Søk i nettsamfunnet

F.eks. her også: http://www.nasjonalparkstyre.no/Jotunheimen/Nyhende/Droneflyging-er-forbode-i-Jotunheimen-og-Utladalen/ Har sjølv fått droner flygande over hovudet mitt i Jotunheimen nasjonalpark og andre stader. Enten det er forbode eller ikkje så er ein vel egentlig pliktig til å få godkjenning av dei ein filmer om ein vil publisere/legge ut på nett frå alle som havner med i det ein filmer? Støyforurensingen (fremmedartet lyd ift omgivelse/lokasjon) er og på nivå med å ha med boomblaster på telttur i fjellheimen, det påvirker negativt opplevelsen for andre som også er på tur i samme område. (Personlig synspunkt).

Her skulle jeg gjort research før turen min, og ikke bare valgt meg en tur basert på kart! 😅 På tirsdag gikk jeg strekningen fra Stølsmaradalen til Skogadalsbøen. Umerket, men fremdeles på kartene. På ca. 9km i direkte luftlinje brukte jeg 13t hvorav 1t gikk til en powernap og skotørking etter elvekryssingen. Stien er for det meste fullstendig gjengrodd, og på et parti ned Kyrkjestien ganske farlig med meget bratt nedstigning i bregne-gjengrodd ur. Vandrestaven kom veldig godt med for å føle seg frem til semi-trygge steder å sette føttene. Dette er den desidert tyngste og værste turen jeg har gått. 25 grader i lufta og 0ms vind gjorde ikke saken bedre. Pilsen på Skogadalsbøen når jeg kom frem smakte deretter godt også 😁 Veien tilbake ble tatt på østsiden av Utladalen, altså oppå fjellet for det meste. Den biten var bare kos :)

Kongen i statsråd vedtok 14.11.14 nye forskrifter for disse to sentrale verneområdene. Verneforskrifter har ikke særlig mye å si for utøvere av vanlig friluftsliv som drives etter det i alle fall jeg kaller "sunne prinsipper" - sporløs ferdsel, hensyn til dyreliv, planteliv, kulturliv og andre brukere, ta med søppel heim osv. Likevel kan jo dette være av interesse for noen. Les mer på hjemmesidene til Jotunheimen og Utladalen nasjonalparkstyre. "Dei nye verneforskriftene er skrive etter nye malar og meir detaljert enn dei gamle føremålsparagrafane. Strekpunkta under §1 er viktige føremål for vernet. I tillegg til naturverdiane som er lista opp og som vart famna av den gamle formuleringa, er kulturminne kome med som verneførmål i nasjonalparken og kulturlandskapet i landskapsvernområdet. I tillegg er "...høve til uforstyrra naturopplevingar gjennom naturvenleg og enkelt friluftsliv..." eit verneformål. ..." (I am back...)

Vi var på sommerferie og hadde besøkt Onkel og Tante(min kones) på Gol, vært i bjørneparken og skulle vidre mot sogndal der vi hadde lånt hytte. Bilen hadde vi stappa full med alt som kunne krype og gå eller ikke alle kunne krype en gang.Tvillingene på rett over 2, lillebror på 6 mnd og vår engelsk setter. I takboksen hadde vi etter nøye pakking fått med soveposer, liggeunderlag, lavvo og annet utstyr. Vi skulle på tur! Etter en del timer i bil og litt slitene grinete unger hadde vi parkert, pakket og var klare til å gå nederst i Utladalen. Det var bratt, flott og Spektakulært oppover. Det var også tungt å skyve vogner med barn oppover! Det var heller ikke så morro med tvillingene på 2 som var skikkelig grinete. De pleier vanligvis å trives i vogna, men i dag var de slitene og lei. Jeg hadde drømt om å kunne telte helt oppe ved Vetti og ta med ungene på dagstur opp til vettisfossen, men det viste seg ganske fort vanskelig. Ungene var rett og slett ikke i humør til tur! Det var allerede tidlig kveld og ikke mange steder og sette opp telt, men vi fant til slutt en fin plass rett ved veien. Sette opp telt og turne i soveposen er jo alltid stas så stemningen steg betraktlig. En av 2 åringene hadde nok sovet for lite denne dagen og sloknet tidlig i posen. Den andre Tvillingen ble med pappa på kveldstur for å ta oppvasken ved elva og se på Vetti gård (på avstand) Natten forløp med Gutter som våknet og krøp ut av posen noen ganger, men ellers greit. Vetle lager frokost og morrakaffe med pappa. Emil sover lenge Det ble ikke Vettisfossen alikevel, men totalt sett gikk turen greit. Ungene var i vesentlig bedre humør hjemover og vi hadde lært masse om å ta med unger på tur! Oppsumerer: Vær forbredt Ikke start seint på dagen Ikke start med slitene unger Ta med noen leker og underholdning til barna Ikke ha for store ambisjoner Ikke dra på tur når natten hjemme er en utfordring.

