Søk i nettsamfunnet

Jeg avga stemme til Utladalen rett etter at du skrev dette. Dersom man skulle kåre landets vakreste dal ville jeg sagt at Jotunheimen kun har en dal som er kvalifisert for en slik konkurranse, og det er Utladalen som er fullt på høyde med Aurlandsdalen, Innerdalen og Velledalen. Mange andre daler i Jotunheimen er jo bare stein og karrig vegetasjon, i Utladalen har du mye mer vegetasjon.

Føler meg jo egentlig ganske kresen, selv om jeg liker alt av fjellnatur. Men jeg trenger ikke fjorder eller sjø for at et område skal bli min favoritt. Synes Hurrungane fra Årdalssida er helt utrolig flott, det mest fullvoksne fjellmassiv i landet. Kombinert med Utladalen og sidedalene blir det idyllisk også, og bringer fram en stemning så herlig som jeg ikke klarer å beskrive. Jeg lar meg uansett begeistre av bildene på fjellsida di Svein Masse godsaker der som jeg må oppleve etterhvert!

Det var en kjent foss ja - Vettisfossen, i Utladalen.

Reiste fra Gaupne og kjøyrde opp mot Jostedal tok av opp i Leirdalen og vidare inn på bomvegen til Tunsbergdalsdammen. Godt merka sti frå dammen og rett opp lia til Skardet,tok derifrå retning rett mot nedre del av den karakteristiske ryggen opp mot Hest. Gjekk opp ein grasbakke i eit lite skard for å spara litt tid(bratt),Vidare er det kun å følgja ryggen til toppen.Ca 3 timar frå dammen. Det kan vera freistande å gå rett opp Hestbreen(mellom Hest og Såta), men denne er full av småsprekker. Vel oppe på Hest på 1632moh har du ein kjempeutsikt over det meste av Luster. I det fine veret gjekk me vidare innover platået mot Såta 1702moh, dette er ein rask avstikkar frå Hest 1 time t.r. Me hadde eigentleg tenkt å gå nedatt same vegen ,men gjekk heller utover ryggen mot Veitastrondsvatnet mellom Utladalen og Nesdalen og ned ryggen på nordsida av Utladalen og til veg på Veitastrond,er vel ikkje heilt å anbefala viss ein ikkje er lokalkjent å gå ned her,Bilder kan sjåast på http://www.vgb.no/11892/

For 35 år siden ble gods og mat transportert med hestekløv fra Årdal til Skogadalsbøen gjennom Utladalen, så det skulle vel være mulig å komme fram med hest også i dag? Slingsby har også åket med hest over Keisarpasset og fram til Vormeli på vinterføre.

Jeg og en kamerat gikk fra Trondheim by til Finse for noen år siden. Vi hadde egentlig tenkt å gå helt til Jæren, der vi kommer fra, men måtte avslutte på Finse av diverse grunner. Vi brukte 25 dager på denne strekningen, inkludert tre pausedager. Du kan lese litt om turen vår på: http://www.mattingsdal.no/turer/trh_finse.html (gammel side som er tenkt oppgradert etterhvert...) Ruta vi gikk var nokså grei. Skal du følge den kan du fra Finse følge DNT-rutenettet mot Tyinkrysset. Deretter gå inn Utladalen og over Sognefjellet ned til Skjåk. Fra der gjennom Reinheimen nordover til Lesjaskog. Så videre nordover og runde Aursjøen i vestenden for å fortsette nordøst gjennom Dovrefjell-Sunndalsfjella ned til Gjøra i Sunndalen. Derifra gjennom Trollheimen til en av bygdene i Meldal/Rennebu. Herifra er det vanskelig å unngå grusveiene. Skulle jeg gått en gang til ville jeg tatt turen over Ilfjellet og ned til Støren. Deretter nordover øst for E6, enten mot Vassfjellet eller øst for Klæbu, og så er du i Trondheim! Proviantering kan skje på Tyinkrysset, Skjåk (Bismo), Lesjaskog, Gjøra, Meldal/Rennebu (f.eks Å) og Støren. DNT selvbetjeningshyttene underveis er også en mulighet, men ganske dyrt. Haukeliseter og Finse er det nok greiest å sende forsyninger til, selv om det går ann å få kjøpt litt mat begge stedene. Fra Stavanger ville jeg tatt ferja over til Tau og starta gåinga derifra. Da kommer du deg raskt innover mot Ryfylkeheiene og opp til Haukeliseter og videre til Finse. Jeg ville kanskje regna 14 dager fra Tau til Finse, alt etter evner. Jeg svarer gjerne på mer spørsmål hvis du har det.

