Jump to content

Search the Community

Showing results for 'utladalen' in topics.

  • Search By Tags

    Type tags separated by commas.
  • Search By Author

Content Type


Forums

  • Welcome to Fjellforum!
    • About Fjellforum
  • Activity
    • Hiking
    • Ski and winteractivity
    • Other activities
    • Hunting and fishing
  • Tripreports
    • Tripreports
    • Expeditions
    • Children in the outdoors
    • Hiking tips
  • General outdoors
    • Dogs
    • Cooking outdoor
    • Health
    • Photos/Videos
    • General outdoors
    • Social debate
  • Equipment
    • Carrying
    • Camping
    • Primus og kokesystem
    • Winterequipment
    • Clothes
    • Footwear
    • Navigation
    • Knives and axes
    • All other equipment
    • Buy and sell
    • Equipment experiences
    • DIY
  • Miscellaneous
    • Companions & Gatherings
    • Books and media
    • Podcasts - outdoors
    • Open huts
  • Turer og treff i Oslo-regionen's Hva skjer
  • Utfordringer's Personlige mål

Categories

  • Utstyrstester
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Brenner og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
  • Nyheter
    • Artikler
  • Guider
  • Turrapporter

Categories

  • Medlemmenes egne videoer (friluftsliv)
  • Gode friluftsvideoer fra andre
  • Gjør det selv - videoer
  • Dyrefilmer
  • Instruksjonsvideoer - forumet

Find results in...

Find results that contain...


Date Created

  • Start

    End


Last Updated

  • Start

    End


Filter by number of...

