Søk i nettsamfunnet

Jeg og Easy har vært på en fem dager lang villmarkstur på Selsli i Telemark. Det resulterte i fantastiske villmarksopplevelser og fiskeopplevelser med storørret på 1,5 kg.

Til en forandring så valgte jeg og Benny og være primitive i matveien og basere oss på å leve på fisk på denne turen. Fulle av forventning så løste vi inn fiskekort for Nordstul og Hellebergområdet på Blefjell. Ivrige tok vi oss inn til Nørstevatn som ligger mellom Harvedalsvatnet og Breivatn i Nordstulområdet på ca 750 m.o.h. Fredagskveld ved 21.00 tida så kom vi fram til en flott leirplass. Jeg kastet selvfølgelig ut stanga omtrent før sekken var av ryggen, mens Benny satt opp fjellduken og fuktet godt rundt den eksisterende bålplassen, så vi fikk fyrt opp ett lite kaffebål til en god og varm kaffikopp før vi satt opp teltet. Etter en resultatløs kveld på fiskestengene så sovnet vi til ett fantastisk spill av Orrfugl rundt i området. Det var tydelig at Orrfuglen i o0mrådet var på høygir for det spilte fra alle kanter rundt i leiren. På lørdags formiddag så fikk vi endelig fisk, men en utrolig liten Ørret som det nesten var sønderlig å ta livet av, men den hadde slukt kroken så voldsomt at den hadde vi ikke sjans til å redde. Utover dagen så fisket vi effektivt og flyttet oss rundt den odden vi hadde lagt oss til, i håp om ett bedre fiske. Det resulterte kun i en latterlig liten ørret til. Til vårt forsvar så kan det nok hende at det er litt tidlig i fjellet. For med kun en liten ørret til på søndags morgen, så reiste vi hjem ganske mye tynnere enn vi var på fredag, ikke det at vi hadde vondt av nettopp det. Oppsummert så var det en helt fantastisk tur med flotte naturopplevelser og nydelig vær. Høydepunktene får være Orrfuglleik på nært hold, spill av fjellrype, nærflygende ravn som ventet på at vi skulle sulte ihjel og en nysgjerrig firfisle i leiren. Turen kan anbefales, men la fiskestengene bli igjen hjemme (ihvertfall på denne tiden av året), null mobildekning, bruk godt fottøy og ta med deg mat. Turvideo fra turen kan ses på:

