bjorntinden

Kveldssola går ned over Saksa, Geita og Store Smørstabbtind mens vi setter opp teltet ved Leira-elva, ikke langt fra Leirvassbu. Nila storkoser seg i dunposen og sovner raskt. Morgenen etter rusler Bjørn av gårde sammen med våre gode venner Sveinung Lindaas, Ellen Heiskel og Geir Spiten. Humøret er på topp når gjengen rusler av gårde i finværet - forbi Kyrkjeglupen og Visbreen. Bjørn og Sveinung er ekstra fornøyde; en ny og litt «kronglete» 2000-metertopp skal tas: Nørdre Semelholstinden (2004m). Den eneste Bjørn manglet i området . Sveinung har utskrift av kart fra gamle-versjonen av «fjell-bibelen» med seg i bukselomma. Her ser det ut til at man skal ta opp og holde høyden rett etter Kyrkjetjønnet. Dette viser seg å bli et litt «tøysete» veivalg i praksis – følget roter seg opp i skrå-ur med glatte snøpartier – et nokså vanlig scenario når man sommerstid prøver å holde høyde uten helt å vite hvordan underlaget ser ut fremover. Det er jo aldri moro å innse at veivalget ikke var det beste, så gjengen prøver å holde høyden. Men til slutt ble GPS’en (Garmin Montana 650) tatt opp av lomma og retningen ble korrigert nedover og rundt fjellet helt til følget får øye på snøen og Semelholsbreen. Herfra følges en morenerygg oppover inntil vi kom opp på nordøst-ryggen. Denne ryggen fulgte vi greit oppover selv om det var noe løst og litt klyving enkelte steder. Eggen var litt lenger enn forventet og noen steder var det luftige punkter som vi passerte ved å klyve forbi på vestsiden. Forventningene til toppen var ikke så store, men eggen viste seg å være fin. Selve toppen bød på fin utsikt mot toppene rundt. Alt i alt en fin tur, men sikkert lurt å gå denne toppen tidligere på sesongen når det ligger snø over løs-ura. Turen tok 6-7 timer. Bukkeholstraversen «light» (7-8 timer) Neste dag er det Christins tur mens Bjørn og Nila koser seg med fisking og tur til ymse små-topper i området. Nå har Jørn Hilstad og kompisen Christian Kjæstad ankommet og det bærer igjen forbi Kyrkjeglupen og Troget. Stien mot Spiterstulen følges helt til det er naturlig å dreie vest mot elva Tverrbytna. Denne krysses enkelt og så er vi i gang med klyvingen opp mot Søre Bukkeholstinden. Bukkeholstraversen er en av de morsomste i hele Jotunheimen. Her er masse klyving i fast, fint fjell. Hamrer som ikke kan klyves over omgåes enkelt på venstre eller høyre side – det er lett å se hvor folk har gått tidligere. Men: Det ER luftige partier på hele eggen, så man skal ha tunga rett i munnen. Tau og sikringer trengs ikke – men isøks er nødvendig når man skal passere bratte snøfonner. Det er nydelig klyving opp på Store Bukkeholstinden og etter denne venter noen av de luftigste overgangene, et par steder er det bare 40-50 cm bredt på eggen. Folket kryper, hopper og kravler seg over og puster ut med store glis etterpå. «My, my own, my precious», hvisker det mellom de store steinblokkene og vi venter når som helst å se en beinete skapning smyge seg foran oss. Dette er moro! Stemningen stiger bare utover dagen, latteren sitter løst. Og så er det snart over. Vi skal ned. Sveinung drar frem kartet fra «fjell-bibelen» til Morten og Julia Helgesen. Vi klyver ned ura på syd-vestryggen til Midtre Bukkeholstinden. Så følger vi snø-kanten nedover og unngår å skli der vannet risler over glattskurte sva nedover. Det går veldig greit ned langs bekken til Tverr-bytnede (vann 1540). På hjemveien får vi følge med 50-60 reinsdyr som kommer travende parallelt med vårt tråkk. Noen av oss holder «bukselomme-tempo», men andre «dusj-sugne» løper foran. Det blir deilig middag, iskald øl og en god prat med det hyggelige vertskapet på Leirvassbu - Tove og Ole Jacob Grindvold. Takk for god service og hyggelige smil! Vil man gå hele Bukkeholstraversen er det bare å gå videre over Vestre Bukkeholstindan, Vakkerbandet, Bukkehøe og Nørdre Bukkehøe. Herfra kan man følge ryggen ut og ned forbi punkt 1638 til Søre Illåe. Alternativt kan man komme seg ned langs sørsiden av Tunga. Søre Illåe krysses da lenger oppe og man kan med fordel spare tid ved å gå opp mellom Sauhøe og punkt 1731 for så å komme ned på veien som følges tilbake til Leirvassbu. Sett gjerne en bil ved veien i forkant. Beregn 13-14 timer totalt på turen. Glade tinderanglere Visbretind og Langvasshøe (6-7 timer) Visbretind er en av Jotunheimens flotte tinder og den er nokså enkel å gå. Søndag gikk Bjørn og gjengen mot toppen via Kyrjkeoksle og Langvasshøe. Før Langvasshøe passeres høyde 1929 på nedsiden på høyre side. Opp til Langvasshøe må man klyve opp en nokså bratt stein-ur. Følg vardene, så går det greit til topps på Langvasshøe – den første 2000-metertoppen på turen. Herfra ser man stien som snor seg videre opp mot Visbretinden. Det er bratt opp den siste biten til toppen, men det er verken luftig eller spesielt vanskelig. Nydelig utsyn fra toppen – dette er den høyeste i dette området og den 65. høyeste toppen i Norge. Nila-turer Rundt Leirvassbu er det masse turmuligheter for barn! Nila var rundt på de fleste små-toppene i området - på ivrig jakt etter bamsemums på vardene. Her fra en topp på høyre side av anleggsveien: Tinderangler Nila (5) med Kyrkja i bakgrunnen Facebook: Følg oss underveis i friåret Om friåret: Hvorfor vi tok et år fri fra jobben Instagram: @christinden - @bjorntinden

