Hobutjørni og til slutt ned Kvipteskaret igjen. Da var den litt korte uka over. Vi var innom rundt 15 fiskevann og noe elv. Alt fra fisketomt til storfisk på 1,6 kg opplevde vi. Mye fisk var fin stekefisk på 3-4 hg. Det ble fiskemåltid 1-2 ganger per dag (stekt, som suppe, grillet og røyka), en viktig del av en slik tur! Naturen bar preg av villmark, bortsett fra rundt Grøssæ. Dyrelivet var rikt og vi så flere elg, tiur, lom, en bever som svømte bort og hilste på, fiskeørn og flere andre fuglearter. Noe knott var det, men ikke noe stort problem. Alt i alt et område som vi nok skal tilbake til.
  18. Jeg og sønnen min på 9 vil gjerne dra på en ukes telttur i juni neste år. Planen er å sette opp et romslig telt, og være der hele uken. Vi tenkte å fiske, fyre bål, gå korte turer og slappe av. Evt bade. Så vil gjerne finne en plass jeg kan kjøre til (kan bli droppet, så trenger ikke å stå der i en uke, men må kunne bære alt utstyret inn). Og må være mulig å fyre bål - det vil si må kunne finne ved i nærheten. Noen som har gode forslag, la oss maks 2 timer fra Bergen?
  19. Hej! Här har ni en Svensk gut på 36 år. Ska köpa mig en packraft i sommar och ut och paddla och fiska ca 8 dagar. Vilket ställe i Norge är det bästa stället för packrafting kombinerat med oslagbart örret fiske, vill ej ha jättesvåra forsar, högst klass 1-2 Hardangervidda, femundsmarka eller någon annanstans. Var ska jag börja någonstans, åker bil själv upp till Norge. Måste på något sätt ta mig tillbaks till bilen för avfärd hemåt senare. Vänligen ge mig lite tips om de bästa platserna. Mvh Peder
  20. Hei! Hvordan er det å fiske nå når det begynner å nærme seg 0 grader på dagen og ettermiddagen, og gjerne under 0 grader på natten? Tenker på ørret/røyr fiske i ferskvann. Er det enklere eller vanskeligere nå på denne tiden enn det er ellers i sommerhalvåret? Og bør man gå over til en annen type agn nå frem til at det blir is på vannene? Hilsen nybegynner )
  21. Myklandsvatn og Flekevatn ble testet ut for første gang av 3 kompiser og Baltus (firbent). Mens to av oss ventet på sist ankomne turdeltaker prøvde vi fiskelykken. Fisk ble landet i kanoen og stemningen var stor. Større ble den da vi etter en stund fikk øytekontakt med stor rovfugl. Siden sistemann ankom litt etter skjema fant vi oss raskt en passende leirplass. Fikk en fin kveld med kaffe og en "skarp´en" mens vi nøt en finfin solnedgang. Lørdagen padlet vi videre til flekevann og fant oss en super leir i enden av dette. (Takk til Lars Verkets padleguide ) Vi hadde her en super dag med fiske, god mat, regn og lyging rundt bålet. Slik det skal være En super tur med andre ord! ps! Hva fisket angår fikk alle sammen rød fin fisk over 800g.
  22. Den økte trafikken med snøskutere og firehjulinger, spesielt fra Finland, i Finnmark, er et tegn på at utenlandske fiskere er i ferd med å overta viddas fiskevann, etter at 5km grensen ble opphevet. – Dette er totalt uakseptabelt og må stoppes snarest, mener ordføreren i Tana, Frank Ingilæ. Les mer her: http://nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.11007788
  23. Flere turer på https://turhistorie.blogspot.com/ 07.07.2013 - 08.08.2013 Det skal gå oppover på "dussejakt" Dusse er det vi kaller en stor ørret her på sunnmøre, hva du definerer som stor er litt opp til deg selv. Min definisjon er fra 700 gram og oppover, med andre ord ikke noe som skjer ofte i disse delene av vestlandet, hvertfall ikke med meg. Vi kom tilbake fra Femundsmarka sist torsdag, men siden fiskelysten fortsatt var skyhøy bestemte jeg meg for en tur til Svartevatnet i Eidsdal fra søndag til mandag. Kathrine valgte å bli hjemme denne gangen, hun har jo allerede lurt storfisken. Svartevatnet skal ha en bra bestand av nokså stor ørret, jeg har hørt flere historier om folk som har fått fisk på rundt kiloen. Jeg var usikker på om det var isfritt, men bestemte meg for å ta sjangsen. Det var en bratt oppstigning fra Eidsdalsvatnet til Svartevatnet, men heldigvis ikke så langt, jeg brukte ca 1,5 time. Da jeg kom opp blåste det veldig. Prøvde å finne en plass med ly til teltet men det var ikke så lett. Jeg startet med fiske, men det var vanskelig med all den vinden. Jeg gikk tilbake til teltet og tok meg en pils, mens jeg ventet på bedre forhold. Det er forresten lov å ta med tre halle på en så kort tur. Vinden roet seg ikke i noe særlig grad og etter kveldsfisket måtte jeg gå tomhendt tilbake til teltet. En Real turmat, to pils og en kaffikopp før jeg tok natta. Bilen er parkert og turen kan begynne . Eidsdalsvatnet . Her kultiveres det, betaler da fiskekort med glede . Det er tungt å gå når det blir så bratt . Sliten og solbrent fisker . For en utsikt. Oaldsvatnet ligger lenger oppe, det går fin fisk der også . Snøsmelting gjør sitt for at en vandrer blir våt på beina. Leir etablert og nå skal det fiskes Det blåser gitt En liten pause med håp om at vinden roer seg. Indreeidshornet. Langt der nede står bilen min. Radiresepsjonpå øret og pils i håndenen Kveldsfiske ga heller ikke resultat. Neste morgen hadde vinden gitt seg. Jeg spiste frokosten, tok ned teltet og pakket sekken. Det ble en liten fiskerunde til før jeg tok turen hjem, det ble resultatløst. Klar for et nytt forsøk på morgningen Ikke et napp å kjenne. Dårlig med rovdyr her. Ingen dusse denne gangen, men hit skal jeg tilbake. Jeg kommer nok også til å ta turen til Oaldsvatnet som ligger lenger oppe, her går det også fin fisk, det vet jeg. Så får vi se når det blir. En ting er hvertfall sikkert, dussejakten fortsetter utover sommeren. Om jeg skulle lykkest, er det ekstra stas om den blir tatt på over 1000 meters høyde. Rare mål man setter seg gitt. Vis artikkelen på bloggen
  24. 19.07.2013 - 21.07.2013 Ferien min nærmet seg slutten, hva passet vel bedre da enn å ta seg en fisketur siste helgen før jeg skulle begynne "sliter-livet" igjen. Jeg har lenge hatt lyst til å prøve områdene rundt Tjønnebu som ligger i Reinheimen nasjonalpark. Nordal fjellstyre setter ut en del fisk i disse områdene, så dette kunne virke lovende var min tanke. Jeg luftet ideen til Øystein og Kristian, to gode venner av meg. De var begge lysten på å bli med. En ekte guttetur i Reinheimen, kunne det bli bedre enn det? Fra pakeringen på Grønningsætra til Tjønnebu brukte vi ca 2,5 timer. Som vanlig var det en bratt start på turen, men det ble lettere å gå etterhvert. Været var noe skiftende og det lå en del tåke over oss. Da vi kom opp fant vi en dugande leirplass mellom to mindre tjørner, vi spratt hver vår pils og tok det ganske så med ro frem til vi begynte å fiske ut på ettermiddagen. Kristian og Øystein er klar for tur. Vi gikk mot Tjønnebu. Det var ikke en så tung tur opp til Tjønnebu, flatere enn hva jeg er vant med i disse trakter. Leir etablert mellom to tjørner. Vi tar oss god til kos før vi monterer stengene. Tre mann, to telt. Ingen fisk å få. Kveldskos i leiren, det manglet ikke på drikkevarer på denne turen. Ikke så lett å blåse opp et nymotens liggeunderlag etter stort væskeinntak. Kort fortalt ga fisket lite utbytte, Kristian hadde ett napp i løpet av hele turen, det var alt. Fokuset på denne turen ble nok mer på det sosiale enn på selve fiskeriet, men det må jo være lov på guttetur når gamle venner møtest. Noe som ikke skjer så alt for ofte. Selv om det ikke bli fisk vart det en fin tur i et vakkert område, Reinheimen skal absolutt utforskes mer. Vi fikk møte ei rypemor med 11 unger på nært hold, en illsint måke som gikk til "angrep" og andre "villdyr" som frosk og lemmen. Ikke noe å si på dyrelivet her. Endelig fikk vi litt sol. Norsk fjellhamster. Når solen kommer blir det fisking i bar overkropp. Under angrep. Måke med mord i blikket Vi har gått litt lenger opp i dalen og prøver lykken i et vann der. Øystein kan skimtes i det fjerne Man finner en del av disse i områdene Reinheimen og Tafjordfjella. Lite fisk å få. Å hva er dette? Rypemor med unger, vi telte 11 tilsammen. "Naturfotografene" Øystein og Kristian. Våre telt i det fjerne. Ikke engang synkron-fisking ga resultater. Tjønnebu. Skal ha Tafjordfjellas beste utedass. Fjellfrosk. På tur tilbake. Øystein ligger et stykke foran oss andre. Enda et "jeg ser på utsikten" bilde. Alle var enig om at det var en gilde tur. Så spørs det om storfisken finnes i Reinheimen nasjonalpark? Jeg tror det, kanskje også områdene rundt Tjønnebu, men om vi så noe til den? Niks. Har ikke vært den mest innbringende sommeren så langt med tanke på antall fisk, vi får håpe det forbedrer seg utover juli og august. Vis artikkelen på bloggen
  25. Hei Selv om det etter hvert har blitt publisert ganske så mange turrapporter fra Femundsmarka på Fjellforum, drister jeg meg til å komme med et lite bidrag selv. Sommeren 2011 var jeg og min kjære en to ukers lange padle "ekspedisjon" i Femundsmarka og Rogen naturreservat. En tur som satt spor i oss begge, og bidro til at interessen for villmarkslivet ble om mulig enda sterkere. https://turhistorie.blogspot.com/2011/08/rogen-natureservat-og-femundsmarka.html Anders og Kathrine
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.