Joined

  • Start

    End


Group


My blog


MSN


Skype


Interests


Location

  1. Noen som har gått fra Stølsmaradalen over til Kyrkjestien og ned til utla og videre til Skogadalsbøen?
  2. Hva med Turtagrø - Hjelle i øvre Årdal via Fannaråken og Utladalen? Blir litt lettere om man dropper Fannaråken. Gikk der på tre dager i sommer, langt og slitsomt men veldig fint. Går buss fra Øvre Årdal til Turtagrø om morgenen, så smart å parkere der så kommer man ned til bilen sin. Vi hadde med telt men alternativt kan man overnatte på Fannaråkhytta/Skogadalsbøen/Vetti Gard.
  3. Hurrungane er alpin og enkelt er relativt. Flere «enkle» topper krever litt klyving og kan ha partier som er bratte nok til en må vurderer behovet for stegjern og isøks, alt etter forholdene. Det er ikke uvanlig med nysnø på de høyeste toppene hele året, eller at fonner fryser på og en må vurderer utglidningsfaren. Fra Kaiserpasset er Fanaråken og Gjertvasstind via østryggen forturer. Fra Skagadalen når dere Nordre Skagastølstind og Nordre Dyrhaugstind. Fra Soleiboten eller Berdalsbotnen er Lauvnostind, Soleibotntind og Vestre Austabotntind tilgjengelige. Ikke glem, at Hurrungane også er fin på avstand, en tur inn i Breheimen (nord for Turtagrø), gir en fantastisk oversikt over det nordlige Hurrungane. Et anne alternativ kan jo også være å sette bilen i Årdal, og gå ned Utladalen nord for utla, og gå mot topper i det sørlige folketomme Hurrungane... De høgeste toppene her er vanskligere å nå og krever ofte litt taubruk. Men opp langs ryggene får en et fantastisk innsyn til lite besøkte topper. Jeg nevnte vist også at her for en ofte ferdes alene i fjellet...!
  4. Noen som har gått Utladalen, fra Sognefjellshytta og ned til Øvre Årdal? Har tenkt å ta turen i sommer. Er det fine teltplasser på denne ruten?
  5. Takk! Skal sjekke ut utladalen:) troll og trolljegere hørtes spennende ut Hehe
  6. Utladalen kanskje. Da har du fin tilgang til Tindevegen og alle toppene der, eller selve Utladalen. Latterlig vakker dal som er verdt et besøk eller tre. Utladalen Camping er et veldig trivelig sted. Bare se opp for troll og småskrudde trolljegere.
  7. Etter å ha syklet fra Aurlandsfjorden og opp til toppen av gamleveien mot Lærdal (1300 meter stigning, anbefales ikke ), var det klart for nok en oppdagelsesferd. Denne gang var det gamleveien mellom Tyin og Øvre Årdal som sto for tur. Alle har kanskje ikke lagt merke til gamleveien der den slynger seg høøøyt over den nye veien. Jeg parkerte der hvor de møtes i svingene ned mot Årdal. Der er det en rasteplass hvor man kan sette fra seg bilen uten problemer. Man kan også starte fra Øvre Årdal sentrum, men da blir det ytterligere cirka 400 meter stigning. Jeg syklet så opp slyngene og oppover mot Tyin. Når man er kommet et stykke oppå fjellet, der hyttefeltet virkelig "tar av", ser man en bro over elva og en grusvei som bukter seg innover fjellet. Denne tar man av på. Det var digg å legge trailere som passerer med en meters avstand bak seg og ha veien for seg selv. Etter noen minutter med opp og ned kommer man til den gamle veien, som skiller seg ut med at den er mer forseggjort enn grusveier flest. Så er det bare å følge denne nedover og nyte. Det er svært vakkert, utsikt hele veien, masse blomster, og veldig morsomt å tenke på at dette faktisk har vært en hovedvei som til og med busser trafikkerte. Veien går i fjellsiden i omtrent 1000 meters høyde utover dalen. Stedvis er det meget bratt ned. Et sted må man gjennom en tunnel. Den er helt mørk, så da må man gå av sykkelen og nærmest føle seg frem. Etterhvert kommer den mest nydelige utsikt mot Hurrungane du kan tenke deg. Først dukker Austabottind opp, senere Storen og Styggedalsryggen, før man til slutt ser unnover Utladalen og mot. Gravdalstind og Smørstabbtindene. Langt der nede ser man nyveien som er totalt uinteressant i forhold. Like før den bratte nedkjøringen mot Årdal begynner får man et praktfullt syn ned mot denne Sognebyen. Det å kunne stå der og se Bøttejuvet, det grønne Årdalsvannet, Årdal og Hurrungane på samme tid er ikke til å beskrive. Vakkert moseteppe, lyng og blomster gjør det hele så perfekt at man undres på hvordan naturen klarer å lage noe så pent. Nedkjøringen til nyveien er lang, med mange slyng. De som er dyktige på terrengsykkel kan sikkert ha det morsomt med å råkjøre. Selv tok jeg det pent og nøt stunden. Slike får man nemlig ikke mange av hver sommer. Tror jeg kommer til å se for meg denne utsikten og lengte tilbake i lange tider fremover. Og de som liker å sykle er bare nødt til å ta denne turen