Skagsnebb er en nydelig topp som absolutt bør tas i godt vær. Etter to mislykkede forsøk, det første i regn og tåke opp fra Geitsætre, det andre på ski fra Krossbu der sikten ble 5 meter etter hvert, skulle jeg endelig lykkes med å komme til topps. Siden kona og de fleste av mine fjellvenner har vært på denne toppen før, ble det til at jeg dro alene denne gangen. Skagsnebb er et mektig skue når man kommer inn Leirdalen. Den virker ikke lett å komme opp på, men som de fleste topper har de også en snill side. I bilen var også min svigerinne og hennes kjærest som hadde vært på Galdhøpiggen et par dager før, men ellers ikke har gått så mye i fjellet. De hadde tenkt seg på juvass og for å stå på ski, men fant ut at de var såpass sent ute at de heller kunne ta en topptur. Jeg sa de kunne være med meg hvis vi hadde nok utstyr bak i bilen, men da vi så etter hadde vi et par stegjern for lite (noe min svigerinne var svært fornøyd med...). Det ble da tur til Kyrkja på de og Skagsnebb på meg. Kl 11 la jeg i vei fra Geitsætre. Hurra ble krysset uten problemer nesten helt nederst der det er flere løp og moreneryggen ble fulgt oppover. Det var ikke like tydelig sti som sist gang jeg gikk her (mulig den dårlige sommeren er årsaken) men det er enkelt å følge ryggen oppover. Litt ovenfor en stor stein tok jeg av mot venstre og inn dalen for å unngå å gå for lang opp. Litt løse stein men ellers greit bort til elva. Snart stod jeg ved brekanten og tok på meg stegjern og fant fram isøksa. Opp breen fulgte jeg kanten mot Skagsnebb. Når jeg kommer opp på ca 1500 meter er det en del sprekker, så jeg går inn på fast fjell og klyver over. Dette trenger man ikke om det er flere i følge og man går i tau. På ca 1650 meter tar jeg opp en liten bre (som ikke står på kartet) i skaret mellom bakerste skagsnebb og skagsnebb. Her ser jeg spor etter fire eller fem stykker som må ha gått opp dagen før. Det går veldig fint å følge nederst på denne breen et godt stykker oppover. Ca 100 høydemeter under toppunktet tar jeg rett opp breen i sporene til de som har gått der før. Breen er fast og fin selv om jeg ser noen sprekker ut mot venstre. Siden jeg går alene, blir det til at man kjenner godt om det er noen sprekker der det ligger noe nysnø over. Etter hvert flater det ut og jeg er nesten oppe på ryggen. Her ligger det også mer snø og erfaringsmessig er dette et område med lumske sprekker (selv om man tror man er over det værste). Selv om jeg følger sporene fra i går kjenner jeg godt etter med isøksa og går sakte oppover. Det var lurt for helt opp på toppen og inn mot eggen er det en lumsk sprekk. Jeg banker bort snøen og ser ned i et dypt hull som det ikke hadde vært lett å komme opp av. Jeg må innrømme at hjertet banket noe fortere. Til andre som går opp her: dette er en bre med sprekker selv om den ikke står på kartet! Etter at breen var forsert, fulgte jeg snøkanten et stykke bortover under eggen før jeg klatret opp på eggen, tok av stegjern og lot sekken ligge igjen. Ryggen bortover er litt kilen med noen smale og luftige steder, men det er mulig å gå noe ned i sidene, noe jeg stort sett ikke gjorde da det var løst og snø der. Men tar man tiden til hjelp går det bra bortover. Man kommer først til en topp som muligens er den høyeste, men det anbefales sterkt å gå helt ut på den ytterste toppen. Her er det en fantastisk utsikt ut over Leirdalen og toppene rundt så her ble jeg sittende og nyte livet en times tid. Det smakte også himmelsk av sjokoladekaken jeg hadde med Nedturen ble som vanlig bedre enn oppturen (rart dette...). Det begynte å komme noen skyer inn fra vest og det var fasinerende å se hvordan de stadig kom nærmere. Jeg fulgte samme vei tilbake som jeg hadde kommet opp, med unntak av at jeg fant en rute over breen der jeg hadde gått på fjellet opp. Jeg kom ned til Geitsætre litt før kl 17 og la meg i gresset sammen med alle geitene til Anette og Spencer kom og hentet meg. De hadde gått Kyrkja og var storfornøyd med det! Alt i alt en strålende tur til enn kjempefin topp. Husk imidlertid at det er sprekker på breen!