Jøss, har du kastet deg på vannet også Morten? Hva blir det neste - Utladalen? Men da trenger du nok mer enn bobleplast tror jeg... Og en eskimorulle med kjølen full av sten, er vel heller ikke noe sjakktrekk! Så da blir det vel mest på flatt vann, vil jeg tro?

Artig med bilder fra Sogndalområdet Jeg har vært på Voggebreen 7 ganger, 3 ganger videre til Gunvordalsbreen. Har aldri gått i tau, nesten alltid alene. Ikke helt etter boka, men det har alltid vært i februar og mars med masse snø i fjellet. Jeg er svært så lysten på gjensyn med de traktene igjen! Sogndalsdalen rundt er jo noe en absolutt burde prøvd. Det ble sagt at det var en eksklusiv krets på 3-4 personer som hadde gått turen innafor rammene på et døgn. Hadde vært artig å prøvd en gang, men minst like flott må det være som en 2-3 dagerstur med solid oppakning og spektakulære overnattinger. Jeg kom meg aldri til områdene nord for Frudalstunnelen eller nord for Torstadnakken i løpet av studietida. Eneste var en ekskursjon til Anestølen, men det kan jo ikke telle. Kan tenke meg at Sogndalseggi og områdene rundt Steindalsbreen må være veldig interessante. Jeg skal iallefall tilbake og utforske med tid og stunder. Sogndalsfjella glemmer jeg aldri, de er som et lite hjemsted for meg i likhet med Finnemarka og fjella rundt Utladalen!

Fortsatt mogleg å gå i fred på vestsida av Utladalen også, men du har rett i at det er få område som fortsatt er avfolka. Dersom ein ikkje går i september. Artig at du nemner halvøya mellom Lustrafjorden og Årdalsfjorden som i aust er avgrensa av Tindevegen. Her har jo Luster turlag, heldigvis, restaurert steinstova på Fuglesteg heilt aust i området. Ulempa, og den er veldig stor, er (komande) merking opp Berdalen til Turtagrø og Avdalen. Altså blir Jotunheimen bittelitt utvida mot vest. Men det blir nok for dei spesielt interesserte får eg håpe slik at villreinstamma fortsatt får leve i fred. DNT har opp gjennom åra gjort ein del forbilledlig, men også delvis noko alt anna enn det, men med den heilkommerse profilen dei framstår med er dei på ville vegar. Uttrykket "det enkle friluftsliv" harmonerer ikkje akkurat med meir og meir av det deler av DNT står for. Har veldig stor respekt for det flotte arbeidet mange lokale turlag står for, men det blir etter kvart for ofte overskygga av det som kjem frå sentralt hold i organisasjonen.

Hvis du går den vanlige T-merkede stien fra Skogadalsbøen og ned mot Øvre Årdal får du denne utsikten mot Hurrungane. Bildet er malt fra et sted under Friken tipper jeg, og ligner vel noe på bildet jeg tok nettop på stien fra Skogadalsbøen i fjor sommer. Og hvis du ikke har gått der bør du absolutt gjøre det. Jotunheimens mest spektakulære turistrute etter min mening. Vettisfossen får du også med deg litt lenger nede i Utladalen.