  8. Morten Det er veldig rart at du på den ene siden uttaler deg negativt om hvor utbygget Jotunheimen er og hvor lite villmarksaktig det er, mens du på den andre siden sier at det holder for deg. For meg lyder det litt som en selvmotsigelse. Jeg er ganske lei av all klagingen, og det er nesten utrolig at folk kan irritere seg over parkeringsplassen på Leirvassbu eller båten på Gjende. Du tror kanskje at jeg er en utbyggingsfantast, men det stemmer ikke. Jeg har ikke lyst til at det skal skje noen særlig videre utbygging nå. Jeg har sett dette kartet til Carl for lengst, og det er klart at det er tankevekkende. Men jeg tror vi har forskjellig syn på hva som er en truende utbygging. For deg er det kanskje fælt hvis man utvider Spiterstulen med en bu til eller at man ikke lager bom inn mot Koldedalen, mens for meg skal det noe mer til før jeg går imot. Jeg respekterer at andre folk ønsker stor villmark rundt seg, men Norge er ikke egnet til dette. Vi har et land med mange daler hvor veier og fremkommelighet er nødvendig, og vi har som Espen sier dype fjorder som gjør at Norge er smalt. Det er faktisk ikke særlig rart at det ikke kan være enorme villmarksområder (etter myndighetenes definisjon) her. Folk må føle som de vil, men hvis de måler naturkvalitet etter antall kilometer til nærmeste betydelige spor av mennesker, virker det temmelig irrasjonelt for meg. Jeg tror nesten jeg hadde oppsøkt psykolog hvis jeg presterte å ikke klare å nyte for eksempel Utladalen fordi Årdal og Gravdalsdammene ligger i nærheten. Men jeg tror vi begge er enige om at naturen er svært verdifull, så på det området trenger vi ikke ”krangle”. Jeg er enig i at det ville være forferdelig trist hvis de gjenværende områdene blir bygget ut (og da snakker jeg om betydelig utbygging, ikke om det er litt mange varder langs en sti i området). Jeg trenger ikke komme med noen eksempler, for jeg har ikke kommet med noen konkrete beskyldninger rettet mot navngitte debattanter. Jeg snakker her om den følelsen jeg får av at du og andre klager over hvor lite villmark det er i Norge. Julia virker som om hun er drittlei av norsk natur fordi den ikke lenger er noe særlig verd. Jeg synes det er veldig negative holdninger når vi tross alt bor i et av de aller vakreste landene i verden. Det skuffer meg faktisk. Hvilke kort du mener jeg blander er jeg ikke sikker på. Jeg er også klar over at jeg ikke er langt fra sivilisasjon når jeg er på Kalvehøyden, men så lenge jeg kan se mangfoldige mil i alle retninger, og likevel ikke kan se annet enn et par små tegn på at det i det hele tatt finnes noen sivilisasjon i området, synes jeg ikke utbyggingen er noe stort problem.
  9. Jeg synes ikke dette er noen idiotisk diskusjon, men tvert imot festlig lesing Og morsomt at det er flere som synes det er litt merkelig at det skal være nødvendig å registrere alle 10 meters steinblokkene i Jotunheimen som ligger i høyder over 2000 m. Men så har jeg lyst å korrigere et tidligere innlegg her: I Himalaya er det for 8000 meters toppene vanlig å brukke 500 m som krav til primærfaktor for å være en separat topp. Dermed blir det 14 av dem, og Lhotse kommer såvidt med på den listen. I den sammenheng blir det vel patetisk å regne 10 meters toppene På den andre siden er jeg dypt uenig med de som rakker ned på Munken som har primærfaktor på cirka 10 m. Toppen har en flott nordside som tar seg fint ut fra veien over Valdresflya, og det er god utsikt derfra og ned i Leirungsdalen. Om fjellet har for lav primærfaktor, spiller vel ingen rolle, fjellet er likevel mer staselig enn Rasletind ! Og en ting til: De høyeste toppene i Norge finnes ikke i Jotunheimen, vel OK da, jeg gjør unntak for de rundt Utladalen. De som har vært i Lyngsalpene, stått i Romsdalen eller i Norangsdalen og kikket på Jiekkevarre, Store Lenangstind, Trollveggen, Romsdalshorn, Venjetindane, Slogen, Kvitegga eller Smørskredtind tar muligens poenget. For de som ønsker å bestige de høyeste fjelltoppene i Norge kan jeg vise til Petter E Bjørstad sin side: [Hidden Content] De fleste fjelltoppene i Norge med primærfaktor over 1000 m ligger nemlig i Troms, Nordland og Møre & Romsdal ! Hvis man bare samler 2000 meter topper går man glipp av disse !