Onsdag 28 juli hadde jeg pakket ferdig en 30 kg tung oppakning med telt, mat, kokeapparat, sovepose, liggeunderlag og fiskeutstyr. Været var strålende å gå i, og skoglandskapet og fjellet viste seg fra sin beste side. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å gå ca 10 km inn til foten av Selslinatten. Jeg visste turen inn til Selsli ville gå mye i bratterreng. Turen starta på 450 m.o.h og jeg skulle opp til 760 m.o.h. Jeg og Easy tok den første delen med ro. Jeg kjente ganske fort at jeg hadde sekken på ryggen og at formen helt sikkert kunne vært litt bedre, men staheten og gleden av å komme inn i et folketomt området, fikk meg til å overse og glemme smerten i skuldrene og beina. Da vi kom inn på Løkjestulåsen så lettet det en stor Tiur fra blåbærmyra kun noen få meter foran føttene våres. Det er helt magisk å få en så stor og majestetisk fugl på så nært hold. Da vi kom innover mot Havsteinbu og foten av Solfoknatten, så skjønte jeg at vi hadde kommet inn i storfuglens rike, vi hørte for det meste storfugl men fikk også se flere storfugl lette i disse fantastiske myrområdene. Her bør sjansene være store for å få med seg en leik eller to på våren. Etterhvert åpnet landskapet seg mer og mer og bjørka og furua blei mer og mer krokete, da var det to letta turgåere som forsto at nå var det ikke langt igjen til vi var oppe på Selsli. Etter en drøy kilometer til så kom vi endelig frem til Selslihytta, herifra hadde jeg pekt meg ut noen fjellvann som jeg ville forsøke fiskelykken i. Spesielt ett vann hadde jeg pekt ut til leirplass. Med krampetendenser i låret og en smule sliten hund og eier så kom vi fram til fjellvannet jeg hadde pekt meg ut. Da var det bare å ta en kort pust i bakken før fiskestanga skulle klargjøres og teltet settes opp. Det var enormt med mygg, i størrelsesorden som vi kun ser på fjellet, så bålet måtte også etableres fort, for myggmiddel hadde jeg selvfølgelig glemt, igjen... Det var blitt meg fortalt at Fjellvannene her oppe kunne være fisketomme, så det var ikke en veldig optimistisk fisker som satt de første timene bak fiskestanga uten å se ett eneste vak, men da mørke kom sigende på så hørte jeg flere store vak og optimismen steg noen hakk igjen. Ved midnatt var både hund og eier så slitne og trøtte i kroppen etter 10 km vandring at da fristet soveposen så mye at vi krøyp inn i teltet og tok kvelden som vassfis. Torsdags morgen så våknet jeg og Easy til en umisskjennelig lyd. Regnet nærmest pisket mot teltduken og jeg vurderte å gjøre om planene jeg hadde for dagen, og heller ligge "værfast" til eventuelt bedre vær. Det fristet ikke mye å pakke ned det våte teltet og vandre videre med såre skuldre og støle bein. Jeg angret akkurat ikke på den planen, for utpå formiddagen så gikk jeg ned til vannet for å sjekke marken på stanga. Mens jeg sveivet inn så kruset det i vannet bak marken og en flott fjellørret fulgte etter marken. Den tok marken kun fire meter fra land, og tok med seg dupp og krok til bunns, og jeg skjønte straks at denne må jeg jobbe med for å få landet, for maken til sprek fisk er det lenge siden jeg har kjent på stanga. Etter flere utrusinger så fikk jeg endelig tak på den inne ved sivkanten på vannet, og lykken var stor etter at den første ørreten på 800 gr var på land. Etter at jeg hadde jobbet med å få opp fisken, så hadde jeg blitt dyvåt på beina og avgjørelsen om å bli ved dette vannet til fredag, da jeg kun hadde med meg ett ekstra skift var i grunn ganske enkel. Resten av dagen, kvelden og natta så regnet det ustanselig og fisket ble derfor lite effektivt. Mesteparten av tiden ble tilbrakt i teltet med en radio som såvidt klarte å overdøve piskregnet ute. På fredags formiddag så lettet heldigvis regnet og da bestemte jeg meg for å fiske mer intensivt. Jeg forsøkte å kaste med litt forskjellige sluker. En enorm fisk fulgte etter den ene sluken og slo til akkurat i det sluken forlot vannskorpa helt inne ved land, men falt like raskt av som den hugde til. Jeg forsøkte derfor mark og dupp igjen, mens jeg småpakket litt utstyr til hjemreisen. Kun to minutter tok det før duppen forsvant ned mot bunn og stanga nærmest vrengte seg. Jeg kjente straks at dette var en mye større fisk enn den jeg fikk dagen i forveien. Jeg hadde fisken inn ved land fire eller fem ganger, men hver gang så ruset den ut og ned i dypet igjen. 10 minutter måtte vi kjempe mot hverandre før jeg endelig fikk fisken inn i det samme sivet som jeg landet den forrige fisken. Skjelvende på hånda så fikk jeg tak i ørreten som veide 1,5 kilo ferdig rensket. Da gjensto det bare å pakke utstyret og komme seg ned til Lisleheradmarka før ettermiddagsbygene skulle komme. Det ble en våt opplevelse, da stiene hadde blitt til bekker, bekkene hadde blitt til små elver og myrene lå som våtmarksområder. Det var en god del lengre å gå enn det jeg hadde regnet ut på forhånd. Hele 12 km ble det ned igjen til Dårstul, da privatsjaføren vår kom å hentet oss. Hjemme så kontrollveide jeg fisken og tenkte tilbake på en fantastisk tur som jeg garantert skal gjenta, men da skal jeg følge mer med på værmeldingen. Ønsker du å se turvideo fra denne turen også? Trykk på linkene: Selslifjellet Del 1 - http://www.youtube.com/watch?v=XRZ4QjrbzQE Selslifjellet Del 2 - http://www.youtube.com/watch?v=PE715jJ1H2g