barre: Ned kyrkjestigen Rundt til venstre og ned den lille "kollen" som er inntegnet på kartet. Tror kartet og stien er riktig tegnet. Noe sti er ikke lett å finne ned til elva. Mye vegitasjon på bakken, så ta det rolig ned. Helt ned til elva. Langs med elva oppover er det sti/dyretråkk. Det går ikke folk her hverdag. Takk og lov. Noen områder har vi for oss selv. Det brede lag av befolkningen holder seg lenger øst. Når vi snakker om Utladalen er det et flott alternativ å snu på Skogadalsbøen og gå tilbake på den andre siden, om vettismorki. Flott utsikt mot Hurrungane. mvh Kardam

Jeg har noen få ganger ligget i bil i forbindelse med toppturer. Enda flere ganger, selv om det ikke er så ofte, har jeg ligget i nærheten av bilen. Kommer nok til å gjøre det flere ganger også. Av og til er det praktisk å gjøre det på den måten. Men jeg liker best å ligge i telt eller under åpen himmel langt unna bilveier og annen infrastruktur. Det er jo egentlig tida man har til rådighet som fører til at dette dessverre ofte blir upraktisk . Sistnevnte alternativ vil være mer godt gammeldags villmarksliv basert på flere dager, men færre topper vil bli besteget fordi man fort kan komme bort fra endel strategiske utgangspunkt og anmarsjene kan bli lange. Det er vanskelig for meg å vite helt hva jeg skal mene, er jo glad for at jeg har hatt muligheten til å bestige topper jeg ellers ikke ville hatt tid til å rekke i løpet av ei helg om ting var sånn som jeg ideelt vil ha det. Men når jeg ser på Leirdalen kan jeg ikke bli kvitt en enorm klump i halsen. Dette kunne vært Jotunheimens flotteste villmarksdal, da ser jeg bort fra canyon-Utladalen og dens hengedaler, de er en annen type daler. Leirdalen kunne vært Jotunheimens Rapadal. Motivene fra Leirdalen minner ikke så rent lite om Sarek, men det er en feil på alle bildene jeg ser derfra, nemlig bilveien. På grunn av den er flere topper lettere tilgjengelige, men tenk så flott det kunne vært å ha ei ekte villmarksuke med mange toppbestigninger rundt en fullstendig urørt Leirdal, at feks Sognefjellsveien var det nærmeste man kunne komme toppene rundt der med bil... Sånn skulle det vært etter min mening. Men jeg kommer som sagt aldri til å si nei til en "billig" eller moderne topptur. Turgleden blir jo den samme uansett lengde på turen, så lenge været er bra vel og merke

Jeg gikk opp dalen til Trulsbu for en uke siden. Det er uproblematisk med tanke på ras. Videre fra Trulsbu til Nørdstedalsseter må dere passe litt på i botnen bak hytten. Les på DNT hvor de pleier å kviste. Det var greit. Jeg gikk videre over Sognefjellet og ned Utladalen til Skogadalsbøen. Også greit hvis du følger den østlige varianten øverst i dalen. Dette er det også info om hos DNT. De var i gang med kvistingen ut fra Fondsbu for noen dager siden. Vet ikke hvor langt de har kommet. Bra med snø, men hvordan forholdene er på breen skal jeg ikke uttale meg om.