Har kun hørt lovord om Utladalen, men har til gode å gå den. Særdeles frodig, med mye idyll, men kanskje ikke utsikt i ordets rette forstand. Kanskje med en avstikker til Hurrungane? Edit: avstikkeren kan for eksempel være oppover Stølsmaradalsryggen opp til Stølsmaradalstinden? Breen som ligger 2 kilometer før toppen er kraftig redusert på de nye oppdateringene fra kartverket, så det virker som om det ikke skulle være behov for breutstyr her. Ser ut som om det er en grei tur til en av de snille toppene i Hurrungane.

Gjekk Årdal - Fondsbu gjennom Utladalen i sommar og det var ein veldig fin tur. Blir det for kort kan du gå vidare til Gjendesheim via Gjendebu. Usikker på kor kaldt det blir inni der i Oktober, men sikkert ikkje noko å kimse av. Vil du ha eit litt mildare klima er nok kysten eit bedre alternativ. Stongfjorden - Førde er til dømes ein nydeleg tur.

Den CR'en av Onkel Jo gir spesielt mening for de som har lest Norway: The Northern Playground av William Cecil Slingsby. Turrapporten finnes åsså på bloggen vår: http://olsendriver.blogspot.no/2013/08/storen-walkabout-3-4august-2013.html HTHT* - Et hull av første rang *hytte til hytte tur Skrevet av: Onkel Jo På hytte til hyttetur: Kjetil, Dag the Dog og jeg Andre: Svært få S&D: Turtagrø - Klubhytten – Styggedalen –Vormeli – Midtmaradalen - Turtagrø Da vi nærmet oss Turtagrø etter to dager på tur, håpet jeg at noen skulle stoppe oss og spørre om vi hadde vært på Storen slik at jeg kunne svare: Nei. Vi har gått rundt. Yr meldte helt koko sprutregn alle relevante steder på lørdagen, men søndagen skulle være ok. Dårlig vær for klyving, men fint vær for å dramatisere en fottur. Vi gikk opp til Klubhytten fredag kveld, tente peisen og tok plass i sittegruppen under oljemaleriet og museumsgjenstandene. Utenfor herjet møkkaværet og nede ved vannet lå et nedblåst, gjennomvått telt. Ved midnatt så vi to karer som prøvde å reoppsette teltet i kuling og regn. De hadde hatt en lang dag på Storen, og vi inviterte dem til å overnatte på Klubhytten. De takket ja. Styggegdalsbreen. Stor vannføring gjorde at vi måtte krysse breen. Neste dag kledde vi oss for sterk vind og 40 mm nedbør (per time. Red Anm). Vi gikk et stykke tilbake mot Turtagrø før vi fulgte en umerket sti over brinken mot Styggedalen og kom tett innpå tre reinsdyr med svære gevir. Litt syd for stien ligger et eldgammelt fangstanlegg med traktemurer, fallgraver og bogasteller. Tre store reinbukker. Den ene haltet. Håper det går bra med den. Elven som renner ut av Styggedalsbreen på nordsiden gikk hvitt, og vi lette etter krysningspunkter flere steder, før vi fant ut at det letteste måtte være å svinge over breen. Den ytre tungen er slak og sprekkløs, men var helt utrolig glatt i regnværet. Det ble litt slap stick komedie der vi stotret oss over uten steggjern. Kraftige byger, mørke skyer, dystre fjellvegger, morenelandskap og glinsende blåis. Det kan være veldig fint å gå på tur i drittvær. Gjertvassdalen. Eller Wolverine Walley om du vil. Den egentlige Styggedalen er et trangt, steinete gjel som ligger øst for Styggedalsbreen. Kulingkastene dro godt i klærne da vi rundet kanten til Gjertvassdalen og kunne se ned i Utladalen. Hytten som ligger like under Keiserpasset har blitt blåst flere hundre meter ned i lien. Den så underlig ut der den lå, tilsynelatende intakt, i en 30 graders helning. Skybrudd som i Thailand. Dagens kruks lå foran oss. Krysningen av en særdeles flomstor Gjertvasselv. Den beste muligheten var å ta langt oppe i botnen under breen, før sideelvene gjør den for vill. Akkurat da vi sto midt ute i elven, i underbuksen, med iskaldt, fossende brevann vann til knærne, kom dagens aller kraftigste regnskyll. Stemningsfullt. Vormeli. Det tropiske hølet midt i Jotunheimen. Ser du Vormelihytta på bildet? En time senere gikk det bratt ned i Utladalshølet til Vormeli. Bregnejungel, blomster, fossesprut, regnskog. Det har bodd folk her, nede i dette gigantiske gjelet, i bunnen av Jotunheimen. Vormeli betyr den varme li. Frodig, men utilgjengelig og langt, langt unna folk. Korteste vei til sivilisasjonen om vinteren var Fortun. 10 timer. Ingen klarte å bo fast her særlig lenge, men det var lenge støler under gårder i Fortun. Slingsby brukte Vormeli som utgangspunkt for førstebestigningen av Storen, og kun han og svært få andre har klart å ta seg ned juvet til Årdal. Det er ikke langt, men svært farlig om vinteren og om sommeren går må du gå langt oppe i dalsidene. Noen velsignede ildsjeler i Vormelis Venner har satt den ene bygningen i stand for enkel og overnatting. Det finnes ikke merkede løyper i området, men tre til dels utydelige stier leder ned i Utladalshølet. Alle er ganske bratte og gir deg en følelse av at Vietkong kan angripe når som helst. Rustik gentleman i rustik hytte. Til venstre: Originalen til barnebokfiguren Dag The Dog. Til høyre: Originalen til tegneseriefiguren Onkel Jo. Legenden Sulheim. God stemning på tur. Morgenstund i tropene. Fargene er ikke justert på bildet. Orkidé. Multe som trenger litteranne mere tid. Opp Midtmaradalen med Sydveggen på Storen midt i mot. På søndag fulgte vi elven nedover mot Årdal til vi kom til Kirkestigen. Her går stien bratt opp mot en gigaklippe med flotte spir. I følge Marco finnes universets feteste teltplass på toppen av denne klippen. Været var det aller beste da vi entret Midtmaradalen. Naturkjenneren Dag the Dog pekte ut vandrefalk, kongeørn på himmelen og et vell av blomster på bakken som jeg vanligvis ignorant tråkker på mens jeg har blikket rettet mot toppene. Midtmaradalen er vidunderlig. Lettgått mellom vakre buldresteiner. Glemte storvegger på venstrehånd, kultklassikeren Midtmaradalsryggen på høyre hånd og Storen rett frem. Mannen og Kjerringa er lavere enn totusenmeter og T-stien er lagt ned, så her er det tomt for folk og desto mer natur. Klarer du gi navn til alle überklassiske veggene, toppene, ryggene, breene og chausseene i dette bildet? Men det var ikke tomt for folk på Bandet. Vi satt å så litt på joikahælvetet opp mot Storen. Folk i rappell bare hundre meter over hytten. Folk spredt utover på de merkeligste steder. Kaos. Vi ruslet ned til Turtagrø og snakket om at vi var svært fornøyd med å være fotturister i dalene fremfor «tindebestigere» på Storen akkurat denne helgen. Kjetil og Dag har bilder. <CR slutt> Under Storen og Slingsbybreen. Jubileumsveggen. Veggen med blant annet ruta Ny Tid. Sjekk den gylne klippen til tross for drittværet.

