Søk i nettsamfunnet

VÅR FØRSTE TUR TIL FEMUNDSMARKA FRA KÄRINGSJØEN TIL GRØTÅDALEN - TIL FOTS Etter flere år med drømmer, visualisering, planlegging, studering av kart, samt lesing av blogger og forum på nett, var det endelig klart for debutturen til Femundsmarka. Fjorårets planlagte tur ble avlyst grunnet tidsmangel, men allerede i vinter ble det bestemt at turen til Femundsmarka skulle trumfe all annen ferieaktivitet sommeren 2013. Allikevel var det med nød og neppe at jeg fikk skaffet til veie en turkamerat. Min opprinnelige turkamerat, som det meste av planleggingen er gjort i samarbeid med, dro mer eller mindre på impuls til Tanzania for et års frivillig arbeid (!). Andre prioriterte sydentur, noen laksefiske, mens noen hadde problemer med å overtale samboere til å få "permisjon". Selv om jeg muligens hadde dratt på tur alene om jeg hadde vært nødt, er jeg glad for at Stein Ola hadde lyst og mulighet til å bli med. Utgangspunktet var velkjente Käringsjøen i Rogens Naturreservat i Jämtland. Turen hit fra Meldal tok omtrent fem timer, inkludert stopper for proviantering. Per-Roger Wiberg på Käringsjøen tok vennlig imot oss, og parkering og fiskekort ble ordnet. Været her inne var godt, men det blåste en kraftig vind. Men hva gjorde vel det, vi hadde jo sjekket værmeldingen, og besluttet at padlingen over Rogen burde være "a walk in the (national) park". Allikevel ble vi skeptiske da vi konsulterte Per-Roger om været, og han begynte å snakke om "den der forbannade nord-vesten". Det skulle senere vise seg at Per-Roger - naturligvis - hadde helt rett i sine vurderinger om vindforholdene på Rogen. Vi har lite erfaring med padling fra tidligere, både med kanoer og vind- og værforhold. Vi hadde lånt oss en Ally-kano av en bekjent, men aldri montert en slik tidligere. Det var derfor ikke fritt for at vi var noe stolte da vi, helt uten hjelp, fikk montert kanoen i løpet av en times tid. Sjøsettingen i kanalen nede ved Käringsjøen skjedde klokka 17 den 19. juli. I grove trekk var planen å padle over Rogen, bære opp Bredån til Bredåsjøen, videre over Läsjøen og Vonsjøen inn til Femundsmarka, nærmere bestemt Kratlland. Mer detaljert plan enn dette forelå ikke. Vi hadde heller ikke bestemt hvor lenge vi skulle være ute på tur, eller hvor overnattingene skulle skje. Vi ville føle på friheten i villmarka uten å være bundet av en stram tidsplan. Allerede 50 meter ut på Käringsjøen forsto vi at padleplanene kanskje måtte revurderes. Vinden tok kraftig i kanoen og bølgene var tildels grove. Turen ned til Rogen via Hån gikk allikevel bra, selv om bæring av kano og sekker var mer slitsom enn vi så for oss. Distansen Käringsjøen - Rogen var naturmessig veldig fin; små vann og bekker som vekslet mellom smale, dype, rolige partier som var fine å padle i, og striere, steinete partier med vegetasjon rundt som ikke lot seg hverken padle eller line. Fiskestanga fikk svingt seg allerede her, og selv om gjedda var bitevillig i Hån, ville ingen bli med opp i kanoen. Det var med en slags skrekkblandet fryd vi reagerte når vi endelig så Rogen der nede. Det var godt å være framme etter noen timers slit, men ute på den voldsomme innsjøen så vi skumtopper på bølgene, og bare lyden av Rogen denne kvelden var nok til å forstå at her padler man ikke. Etter en rast ved båthuset nede ved Rogen vedtok vi å prøve å komme oss til Rogenstugan for å campe der for natten. Vi dristet oss til å padle over viken mellom der hvor bekken fra Hån kommer ned og Rogenstugan. Denne lille strekningen ble ubehagelig nok. Når vi kom ut fra det rolige vannet bak neset møtte vi bølger som hadde fått fart helt fra vestenden av Rogen i en vind som minnet mer og mer om kuling. Å komme seg i land på andre siden av viken hadde vært problematisk om ikke Stein Ola hadde hatt på seg vadebukser. Disse hadde han på fordi vi håpet det ville være mulig å line kanoen mer i bekken ned fra Hån. Det endte med at vi bar kanoen og sekkene de siste par hundre meterne bort til Rogenstugan. Gjennom natten føltes det som vinden økte i styrke. Vi visste også at meteorologisk institutt ikke brakte gode nyheter for vår Rogen-kryssing. Etter frokost lørdag var derfor beslutningen tatt - vi kunne ikke ligge her i dagevis og vente på at vinden skulle løye. Det var bare en ting å gjøre; apostlenes hester skulle få bein å gå på, som man sier. Vi gjemte Allyen så godt vi kunne ved Rogsboderna, og pakket det nødvendigste i sekkene våre. Det nødvendigste for en uketur veier mer enn nok, viste det seg. Sekkene var fordømt tunge, men vi så ikke mørkt på å tilbakelegge strekningen Rogenstugan - Kratltjønnan med 30 kg på ryggen. Allikevel ble de to sixpackene med øl liggende igjen i kanoen. Vel vel, noe må man ofre. Min turkamerat Stein Ola, som ikke var så feig at han lurte seg unna førstegangstjenesten, foreslo at vi fulgte militærets retningslinjer for lengre marsjer, med 50 min gange og 10 min hvile. Jeg protesterte ikke. Vi la i vei i et tempo som for min egen del vitner om en del overmot og manglende respekt for distansen. Men som kjent er Rogenmorenen lettgått, og når vi etter hvert kom inn på den markerte turiststien gikk marsjen som en lek - det flate partiet til Rødviken (bildet over viser brua over bekken i Rødviken), stigningen opp mot Bustvola, stien under skrentene langs samme fjell, ned til den nordre viken av Funesdalstjernet (vi "kuttet svingen" noe og tok av fra stien like under den vestre toppen av Bustvola), og endelig Reva. Her hadde vi vår fjerde pause etter en marsj på i underkant av fire timer. Bildene over er tatt ved Revas utløp i Rogen. På dette tidspunktet hadde undertegnede begynt å "få det", som man sier. Ikke bare var energilagrene tømt; gnagsår og trykksmerter spredte seg også som ild i tørt gress under føttene. Det oppsto derfor et lite gledesutbrudd når vi endelig så enden av innsjøen vi hadde spasert langs i 15 km. Vi kunne konstantere at Rogen er en innsjø, ikke en elv. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg er vant til tunge sekker og lange marsjer i skog og mark, selv om jeg er en del ute i marka og fisker. Stein Ola derimot, er nok mer vant og langt seigere enn undertegnede. Vi trener begge noenlunde regelmessig, og er "i vår beste alder", men man merker fort at det å ferdes over store avstander i villmarka krever andre egenskaper enn hva en 90 min fotballkamp gjør. Når vi krysset Reva var vi endelig inne i Femundsmarka, både fysisk og mentalt. Man føler at terrenget endrer seg noe her; det er flere vann, enda mer stein, enda mer tunggått - og enda vakrere. Reva og Rogshåen er begge idyller. På et vis følte undertegnede at vi var framme nå (det skulle vise seg å være en grov feiltagelse). Idet vi passerte Rødviken hadde været skiftet slik at sola skinte fra blå himmel. Strekningen langs ryggen ved Rogshåen ble allikevel et lite mareritt for undertegnede. For det første klarte vi å havne på feil side av reinsgjerdet, slik at vi ikke fikk gått langs stien, men måtte klatre over steinblokker store som studenthybler. For det andre ble smertene under føttene verre. For det tredje er Rogshåen lang, ganske mye lengre enn man ser for seg når man, som nevnt over, krysser Reva og føler at man er framme. Allikevel nådde vi Røa og brua over denne rundt kl 17. Da hadde vi hatt en lengre fiskepause omtrent midt på Rogshåen, resultatløs sådan. Seks times marsj med 30 kg på ryggen, samt en porsjon Real turmat, hadde gjort sitt at undertegnede, etter noen resultatløse kast i Røas utløp i Litlbuddhåen, sovnet i lyngen like ovenfor brua. Oppvåkningen skjedde fort og brutalt da Stein Ola deiset en gjedde på ca. 3 kg i lyngen foran meg. Den hadde tatt spinneren like ovenfor brua. Dermed ble også jeg inspirert til å prøve fisket litt hardere. En times kasting langs Rogshåens søndre side gav ikke noe i nærheten av fast fisk. Stein Ola, den seige djevelen, hadde tidligere ytret ønske om å fullføre marsjen inn til Kratlvola samme kveld. Etter hvert som kroppen hentet seg inn igjen, ble også jeg mer og mer lysten på å våkne ved Kratltjønna neste morgen. Kartet sa oss at avstanden var omtrent seks km. Det burde da i høyeste grad være overkommelig. Dessuten ser terrenget fra Storfisktjønnan og bort til Voltjønnan rimelig flatt ut. I underkant av to timer, stipulerte vi at marsjen ville ta. Nuvel. Så feil kan man ta. Terrenget i Femundsmarka er tunggått, det visste vi på forhånd. Fra Rødviken til Reva ble stien stadig mer steinete, og man måtte bokstavelig talt hoppe fra stein til stein, i full konsentrasjon for å ikke brekke en ankel. Inne ved Rogshåen vokste steinene, og man måtte begynne å gå rundt og ikke over. Når vi så passerte Storfisktjønnan, tok av fra T-stien, og nærmet oss Midtrøsttjønnan ble terrenget for alvor tunggått. I det vi passerte sistnevnte tjønner fikk vi virkelig lære betydningen av blokkmark. I stigningen (det "flate" terrenget på kartet) opp fra Midtrøsttjønnan følte undertegnede at han var på randen av sin fysiske yteevne. Lagrene var tomme, hele kroppen gjorde vondt, og alt man så foran seg var stein, stein, stein (og Stein Ola), samt motbakke. Vi karret oss likevel opp til Voltjønnan. Her oppe får man for første gang en brukbar utsikt over terrenget bakover mot Røa og innover mot Rogen. Vakkert er det, det er udiskutabelt. Man burde egentlig tatt seg mye bedre tid til å nyte utsikten, men vi ville gjerne fullføre marsjen før det ble for mørkt. Sakte men sikkert gikk ferden videre over de flatere partiene under toppen av Kratlvola. Innimellom kom vi borti noe som minnet om en sti, men den forsvant fort igjen. Et av våre mest brukte sitat her inne var uten tvil "er ikke dette en sti?". Svaret var ofte "jo, det er det", men før man hadde fullført denne setningen var stien borte i ei steinrøys. I det Kratltjønnan åpenbarte seg i tussmørket foran oss i landskapet kjente i hvert fall jeg, og det tror jeg også Stein Ola gjorde, mange følelser strømme på. Glede over å være framme, lettelse over at marsjen med tung sekk var over, en ro i kroppen fordi man skal bo flere døgn ute i storslått natur, samt en kribling etter å få prøve fisket i disse sagnomsuste, men utilgjengelige vannene. Teltet ble satt opp på den eneste mulige teltplassen vi fant her ved den innerste Kratltjønna - like utenfor den laftede bua som står her inne. Dette er kanskje ikke tillatt, og i så fall beklager vi, men bua var tom, og vi var slitne, så teltet ble reist og vi sovnet rimelig fort. Dette etter at jeg hadde gått tilbake opp den første stigningen mot Voltjønnan for å hente fiskestengene mine, selvsagt. Disse hadde jeg (som man ser på bildet over) satt igjen når jeg skulle ta bilder av Kratltjønnene foran oss. Det faktum at jeg orket dette vitner nok om at jeg ikke var helt på randen av min fysiske yteevne allikevel. Når man er sliten, og møter et slikt terreng som man gjør her inne, krever det at man er sterk i hodet. Blokkmarka er mentalt krevende å bevege seg i, da marsjfarten blir lav og steinrøysene ser endeløse ut. Jeg og Stein Ola ble enige om at dette kanskje er det mest krevende med å ferdes her inne. Søndagen sov vi lenge. Om natta blåste det kraftig, og det skyet på, men det regnet ikke. Vi fyrte et morgenbål på bålplassen ved bua. Ved til bålet var uproblematisk å finne på bakken her inne. Vi må bare beklage at vi tok oss slik til rette ved bua, men det krydde ikke av fine teltplasser her inne, og ingen mennesker var i sikte. Dessuten var vi nøye med å ordne opp etter oss. Deretter ble det en fiskerunde - endelig! Først langs sørsiden av Kratltjønna, deretter langs vestsiden av Stortjønna, før vi rundet av med å fiske rundt Rundtjønna. Dessverre ble det en resultatløs fiskedag, selv om undertegnede hadde føling med en meget pen fisk i Rundtjønna. På vår fiskerunde traff vi forøvrig folkene som leide Grøtådalssetra - seks personer i alt. Vi slo av en prat med noen av dem. Meget hyggelige folk. De kunne bekrefte vår mistanke om at fisken her inne tildels er grov, men vanskelig å fange. Den ene herren vi snakket med kunne fortelle at faren hans, som sto der borte i vika, hadde vært her inne hvert år siden 1969. Respekt! Han kunne også fortelle at de tok mer fisk her inne før, da han var her som guttunge hvert år fra han var 7 til han var 15. Ikke overraskende. Vel tilbake i leiren, noe irritert over å ha mistet fin fisk, sovnet vi begge i teltet en times tid. Når vi våknet igjen utpå ettermiddagen, var vi utrolig nok noe rastløse, og følte for