Loffet litt rundt i Innerdalen i sommer og heldigvis hadde turfølget mitt bedre kamerautstyr enn det mobilen min kan varte opp med. Her er noen bilder fra turen som foregikk helt i starten av juli. Været var knallbra hele tiden og det ble mye tid til fisking og leirkos og trasking opp og ned dalstrøket. Det ble av diverse grunner ikke noen sjanse til noen toppturer, men det har jeg lovt meg selv å ta igjen neste sommer Vi hadde booket Raudhytta, den lille hytta som ligger litt ovenfor resten av Renndølsetra, og sov der første natten. Ren luksus var det, men når det er sagt så var det jo telting, fisking og småvandring rundt i området som var planen. Så dagen etter fant vi en fin plass til teltet og valgte å ha en slags basecamp der. Dette var ikke lenger unna setra enn at det gikk fint å gå til setra for å kjøpe rømme som vi hadde til ørreten. Jeg hadde tatt med litt alufolie som fisken ble bakt i, og sammen med rømme og potetmos så ble det et herremåltid ut av det Må innrømme at det ble et par turer bortom setra for å kjøpe vafler med rømme og syltetøy også. Noe så fantastisk godt har jeg sjelden smakt...

Jeg har lenge tenkt på å avlegge noen av vanna i Trollheimen et besøk. En dag forrige uke lå forholda til rette så da ble det tur. Utgangspunktet for turen var Kårvatn i Todalen. Herfra er det flere vann innenfor rekkevidde for en dagstur, i alle fall hvis du gidder å gå noen timer. Før avmarsj slo jeg av en prat med far og sønn på garden, sønnen i huset er tidligere studiekamerat og den heldige arvingen til fjelleiendommen. I følge han burde det vært fiska mer i de fleste fjellvatna så derfor blir alle vatn nevnt med sitt egentlige navn. Jeg satte kursen mot Neådalsområdet. Stien opp Neådalen har jeg hørt om før og den skuffa ikke. Fantastisk stifinnerprestasjon å klare å få til en gangbar sti opp her. Den verste strekningen foretrekker jeg å løsne bikkjebåndet fra beltet, skulle han falle utfor var det ikke noe poeng i at jeg også ble med.. Første vatnet jeg kommer til er nedre Neådalsvatnet. Det er grunt og fiskbart bare på motsatt side, fisket her blir dermed utsatt til nedturen. Bildet er tatt fra oversida. I stedet legger jeg kursen opp Tverrdalen. Her ligger Tverrdalsvatnet hvor det visstnok skulle være lett å få fisk. Etter en kjapp matbit er jeg klar for fiske. Valget faller på pervoen og jeg behøver ikke gruble lenge på om slukvalget var rett. En fin, men liten fisk havner på land. Jeg har en mistanke om at det er vel mange slike her så den kakkes. Fin steikefisk! Mistanken om mye fisk slår til, etter en og en halv time er dette fangsten: Matauk! 2,15kg ferdig renska. Et paradis hvis man er ute etter ei panne steikefisk. Fiskene er påfallende jevne i størrrelsen. Mest gjeldfisk faktisk. Ser ut til at det er en meget sterk årklasse som dominerer. En fisk var litt lengre, den har nok opplevd at de små har tatt over matfatet: Jeg rusler videre innover til Øvre Neådalsvatnet. Et større vatn med mulighet for større fisk. I følge grunneierne er fisken her "umulig" å få på stang. Godt tegn med tanke på kvaliteten! Desverre klarer jeg ikke å motbevise utsagnet i løpet av de 3 timene jeg pælmer sluk her. Jeg stopper ved nedre vannet og fisker en halvtime. Fangsten blir en fisk på kvartkiloen. Meget feit. Har flere fisker på, men til forskjell fra tidligere på dagen sitter de heller dårlig. Jeg går en annen vei ned. Over til Naustådalen. Her klarer jeg å komme for langt til venstre og ender opp med å måtte gå en ekstra motbakke med nærmere 100 høydemeter. Tungt på slutten av dagen! Fasit til slutt: 12 timers tur. 5 Timers effektiv fisking. Gikk ca 21 km og gjorde unna rundt 1000 høydemeter. 14 fisk. Alle ca. 200-250g. Området er nydelig og selv om det ikke ble stor fisk denne gangen vet jeg at de finnes i området. Neste gang kommer jeg kanksje til å prøve vanna litt lengre nord. 4-5 vann på rekke og rad her.