Etter bilder og turrapport virker dette som en fin klatretur. Skal bli gøy å prøve selv. Regner med at jeg sender kona først som prøvekanin og selv tar oppgaven som anker.

Vi er fire stykker + et barn på et år som skal i område i helgen. Blir barnepass på rundgang slik at vi blir to og tre på tur lørdag og søndag. Er sikkert plass til en til i taulaget som har brekurs (er to uerfarne og to erfarne).

Verstingtur til landets enkleste 2k topp: Ble overrasket over hvor fort det ble bestemt at Galdhøpiggen skulle byttes ut med Kjelen. Noe som forøvrig var helt rett i dette været. Etter hvert som vi nærmet oss toppen skjønte jeg hvorfor, av de tretten som var med på tur var det bare Ragnar og jeg som hadde vært der før! Uansett så gjorde været det til en uforglemmelig tur der vi nesten ble blåst over ende på toppen. Ble også imponert over Gunnar og Vilde (begge 10 år) som holdt følge med den mer erfarne gjengen (der halvparten har mellom 150 og 200 topper over 2000 meter). Gratulerer med første 2000 m topp!

Imponerende turrapport som settes på lista over turer man må gå... men jeg foretrekker nok tørt føre. Hva er vanskelighetsgrad på klatringen? Ellers var det hyggelig å treffe på dere i Lom. Vi hadde vært på Nordre Hestbrepiggen i samme strålende været.

Kjøpte Garmin Colorado 300 for en tid tilbake. Har benyttet Garmin Legend C før dette. Har benyttet Colorado 300 på noen turer i Jotunheimen og i alpene da vi gikk Haute Route i slutten av april. Min vurdering er: ++ Colorado 300 er mye mer brukervennlig ++ Colorado 300 tar inn satellitter bedre (også inne) + Colorado 300 har bedre skjer + Colorado 300 har større minne - Colorado 300 er noe større - - Colorado 300 har dårligere batterikapasitet - i alpene måtte jeg bytte batterier etter 5 - 6 timer, her hjemme har de holdt noe lenger 3d kart har jeg ikke prøvd (i følge selger skulle de komme for Norge i sommer/høst). Oppsummert: Har du ikke GPS fra før eller en tidligere modell ville jeg valgt Colorado 300. Hvis du har en av modellene rett under vill jeg ventet på neste generasjon.