Jeg synes ikke dette er noen idiotisk diskusjon, men tvert imot festlig lesing Og morsomt at det er flere som synes det er litt merkelig at det skal være nødvendig å registrere alle 10 meters steinblokkene i Jotunheimen som ligger i høyder over 2000 m. Men så har jeg lyst å korrigere et tidligere innlegg her: I Himalaya er det for 8000 meters toppene vanlig å brukke 500 m som krav til primærfaktor for å være en separat topp. Dermed blir det 14 av dem, og Lhotse kommer såvidt med på den listen. I den sammenheng blir det vel patetisk å regne 10 meters toppene På den andre siden er jeg dypt uenig med de som rakker ned på Munken som har primærfaktor på cirka 10 m. Toppen har en flott nordside som tar seg fint ut fra veien over Valdresflya, og det er god utsikt derfra og ned i Leirungsdalen. Om fjellet har for lav primærfaktor, spiller vel ingen rolle, fjellet er likevel mer staselig enn Rasletind ! Og en ting til: De høyeste toppene i Norge finnes ikke i Jotunheimen, vel OK da, jeg gjør unntak for de rundt Utladalen. De som har vært i Lyngsalpene, stått i Romsdalen eller i Norangsdalen og kikket på Jiekkevarre, Store Lenangstind, Trollveggen, Romsdalshorn, Venjetindane, Slogen, Kvitegga eller Smørskredtind tar muligens poenget. For de som ønsker å bestige de høyeste fjelltoppene i Norge kan jeg vise til Petter E Bjørstad sin side: http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/norway_finest.html De fleste fjelltoppene i Norge med primærfaktor over 1000 m ligger nemlig i Troms, Nordland og Møre & Romsdal ! Hvis man bare samler 2000 meter topper går man glipp av disse !

Det kuleste er en helgtur med innmarsj fredag, toppstøtet lørdag og retur søndag. Da er de fleste topper oppnåelige. Hvis man skal ha det unnagjort på 2 dager - hva med f.eks å parkere bilen på Hjelle, overnatter på Vettismorki, ta Falketind dagen etter og deretter rett ned til Hjelle. (Rart hvordan man ikke får besteget Falketind nok ganger...) Når man først er det stikker man selvfølgelig oppom Stølsnostind. Det er vel puddersnø i januar så det hjelper å være flere til å dele på å tråkke løype. Det er neppe snø nederst i Utladalen så man begynner skigåingen fra Vettismorki. Har man valgmuligheten "tager" man de bredeste toppturskiene man har. På turen ned igjen fra Falketind til Vettismorki har man hele Hurrungane foran seg Hvis man på død og liv skal gjøre alt på en dag kunne man ta utgangspunkt i Bøverdalen. Her bør det være mye morsomt å ta av og Skjåkfjellene er vel det enkleste?? Her er jeg ukjent vinterstid men antar det også her er dyp puddersnø og høy kampen-for-tilværelsen-faktor. Søndre Jotunheimen er litt utilgjengelig. Besshø og/eller Nautgardstindene kunne være artig og er tilgjengelige via Bessheim. Rondane burde også være innen rekkevidde med parkering på Mysusæter. Uansett er det snøforholdene som avgjør. Man blir litt giret av å planlegge sånn...

Hei, må først si at jeg hadde en fantastisk fin tur over austabotntindane i dag. så menst jeg satt på toppen på st. å spiste skivene mine så såg d ut som at det går an å gå på falketind fra utladalen å innover fjellet, til toppen uten å gå på snø i det hele tatt, noen som kan bekrefte dette?, slenger med et bilde fra på veg opp, mot falketind..

Noen som har gått Utladalen, fra Sognefjellshytta og ned til Øvre Årdal? Har tenkt å ta turen i sommer. Er det fine teltplasser på denne ruten?

Hurrungane er alpin og enkelt er relativt. Flere «enkle» topper krever litt klyving og kan ha partier som er bratte nok til en må vurderer behovet for stegjern og isøks, alt etter forholdene. Det er ikke uvanlig med nysnø på de høyeste toppene hele året, eller at fonner fryser på og en må vurderer utglidningsfaren. Fra Kaiserpasset er Fanaråken og Gjertvasstind via østryggen forturer. Fra Skagadalen når dere Nordre Skagastølstind og Nordre Dyrhaugstind. Fra Soleiboten eller Berdalsbotnen er Lauvnostind, Soleibotntind og Vestre Austabotntind tilgjengelige. Ikke glem, at Hurrungane også er fin på avstand, en tur inn i Breheimen (nord for Turtagrø), gir en fantastisk oversikt over det nordlige Hurrungane. Et anne alternativ kan jo også være å sette bilen i Årdal, og gå ned Utladalen nord for utla, og gå mot topper i det sørlige folketomme Hurrungane... De høgeste toppene her er vanskligere å nå og krever ofte litt taubruk. Men opp langs ryggene får en et fantastisk innsyn til lite besøkte topper. Jeg nevnte vist også at her for en ofte ferdes alene i fjellet...!

Hva med Turtagrø - Hjelle i øvre Årdal via Fannaråken og Utladalen? Blir litt lettere om man dropper Fannaråken. Gikk der på tre dager i sommer, langt og slitsomt men veldig fint. Går buss fra Øvre Årdal til Turtagrø om morgenen, så smart å parkere der så kommer man ned til bilen sin. Vi hadde med telt men alternativt kan man overnatte på Fannaråkhytta/Skogadalsbøen/Vetti Gard.

Hei. Har tenkt å gå fra Sognefjellhytta og ned til Hjelle midt i Juli. Går med en på 6 og 11. Har tenkt å ta det med ro og slappe mye av. Skal telte istedenfor hytter. Vil ha med varme klær osv. Men hvor kaldt kan det bli om natten? Er det stor tjangs for at vi (barna) vil hutre og fryse mye eller går dette greit? Takk! Thomas

Hei, eg og ein kompis planlegg sommarens fjelltur - ser på eit alternativ der me går frå Hjelle og opp Utladalen, med mål å finne ein bra teltplass i Skogadalen der me kan nå både Mjølkedalspiggen og Sagi, samt Uranostinden - frå Nordsida. Er det nokon som har gått på desse toppane med utgangspunkt i Skogadalen og kan dele etappetider og vanskelighetsgrader? Me er gode i høgden og har erfaring frå både Jounheimen og Sunnmørsalpane.

Kom sent avgårde fredag, og parkerte først ved Hjelle p-plass kl 20, og la i vei i godt driv med tung sekk (vintersovepose, skikkelig liggeunderlag, fjellskia spent fast på sekken, mat for to dager) på vei inn til Vetti gard. Artig å være i den ville Utladalen for første gang. På sti etter Vetti og ned til – og over Utla. Klokka var nå blitt 22, og jeg droppet planene om å sove under åpen himmel, og ville heller fortsette helt opp til hytta i Stølsmaradalen. Opp den bratte Brendeteigen, som ga flott kveldsblikk mot Vettisfossen. Skiene hekta greiner utallige ganger, men verre skulle det bli: Oppe på 8-900 meter var det halvt om halvt barmark og råtten snø. Skia måtte av og på, og en elv sperret atkomsten til hytta. Heldigvis var det en bro like ved – hvis ikke hadde det blitt åpen-himmel-løsningen likevel. Var framme kl 23.40, og gikk kjapt til køys i denne gamle lave hytta. Midtmaradalstinden Neste dag fortsatte jeg kl 8.30 mest mulig på barmark opp brattene i nord, med skia på en langt lettere sekk. Dessverre var det mye småbjørk og kratt, så ruta anbefales ikke. Først på rundt 1150 m ble det skikkelig skiføre. Nå var det bare å nyte været og føret og alt sammen. Snart kom kjente og kjære hurrunger til syne, og nærkontakt med selveste Mannen og Kjerringa – som jeg sjelden har kommet så tett innpå. Omgikk Søre Midtmaradalstinden i snøflanken i sør, og var litt obs på ras i varmen her. Innved Store så det heftig ut, men jeg fikk nå prøve meg uansett: Opp på bratt snø, men også en del bar klippeklyving til Vesle, før det bar hakket heftigere ned i skaret mot toppen. Et sva (som jeg kløv opp på returen) omgikk jeg ved å holde øverst i en bratt snøflanke i sør – meget forsiktig her. Så var jeg jammen oppe, ca kl 14! Vidunderlig utsikt. Returen opplevdes som lettere, både fordi jeg var akklimatisert til utsikt/høyde og fordi jeg valgte mer snø på veien ned. Råtten og dyp snø var det, men lett å ta seg ned. Ned fra Vetle løsnet det litt snø, som sopte med seg en hel del snø nedover – og her gikk jeg komfortabelt ned like etter. La veien oppom sørtoppen også, siden jeg hadde god tid. Valgte å følge en litt mer nordlig variant, for å finne stien ned mot Stølsmaradalen. Her ble det imidlertid det samme igjen; på med skia - av med skia etc. Nede ved hytta kl 17.15. Slappet av i ettermiddagssola, og fyrte opp i ovnen så jeg fikk tørket støvlene. 8,5 t på tur. Mislykket forsøk mot Østre Ringstind Neste dag startet jeg en time tidligere, 7.30, men ble overrasket av en regnskur og et håpløst terreng oppover østflanken til Stølsmaradalshyrna. Sekken var også ekstra tung, siden jeg hadde med meg sovepose og alt fra oppholdet på hytta, + 3,5 l vann – i tilfelle jeg ikke skulle finne vann i høyden – og ski. Sekken veide nok godt over 15 kg. Følgen var at de 700 høydemeterne opp til 1590 ble et forferdelig slit, og tok over 3 timer. I tillegg sviktet skifellene helt, og jeg måtte bruke resten av teipen på å surre dem fast til skiene på 4 ulike steder. Nå kunne jeg ikke ta fellene av igjen, og satte igjen en del av overnattingsutstyret på høyde 1590. Været var blitt perfekt, men snøen var tung å gå i, og særlig trått var det ikke å gli en centimeter bortover den relativt flate Stølsmaradalsryggen. Jeg måtte et stykke ned, og så oppover i retning Stølsmaradalstinden. Et stykke oppi her, med over 3 km igjen til foten av Østre, bestemte jeg meg for å snu. Dette ble for tøft. Jeg skulle frakte sekken ned 1400 meter etterpå også! Gikk oppom Stølsmaradalsryggen (1664) og tok av fellene. Nå gikk det mye lettere, og snart var jeg tilbake ved 1590, og lasset oppi alt sammen, og skled nedover i retning Avdalen. En utfordring nå ble å finne stien, som godt kunne være dekket av snø. Gps-en var til god hjelp, men jammen kom jeg for langt ned i dalen, og måtte opp sure 80 høydemeter med tung sekk og skia i hendene. Så gjentok prosedyren seg igjen; på med skia - av med skia i det uendelige, inntil det ble barmark ned i brattbakkene mot Avdalen. Jeg bar skiene videre nå, og ble litt lei i slutten av bakkene, inntil jeg kom ned på veien i Utladalen. Såre føtter verket den siste halvtimen, og burgeren i Årdal smakte himmelsk. 11 t på tur i dag – og nok sesongens siste på ski. Flere bilder og kart på: http://peakbook.org/tour/58005/Slitsomt+v%C3%A5rskieventyr+p%C3%A5+Store+Midtmaradalstind.html

Jeg antar, ut fra innlegget ditt at dere ønsker å gå til fots. Det er lite snø i Jotunheimen i år, men jeg vil ikke anbefale å gå til fots, i alle fall ikke uten å ha med truger. Enkelte turer i utkanten lar seg likefullt fint gå i slutten av mai, spesielt lavere turer som f.eks. Knutshø og enkelte områder i nordøst, som f.eks. Kvitingskjølen, men å gå det tradisjonelle rutenettet fra hytte til hytt anbefaler jeg ikke. Kommer dere inn i lengre passasjer hvor sneen er råtten og ikke bærer hvor hvert skritt blir en kamp (forekommer i mai og delvis juni) kan 1 km være nok til en total utmattelse. Mens jeg skriver kommer jeg på at Utladalen også må være fint som dagsturer / 2 dagersturer nå i mai. Vannføringen er forholdsvis stor i fossene, snøen nede i dalen er beskjeden og det er et storslagent landskap. På ski er mulighetene flere. Det har snødd en del i høyfjellet de seneste dagene, og det er visstnok mer i vente... GOD TUR