Kim: Du er en snill mann... Akkurat slik som det er er passe? Hvis du er i mot alle nye veier i Jotunheimen, men synes de som finnes er kjekke, ja så ville du garantert syntes andre veier var kjekke hvis de allerede var der.. F.eks. gjennomgående vei opp Utladalen til Leirvassbu.. Hvis den var der siden du ble født... Du ville ikke syntes noe om det.. Gysla kjekt.. Easy peasy dagsturer på en del topper om sommeren da... Og for en knall sykkeltur det ville vært? Hvorfor er alle så snille? Ja jeg kjører både til Spiterstulen og til Leirvassbu og jeg tar båten tpå Gjende, men jeg ville likevel støttet tilbakeføring av disse områdene.... Det er for meg liten trøst at det finnes uberørt natur lenger nord... So what det er Jotunheimen som er flott. Det er Jotunheimen som kunne vært paradiset på jord.. Tilretteleggingen gjør at jeg trolig alltid vil ha en liten hemning på kjærligheten min, og de områdene jeg elsker mest er uansett de små flekkene som ennå er litt for seg sjølve, som Kim sier: Utladalen mot Hurrungane, men også Gjendealpene og Trollsteinkvolven. Den derre litt mer holdningen er skremmende.. Presset kommer.. La ikke eksisterende nasjonalparker berolige dere. Presset kommer. Presset kommer. Det vokser. En eldgammel vedtatt nasjonalpark vil vakle under presset. Den vil tøyes og bøyes... Nei Kim, tenk hvilken prestasjon det ville vært å bestige en del 2000 metere hvis de krevde tre dager.. Etterhvert som toppsamlingen har skredet frem, så har jeg oså blittt mer og mer dagsturturbotoppsamler.... Men innerst inne vet jeg at jeg ville ønsket tindene mer utilgjengelige.. (Aller helst ville jeg hatt en topp på 7014 moh der Gråhø ligger, jfr annet innlegg)..

