Søk i nettsamfunnet

Jeg er paranoid og lurer på om det fins bjørn i bymarka?

Hei! Et kort spørsmål til dere som bruker Bymarka i Trondheim. Noen som vært i Bymarka nylig? Har tenkt oss en tur nå i uken, men er usikre på forholdene mellom Elgsethytta og Storheia ifht skotøy. Hvordan er terrenget på Bosbergheia? Bløtt og gjørmete? Mulig å gå i det hele tatt? Mvh Nils Martin

Planen var egentlig å komme seg opp tidlig lørdag morgen og dra med sovepose, et nyinnkjøpt reinskinn som måtte testes, og en tarp for å sove under åpen himmel. Værmeldingene ville det annerledes, og jeg bestemte meg for å skrote idèen sent fredags kveld. Lørdag våknet jeg imidlertid til strålende solskinn og bestemte meg for å ta en kjapp tur ut med trugene for å se an forholdene i marka, samt nyte den deilige vintersola. Bikkja, en labrador retriever på snart 3 år, gløttet opp med ett dovent øye fra sofakroken da jeg begynte å pakke sekk. Først da jeg hentet trugene fra boden og knytte på meg fjellskoene kom han løpende ned trappa og ville være med. Vi kjører opp til Gamle Bynesvei til Tømmerdalen og planlegger å besøke toppene Hebernsheia, Stadsheia og Svartdalsfjellet. En skikkelig kosetur med andre ord, ikke kilometerjag. Fra parkeringsplassen i Tømmerdalen velger vi bratteste rute rett opp til Hebernsheia. Det er mye kratt og dyp snø, men skarelaget på toppen bærer. Så vidt. Ruten opp til toppen er et skikkelig slit. Det hjelper ikke at den firbente som går bak meg trår på duken av trugen min annenhvert skritt. Etter noen kjappe korreksjoner holder han rikelig avstand. Vel framme på toppen av Hebernsheia ser vi fire fallskjermhoppere sveve i lufta over Gråkallen. Unektelig en fin dag å hoppe på. Vi loffer over til toppen av Stadsheia og begynner nedstigningen mot Hebernsdammen. Her kommer vi tilfeldigvis over ei postkasse med tilhørende "gjestebok" inni. Det viser seg at de fleste som har skrevet seg inn i boka har kommet fra Klemmetsaunet. Det er tre oppføringer fra det nye året. Samtlige har gått opp med truger. - "I dette føret er det bare truger som duger", lærer jeg. Vi skriver oss inn og går videre. På vei opp til Svartdalsfjellet ser vi det som ser ut til å være nedbørsskyene som var meldt velte inn over fjorden. De passerer fort, med et lite snøfall. Ikke regn, slik det var meldt. Vi ruller ut reinskinnet og koker kaffe halvveis opp til toppen. Jeg rasket med meg en sivil variant av Reals "Kylling Karri" i sekken for å ha til lunsj. Jeg skulle aldri tro at jeg ville si dette, men jeg har faktisk savnet smaken av akkurat denne retten siden jeg var i Forsvaret. Veien ned går over Hebernsdammen. Isen holder. Jeg tok sjansen da jeg så ferske skipor gå over. Ispluggene ligger rundt halsen, just in case. Snøen på vei ned er mye dypere og grovkornet. Jeg synes nesten synd på han som går bak meg. Han står med snø til skuldrene. Ingenting å si på innsatsen dog, han fullfører, og slukner fullstendig i bilen på vei ned.