At dette skulle bli en krevende tur var vi forberedt på. Som dagsturprosjekt er toppen en av de mer utilgjengelige. Med start fra Vetti blir det mange høydemeter, og i tillegg er det en drøy mil å gå i avstand. Fra Hjelle til Vetti syklet vi, og det anbefales. Skal si det var utrolig godt å ha syklene stående på Vetti når knær og bein verket på vei ned igjen. Vi startet fra Vetti kl 0640 og gikk stien mot Vettisfossen en bit, før vi gikk over Utla på hengebro. Stien opp mot hytta i Stølsmaradalen er meget bratt og oppover er det av og til vanskelig å se hvor den går. Det er tydelig at den ikke er av de mest trafikkerte, da den nesten var gjenngrodd noen steder. Været skulle bli strålende etterhvert, men foreløpig var det overskyet, og takk og pris for det. Det var allerede ganske varmt og svetten silte i stigningen her, og hva hvis sola hadde stekt i tillegg? Framme ved hytta i Stølsmaradalen ble vi meget positivt overrasket over hvor flott denne hytta ligger til. Fra hytta gikk vi litt videre på stien mot Snørestødet til vi var på ca 1100 meters høyde. Vi hadde lest at man ikke skulle ta av stien mot Midtmaradalsryggen for tidlig pga tett kratt, så det ble veldig lett terreng mot Midtmaradalsryggen når vi gikk så høyt før vi tok av. Nå avanserte vi raskt mot høyde 1749 hvor vi nøt utsikten til ville Hurrung-tinder. Her ble vi nesten litt bekymret når vi så på ryggen opp mot toppen på 1958 moh. Den virket bratt, men skulle ikke by på problemer allikevel. Lett klyving oppover, men et par ganger måtte vi gå litt til venstre for selve ryggen pga av store blokker som sperret den direkte veien. Vel oppe, var det plutselig veldig kort igjen til vesle og store Midtmaradalstind. Opp mot vesle Midtmaradalstind (2017 m) var det grei klyving. Småbratt noen steder, men mange valgmuligheter oppover. Det var godt å nå dagens første 2000-meter etter å ha slitt i timesvis fra dype Utladalen. Nå var det ikke mange metrene igjen til store Midtmaradalstind (2056 m), men vi hadde lest at en direkte passasje av eggen mot denne kunne føles luftig og at man istedet kunne slippe seg litt ned i vestsiden for så å komme opp på ryggen igjen nærmere store. Vi prøvde nå allikevel å følge eggen direkte, og at den kan føles luftig stemte ihvertfall i starten like etter nedstigningen fra vesle Midtmaradalstind. Her var det store steinblokker som ga lite fotfeste og tak, så det ble litt mer spennende enn vi hadde forventet. Eggen videre var luftig men grei opp mot store. 8 timer etter start fra Vetti, satt vi endelig på store Midtmaradalstind og nøt utsikten til alle kanter i stekende sol og (nesten) skyfri himmel. Her er det panoramautsikt til Storen, Skagastølstinder, Sentraltind, Styggedalstind og Jervvasstind. Det var absolutt verdt slitet! Men ned igjen måtte vi jo. Vi skulle begge på jobb i Oslo dagen etterpå, og klokka var allerede blitt 16, så vi ante allerede at det ble sent før vi var hjemme. Heldigvis lå det igjen noen store snøfonner som var en fryd å gå på ned igjen, og særlig var fonna som ligger sør for høyde 1749 lang og behagelig. Etter å ha kjempet oss ned bratta mot Utla og slitt oss opp bakken til Vetti igjen, kunne vi trille ned til bilen på Hjelle 14 timer etter vi startet. Nils

En forholdsvis drøy tur opp fra Utladalen. Vi svettet i 14 timer, men det var en skikkelig artig tur! Bilder og turreferat på Bergtatt.