Cathrine: Fjellet har jo så mye mer å by på enn Jotunheimen da. Hva med et skikkelig strekk. Buss fra Ringebu til Vanebygdsfjellet. 1. Venabufjellet - Eldåbu Rolig starttur i herligduftende fjellvegetasjon, turen er slak og fin, samtidig som kommende stortopper i Rondane hele tiden ligger fremfor deg i syningom. 2. Fra Eldåbu til Rondvassbu. 3. Turbotur (laaaang) Rondvassbu - Rondslottet - Høgronden - Dørålseter (er du sliten etter Rondslottet kan du gå rett til Dørålseter). 4. Dørålseter - Grimsdalshytta 5. Grimsdalshytta - Kongsvold (lang etappe) 6. Kongsvold - Åmotdalshytta over Snøhettas stortopp (lang tur) 7. Åmotdalshytta - dagstur til Svånåtindan og Langvasstindan 8. Åmotdalshytta - Kongsvold. (Buss ut) Eller Jotunheimens variasjoner: Buss fra Øvre Årdal inn til dugnadsveien i Utladalen. Gå inn til Skogadalsbøen (raskest via Vetti og Vettismorki på østsiden av Utladalen men også mulig på østsiden). Her får du vestlandspreget vegetasjon. Frodighet og mektige fossefall. Videre fra Skogadalsbøen til Leirvassbu. Middels tur, kan gjøres litt mer slitsom med avstikker til enten Store Rauddalstind eller Gravdalstind. Begge tindene bestiges greit fra Gravdalen. Fra Leirvassbu til Gjendebu. Flott vandring, spesielt ned fra Langevatnet i den frodige Storådalen med Svartdalspiggan, Store Knustholstind og Slettmarkshø midt i mot. Avstikker mulig til: Skarddalseggi, Høgvaglen, Skarddalstinden, Visbretinden, Kyrkja, Semmeltinden (ikke alle sammen naturlig nok, men en du velger ut). Dette er en 6 timerstur som fort blir både 8 timers og mere dersom du velger med avstikker. Hviledag på Gjendebu. Gjendebu ligger idyllisk til innerst ved Gjende og er et trivelig sted å være. Vil du opp i høyden er Nordre Svartdalspiggen en fin tur på ca. 4 timer opp og ned. Alt. En rusletur til Gjendetunga. (vel 1500 moh). Videre opp den klassiske turen Bukkelægeret over til Memurubu, en rolig tur. Avslutt med klassikeren Besseggen. Det er en fin tur. Har du god kondisjon og gode knær anbefaler jeg deg å dra over Besshø. Nedturen ned mot Besseggen er litt bratt. Besshø er en nydelig utsiktstopp. Buss fra Gjendesheim. En 7 dagers tur med en innlagt hviledag hvor du ser det meste av Jotunheimen, opplever ytterpunktene, hvor du kommer deg over 2000 metersgrensen en 2-4 ganger avh. av vær og form, som heller ikke er avhengig av bil. God tur!

Hei Eric Litt informasjon finner du på denne linken: http://www.etojm.com/dir/jotunheimen.html Det er riktignok på norsk, men så vanskelig er det ikke Der finner du en del informasjon om både Besseggen, Galdhøpiggen, Glittertind og Jotunheimen generelt. Det er mulig du må gå av toppsiden (valg på toppen av siden etter du har klikket deg inn). For øvrig finnes det mange andre sider. Prøv Google. Det er også mye annet attraktiv her i fjellet enn bare Besseggen, Galdhøpiggen og Glittertind. Elvedalen Utladalen, Sognefjellet og Smørstabbområdet, Leirdalen, Leirungsdalen, Bygdin og Gjende. Mange svensker er også veldig fasinert av Breheimen og Jostedalsbreen. Se også http://www.etojm.com/dir/breheimen.html

Det eksisterar ein "løypeplan" for Jotunheimen. Dette meiner eg å hugse er ein avtale mellom DNT og nasjonalparkmyndigheita/DN. Resultatet er at dei merka rutene skal vere slik som vi opplever dei i dag, korkje fleire eller færre. Det er prøvd å spre trafikken, mellom anna ved å "utvide" Jotunheimen sørover (Yksendalsbu m.fl.). Nokre område er freda frå raudmålinga, dette er vestsida av Utladalen frå Stølsmaradalen til Gjertvassdalen (inkl. ruta opp til Bandet frå Midtmaradalen) og Leirungsdalen. Merkinga er forsøkt fjerna og vaieren opp til Bandet er tatt bort. Resultatet av dette er at Utladalen vest har blitt eit område stort sett utan folk. Veldig, veldig få som oppsøker dette praktfulle området med Vormeli, Kyrkjestigen og Snørestødet (fantastisk utsikt til Utladalen). Sist eg var der hadde det for alvor byrja å gro att på stien frå Stølsmaradalen mot Snørestødet. Back to nature Så er det berre å håpe at DNT klarar å holde seg i skinnet...

Det er spådd ca 18 grader lett overskya på lørdag 3/9 sjekk denne linken før avreise Michael : http://www.storm.no/vgnett/Vaer.aspx?utmx=439495&utmy=6800583&meter=61&sted=Utladalen&maplevel=5

Jag blev uppmärksam på det här med branta stränder i Dovrefjell i somras. Jag har glömt dalens namn, men där var en sjö vars västsida hade brant men rätt mjuk snö - ett felsteg skulle ha gett mig vatten över huvudet. Östsidan var flack men frusen och jag fick kämpa med stavarna för att hålla mig kvar. Ett felsteg hade gett mig vatten till midjan. Där hade stegjärn hjälpt. Jag har aldrig alpina hjälpmedel i fjällen! Isyxa har jag f ö aldrig övat eller använt. Jag har inte reflexerna. Hm, Gravdalen är väl den mellan Leirvassbu och Utladalen. Den har jag väl fått med mig tre gånger allra minst. Skäms av en anläggningsväg. De andra uppfattar jag som återvändsgränder. Jag är ju ren vandrare, vill gå långt, från A till B. Det finns många fina dalar i Jotunheimen, alla med sin egen karaktär. Jag håller kanske Hjelldalen och Fleskedalen främst. I den senare har jag tältat två gånger. Första gången var det på en etapp under vilken jag inte såg en enda människa. I Jotunheimen! il C.

Jeg bråvåknet! Jeg kjente at leggene og undersiden av soveposen var klissblaut. Jeg skjønte med en gang hva det var – Platypusflasken med vann lakk. Jeg hadde byttet korken, men gjengene var tydeligvis ødelagte. Det var bare å stå opp, fyre opp primusen, og begynne tørkejobben. En og en halv time seinere sov jeg godt igjen i en ganske tørr pose. Dette var første natten på kanskje siste skitur i sesongen. Jeg lå rett ovenfor Fondsbu, i Jotunheimen. Turen startet på fredagen fra Tyin hotell. Det hadde vært tungt å krysse Tyin. Jeg merket at det var lenge siden påsken – og siste treningsøkt, og det var sørpeføre og nysnø og varmt – så varmt at t-skjorten måtte på når sola dukket opp for en kort periode. Morgenen etter ble jeg liggende lenge. Ute blåste det ganske kraftig, og skydekket lå lavt. Først ved 12-tiden la jeg i vei mot Olavsbu. Føret var meget godt – blå ekstra holdt godt opp de bratte bakkene og ga god fart nedover. Jeg hadde tatt med Åsnes Ingstad med Voilebindinger og Crispi Sydpolen 75mm støvler. Tungt – men utrolig morsomt nedover. Ikke en skavl og ingen antydninger til gjennomslag noen steder. Lysforholdene var derimot elendige denne dagen – og jeg hadde ikke kontrastbriller. I bakkene ned til Olavsbu ble farten høyere enn jeg normalt vil kjøre med 20kg på ryggen, men carving-egenskapene til Ingstad hjalp godt. Kun to menn på Olavsbu. De advarte mot snømangel når jeg fortalte at jeg skulle ned til Skogadalsbøen (de kom nordfra fra Leirvassbu). Jeg gikk videre. Stoppet ikke før jeg kunne se ned i Utladalen, og fikk et kort glimt av noen av Mannen og Kjerringi før jeg slo leir. Snø var det nok av. Da jeg våknet grytidlig søndag morgen fikk jeg et fantastisk utsyn mot Jerrvasstind. Leirplassen var valgt med omhu. Jeg lå på Tungehaugene. Ikke en sky, og helt vindstille. Det var bare å komme seg opp. Frokosten ble lagd og fortært utendørs. Nedkjøringen i Utladalen var fantastisk på morgenskaren. Jeg labbet bort til Skogadalsbøen. Der var det kun to jenter. Sola kom over fjellene og t-skjorten måtte på. Stigningen opp til Uradalen var drøy i varmen. Utsikten mot Storen og resten av Hurrungene var fantastisk. Hadde brukt feller opp, men la om til klister på toppen. Intet sjakktrekk. Litt lengre inn i dalen begynte det å kladde. Jeg var trøtt. Lagde blåbærsuppe og tok en hvil. Ble vekket av nok et lite snøskred. Det bokstavelig rant av sørpeskred ned fjellveggen. Klister ble fjernet. Ingstad fungerer forbausende greit uten smøring så lenge det er kram snø. Oppunder Uranosbandet gikk det over til tørrsnø. Gikk heller fiskebein opp bakken enn å legge på feller igjen. Nedkjøringen var igjen utrolig fin. Jeg valgte en leirplass rett under Falketind, med fin utsikt til Uranostind og Helladalstinden. For første gang sov jeg med åpen teltdør på vinterfjellet, slik at jeg kunne titte ut på Falketind - min yndlingstopp siden barndommen. Litt vemodig å forlate fjellet under slike fantastiske forhold – men hjemme ventet en ustelt hage og jeg var ganske sliten. Så jeg labbet til Tyinkrysset på mandagen, og tok bussen hjem. Jeg brukte ca det samme utstyret som jeg hadde i påsken (Se: http://www.fjellforu...da-pasken-2012/). Det var aldri mer enn kanskje -6 grader. Bdel Lighthouse-teltet fungerte nå supert, uten kondensproblemer. Soveposen hadde jeg impregnert. Det hjalp litt det også. En drømmetur!

Dyrhaugsryggen er grei å gå, både fra Skagastølsdalen og Ringsdalen, til der den smalner inn, da blir den small og luftig, men hvis ikke høydeskrekk er noe problem, er det bare å fortsette videre til St. Dyrhaugstind. Utsikten er av første rang. Løypa i Styggedalen er ikke merket, men kartet viser hvilken side av de 3 tjern en skal gå. Styggedalen har navnet sit etter en svært storsteinet ur. Omgivelsene er storslått, mer voldsomme end i Kaisarpasset, da en har Nordflanken til Styggedalstindane på nær hold. Over Bandet og ned Midtmaradalen vil jeg ikke anbefale å gå, med mindre dere er meget fjellvante. Der er Skagastølsbreen med bregleppa ved Bandet. Ned Midtmaradalen er det bratt og litt sva. Nedgang til Utladalen (Kyrkjestigen) er bratt og stien i Utladalen er gjengrodd, fordi det er lite folk som går der - ett stort villnis. Hvis dere går om Maradalen, er det bratt opp skrenten mot Maradalsryggen. Det kan også bli problem med å krysse Maradøla, som kan være strid på varme dager med stor avsmeltning fra breen. Turen fra Turtagrø til Skogadalsbøen over Bandet er flott, men kan lett komme opp i 12 timer eller mer.

Du kan kjøre Hemsedalsfjellet eller Valdres til Tyin, du kan kjøre om Sogndal til Turtagrø, eller du kan kjøre til Øvre Årdal til Utladalen. Skal du til Jotunheimen øst eller nord er Gudbrandsdalen eller Strynefjellet eneste mulighet.

Har ikke vært i Gravdalen etter at jeg fikk digitalkamera. Men kan prøve å få hjelp til å scanne inn et bilde eller to fra et fotoalbum med tid og stunder. Dalen er på mange måter enkel, men den nedre halvparten er rik på vegetasjon. I tillegg er det flott å se Austabotntindane og Store Ringstind i bakgrunnen. Og Gravdalen er lang, ca 10 kilometer, så det er bare de siste indre kilometerne som er golde. At Utladalen vant er vel ganske naturlig, men sidedalene i Hurrungane er noe helt spesielt.

Relativt fint vær med solgløtt hele veien opp, men nesten alle vi møtte hadde snudd tidlig pga. for mye vind. Tok en del bilder herfra http://pr0.no/film/Jotunheimen%2012-16%20sept%20'07/ (Kopier hele adressen manuelt og lim den inn i en ny nettleser hvis den ikke fungerer) Turene ble: 1. Turtagrø-Skogadalsbøen onsdag 12. Min første tur på etpar år med mer enn lett dagstur-oppakning (15kilos sekk), og jeg var fornøyd med meg selv da jeg kom opp til Etrehytta Turen videre innover dalen kombinert med tilskying oppe i høyden gjorde at Hurrungane, som egentlig var grunnen for at jeg kom til området, forsvant fra syne for resten av dagen. Over Keiserpasset hvor jeg passerte min første snøflekk og ned i Jervvassdalen ble motivert av at man har Skogadalsbøen-hytta i syne nesten hele veien ned. Men da jeg omsider kom til broen nede i Utladalen var det fortsatt et godt stykke igjen ned inni bjørkeskogen før jeg kom til hytta. Her fant jeg ut hvorfor folk bruker gamasjer i fjellet; buksene så ikke ut etter at gjørmete føtter hadde sneiet dem på innsiden over anklene. Teltet på teltplassen oppi høgget ved hytta og fikk i meg litt egg&bacon før jeg testet den nye soveposen til 399,- på tilbud på Sportshuset (en Basecamp Sarek Classic) som viste seg å være ypperlig, bortsett fra at glidelåsen var litt kronglete å lukke. 2. Skogadalsbøen-Fannaråken-Turtagrø torsdag 12. Våknet varm og uthvilt med truende skyer overalt. FIkk en kopp kaffe og spiste en kjapp frokost på benken utenfor hytta mens jeg funderte på hvorvidt jeg skulle gå samme vei tilbake (6t ifølge kartet) eller ta den lange veien opp på Fannaråken og ned på Turtagrø-siden (5t + 3.5t på kartet). En jeger jeg møtte på veien sa at det var meldt å klarne opp utover dagen, mens et par vandrere som kom kortveien fra Turtagrø mente at det ikke var noe poeng å gå på Fannaråken fordi det ikke så ut til å være noe sikt der oppe. What to do, what to do. Litt regn i Jervvassdalen ble fort glemt da sole tittet fram i Keiserpasset, og mens jeg brukte halvannen time på å steke og fortære en omelett og litt bacon (Rødspritbrenner fungerer, men tregt!) bestemte jeg meg for å gå på Fannaråken i solskinnet. Turen opp gikk greit selv om jeg ble mektig sliten av såpass mange bratte partier, og den siste kilometeren i svak stigning gikk jeg i bare t-skjorta i solskinnet, og der og da kunne resten av turen bli megatrist for alt jeg brydde meg; jeg hadde knallutsikt til Hurrungane og alt var bra! Været holdt seg, og selv om stien på østsiden av Fannaråken var ganske bratt kom jeg ned akkurat i tide til å rekke en middagstallerken og verdens beste Pepsi Max på Turtagrø. Orket ikke tanken på å telte med de såre skuldermusklene, så det ble en veldig god seng i Sveitserhytta på Turtagrø. 3. Spiterstulen-Galdhøpiggen-Spiterstulen lørdag 14. Fredag kjørte jeg til Lom og slappet av hele dagen; reisefølget mitt ankom med nattbussen fra Oslo grytidlig, og vi kjørte til Spiterstulen hvor det ble noget forsinket avmarsj mot Galdhøpiggen rundt halv ett. Relativt fint vær med solgløtt hele veien opp, men nesten alle vi møtte hadde snudd tidlig pga. for mye vind. Vi pushet på oppover, og siden sikten aldri var særlig bra ble det stadig nye overraskelser med nye falske Galdhøpigger som måtte bestiges, og nye reserver som måtte mobiliseres. Uten Fruktnøtt-infusjon på den aller siste bratte bakken med snøvassing opp mot hytta hadde vi slitt! Ganske slitne kom vi til stengt hytte (vi hadde møtt de som jobbet der på veien ned, så det var ingen overraskelse) og snøstorm, så det ble ikke noe utsikt. Men bare å ha nådd dit var det vi hadde kommet for, så vi spiste raskt. Klokka var snart halv seks, og vi måtte raske på for å rekke ned mens det fortsatt var sikt. Snøen gjorde det iallfall mye lettere å komme seg ned! Vi oppdaget at snøfallet hadde beveget seg langt nedover, og gjørme-stien vi gikk opp var nå blitt til myk, frosset jord som var desto mer behagelig å gå på. Gikk feil et par ganger og fant alternative stier, men kom alltid tilbake til hovedstien, som nå var delvis tilsnødd og iset mye lenger ned. Utsikten var ubeskrivelig vakker, idet vi kunne se toppene mot øst som var badet i solnedgangen gjennom/over snødrevet! På bunnen ble det kjøttkaker på Spiterstulen, og så fyrte vi opp et bål på teltplassen. Kvelden ble riktig koselig både med den fineste stjernehimmelen jeg noengang har sett, med Melkeveien som en klar stripe over himmelen, opptil flere stjerneskudd, og flasker med dyrt innhold som varmet utslitte kropper. Neste morgen var teltet dekket av snø, og vi måtte ha brøytehjelp for å komme ned på sommerdekk. Lørdag var vel den siste dagen Galdhøpiggen var snøfri opp til Styggebreen iår..

Hei Er der nogen av dere som har en fint forslag til en solotur i Jotunheimen på ski i slutningen av marts? Jeg vil gjerne avsted i ca. 8 dage, skal ikke på bre og er ikke toptur-interesseret. Vil bare gjerne opleve hjertet af Jotunheimen, alene og vinterstid. Bruk av offentlig transport er et must! Jeg tænker noget i retning av at gå fra Lom gjennem Visdalen, passere Kyrka og gjennem Utladalen til Øvre Årdal. Hvad tænker dere om denne plan?

Jeg husker godt hvorfor jeg tok bilde da jeg sto akkurat der, etter å ha gufset forbi Keisarpasset og nedover Jervvassdalen var det veldig deilig å komme ned i Guridalen med Utladalen foran oss og Skogadalsbøen i det ikke-fullt-så fjerne. Riktig skjønt var det, og det skadet heller ikke at en haug ellernosånt skrek over hodene våre. Av andre detaljer er det Vetle Utladalen som går opp til venstre med Storutladalen omtrent midt i mot. Selve Utladalen starter til høyre. Setrene på bildet heter vel kanskje Gurisetrene eller Øysteinsbøen og tilhørte vel i sin tid Luster-folket. Toppen omtrent midt i mot er Hillerhø (1622). Med litt hjelp av kart kan det se ut som toppen til venstre bak Hillerhø er Storoksle (1711). Toppene lenger bak tar jeg ikke uten bruk av Sesam/Google. Trond Erik

Kan jo være greitt å ha ein erstatning til fyret på Fodnes slik at ikkje desse fulle ferjefolka driv og køyrer på land heile tida... For øvrig byrjar det bli temmeleg fullt på den vesle flata som er å finne i Årdal, så hvis ein skal bu som eremitt så bør ein trekke langt opp i Utladalen. Evt slå seg til ro ein eller annan plass i Luster, som Torodd seier. Der er det betre plass

Regner du fra det vanligste startstedet, eller normalruta for en ”vanlig” turgåer og tinderangler, så kommer Store Midtmaradalstind (2056 moh) høyt på listen over topper med store høydeforskjell. Bilen må du parkere på Hjelle (ca 100 moh) i Utladalen, og det gir da en stigning på minst 1960 meter. I tillegg er det noen nedoverbakker underveis, slik at total stigning blir på nærmere 2200 høydemeter. Oppoverbakkene er imidlertid fordelt på en strekning på ca 16 km, men de kommer i rykk og napp, og noen flate partier er det innimellom. Tar du med Jan Mayen som en del av Norge (noe det jo faktisk er ), finner du nok vinneren der. Beerenberg, på 2277 moh, bestiges fra havnivå, og bakken opp er stort sett sammenhengende: http://home.online.no/~vteigen/nbeeren.html http://no.wikipedia.org/wiki/Bilde:Beerenberg_JanMayen.JPG http://www.hustadnes.net/Tur/Jan_Mayen/BB.htm Luksus? Nei, enig med ”Joker” at nedoverbakker vil man ikke ha når man skal oppover. Går heller en sving for å kunne holde høyden, enn å miste høydemeter man har slitt for.

Tenkte å følge Utladalen fra Hjelle til Skogadalsbøen i sommer. Planen fra Skogadalsbøen er å gå innover Skogadalen mot øvre Mjølkedalen, og krysse over passet på 1617 over til Rauddalsvatnet (mellom Skogadalsnosi og Mjølkedalstinden). Derfra skal vi vestover ned mot Storutladalen og Hysebøen igjen, for så å krysse over til vestsiden av Utla og gå sorøver tilbake til Hjelle. Noen som har vært en del i dette området? 1. Vi vil gjerne oppom en greit overkommelig utsiktstopp helst underveis langs den samme ruta. Fjellstøvler + gamasjer medbringes, men ikke stegjern eller isøks eller lignende. Skogadalsnosi, Mjølkedalstinden, Uranosi, Mjølkedalspiggan, Rauddalstindane, Hillerhø er topper som mer eller mindre er i "nærheten" ifølge kartet. Noen forslag til hvor vi kan legge opp ruta for å få med oss én av disse toppene langs veien? Evt. ved å ta en liten avstikker på noen timers varighet? Ca. beregnet tidsbruk er også interessant å vite. Vi planlegger at hele turen skal ha 3-4 overnattinger i telt.

2) Jotunheimen består mye av stein, men er det oppgåtte stier varierer selvsagt underlager mellom jord og grus. Men det er ikke mye lyng og buskas, så det er endel gress/lav og ur selvsagt, så det er mulig å gå mye på mykt underlag om du ikke alltid tar korteste vei. 3) Har ikke sett orm der, huggorm er vekselvarm så det er nok vanskelig å finne tilstrekkelig med isolasjon til å overleve vinteren der. (det er selvsagt mulig jeg tar feil) 4) Du kan kanskje begynne i krysset ved avkjørselen til Eidsbugarden, og begynne med Horntind som har noe av den beste utsikten i området, jeg så en fastboende/grunneiger fiske på vannet ved demningen der i vinter, så kanskje han vet noe som ingen andre vet. Videre kan du gå i området retning Tomashelleren og Yksendalsbu, videre rundt og ned til Eidsbugarden og ta med noe av nordsiden av Tyinvannet etterpå. Dette er ikke de høyeste delene av Jotunheimen. Skal du litt høyere er Koldedalen/Tyinholmen et mulig startpunk, da kan du gå i området rundt Uranostind, eventuelt mot Skogadalsbøen, Utladalen og Vetti. Selv har jeg kun gått dagsturer i området og til det er Tyinholmen/Eidsbugarden gode utgangspunkt.

Tja... Deler av ytterkanten av Jotunheimen ser jo litt ut som dette. Blant annet områdene rundt Utladalen. Men øde kan man ikke si at de er, selv om du helt sikkert kan bevege deg der uten å møte folk. Femundsmarka er også et alternativ. Skog og noen spisse topper, og lite skille mellom vegetasjonstypene. Men heller ikke direkte øde. Om du dropper kriteriet at du ikke vil se bjørk og reiser lenger nordover, kan du stort sett velge og vrake. Da øker sjansene for å finne et øde fjellområde drastisk. Også på svensk side er det fantastisk fine muligheter. Mitt beste, helt inhabile, tips er Lomsdal-Visten nasjonalpark i Nordland, for eksempel Laksmarkdalen eller Skjørlægda. Svære barskogdaler, fjell og nesten helt øde, i hvert fall utenom fellesferien. Sjekk ut http://www.detgjemtelandet.no ... Min side, så som sagt: Et helt inhabilt tips