  10. Jeg setter også pris på Jotunheimen slik den er nå. Veiene innover i dalene letter transportetappene betraktelig. Da blir det mye lettere å ta seg helgeturer til de flotteste tindene selv for oss som bor et stykke unna. Jotunheimen er forholdsvis stor og det meste finnes. Dalene som strekker seg østover ut av Hurrungane (mot Utladalen) er etter min mening ganske øde og tomme for mennesker og menneskelige inngrep, i motsetning til f.eks. Leirdalen og Visdalen. Flere veier i Jotunheimen er jeg uansett helt imot!
  11. Det er flere "Sunnmørsalper" I Norge, både i omrdået like rundt og lenger nordover (lofoten, lyngen etc.) men bare et Jotunheimen, bare et området hvor kontrastene er der i så stort monn, Fra Skjolden til Skagasølstindene, fra Utladalen til Hurrungane, fra Bøverdalen til Galdhøpiggen, fra Valdres til Bygdin. Breer, masse breer Innsjøer, masse innsjøer Dype daler. Riktig dype daler. Spisse og ville tinder. Riktig spisse og ville tinder. Furuskog og milde bjørkeskoger. Østlandsk Frodig skog og grønn vegetasjon. Vestlandsk. Elver, masse elver. Flate høer, virkelig flate høer. Høgfjellsdaler, med enda høgere fjell rundt. Man kan gå i høgfjellet og likevel være omgitt av høgfjellet. Norges høyeste fjell. Denne kombinasjonen er det bare Jotunheimen som har, med eller uten det siste momentet. Sunnmørsalpene er flott, og ja - jeg har vært der Kim, ikke på langt nær så mye som deg, men har sett både Norangsdalen, Geiranger, Romsdalen etc. og vært på noen av kitsch tindene som Slogen og Skruven. JOTUNHEIMEN
  12. Det kuleste er en helgtur med innmarsj fredag, toppstøtet lørdag og retur søndag. Da er de fleste topper oppnåelige. Hvis man skal ha det unnagjort på 2 dager - hva med f.eks å parkere bilen på Hjelle, overnatter på Vettismorki, ta Falketind dagen etter og deretter rett ned til Hjelle. (Rart hvordan man ikke får besteget Falketind nok ganger...) Når man først er det stikker man selvfølgelig oppom Stølsnostind. Det er vel puddersnø i januar så det hjelper å være flere til å dele på å tråkke løype. Det er neppe snø nederst i Utladalen så man begynner skigåingen fra Vettismorki. Har man valgmuligheten "tager" man de bredeste toppturskiene man har. På turen ned igjen fra Falketind til Vettismorki har man hele Hurrungane foran seg Hvis man på død og liv skal gjøre alt på en dag kunne man ta utgangspunkt i Bøverdalen. Her bør det være mye morsomt å ta av og Skjåkfjellene er vel det enkleste?? Her er jeg ukjent vinterstid men antar det også her er dyp puddersnø og høy kampen-for-tilværelsen-faktor. Søndre Jotunheimen er litt utilgjengelig. Besshø og/eller Nautgardstindene kunne være artig og er tilgjengelige via Bessheim. Rondane burde også være innen rekkevidde med parkering på Mysusæter. Uansett er det snøforholdene som avgjør. Man blir litt giret av å planlegge sånn...
  13. Fjøsblues i Utladalen. Dette var topp nå i helga, Årdal bluesband spilte skikkelig rå blues og vi fjellfolka digga rått.Noen andre her ute som var oppi dalen nå i helga 24-26-06-05 Været var bra ,kun litt duskregn inneimellom.Litt sur vind men ellers toppers Var oppi dalen der i fjord også vakkert sted med masse flotte topper innover i jotunheimen.Gikk ruta fra parkplass og opp langs fossen.Skikkelig bratt og vått.Fossen var kraftig flott nå.Vi gikk en skikkelig fin runde og inn mot toppen av vettifossen.Denne fossen er helt praktfull så den fra nedsiden i fjor og nå på toppen.Fantastisk ligger den der med sine 275 m i frittt fall.(Nordeuropas høyeste i fritt fall)