Med grønne dager på huggtabellen og et skummelt flomvarsel for lørdagen i Trondheim sentrum så jeg bare én mulighet: flykte til fjells med pilkestikka og god fisketro. Som ny i byen er jeg lite kjent med fiskevann i området, men etter litt research på www.tofa.no pekte jeg ut Herberndammen som offer for mitt beryktede pilke-vrede. Med nyinnkjøpt og modifisert skibrett som pulk var jeg ivrig etter å se om løsningene var brukbare eller måtte endres. Første test ble allerede på vei til busstoppet, med mye stein og annet bygrums på bakken. Brettet besto fint jomfruturen. Regnskyene hang tungt over Bymarka, men med godt mot trasket jeg avgårde fra Skistua ved Gråkallen. Ivrig etter å finne nye prøvelser for pulken valgte jeg en løype innom Kobberdammen, via veien opp Tømmerdalen, og derfra opp til Herberndammen. Mange spenstige skrenter og tette skogsområdet ble forsert. Pulken klarte seg fint, men det hele ble en større prøvelse for meg. Uten ski i byen gikk jeg på truger og trodde ikke det skulle by på noen problemer utover litt lavere marsjfart, men en uke med regn setter sitt råtne preg på snøen, og resultatet var som følger store deler av veien: Med mine beskjedne 95kg ble jeg nærmest litt skuffet når de 36" store trugene svikta meg for første gang. Til tross for de truende skyene holdt det seg relativt tørt i været, og jeg hadde gått meg sånn passe tørr i det jeg nærma meg målet. Skyene gav selvfølgelig etter like før jeg fikk opp teltet, og jeg ble gjennomvåt før jeg kom meg i hus. Mørket hadde også begynt å sige på, så noe fisking frista lite foreløpig. Etter et par timer med fæl sløsing av drivstoff fikk jeg klærne passe tørre, og jaggu hadde ikke regnværet roet seg. Fram med maggot, isbor og hodelykt, her var det bare å komme seg på isen. Uten så mye som et eneste napp hele kvelden begynte jeg å føle meg lurt av huggtabellen, og hoppa i posen med et snev av senket motivasjon. Natta var særdeles regntung, og jeg våknet opp til dette synet: Etter en god og varm frokost dro jeg regnponchoen over hodet og traska ned til vannet. Etter litt navigering mellom sølepyttene fant jeg et sted jeg følte måtte være det rette: Og jaggu hadde jeg rett. Ikke før hadde jeg fått blinken til bunns var røya etter. Motivasjonen steg til værs, dette måtte bare bli dagen. Huggtabellen hadde ikke svikta meg allikevel. Jeg fikk 1.5kg røye (passe jevnt fordelt på 10-12 stk, men det er vel bare bagateller): Morgen ble til formiddag, og det var på tide å begynne å tenke på tilbaketuren, men først en solid lunsj (etter tips fra noen på forumet: tomatsuppe, nudler og potetmos ferdigblandet. Tilsatte også noen biter ølkorv, og lunsjen ble prima): Mett og god pakket jeg pulken og satte i marsj. Da var det bare å bakse seg gjennom den kjipe snøen tilbake. Ruta tilbake la jeg en smule kortere enn oppturen, men det ble nok slit utenfor de oppkjørte løypene. Litt underholdning fikk jeg allikevel mange steder underveis når et par hundre kvadratmeter snø "kollapset" under meg. Morsomt fenomen som jeg sjeldent har opplevd så hyppig. Som planlagt ankom jeg Skistua 1.5 minutter før bussen gikk. Våt av både svette og regnvær gjorde det godt med en oppvarmet buss, samt en dusj vel framme. Ruta jeg fulgte, sånn ca: Pulk var definitivt en positiv opplevelse alt i alt, til tross for fire-fem velt. Har vært en svoren sekkemann til nå, men med de ekstra kiloene i vinterpakningen var det greit å slippe belastningen på rygg og knær. Modifisert skibrett kan absolutt anbefales. Billig og brukbart, og som en bonus følger jo også all moroa slike hjemmeprosjekter gir med. Håper neste tur blir preget av minustegn foran temperaturverdien, en brøkdel av nedbørsmengden og samme fiskemengden fordelt på et færre antall (beklager skaleringen av bildene, ble litt i største laget) Håkon

Vi oppdager Bymarka på kryss og tvers, og i dag sto Dreiers minne for tur. Ut av døra allerede klokka ti, greit med smårollinger som vekker mamma og pappa halv sju i helgene "grøss". Vi legger til nye erfaringer hele veien, slik at turene våre blir bedre og bedre opplevelser for de små (og dermed for de store også). Siste nytt på erfaringsfronten er å gi barna litt å tygge på i bila, slik at energien er på topp når vi legger ut på tur. I dag fikk de alle tre en halv energibar hver, og det gjorde susen! Vi la i vei fra parkeringsplassen ved Kobberdammen, i dag skulle vi finne Dreiers Minne. Dreiers Minne kan leses om andre steder på nettet, men det vi hadde bitt oss merke i var at det var en nærmest ukjent plass som det var de få forunt å ha vært på. HA HA! Reneste motorveien inn (litt overdrivelse da), flere stier, barnevognspor, sykkelspor og flere ferske fotspor fra i dag. Altså ikke så veeeldig vanskelig å finne Vi vandret med freidig mot i ca. en halv time, måtte klatre litt opp på steiner og berg underveis, selvfølgelig! Så helt innunder Geitfjellet fant vi et fantastisk sted! Ungene elsket det fra første stund, hytte både ute og inne, masse å klatre på og utforske. Vi kosa oss der et par timer, med turmat, kakao, kaffe og sjokkis. I dag var det vi voksne som ville hjem først Vi sang og plystret på vei hjem, dette var en av de beste turene vi har hatt. Gjett hvor vi skal neste helg

Vi hadde planlagt lenge at i helga, ja DA skulle vi overnatte ute i lavvo igjen. Vi har tre barn fra 3 til 8 år, og har overnattet i lavvon kun på vår/sommerstid. Jeg har gode tanker om å samles rundt bålet i lavvon, og så sovne i lyset fra glørne... Æsj, ikke alltid det blir som man håper! Man kan si at fornuften seiret, det er kanskje lurt å dra på dagstur først og se om det med bål i lavvo er en ting å satse på. Så det gjorde vi lørdag. Startet fra Kobberdammen i Bymarka (Trondheim), og fant oss et perfekt sted et stykke på vei inn i marka. Mannen og eldstebarnet satte opp lavvon, som vanlig, mens jeg underholdt de to andre (grinete) sultne barna. Så, inn i lavvon, og bål ble tent. Og vi må ha gjort alt feil! Satt opp lavvon feil i forhold til vindretningen, åpnet åpningen mer når det ble røykfullt, satte lavvon opp i et lite søkk mellom trær og berg, og hadde bålet ikke midt i lavvon. Det ble røykfyllt kan man trygt si! Det positive er å se hvor fort barn lærer at det er lurt å holde seg langs bakken i et røyfullt rom I tillegg fikk vi voksne heeele lavvon for oss selv, da barna foretrakk å være på utsiden det meste av tiden. Noen fordeler var det da... Vi endte opp med å ta ned hele lavvon, og sitte rundt bålet UTE i stedet. Vi ruslet hjem uttpå ettermiddagen, MANGE erfaringer rikere. Gjett hva vi skal kjøpe oss til uka; OVN! I dag morges satt jeg og leste om fyringsråd i lavvo, på nettet. Det var sånn jeg fant ut at vi hadde omtrent gjort alt som det går an å gjøre feil. Hadde vært lurt å lese litt før, kanskje Men noe positivt var det, altså. Vi har jo funnet kremplassen vår, da, slik at vi kan være alene ute i den overbefolkede Bymarka. Like ved fiskevann og en god tursti som takler sykkelvogn. Vi kjøper ovn, og planlegger overnatting neste helg. God tur

