Hermansen

Du har nok teltet satt opp et sted der flygende insekter gjerne oppholder seg. Det er som nevnt ganske vanlig og få ansamling fluer i telt. Men har man dører, myggnett etc på så vil jo problemet bli redusert. Det er neppe tilfeldig at en av de vanligste fellene for å fange flygende insekter ser ut som et telt, malaisefellen er en effektiv felle

Jeg har testet litt forskjellig 4-takt bensin. Jeg fikk ikke den til jula til å brenne like bra som biltema og felleskjøpet sin. Fikk periodevis litt gul flamme og litt blafring. Om det var rusk et eller annet sted eller noe med bensinen vet jeg naturligvis ikke. Men så det verken før julakanna og ikke etter. Nå bruker jeg stort sett bare biltema sin, billig og man får de i litersflasker.

Jeg har både Svea brenneren og den litt større Coleman 533 tror jeg den heter. Har også noen slangebrennere. Selv bruker jeg stort sett bare colemanbrenneren. Rask i bruk, driftssikker og har også brukt den i fortelt uten nevneverdig problemer. 10 pump tenn på så er den klar om få sekunder. Skal sies, har ikke brukt den på mange minusgrader, men 4-5 minus har fungert strålende.

Nå ser jeg at du har gått tilbake til DTsnøre, men det store spørsmålet er jo hvordan snøre det er snakk om. Er det en løs klump og en skyteline eller er det et WF snøre? Begge delene vil jo fungerer strålende til alt av fiske. En løs klump og skyteline er jo i bunn og grunn et WFsnøre bare i to deler Kan hende du hadde blitt mest lykkelig av både 1 og 2 Det er ingen uting å være dyktig fluekaster, det er heller ingen uting å fiske med DT

Alle DTsnører skal oppføre seg likt igrunn, det kan skille litt i fronttaperingen kanskje, men det er såpass lite utvalg av DTsnører at det neppe er noe stort problem.

Jeg hadde en Steiner Wildlife 8x24 som jeg egentlig var godt fornøyd med. Kjøpte den primært for å speide etter vak og insekter. Og den fungerte igrunn greit til det bruket. Men den var stusselig til annet bruk syns jeg. Dårlig ergonomi, både fordi den var liten og lett. Var også slitsom å glo lenge i den. Kjøpte meg en Zeiss conquest 8x42, vesentlig større, vesentlig tyngre vanvittig mye bedre. Jeg bærer den ekstra vekten med glede når jeg er på tur. Forholdsvis kort nærgrense (2 meter), som også kan være kjekt om man skal se på småkryp som er par meter unna deg i elva Nå føler jeg meg nesten naken om jeg går å fisker eller går i skogen uten den ekstra vekten rundt halsen. Ja den er dyr, men jeg tror jeg skal slite med å slite den ut eller ødlegge den.

Per Sandvik holder til i de områdene, og han er knivslipper som farter rundt på messer. Søk opp han så får du garantert hjelp. Det er forholdsvis enkelt å slipe den opp selv, om du ikke finner hjelp i nærområdet.

Man kan mene hva man vil om hva som er riktig og galt. Men å ikke følge råd og pålegg fra myndighetene blir rett og slett fordumt. Skal dette her fungere må vi alle trå til uansett hva VI mener er rett eller galt.

Lærherder kan være løsningen Da blir læret hardt og vil holde fasongen

Om man leser litt om livssyklusen til disse lusfluene (vi har flere arter i Norge) så blir man igrunn ganske fasinert av de Også er de jo ganske kule av utseende også Men jeg kan være enig i at de i enkelte områder er ganske slitsomme, finner jo gjerne hjortelusfluer på meg lenge etter at jeg har kommet hjem Nå har vel nesten hele Norge hatt frostnetter flere dager på rad så da er de vel ferdige for i år

lars p er nok inne på noe, at fisken går over på nymfediett ved store klekkinger er ganske normalt. Nå har jeg lite erfaring med Rena, feier somregel bare forbi når jeg skal fiske. Men spesielt ved ignitaklekkinger andre steder kan det vake greit i starten av klekkingene, når det klekker mest intenst går fisken over på nymfer, og når klekkingene nærmer seg slutten kan de gå over på duns igjen.

Jeg har aldri brukt ridgeline. Men passer på å ha ei stor nok og brei nok køye, henger den opp ganske slakt og da sover jeg ganske så godt Når jeg ligger i fjellet med noe mindre stabile trær, slår jeg den opp noe strammere, og køya vil bli riktig når trærne svikter litt. Det har for all del hendt flere enn en gang at jeg har måtte bardunere opp noen trær

Hva man skal velge det er jo vanskelig å ha noe fasit på. Selv har jeg erfaring med ENO doble køye, Exped Combi og Amok 3.0 og Amok XL Det er fordeler og ulemper med begge systemene. Man kan ligge like komfortabelt i vanlig køyer som med Amok, selv er jeg 188 høy og sov godt i alle køyene jeg har/hatt. Ligger man høyt til fjells der bjørketrærne er ustabile er det helt klart en fordel med tradisjonelle køyer, amokkøyene krever mer stabile trær for å ligge godt. Ei tradisjonell køye tåler mer svikt i trærne. Og om man slår opp ei tradisjonell køye slik at man kan ligge diagonalt sover man fantastisk godt, jeg merker ingen verdens forskjell på sovekvaliteten

Det er sviknotten som kan være utfordringen, den jo ganske liten (1mm eller noe sånt). Andre knottarter er jo forholdsvis store Selv har jeg hatt en invasjon av sviknott i ENO sitt myggnett, det viste seg at glidelåsen ikke var dratt helt igjen, og en liten glippe var alt som skulle til. Samme gjelder jo i endene om man ikke har vært helt nøye og fått det tett. Man kan vel også behandle myggnettet med permetrin, Sawyer Permetrin koster ikke mange kronene egentlig for 7-8 dl og varer lenge. Vil tro veldig mye av myggnettene man kjøper er behandlet med dette fra fabrikk. Har selv brukt dette på noe klær og syns det fungerer meget godt

Plager naturligvis ikke meg at de ser brukt ut heller, men syns generelt ikke riper nødvendigvis er så pent Og velge et knivblad som ikke riper så lett syns jeg da er et bedre enn polerte Hender jeg bruker kniven for å jekke meg en øl også. pent blir ikke på knivbladet selvom det ikke gjør noe. Men med råsmidd overflate er syns det knapt Jeg bruker stort sett lær med rårand, det holder seg rimelig stabilt ved normalt bruk og ved vedlikehold av lærfett. Da blir den jo vannavvisende også, men klart legger jeg slira i vann blir den slaskete. Vil tro om du hadde brukt lærherder inni slira di så hadde den holdt fasongen uten at den hadde blitt slapp i fisken selv med gjentatte behandlinger. Da blir masurlæret omtrent så hardt som rårandslær. Det vil krympe litt