Duracel gjengen hadde ligget til ladning hele natten og i grålysningen våknet de til liv en etter en. Gårsdagens tur til Trolltind og Storesmeden var historie, høstluften var klar og Rondane viste seg fra sin beste side. En rask og god frokost la vi i vei mot Digerronden (2016 m). Vi var litt usikre hva raskeste vei opp var, men det er bare å legge ruta litt nord for toppen og deretter dra rett opp. Overraskende greit å gå. Toppen ble nådd etter ca tre timer. Det var litt tidlig å ta lunsj så vi fortsatte mot Midtronden vesttopp (2060 m) og deretter ned i skaret før Midtronden øst (2042 m). Her fant vi en fin plass og lunsjet. Akkurat dette stykket er noe av det finestepå hele turen og får egen del mye bedre enn den steinura jeg trodde det skulle være . Etter Midtroden øst tok to stykker seg ned østeggen og gikk ned mot hytta. Her var det litt spennende klyving så det tok sin tid. Resten av gjengen ville også ha med seg Høgrodnen og gikk videre. Etter fem timer stod vi på toppen. Det var såvidt kommet litt snø på toppen og utsynet var fabelaktig! Siden det var søndag og vi skulle kjøre til Oslo på ettermiddagen, ble det en rask tur nedover. Litt synd for det er et vakkert landskap. Her kommer jeg igjen . Se flere fine bilder fra denne turen, bukkholstraveres og uranostind på (mitandi.com) Bamse Brakar 9.9.9

Høres ut som en bra tur! Ser frem til å prøve nytt utstyr selv til helgen.

På skagastøslryggen etter Halls Hammer fant vi en fint plass å overnatte hvis man ikke ligger urolig om natten eller går i søvne. Var tre stykker som overnattet i en dobbel jerven termo duk. Fantastisk utsikt.

Noen tyvstartet påsken. Her er turrapport fra før vi traff Lanbein Rise og de andre. Fredag 7 april - Nørdre og Søre Hellstugubreahesten. Etter å ha kommet opp på Spiterstulen kvelden før gikk vi inn Visdalen og tok av med Hellstugubreen. Her var det nydelig om en litt tung å brøyte vei innover. Da vi begynte å nærme oss brekanten ble vi tatt igjen av en hyggelig trønder som ble med å brøyte videre. Opp breen på østsiden med blåbree og store sprekker synlig på vestsiden (nydelig syn men det anbefales ikke å gå for nærme) til vi kom opp på ca 1800 meter. Her begynte det å snø og blåse mer midt mot, så turen opp mellom Nordre og Søre Hellstugubreahesten ble tung. På bandet ligger en NVE hytte som er låst. Vi hadde tenkt å raste her, men det blåste for mye så vi fortsatte opp til toppen av Søre og tilbake igjen. Vel nede gikk vi mot Nordre og rastet inne i vindsekken ca midt mellom toppene. Neste mål var Nordre Hellstugubreahesten som vi gikk opp sørvestreryggen. Dette var en fin rygg med en liten utfordring midt på som tok noe tid å passere da snøen ikke ga mye støtte. Løsningen ble å børste bort snøen opp et 3 - 4 meters sva slik at gode tak kom frem (er nok fin å klatre på sommeren). På vei ned igjen tittet solen frem og vi fikk en nydelig tur i puddersnø(om enn litt tung) ned. Dette er en nydelig dal som det anbefales å ta en tur i. Dagen etter gikk turen inn til Gilitterheim og samling med resten av gjengen og toppturer som Langbein Rise har beskrevet. Er bare deilig å være på tur med slik et positiv gjeng der man nesten må presse seg frem for å få lov til å brøyte! Blondi og Bamse Brakar

Strålende vær og fine forhold for toppbestigninger. Se bilder og beskrivelse her http://www.mitandi.com/omoss/utpatur/lom_breheimenfeb06/?imagegalleryid=1760&imagegalleryback1760=1

Noen som kan anbefale en fin høsttur i Ronane med noen 2000 m innlagt? Bamse Brakar