Så ble det endelig litt sol i Trondheim igjen. Men med finværet kom vinden - det føk sånn av hustakene at jeg lurte på om det kunne bli noen skitur i dag. Men vinden roet seg litt, og etter en halv dag på jobben var det klart for en liten tur fra Baklidammen. Derfra og til Lavollen hadde det gått en person før meg, men løypene var ikke preparert da en av løypemaskinene hadde brutt sammen i dag morges. Men det gikk greit å brøyte løype sjøl - smørefrie ski går dårlig nedover, men sitter godt oppover. Det var en merkelig følelse å komme til Kobberdammen og se en fullstendig jomfruelig snøflate - ikke ofte å oppleve det i Bymarka. Oppe på Revberget var utsikten fin i godværet og jeg kunne se Fosenfjellene og innover Trondheimsfjorden med Tautra og brua/moloen dit klart synlig. Kjempefine snøforhold med mye tørr nysnø - en herlig dag i marka. Jeg var - som vanlig - ute for å se etter skijegerposter og tok en liten tur oppover mot Herbernheia før turen gikk tilbake over Klefstadmyra og opp til Vintervannet. Men jeg kunne ikke dy meg, jeg gikk opp på Lille Gråkallen for å prøve Rustadrenna som tidligere var den tøffeste og raskeste nedkjøringen mot byen. Men den brukes visst ikke lenger - ikke et eneste spor etter noen som hadde kjørt ned - og med all nysnøen ble det ikke stor fart nedover. Men jeg fant den posten som jeg ikke fant i går kveld fordi jeg var uten hodelykt - jeg hadde snudd ca 20-30 meter fra posten. Det ble plutselig mye kaldere og jeg kjørte ned til Kobberdammen og tok samme vei ned til Baklidammen som opp over. En brukbar ettermiddagstur i finværet, men det kjennes at formen kunne vært bedre. Håper finværet holder slik at det kan bli flere turer i marka.

Jeg var på tur rundt disse vatnene i bymarka i Trondheim ikveld sammen med hunden min. I Baklidammen gikk vi først på denne karen som er på bildet under. Bildet er tatt med mobilen så det er ikke det beste. Den satt noen få meter unna stien. Den snusa etter oss, men på grunn av manglende vind så merket den oss ikke. Dermed fortsatte den å spise videre på pinnen sin. Den plumpa uti når vi da fortsatte turen vår. Når vi da kom ned til Theisendammen satt det to stykker på motsatt side av innløpet. Ikke antydning til å bli skremt av oss eller andre turgåere. Ganske kjekt med bevere så nær byen. Det gir en liten villmarksfølelse å gå tur med hunden

Etter en vintersesong ødelagt av halstrøbbel måtte påskestmningen utnyttes med en tur i nærområdet, og det ble området rundt Geitfjellet nord i Trondheim Bymark. Bløt snø førte til at arven etter opphavet - et par 25 år gamle smørefrie ski ble tatt fra og fungerte utmerket - oppover bakke. Nedover var en helt annen sak - lydnivå som en B-737 under take-off og glid som tønnebåndski Tok som vanlig utgangspunkt i parkering ved Ferista og gikk opp Åengløypa forbi Sommersetra. Dvs jeg brøytet løype selv, og det fortsatte jeg med mesteparten av turen. Sola stekte og påskestmningen tiltok - livet er herlig når man kan gå i tynn ulltrøye med opprullede ermer Turen var temmelig begivenhetsløs, men stemningen var topp, å sitte med brunostskiva i god ly for den svake vinden som var er helsebot. Det største med å gå utenom løypene er at hele terrenget virker så jomfruelig - skinnende hvite myrer uten et skispor, men kanskje med spor etter elg og rev og hare. Og samtidig kan byen skimtes uten å høres Jeg gikk ikke opp på toppen av Geitfjellet, men hadde allikevel en trivelig 3-4 timers tur i solskinnet. Men i dag er det tilbake til hverdagen det snør/sludder ute, og vinden er sikkert ikke behagelig oppe i høyden. Men i morgen er det meldt sol igjen - kanskje blir det råd med en skikkelig fjelltur? Trollheimen trekker