  14. Apropos: Erfaringer med fiske i Huldreheimen/Jotunheimen? Jeg planlegger tur her i august/september-ish, er det noe fisk å få, tror dere? Kommer til å bevege meg en del, fra øst til vest (endemål Øvre Årdal, men har ikke bestemt meg hvor jeg går fra enda). Vil ikke basere meg på fiske, men positivt om det er litt fisk å få. Hei, lillebroren og jeg hadde alle tiders tur fra Turtagrø ned mot Årdal langs DNT stiene. Vær obs på at det de sier på DNT (km, tider osv) er bare tull...men vi hadde tunge sekker (35 kg...ble en del pils!). Vi fant en fantastisk, nydelig sted å slå leir med telt noe før Skogadalsbøen, like ved Storebrui på Ut.no eller statkart sine kart. Opp derfra til største foss fikk vi faktisk (in the hole) ganske mange fine ørret på circa 2-300g. Masse sopp også. Vel verdt å slå leier der i noen dager, du kan utforske Storutladalen (vi kom ikke langt) eller Vetle Utladalen som vi ikke rakk. Begge fantastiske dagsturer. Obs på at stien opp etter Skogadalsbøen er rimelig tøft (med tunge sekker), og stien ned mot Vettisfossen er rimelig hårreisende. Vi var heldige og hadde veldig mye tåke (kunne ikke se en dritt). Alt dette med forbehold at du telter selv med 30kg+, sikkert mye lettere hvis du går med dagsekker...men de der DNT tider kan du bare blåse i! Pffft..bare tull altså! *(DNT er stengt dog da). Igjen, om høsten, aller tiders tur, som vi sent glemmer! Sterkt anbefalt! Knall farger osv, mye ørret, sopp, bær osv.
  15. Reiste fra Gaupne og kjøyrde opp mot Jostedal tok av opp i Leirdalen og vidare inn på bomvegen til Tunsbergdalsdammen. Godt merka sti frå dammen og rett opp lia til Skardet,tok derifrå retning rett mot nedre del av den karakteristiske ryggen opp mot Hest. Gjekk opp ein grasbakke i eit lite skard for å spara litt tid(bratt),Vidare er det kun å følgja ryggen til toppen.Ca 3 timar frå dammen. Det kan vera freistande å gå rett opp Hestbreen(mellom Hest og Såta), men denne er full av småsprekker. Vel oppe på Hest på 1632moh har du ein kjempeutsikt over det meste av Luster. I det fine veret gjekk me vidare innover platået mot Såta 1702moh, dette er ein rask avstikkar frå Hest 1 time t.r. Me hadde eigentleg tenkt å gå nedatt same vegen ,men gjekk heller utover ryggen mot Veitastrondsvatnet mellom Utladalen og Nesdalen og ned ryggen på nordsida av Utladalen og til veg på Veitastrond,er vel ikkje heilt å anbefala viss ein ikkje er lokalkjent å gå ned her,Bilder kan sjåast på [Hidden Content]
  16. Jeg og en kamerat gikk fra Trondheim by til Finse for noen år siden. Vi hadde egentlig tenkt å gå helt til Jæren, der vi kommer fra, men måtte avslutte på Finse av diverse grunner. Vi brukte 25 dager på denne strekningen, inkludert tre pausedager. Du kan lese litt om turen vår på: [Hidden Content] (gammel side som er tenkt oppgradert etterhvert...) Ruta vi gikk var nokså grei. Skal du følge den kan du fra Finse følge DNT-rutenettet mot Tyinkrysset. Deretter gå inn Utladalen og over Sognefjellet ned til Skjåk. Fra der gjennom Reinheimen nordover til Lesjaskog. Så videre nordover og runde Aursjøen i vestenden for å fortsette nordøst gjennom Dovrefjell-Sunndalsfjella ned til Gjøra i Sunndalen. Derifra gjennom Trollheimen til en av bygdene i Meldal/Rennebu. Herifra er det vanskelig å unngå grusveiene. Skulle jeg gått en gang til ville jeg tatt turen over Ilfjellet og ned til Støren. Deretter nordover øst for E6, enten mot Vassfjellet eller øst for Klæbu, og så er du i Trondheim! Proviantering kan skje på Tyinkrysset, Skjåk (Bismo), Lesjaskog, Gjøra, Meldal/Rennebu (f.eks Å) og Støren. DNT selvbetjeningshyttene underveis er også en mulighet, men ganske dyrt. Haukeliseter og Finse er det nok greiest å sende forsyninger til, selv om det går ann å få kjøpt litt mat begge stedene. Fra Stavanger ville jeg tatt ferja over til Tau og starta gåinga derifra. Da kommer du deg raskt innover mot Ryfylkeheiene og opp til Haukeliseter og videre til Finse. Jeg ville kanskje regna 14 dager fra Tau til Finse, alt etter evner. Jeg svarer gjerne på mer spørsmål hvis du har det.
  17. Hvis du går den vanlige T-merkede stien fra Skogadalsbøen og ned mot Øvre Årdal får du denne utsikten mot Hurrungane. Bildet er malt fra et sted under Friken tipper jeg, og ligner vel noe på bildet jeg tok nettop på stien fra Skogadalsbøen i fjor sommer. Og hvis du ikke har gått der bør du absolutt gjøre det. Jotunheimens mest spektakulære turistrute etter min mening. Vettisfossen får du også med deg litt lenger nede i Utladalen.