å fiske mer, og for å få fisk. Vi besluttet derfor å pakke sekken og traske over til den legendariske Grøtådalen. Vi tok med tarpen i tilfelle fisket var bra og vi følte for å bli over natta. Vi kom ned til Grøtåa like nedenfor Seterhåen omtrent 500 m over setra. Klokka var nok rundt 20. For en fiskeentusiast skal man lete lenge for finne noe som virker mer forlokkende enn Grøtåa slik den ser ut her; dyp og stilleflytende. Man tenker umiddelbart at her kan det absolutt være stor fisk, og hva er vel morsommere enn å fiske stor fisk i små bekker. Allerede på et av de første kastene smalt det på en ørret med fin size, kanskje i underkant av halvkiloen. Dessverre var den alt for vilter til å bli med på land. Vi fisket så videre opp mot Rundhåen. Dette resulterte kun i noen små klassiske bekkefisker. Et par kast i Rundhåtjønna gav heller ingen gevinst. Vi trasket derfor nedover igjen for å finne en passende leirplass. På turen nedover oppdaget vi hvor latterlig mye multer som finnes i Grøtådalen. Vi kunne spist oss mette på en kvadratmeter på en hvilken som helst myr nedover fra Rundhåen. Dette området må være multeplukkerens eldorado. Et innslag jeg så på NRK nett-TV, hvor oppsynsmann Torfinn er i hovedfokus, nevnes også dette med multene i Grøtådalen. Det hevdes at 2013 er det beste multeåret i manns minne - noe jeg ikke betviler. Vi fant en fin opparbeidet leirplass på ryggen mellom Grøtåa og Sætertjønna. Her slo vi opp tarpen, fyrte bål, stekte de stakkars fiskene vi hadde fått (et par ekstra fiskepinner ble nappet opp av Sætertjønna), tok en støyt av Thor Heyerdal-flaska, og sovnet som steiner under tarpen. Det kan ikke bestrides at det er mye bedre å sove under åpen himmel (vel, nesten åpen himmel, om man ser bort fra tarpen) enn i et klamt telt - dersom man tolererer en og annen myggdjevel i ansiktet i løpet av natta. Neste morgen våknet vi av sollyset. Blå himmel, stekende sol og vindstille. Vi kunne for første gang se de tre toppene av det mektige Svukumassivet stå og holde vakt over Grøtådalen. Endelig! Væromslaget var kommet. Nå blir det kanskje fart på fiskebettet, tenkte vi. Vi la en rask slagplan over frokosten, og besluttet å fiske ned Grøtåa og tilbake via Grantjønnan, Stortjønna og Halvkoitjønna. Kort oppsummert ble dette en fantastisk dag. Vi fisket oss ned Grøtåa, Stein Ola med flue og jeg med mark, og landet nok (små-)fisk til at vi kunne spise ørretmiddag ved en idyllisk kulp nede ved åa, omtrent en km ovenfor Krokethåen. Etter rasten trasket vi de omtrent 10 høydemeterne opp på moreneryggen og over til den vestre Grantjønna. Her tok en feit ørret på knappe halvkiloen på et av de første kastene. Morsom fisk! Sola strålte fremdeles, og det blåste en svak bris, akkurat sterk nok at man kunne kaste skjorta uten å bli spist opp av insekter. Dette må være en sjelen perfekt dag i Grøtådalen, rent værmessig. Forøvrig må det nevnes at vi ved den østre Grantjønna ble vitne til et av de merkeligste værfenomenene jeg har sett. Vi sto i ro og mak og fisket da vi plutselig hørte et fryktelig leven på den andre siden av vannet. Min første tanke var at her må det være et stort dyr på ferde. Lyden minnet om en elefant som bryter seg igjennom et tett buskas - det knakk i trær og kvister. Det tok en god del sekunder før det gikk opp for oss at det ikke var Grøtådalselefanten som var på ferde, men en virvelvind! En 3-4 meter høy furu bøyde seg kraftig, og det så ut som om vinden truet med å rive den rett opp med roten. Man har jo sett små virvelvinder før, men ikke noe i nærheten så kraftig som dette. Merkelig, på en slik værmessig stille og rolig dag. Ved Stortjønna tok vi noe mer småfisk, før vi avsluttet ved Halvkoitjønna. Deretter trasket vi tilbake til Sætertjønna, tok en powernap under tarpen, før vi pakket sammen og gikk tilbake mot Kratltjønna. På tilbaketuren valgte vi en rute som gikk høyere opp i landskapet, slik at vi fikk enda bedre utsikt innover Svukumassivet og mot Vonsjøen, som skimtes på bildet til høyre over. Fantastisk utsikt, særlig i slikt klart vær. Hadde man hatt krefter og tid, skulle man absolutt tatt turen opp på en av toppene i nærheten, som f. eks. Kratlvola. Herfra må utsikten være helt ubeskrivelig vakker utover dette landskapet. Turen fra Grøtådalen til Kratltjønna består nesten utelukkende av klatring i steinrøys, i hvert fall den ruta vi valgte. Om det var vi som var blitt mer vant med terrenget, eller om det faktisk er tilfelle, føltes det som at terrenget var mye mer lettgått her enn inne ved Midtrøsttjønnan, fordi man hele tiden kunne hoppe mellom store, stødige steinblokker. Dersom man bare beholder konsentrasjonen og balansen beveger man seg faktisk ganske effektivt. Inne ved Midtrøsttjønnan er steinblokkene noe mindre, og til tider dekt av mose og lyng, slik at det oppstår mange flere "feller" i terrenget, som man må gå rundt. Vel "hjemme" ved teltet ble kveldsbålet tent, og mørket trengte seg på, mens fullmånen steg på himmelen. Vi nøt den fine kvelden ved bålet, satte til livs resten av Thor Heyerdal-flaska, og tok en kveldsfisketur til Rundtjønna. Resultatet ble en småpen ørret for Stein Ola. Ingenting å skrive hjem om, men tatt i betraktning at Kratltjønnene ikke akkurat hadde bydd på et fyrverkeri av fiskebett, til tross for utallige kast, var det morsomt å se at det faktisk er mulig å ta fisk her inne. Vi hadde i løpet av kvelden besluttet å starte hjemturen allerede litt utpå dagen neste dag. Det var flere grunner til dette; for det første lærte vi (jeg) av turen hit at hele strekningen til Käringsjøen er litt vel drøy for en dagsmarsj. For det andre var fisket her inne ved Kratlvola såpass vanskelig at vi ønsket å prøve andre områder i tillegg. Dessuten er det jo fint å få tid til å se mer av Femundsmarka. Vi våknet på nytt til strålende vær, og etter en avsluttende, resultatløs fiskeøkt i Kratltjønna, brøt vi leir og begynte hjemturen i 14-tiden. Sekken var noe lettere, og det faktum at man er noe mer kjent med terrenget, gjør at hjemturen går lettere en turen hit, i hvert fall mentalt. Turen over til Midtrøsttjønnan tok bare i underkant av en time (går det an, så langt som denne turen føltes når vi gikk motsatt vei?). Vi prøvde fisket her, men vi havnet nok på litt feil side av vannet, dvs. i de grunne partiene på vestsiden, så det tok ikke lang tid før vi la i vei mot Storfisktjønnene. Vi kom ned den lille dalen som strekker seg oppover fra den østre Storfisktjønnas sørvestlige bukt. Her var det dags for en rast og litt fiske, og endelig fikk vi oppleve litt fiskebett! Abboren i dette vannet viste seg å være svært bitevillig denne ettermiddagen, og vi fikk lurt opp et par på 3-4 hg. Dette er første gangen vi får abbor, da vi kommer fra et abbor-fritt område i Trøndelag. Deretter fant vi igjen T-stien og fortsatte mot den andre Storfisktjønna. Noen småørreter var bortpå kroken her, men vi fisket fort forbi. Vi tok så av fra T-stien og klatret over den lille ryggen mot Storrundhåen. Etter noen nytteløse kast her var vi på nytt slitne og sultne, og trasket bort til Røas utløp i samme vann for å raste. Her hvor Røa renner ut i den lille håen i Storrundhåens øvre ende, og skaper fine strømmer og bakevjer i det dype vannet, kan man lett tenke seg at det står fin fisk. Det gjør det nok også høyst sannsynlig, men hverken vi - eller de andre som holdt til rundt samme område - fikk føling med den, uansett hvilket redskap vi prøvde. Uansett er dette en fin fiskeplass, og en skjønn flekk av natur. Etter rasten tok vi fatt på marsjen hjem for alvor. Nå var turen i realiteten over, bare transportetappen hjem gjensto. Etappen langs Rogshåen var langt kortere og lettere denne gangen, når vi klarte å treffe stien. Fra Reva valgte vi å følge stien mot Skedbostugan helt til stien fra Käringsjøen og Rogenstugan krysser. Denne stien er i stor grad klopplagt, dermed sparer man i hvert fall krefter, og enn ikke tid, selv om distansen er dobbelt så lang om man følger stien i stedet for å gå "straka vegen". Vi hadde bestemt oss for å gå så langt vi (jeg) orket denne kvelden. Selv om jeg var i tvil om jeg klarte å mobilisere nok mental styrke denne kvelden, hadde jeg bestemt meg for at vi skulle nå Rødviken før vi slo opp teltet. Jeg fortalte ikke Stein Ola om målet mitt, da jeg som sagt var i tvil om jeg var i stand til denne marsjen denne kvelden. Uansett var jeg ikke bekymret for om han klarte denne strekningen - han kunne sikkert fortsatt til Funäsdalen. Nedkjøling av såre føtter i kaldt vann viste seg å være ganske effektivt. Dette lindret de verste smertene for en stakket stund, og ble gjentatt flere ganger på hjemturen. Da vi passerte broa i Rødviken var det mørkt - klokka var vel rundt 23. Selv om føttene var kommet inn i en slags auto-zombie-bevegelse, og nok kunne fortsatt lengre, var jeg mentalt så lei av den steinete stien at jeg var nesten fysisk kvalm. Vi bestemte oss for å campe nede ved gapahuken, om det var plass. Når vi nærmet oss denne, så vi at det brant et bål der nede. Ikke overraskende i og for seg, midt i ferien. Vi ble møtt av en hund som skvatt opp og bjeffet intenst. Hverken den eller folkene her forventet nok å se folk ramle inn i leiren så sent på kvelden. Folkene, to par fra indre østland på vår alder, viste seg å vær særdeles hyggelige (møter man noe annet en hyggelige mennesker i marka?), og ryddet plass for oss rundt bålet og spanderte kjeks og en dram. Det viste seg sågar at vi hadde felles bekjente. Disse to parene hadde også padlet fra Käringsjøen, men via Rødsjøen (hvor de hadde tatt noen svært pene røyer) og ned hit. Videre skulle de mot Revsjøene. Synd at kvelden ble så kort, vi kunne godt sittet der hele natta ved bålet. Neste morgen sto vi opp noe tidligere. De andre var allerede oppe, og en av jentene tok sågar et morgenbad i Rødviken. Respekt! Det vannet var kaldt. Vi kastet i oss den siste tørre brødskiva og la i vei. Det tok noe lengre før kroppen kom i gang denne dagen, men vi gjorde marsjen til Käringsjøen på to timer. Vi valgte å ta stien mot Käringsjøen, som tar av den merkede stien omtrent midt mellom Rødviken og Rogenstugan, og sette igjen sekkene her, før vi gikk ned igjen til Rogenstugan og hentet kanoen og resten av utstyret. Det var deilig å se husene på Käringsjøen igjen, selv om Stein Ola ikke uttrykker denne følelsen veldig tydelig i bildet over. Her spiste vi den siste Real turmaten, og konstaterte at jeg hadde mistet den øverste delen av den nye fiskestangen min et sted mellom Uthussjøen og Käringsjøen, før vi startet den siste marsjen ned mot Rogen. Stort sett på turen har jeg gått først for å bestemme tempoet, men nå, på siste etappe, ville Stein Ola fram for å dra. Og for et tempo! Overgangen kan sammenlignes med det som skjer når Northug ligger fremst i feltet for å bremse, før Legkov eller Olsson ikke orker å gå søndagstur lenger og går fram og setter fart. Jeg måtte regelrett småjogge bak ham for å holde følge. Distansen Käringsjøen - Rogenstugan gikk på 45 min. Stort fortere er det ikke mulig å gå, tror jeg. Kanoen fant vi igjen på samme sted, like hel. Den ble sjøsatt på en stille Rogen i knallvær. Gud hvor fint det hadde vært om vi kunne hatt slik vær og padlet inn i stedet! Velvel, neste gang. Vi padlet, linet og bar oss opp til Käringsjøen igjen. Dette tok vel en times tid. Mye lettere uten sekkene. Kanoen ble demontert, bagasjen lagt i en haug i bilen, og hjemturen startet. I Funäsdalen ventet en burgertallerken og en kald cola. Alt i alt ble debutturen til Femundsmarka en suksess, selv om vi ikke gjennomførte i henhold til planen. Vi fikk jo sett andre deler av området enn om vi hadde padlet inn. Dessuten sitter man igjen med en følelse av å ha oppnådd noe når man har tilbakelagt såpass store avstander med så stor oppakning. I tillegg fikk vi førstehånds kjennskap til hvordan det er å ferdes i Femundsmarka, som utvilsomt er en fin erfaring. Vi fikk oppleve de dype delene av nasjonalparken, og ble belønnet med fantastisk vær de siste dagene. Selv om fisket var noe skuffende (vi var i og for seg forberedt på dette), så var naturopplevelsen fantastisk. Den dårlige fiskelykken skyldes nok i stor grad vår manglende kunnskap om fisket i området. En ting er i hvert fall sikkert - vi skal tilbake. Da tror jeg kanskje Grøtådalen bli prioritert enda mer. Halvmørke nattetimer med fint vær og godt fiskebett her inne må være fullstendig magisk - kanskje den ultimate naturopplevelsen for meg personlig.

Var en tur i Sverige og så at de solgte isbor med elektriske driller ferdig montert på. De fleste isborprodusentene selger nå overganger til driller - er det noen som har erfaringer og dele med dette?

Hej! Min far og jeg tænker på at tage på vinterferie i Norge. Vi kigger på hytter i Lillehammer. Vi vil gerne isfiske, gerne på Mjøsa, tæt på Lillehammer. Det er allerførste gang vi isfisker, og der er nogle ting vi er lidt usikre på. Plejer isen at være tyk nok til at gå på? Er der bestemte steder hvor at man ikke skal gå ud? Hvor tyk er isen eventuelt?

Heisann! Jeg har lyst til å kjøpe noe som broren min blir glad for og veldig gjerne får bruk for, i stedet for noe rammel som blir liggende å støve ned. Han er glad i jakt og fiske (hjortevilt, fugl, ferskvannsfiske), noe jeg ikke har nevneverdig peiling på. Han er også småbarnsfar, og har vel ikke like god tid til hobbyene sine som før, så derfor kan det vel være greit å gi ham noe som øker kvaliteten eller komfortnivået når han først kommer seg avgårde? Jeg ser for meg å bruke maks 500 kr, så det blir ikke voldsomme saker, men vil at den skal treffe. Jeg kan alltids få hans samboer til å sjekke hva han allerede har osv. Noen som har gode forslag? Eventuelt, hva hadde dere satt pris på å få under treet? Jeg blir glad for forslag!

I et område ikke langt fra Røros har min farfar fisket siden 50 tallet.. Denne turen ble lagt til noen av de samme fiskevanna. Turens hovedmål var å gi en 8 år gammel nevø, en god turopplevelse. Samt sørge for at han fikk fisk. Mitt hovedmål var å prøve ett av de fire vanna jeg ikke hadde vært i før. Bortsett fra det ene fiskemålet, var jeg mest med som kokk, sherpa og barnevakt. En overkommelig oppgave, som jeg visstnok taklet bra... Da er vi igang. I den første pausa fikk farfar en stjerne i boka! Så var det bare å labbe videre Siden vi var fire stk, inkludert sherpa, bar vi med oss Lavvo på denne turen. Første natta hadde vi kuldegrader! Så litt ekstra varme på kvelden var godt! Den største fisken veide, snaut 8 hg. Jeg lurte noen mindre, og fikk høre det!! Kartopplæring. Det er hardt å være på fjellet! En kanon tur som best oppsummeres slik:

Hadde en nydelig tur opp til trolltunga i slutten av juli. Jeg og dama hadde kjørt fra jotunheimen og tenkte at vi kunne overnatte på odda camping før vi tok turen oppover til trolltunga. Men det viste seg at det var stappfult, men vi fikk nå beskjed om at det skulle være mulig og sove ved sjeggedal på en liten gressplen. Vi fant plenen og klarte og få skvist på plass teltet mellom alle de andre telta som var der. Bilen ble plassert på parkeringsplassen som var i overkant dyr om du spør meg. jeg skulle jo stå der i 5 dager, og det kom på den nette sum av 1200 kroner. Fant på en eller annen nettside at det skulle være mulig å kjøpe årskort som kosta i underkant av halvparten, men da fikk jeg bare beskjed om at det gjalt bare for de som hadde hytte i orådet. Syns nå det burde vært en eller annen kvantumsrabatt, men nok om det. Dagen etter var det bare å pakke sekken opp med det som trengtes av mat og proviant, selv om fiskestang skulle være med, er en nå ikke alltid garantert denne fisken. Vi starta turen oppover og bestemte oss fort for å ta den nedlagte banen i bruk. Masse små trappetrinn, men det gikk nå ganske radig oppover, på det bratteste føltes som den gikk så og si loddrett, men en fin opplevelse i seg selv. Være var fint og sola gjorde sitt for at en måtte være påpasselig med å drikke gode mengder med vann, svetten rant så og si hele tida. Vi kom oss opp til toppen og tok oss en velfortjent liten pause og litt nøtter for å få ekstra energi. Turen fortsatte flatt i en kilometer før det var og ta fatt på neste store kneik, med stor og tung sekk så var det bare og la de som kom uten sekk eller bare med et fingerbøll av en sekk rase forbi, og heller bare holde seg til et rolig og fornuftig tempo oppover. Da vi nådde toppen av denne ganske så harde starten på vår tur fikk vi satt oss ned spist litt ordentlig mat. Skoa ble tatt av, blir fort veldig fuktig inni der, greit å få lufta tæra litt da. Etter en halvtimes tid fortsatte vandringen innover mot trolltunga. Turen fra toppunktet og innover gikk egentlig ganske greit, ikke store stigningene og en nydelig utsikt med folgefonna alltid som det hvite lokket i det fjerne. Da vi kom fra til tunga så fant vi et fint sted og sette opp teltet. bare noen få meter unna vandrestien, men var alikevel overraskende alene der, veldig positivt. VI tok turen bort til tunga for å ta de obligatoriske bildene, kan jo ikke være der uten å få med dem. Prøvde å fiske litt i vannet som var der både med flue og sluk, men fisken virka veldig lite interresert i hva jeg hadde og presantere, hadde kanskje napp, men kan og ha vært bunnapp, så ble ikke mye å skryte av, så da ble det real til middag. Når mørke kom så ble det kvelden siden fiskelykken ikke akkurat strålte. Dagen etter var det å stå opp få i seg litt mat før en skulle vandre videre innoverpå vidda. Dagens mål var satt og det var ikke så veldig langt dit vi skulle og noen timer senenre endte vi opp på området vi skulle være de neste tre dagene, veldig fint der rett og slett. Fiske startet med en gang teltet var slått opp og litt mat fortært, men var ikke så mye napp og få. Men det var vak i vannet, så fisk var det her, så var det bare å klare å lure den på stanga da. Utpå kvelden så ble det endelig fisk, det var dama som dro den opp på en spinner, 600 grams ørret, det gjorde at det begynte å bli riktig så koselig på tur. klokka var blitt så mye at den ble spart til middag dagen etter. Dagen etter våknet vi opp og så fisken varigang igjen og dama fikk fisk på første kast, en fin 450 grammer, og hun begynte og bli litt cocky siden hun hadde fått to mens jeg stod der tomhent enda. Deretter kunne jeg se i horisonten at drittvær var på vei innover og det var bare å pakke så mye en kunne inn i teltet. Det gikk vel ikke mer enn 20 minutter fra en så drittvære komme til det kom over oss med full styrke. Lyn, torden, kraftig regn og selvfølgelig masse vind. det var noen interresante minutter, teltet så ut som om det prøvde og lette fra bakken. den kraftige vinden var der nok bare i en ti minutter før den løya ned til et levelig nivå. Jeg var veldig glad for at jeg hadde vært nøye med teltoppsettet. Etter et par timer gav regner seg og vi kunne komme ut fra vår lille hule og finne fram stengene igjen. Resultatet ble 3 fisk på meg, fra 400 til 550 gram, mens dama fikk en bitte liten pinne. Neste dag var det ikke så mye å rope hurra for, været så ut til å kunne bli verre så vi tok avgjørelsen på å gå ned fra fjellet igjen. Tilbaketuren gikk veldig fint fram til vi kom til trappene som skulle ta oss ned igjen, har vel aldri hatt bein som har skjelvet så mye før, var ikke mange stegene vi kunne ta før beina ble håpløse å stå på, men en morsom erfaring. så etter 8 timers vandring klarte vi å komme oss ned til bilen igjen. Det var en veldig vellykka tur med fin natur og gode fiskeoppleverser.

Hei! Jeg har blitt interessert i fisking i det siste, men har ikke noe utstyr. Jeg har fisket en del i sjø før. Vi har en liten båt jeg er ute med av og til, men har bare lånt utstyr da. Jeg kunne tenkt meg å fiske litt i ferskvann også. Prøvde å se etter stang som kunne brukes i sjø og vann, men fant vel ut at det var best å kjøpe en for hver? Har ikke noe spesiellt budsjett egentlig. Er nybegynner så har ikke tenkt å kjøpe det dyreste på markedet, men ønsker noe jeg kan ha lenge og ikke føler jeg trenger nytt utstyr etter 2 år. Ser et slikt oppsett greit ut? Ferskvann: ~9-10' stang i 4-5 deler, ~3-15 g? 2500 snelle (eller er 1500 nok?) 0.12 fireline (eller er det greit nok med mono snøre?) Shimano Beastmaster CX STC 240/270L, 3-14g 1199,- på skittfiske. Greit for mitt bruk eller bør jeg kanskje kjøpe noe billigere? Eventuelt Wild Wing 944 L 3/15g til samme pris. Hva er forskjellen på disse stengene? Daiwa Exceler TSH-DA 2000 799,-. Grei snelle? Var og tok på denne litt hos XXL og den virket ok. Ser den kommer med 2000 og 2500 spole. Jeg ser mange anbefaler Shimano, men er de mye bedre enn Daiwa? Hvilken Shimano bør jeg gå for isåfall. Det er jo så mange forskjellige. Jeg ser at stengene kommer med en tube for transport, men det ser ikke ut som det er plass til snelle på stangen. Er det meningen at en tar av snellen hver gang en går på tur? Aksjon på stangen har jeg ikke peiling på. Er hva en velger her bare opp til hva en selv liker? Kan jeg ta en slik stang med ut i sjø også hvis jeg skulle få meg meg damen ut en gang eller er det fare for at den knekker med en stor fisk? Sjø: ~9-10' stang, ~10-40 g? 4000 snelle 0.17 fireline? Tenker da å bruke denne fra land og båt. Den er vel ganske lang for båt, men det går vel ok? Er vel greit å ha litt lengde når en står på land. Har litt erfaringer med å sitte fast i tang.. Bør denne også være i flere deler eller er 2 vanlig? Er denne pakken grei, eller bør jeg legge ut mer? http://www.skittfiske.no/Avdelinger/FISKEUTSTYR/Fiskesett/Haspelsett/Shimano-Exage-combo---Kyst-Laks-Komplett-pakke---Kj%C3%B8pt-l%C3%B8st-2367---150888-p0000082308 Er max 40g for lite eller helt vanlig? Mener å huske jeg har brukt 60g sluker før, men kan være feil. Siden jeg ikke har noe utstyr fra før trenger jeg vel noe tilbehør også. Håv, bag, sluker, svivler(?), kniv for sløying? Noe jeg glemmer? Noen tips til hva jeg bør se etter når jeg kjøper dette? Trenger jeg dupp for ferskvann? Er dupp bare for når man fisker med mark? Hva fisker en isåfall etter da? Hvilke sluker trenger jeg? Jeg har bare brukt sluker som ser ut som en liten fisk før (for torsk, lyr etc)... som disse: http://www.mekk.no/media/catalog/product/cache/1/image/9df78eab33525d08d6e5fb8d27136e95/upload/179722.jpg Men jeg ser jo at det er jo utrolig mye utvalg her. Jigg, spinner, wobbler +++. Blir litt forvirret av alle mulighetene. Langt innlegg med mye spørsmål, men håper noen kan hjelpe litt

Hallais:) Noen som har noen gode spådommer om hvordan kvenna vil være å padle om ca 1- 2 ukers tid, er det vann igjen i fjellet etter all solen og varmen vi har hatt:)?

Hei! Har litt problemer med at senen mellom kroken og duppen tvinner seg rundt senen fra duppen til snellen, noe som fører til at kroken blir liggende ca 30 cm fra duppen! Noen som har noen tips? Mvh Adrian

Flere ganger har jeg sett folk som etterspør fiskekort for det ene eller det andre stedet, kanskje ikke nå i det siste, men forrige sommer var det noen tråder om det. Spesielt Hardangervidda var etterspurt. Som sikkert de fleste kanskje vet er det mange som benytter seg av inatur.no for blant annet kjøp av fiskekort. Her legger lokale tilbydere blant annet inn fiskekort. Det samme har Statskog gjort med blant annet et norgeskort som dekker alle statskogs vann, kanskje veldig kjekt for de som skal gå Norge på langs! Men det er sikkert fiskekort her i Norge som er umulig eller vanskelig å finne på nett, eller som kanskje krever lokalkunnskap for å kjøpe fiskekortet på den lokale butikken. Det jeg tenkte var at dere kunne være med å opplyse om hvor man finner fiskekortene i Norge, enten på nett eller på den lokale butikken. Og for hvilket område fiskekortet gjelder for.

Hei Har en abu garcia revo sx 20 snelle som har knukket. Snella fikk et svakt slag fra siden ved fall på myr. Hele den tynne delen som går fra snella til stanga knalk på selve snella (håper dere skjønner hva jeg mener). Selve drivverket og alt annet på snella er i top stand. Heller ingen skade på stanga (shimano beastmaster). Noen som vet om dette er en reklamasjonssak? Ser nå at delen som er knukket er laget av plastikk! Er ikke dette for dårlig på en snelle til 1300kr. Abu garcia sorron serien som er et hakk billigere er hvertfall av metall. Hvordan er abu garcias kundeservice? Noen som vet om de eventuelt reparerer snella for en rimelig penge dersom det ikke er reklamasjon? Håper ingen har erfaring med dette, men likevell har et fornuftig svar.

Hei. Skal til sommeren (7-17juli) en tur til Hardangervidda (øst) med noen kamerater, og tar utgangspunkt på synken. Blir nok mest sannsynlig værende i vibekkfjellet, og har da noen spørsmål i sammenheng med denne turen. 1. Har noen vært i dette området, som har noen anbefalinger angående fiskevann. 2. Bruker som oftest svivel m/hempe, men har alltid lurt på hva slags størrelse jeg skal bruke? Som tilleggsinformasjon så bruker jeg 7 eller 12g sluker, med 0.12 multisene. 3. Er det nødvendig å ta med håv, eller går det greit uten? For min del synes jeg en håv tar mye plass og man kan også spare litt vekt ved å ikke ta med dette. 4. Jeg bruker stormkjøkken til mesteparten av matlagingen, og i sammenheng med dette kommer da spørsmålet om hvor mye gass (Liter) dere beregner per dag.? Takker for svar. Mvh. RP.

hei. jeg og en kompis vurderer å besøke "gamle tjikko", et svært gammelt tre i Fulufjällets najonalpark". jeg hadde håpet på litt fisking i løpet av turen. Er det noen som vet hvorvidt det er fiskemuligheter i det området? mons

Hei. Skal nå en tur til hardangervidda om noen uker og vil unødig komme frem til et fiskevann for å finne ut at snella mi har en knekt bøyle, arm eller lignende. Lurer derfor på hvordan dere oppbevarer snella under transport på turer. Har dere en plastboks eller lignende som dere har snella i, eller gjør dere som meg å bare lar den ligge sammen med alt det andre fiskeutstyret?. Ha en fortsatt fin helg. Mvh. RP

Hallo Tenkte meg til femundsmarka, og kanskje gå litt fra Røa til uka. 2-3 dager med litt fisking er planen. Noen som har erfaringer derfra? eller som kanskje til og med skal dit selv neste uke?

Hei Vi er 2 kompiser som skal opp til Femund og tenkte å prøve fiskelykken på Krokåthåen. Vet det blir en liten mars, og ser på kartet at det er ca 8-9 km. Er det noen som har gått denne strekningen og som vet hvor lang tid det tar? Takknemlig for alle svar. Mvh Roy

Heisann, Tenkte å høre om det var noen tips her til planleggingen min av sommerens langtur! Litt krav til turen min: 10-14 dagers lengde Helst muligheter til å padle store deler av turen, har ingen problemer med å bære lange strekk. Gode fiskemuligheter er et must, helst med flue. Turen blir enten alene, eller med andre kompiser i 20-åra, så kan gjerne være fysisk utfordrende. Har vært mye på østlandet, femund osv, men har ikke vært overbegeistret over fisket her, så tenker at det hadde vært spennende å dra til nye steder, kanskje midtnorge eller nordover. Helst med blandet miljø med både fjell og skog. Trives best i skikkelig villmark med lite folk. Nå ble det mange krav her, skjønner at man ikke alltid får i pose og sekk, men er jo lov å prøve Er det noen stedsnavn/ruter folk kommer på som kan passe godt? Vennlig hilsen Padlemannen

hei. jeg og et par til planlegger en fisketur på Hardangervidda for å fiske ørret i sommer en gang. noen som har forslag til et lett tlgjengelig område med vann som har fin fisk? vi kommer fra midt-telemark så det beste hadde vært en løsning uten alt for mye bilkjøring. mons

Hei! Er det noen som har vandret i mellom kåfjord og nordreisa, eller er godt kjent i området? Vi er en turgjeng som har sett litt på den turen men er usikker på hvor lang tid vi vil bruke. Ønsker å få gjort en del fiske i vannene mellom de plassene og lurer sånn sett på hvordan fiske er der og? Klarer man for ekspempel 1 til 2 vann dagen samt å komme seg i mellom på en 4-5 dager uten å bare være til fots? Er det en spesiell rute som kan anbefales?

Hej! Här har ni en Svensk gut på 36 år. Ska köpa mig en packraft i sommar och ut och paddla och fiska ca 8 dagar. Vilket ställe i Norge är det bästa stället för packrafting kombinerat med oslagbart örret fiske, vill ej ha jättesvåra forsar, högst klass 1-2 Hardangervidda, femundsmarka eller någon annanstans. Var ska jag börja någonstans, åker bil själv upp till Norge. Måste på något sätt ta mig tillbaks till bilen för avfärd hemåt senare. Vänligen ge mig lite tips om de bästa platserna. Mvh Peder

Ingenting er vel bedre enn et måltid med selvfisket fisk i fjellet. Men, hvordan kan en best ta vare på resten av den fisken en får, når man er på fjellet flere dager. Ønsker jo at den skal ha best mulig kvalitet ved hjemkomst. Noen som har erfaringer og råd de kan gi om dette?

Hei Som tilfytter til Grenland har jeg hatt problemer med å finne de gode fisekvannene i området. Noen som har gode tips?

Hei! Skal på en ukes fisketur i femundsmarka, fra ca 19-27 juli og lurte på om noen vet hvor det eventuelt er bra å fiske på denne tiden? Mvh: Magnus

Har brukt sommeren på å utforske ørretfiske fra kajakk, det kan du lese om her: http://bodotur.blogspot.no/

Hei! Hvordan er det å fiske nå når det begynner å nærme seg 0 grader på dagen og ettermiddagen, og gjerne under 0 grader på natten? Tenker på ørret/røyr fiske i ferskvann. Er det enklere eller vanskeligere nå på denne tiden enn det er ellers i sommerhalvåret? Og bør man gå over til en annen type agn nå frem til at det blir is på vannene? Hilsen nybegynner )