En kamerat og jeg, dvs. Fjellforums Etsvends og Terje WJ, var blitt nysgjerrige på Børgefjell etter en masse hype. Med oss hadde vi Orvis, den nye hunden min, en Alaska Huskey som åpenbart liker å kløve. Vi hadde også fiskestenger med, klare for kilosfisk. Hvordan var så Børgefjell denne første gangen? Hver dag var det mellom 25 og 30 varmegrader. Hver dag var det blå himmel. Hver bidige dag var uten den riktige fjellfølelsen, det var mer som en rar ferie, en surrealistisk versjon av Benidorm. Et avbrudd må nevnes, i form av én time eller to med regn, torden og lyn. Været gikk visst lei av seg selv og utløst spenningen effektivt. Slik jeg ser det, var det det flotteste øyeblikket i nasjonalparken, som både ligger i Nordland og Nord-Trøndelag. Vi hadde bestemt oss for å legge opp til en rundtur sør i Børgefjell. Vi startet med å ta båt over Namsvatnet (200 spenn per pers) og endte opp ved samme vann åtte dager senere. Først dro vi opp et stykke i den bjørkekledte Viermadalen, deretter mot øst og over Lotterfjellet, Nobrinfjellet og så nordover inn i Store Børgefjellet, ved vannene nord for Saapmanjaevrie. Disse områdene er stedvis steinørken (geologisk betraktet) og tilsynelatende tomme for fisk. Det var ihvertfall vår overbevisning inntil vi hørte diverse historier ved reisens slutt. Fisk er det visst overalt, men ikke alle steder biter den på hvert kast, for å si det sånn. Altså i motsetning til hvordan turen vår begynte: Den første skikkelige fiskedagen var en sinnsyk introduksjon til ørretbetthimmelen. På det første kastet dro jeg opp fisk, så det andre, også det tredje, bare napp på fjerde, så fisk på femte, sjette, syvende, åttende, ikke niende, bare napp, så tiende, ellevte, og så videre. Jeg dro opp en ørret hvert sjette minutt i to timer. – Etsvends fisket dessverre et annet sted og jeg hadde rett og slett ikke hjerte til å løpe fra all fisken og finne ham... Det verste var at vi gikk forbi denne utrolige fiskeplassen dagen etter, også da bet det på hvert kast, og det selv om det var et helt annet tidspunkt på dagen. Etsvends kan bekrefte. Resultatet bestod av nesten kun steikefin steikeørret på 300-400 gram. Altså ingen store, men hvem har behov for det på et slikt sted? Deretter ble fisket mer på det jevne, dvs. kjedelig, og vi mistet gradvis lysten (eller hva, Eirik?). De menneskene vi traff fortalte oss at nattestid var tiden å fiske på (selvsagt). Men det blir for ekstremt, vi to kan fint sova bort sumarnatta, ho er ikkje for ljos til det. Forresten var Børgefjell oppsiktsvekkende tomt, det første mennesket vi så, traff vi først etter seks dager. Dett er sikkert en anelse forskjellig fra Jotunheimen denne siste uken av fellesferien. Etter vår leir ovenfor Saapmanjaevrie gikk vi over Viermafjellet i nord – og dermed over fylkesgrensen til Nordland – til en sekkedal ved navn Viermejælla, hvis grunne elv vokser seg mer fyldig mot sørvest og fyller opp Viermavatnet. I den elven er det noen gode kulper med fint fiske. Etter frokosten morgenen etter – som gjerne trakk ut pga min langsomme stil – begav vi oss videre nordover til elven sør for Store Kjukkelvatnet, et vassdrag vi neste dag igjen fulgte helt ned til innoset til Jengelvatnet og videre til sørenden av Blyvatnet. Og det var på denne strekningen vi begynte å se folk. Her trekker nemlig både gubber og kjerringer oppover etter at de er blitt satt i land på østenden av Namsvatnet, like ved munningen av Storelva. Det er ikke mer enn en dagstur på sti og så er du ved noen flotte stryk, fosser og vann, sågar med godt fiske, og ikke minst fine sandstrender om man går på vestsiden. Vi gikk nedover på østsiden, men badet likevel. Godt å få av den seige hinnen av solkrem, svette og stank. Vi gikk en 7 - 12 km hver dag, 7 leirplasser på 6 fine steder. Det første stedet lå i en liten lomme i kratthelvetet i Viermadalen. Her anbefales det å trekke ned mot elva eller opp over fjellgrensen (nok av bekker). Etsvends legger forhåpentligvis til flere bilder og et kart(?).

To kompiser og to bikkjer la ut på det som egentlig skulle være en 5-dagers fisketur innover Sæterdalen, langs Numedalslågen på Hardangervidda. Det ble etterhvert kutta ned til bare tre dager ettersom været for helgen ikke fristet. En veldig kjølig vind og masse regn var det som skulle komme, så det ble isteden en tur fra tirsdag til fredag. Været fra tirsdagen til fredagen var veldig varierende. Regn, opphold og overskya om hverandre. Det eneste som var stabilt var en kjølig vind hver dag, noe som gjør det veldig kaldt å fiske. Vi kom opp til Ossjøen ved Dagali tirsdag ettermiddag hvor vi parkerte bilen. Videre fulgte vi Lågen innover vidda. Klokka var vel rundt 19 da vi slo leir ved Lågliberget, og en stille strekning i Lågen. Kvelden gikk med til å fiske litt, og spise kveldsmat. Onsdag ble en rolig dag på samme plass. Det ble en "topptur" til Lågliberget og litt fisking. Torsdag pakket vi sakene og slo opp teltet nær Geitesjøen, mens vi på fredag gikk tilbake til bilen. En bra tur selvom været kunne vært bedre.

Romeriksåsen (Nannestad) I dag tok jeg turen ut i skogen etter helgens snøfall. Det var veldig tungt å gå med bare støvler ute. Så har du planer om reise en tur ut så ta med truger eller ski, skiløypene er fine selv etter mye nedbør Som tråden sier så ble det bare kaffetur med pilkestikka med, Fikk bare 2 små abborpinner men turen i tåka var deilig alikevel. Sitter på plassen min og hører så mange rare lyder i skogkanten men kunne ikke se noen turgåere så jeg holder fast på at det var skogens konge som ville se hvem som satt på isen der. Det ble mye filosofering med mange bilder som jeg skal bruke senere, legger opp noen så dere får se plassen min å ikke minst tåka på isen. Slik så det ut når jeg kom frem Plassen min, tåka letter litt. som dere ser så ligger lua og hanskene ved siden av stolen. 0 grader. Snøen pakker trærne sammen, er så vakkert ute nå.

Jeg gikk gjennom noen gamle bilder. På et av bildene brukte jeg teksten "dette er en av de fineste høstturene jeg vet om". Jeg fant ut at jeg burde dele denne turopplevelsen med andre. Mange tror at Fidjadalen har mye besøk. Det er riktig for den nedre delen med Månafossen og friluftsgarden Mån. Lenge oppe er det ikke mange som går. En del går fra Blåfjellenden og ned, og det er en del som overnatter i telt i dalen. Det er antakelig ikke mange steder som byr på både villmark, gode turopplevelser og godt fiske så nær Stavanger.