  18. Fortsatt mogleg å gå i fred på vestsida av Utladalen også, men du har rett i at det er få område som fortsatt er avfolka. Dersom ein ikkje går i september. Artig at du nemner halvøya mellom Lustrafjorden og Årdalsfjorden som i aust er avgrensa av Tindevegen. Her har jo Luster turlag, heldigvis, restaurert steinstova på Fuglesteg heilt aust i området. Ulempa, og den er veldig stor, er (komande) merking opp Berdalen til Turtagrø og Avdalen. Altså blir Jotunheimen bittelitt utvida mot vest. Men det blir nok for dei spesielt interesserte får eg håpe slik at villreinstamma fortsatt får leve i fred. DNT har opp gjennom åra gjort ein del forbilledlig, men også delvis noko alt anna enn det, men med den heilkommerse profilen dei framstår med er dei på ville vegar. Uttrykket "det enkle friluftsliv" harmonerer ikkje akkurat med meir og meir av det deler av DNT står for. Har veldig stor respekt for det flotte arbeidet mange lokale turlag står for, men det blir etter kvart for ofte overskygga av det som kjem frå sentralt hold i organisasjonen.
  19. For 35 år siden ble gods og mat transportert med hestekløv fra Årdal til Skogadalsbøen gjennom Utladalen, så det skulle vel være mulig å komme fram med hest også i dag? Slingsby har også åket med hest over Keisarpasset og fram til Vormeli på vinterføre.
  20. Turtagrø Trass i usikre værmeldinger tok Fjellsportgruppa i Storebrand sjansen på at turværet ble greit. De fleste tok fri på fredag og reiste opp torsdag ettermiddag / kveld. Da vi kom til Turtagø var det varmt, men vindfullt. Vi ble 9 stykker, fra 31 til 69 år. Utpå kvelden tok det til å regne kraftig. Hvordan skulle dette gå? Ganske bra, faktisk. Dyrehaugsryggen Fredags morgen kom med sol og skyer som skrenset de høyeste toppene. Glade fordelte vi oss i to biler og kjørte opp anleggsveien nederst i Ringsdalen. Nattens voldsomme regn hadde fått Ringselvi til å svulme så mye at kraftverkets slukt ikke klarte å ta den unna. Dermed måtte vi kjøre ned til bilbrua og starte 60 høydemeter lavere. Så var det å traske i vei opp forbi Nedre og Øvre Dyrehaug. Noen små regnbyger kom truende nær, men ellers ble ikke turen spenndene før vi kom opp på Nordre Dyrehaugstind. Eggen var passe smal og luftig slik at alle kom mer eller mindre greit til Store Dyrehaugstind. Etter en fotosessjon, mens skyene prøvde å kjøle ned øra, tok vi til å lirke oss videre mot Søre Dyrehaugstind. Ingen ville være dårligere enn noen annen, så alle gikk videre på sitt vis, noen litt nede i siden der det gikk og andre danset på eggen. Sjokoladen smakte godt på den fine flata på Søre Dyrehaugstind. Returen gikk på omtrent samme vis, men i motsatt rekkefølge. Eggen tok 5 timer tur retur. Deretter var det å trave ned for å rekke øl og middag. Det lå faktisk ganske mye snøfonner nedover, noe som var morro og sparte endel knær. Det begynte å regne igjen og holdt på nesten hele natta. Vi rakk middagen med hårfin margin og gruppen ble enda en person til. Store Soleibotntind På morgenen gjemte fortsatt toppene seg i tåkeslør, men vi fikk noen kjappe glimt og så at det var kommet snø over ca 1850 moh. Dermed måtte vi finne på noe enkelt. Løsningen ble en hviledag på Store Soleibotntind. Det ble 7 med på denne turen og vi parkerte ved Tverrelvi som renner ut fra Soleibotn. Grusryggen oppover var lettgått og udramatisk, men da vi kom opp på snøen ble det veldig glatt. På ca 1900 moh fikk vi også besøk av skyene. De kom og gikk slik at vi måtte passe på for å få tatt bilder av de flotte nabotoppene. Lunsjen på toppen smakte uansett godt. Nedover igjen gikk det smått til å begynne med siden det var så glatt. Etter snøen var passert gikk det lettere. Noen fine snørenner ble også utsatt for helkjøring. Nesten nede ved bilene var det noen tuer med mode blåbær som ble fortært. Lovskar Det hadde regnet og kommet nysnø på toppene også denne natten. Fire av oss tenkte det måtte gå greit opp på Midtmaradalstindane via Lovskar. Vi kom avgårde relativt tidlig og raste opp mot hytta på Bandet. Det tok i underkant av 2 ½ t. Vi traff noen som hadde prøvd på Storen og gitt opp. Det gikk enkelt over Midtmaradalsbreen, men opp snørenna til Lovskar ble det vanskelig. Snøen lå bare halvveis opp. Der hvor snøen manglet var det vått og mye ekle løse steiner. Etter litt forsiktighet kom vi opp på Midtmaradalsryggen og spiste lunsj. Vi fikk besøk av to drevne tinderanglere som kom fra Turtagrø og skulle videre ned til Utladalen. Planen vår var å prøve Nordre Midtmaradalstind. Vi gikk nordover på ryggen og fikk utsikt til pinaklene. Ettersom vi kom høyere ble det våtere og glattere. Det fornuftige valget var å snu, dermed fikk tindene stå for seg selv idag, mens vi returnerte tilbake til sivilisasjonen.
  21. Nå har jeg lest rapporten to ganger og merker at selv ett døgn etter gjennomført tur er enkelte av minnene og opplevelsene litt fjerne. Dette skyldes nok at jeg på noen tidspunkter var svært sliten: slutten av maradalsryggen opp mot Sentraltind, og hele nedturen fra Storen. Denne turen havner høyt på listen over turer som inneholder størst variasjon og nye inntrykk. Den frodige dalen ned fra keiserpasset mot Utladalen, synet mot maradalsbreen, omkranset av voldsomme tinder(ikke minst Gjertvasstind brutale sørvegg!), den konstant utfordrende og morsome maradalsryggen og ikke minst den fantastiske utsikten fra Sentraltind der Store Skagastølstind etter min mening viser seg fra en av sine bedre sider mens Lodalskåpa i vest hadde et rosa slør over seg. Ettappen over Storen var til tider en stor psykisk og fysisk påkjenning men samtidig er jeg takknemmelig for å ha opplevd Storen i slikt vær også. Det var definitivt en opplevelse utenom det vanlige der jeg fikk kjenne naturkreftene som herjet med oss. Som en forfatter som jeg ikke husker navnet på skrev en gang: Erfaring er noe man bygger opp gjennom hele livet, og oftest mot sin vilje takk for turen og for uvurdelig turfølge som greide å holde hodet kaldt i stressende situasjoner
  22. fikk høre fra en sauebonde som slapp sauene ut på beite nå i helga at det var svært vanskelige snøforhold i år. Han gikk med sauene fra Turtagrø til utladalen.
  23. Uff ufff uff, so much of great new news:) marmotta: great pictures! I see I will get a great view if I choose a mountain pass every now and than as well. I am having troubles locating the valleys you named (Hjelledalen and Fleskedalen). In which part of J. are they located? Am looking at a map on ut.no, but can't find it. Also, I bought my sleeping bag yesterday and I know I'm not gonna be cold in it. Comfort of -9 should be enough for the summer in J. JohnnyGunn: HEy thanks for the idea. I also decided now not to take a look at 2 different parks. Instead, I will stay J. and make a longer hike. Since we will only summit a mountain or two, I think we will be able to make quite some mileage every day. jbl: I think I definetly have to go to Utladalen to show my 2 friends, who will be with me, the waterfalls. I personally have seen so many waterfalls in the last 3 years then I was in Norway, that they don't impress me anymore:P, but I know my friends will love it! Will take a look there the others are and try to make my route so that I will pass most of them. josteink: Thanks. Another user also replied me with the www.ut.no, where you can also find all the huts and some more info. But thanks anyway:) Ok I think now I have all the infos that I need so far:) I just have to find the right busses to start and end point and it's a go:) lp, Matej
  24. Fleskedalen connects Utladalen with Koldedalen and lies about 5 km South of Skogadalsbøen. To me it's the most beautiful valley in all of Jotunheimen, very green, and not rocky like many other valleys in Jotunheimen. The pass leading from Urdadalsvatnet into the valley is majestic. The tricky ford near Kvitevatnet (image 29) can be avoided by walking along the river and using the road instead. Hjelledalen lies 7 km further South. It is fair to point out that the passage shown as Hjelledalssmoget is extremely rough and rocky. Also, I advise against crossing the river on the T path shown on the map especially in rainy periods; I had a very frightening accident there in 2000, lost my foothold and was carried away by the river. Further West there is (or should be) a bridge at Fremre Hjelledalen. Hjelledalen is not shown on Jotunheimen Aust or Vest maps but on the Årdal map, 1:50 000, Ugland IT, Best.nr 2531. And, yes, however you choose to combine all the tips given here I agree that you should spend all ten days in Jotunheimen; less hectic, enough variety. I've been there seven times, last time in 2010. And you can manage if you're reasonably fit. I know I'm very fit for my age (almost 67) but you're much younger, I suppose.
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy