Gå til innhold
  • Bli medlem

Regin

Aktiv medlem
  • Innlegg

    13
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Regin

  1. Det tror jeg neppe er et problem. Jeg har ennå tilgode å høre om noen norske som har tatt sjanser _fordi_ de har med seg elektroniske dingser, det være seg GPS, mobil eller nødpeilesender. Derimot er det nok av historier som hadde fått et bedre utfall om de hadde hatt mobil eller nødpeilesender. Ta en titt i fjellredningsboka til Geir Grimeland f.eks. Selv skaffet jeg meg en Spot etter at mor meldte oss savnet. Lang historie kort, vi var på tinderangel, hadde sagt vi skulle være ute i to dager, men siden været var bra tok vi noen avstikkere og det ble tre. Kona er inneforstått med at sånt skjer, men det var ikke mor. Gjett om jeg ble forbannet. Spoten har jeg ikke for meg selv, jeg vet hvor jeg er og at det går greit. Derimot synes de som er hjemme det er bra å få et livstegn. Har ennå tilgode at melding ikke kommer fram, men det er en liten bekymring jeg har. Sender flere meldinger i løpet av dagen, så må ihvertfall noen gå igjennom.
  2. Selv bruker jeg brevdueinstinktet. Det står godt forklart i siste utgave av hakkespettboka. De som er avhengig av kart og kompass er pingler som bør holde seg hjemme.
  3. Men angående ras: Kommer ryktet fra samme upålitelige kilde?
  4. Seint svar... Var der i slutten av juni. Møtte noen på campen som sa de hadde blitt vekket av ras foregående natt, men de snakket så mye bullshit (Osloklatrere...) at vi antok at de prøvde å psyke oss ned. Da vi kom opp i rasrenna syntes vi det lukta av ozon og det var merker etter et ras ganske nylig. Øverst i fjellspringaren var det ett hvitt område som tydet på at en blokk hadde fallt ut. Den hadde nok gått klar av midtsommernattsdrøm, men ikke mye. Alt dette sammenlagt gjorde at vi snudde.
  5. Som med det meste annet er det bare å gå gradene. Rett over dalen for Tjørnholstind har du f.eks. ryggen opp til Munken. Anbefales! Den er lettere og mindre luftig enn den ser ut til. Krever ikke sikringsutstyr.
  6. Så er det også sommerens eneste skikkelige tur! Hadde med et halvtau kappet til 30m, lilla camalot, 5-6 kiler, noen små hexer og en del slynger. Skulle jeg sikret mer burde tatt med noen større kamkiler eller hexer.
  7. Styr unna den brenneren - det er den jeg har og makan til ustabil brenner skal du lete etter. Mulig at ny versjon er bedre, men les noen tester først. Føttene bøyer seg også etter litt tids bruk.
  8. En tur jeg har tenkt på noen år er å traversere alle toppene i Tjønnholstindmassivet, det vil si fra Eggi i øst, så over Høgdebrotet, Tjønnholstinden, Skarvflytindene, Austre og Vestre Leirungstindene for så å avslutte med Knutsholstindene i vest. En slik tur vil gå over 11 (?) primærtopper og ørten sekundærtopper. De fleste har jeg vært på minst en gang på før, så det blir litt som en opprydding og regne. Tar også med 10-metringene ifall jeg begynner å samle på dem. Fristende er også å se hvordan jeg takler å gjøre noe slikt alene. Siden jeg ikke kan se at noen andre har lagt ut rapport om noe slikt tenker jeg at det kan være interessant. Klokka er sju på morgenen og jeg kan se Rasletind og Munken i det fjerne. Herlig. Here be mountains Fra parkeringen på Vargebakken går jeg inn Leirungsdalen nedenfor Knutshøe. Makan til mygghull har jeg ikke opplevd på denne siden av polarsirkelen. Snurper hetta sammen og gir gass. Pumpa går. Nedre Leirungsdalen aka Mygghelvetedalen Høy puls når jeg forsøker å løpe fra myggen i Leirungsdalen. Pulsen går opp når jeg ser eggen opp til Høgdebrotet. Stor sett løser ting seg opp når jeg kommer på nært hold, så det er bare å prøve. Klyvinga løser seg greit når jeg først starter. Litt hit og dit, mest på høyre side av eggen. Bombesikre jammer hele veien. Er på riktig side av komfortsonen. Sist jeg var på Steinflytinden og Tjønnholstinden gikk jeg den rotete omgåelsen i flanken. I dag spaserer jeg eggen. Godt å se at jeg gjør framgang. Skremmer opp noen ryper så fjæra flyr. Fester en til capsen, det skal vist være godt for noe. Går opp til skaret mellom midtre og søre Skarvflytinden. Fonnen har trukket seg mye ned, så fjellet er farlig løst. Begynner å merke at jeg har vært ute lenge. Klokka er 1800. Vurderer om jeg skal ta meg et varmt måltid nå, men tenker at det ikke bør ta lang tid å komme opp på midtre. Nåja. Velger omgåelsen i flanken. Forkaster å klatre eggen direkte, føler ikke for å oppsøke utsatt terreng. Tar ikke engang en nærmere titt på hammeren. Lærdom: Aldri ta en beslutning på tom mage. Når jeg kommer opp på toppen av midtre ser jeg at hammeren greit kan omgåes til venstre. Jeg burde ihvertfall tatt med tauet, det er bare en kort rappell ned til enkelt terreng. I stedet blir det gampehelvete ned i ura. Beslutningen koster 400 høydemeter, minst en time og litt tapt stolthet. Skal ikke bli noen flere løse omgåelser på denne karen her. Ever. Knutsholet sett fra skaret mellom midtre og søre Skarvflytinden Finner forresten et interessant kadaver. Kan noen identifisere hva slags dyr dette er? Det er vanskelig å forestille seg at noen annen drøvtygger enn rein går så langt inn i Knutsholet, men kan rein blir så svær? Kadaver Platået mot Østre Leirungstind. Når platået på Skarvflyløyftinden. Går i krabbegir, men når jeg setter på Laibach blir det nærmest en seiersparade. When we all give the power We all give the rest Every minute in the hour We don't think about the rest Finner en grei bivy på nordsida av Austre Leirungstind. Rene hotell Ritz. Bruker tid på å rydde stein og mekke mat. Sovner først 2400. Statistikk dag en: 3000 høydemeter opp. 1900 ned. Pulsklokka anslår at jeg har brent 8600 kcal. Kan det stemme? Det er jo mer enn forsvaret beregner for en soldat i strid... Vekkerklokka er på klokka seks. Planen er å starte sju, men det var så deilig å drikke kaffe i posen at det ble en knapp time seinere. Tåkegufs gjorde det heller ikke så fristende å stå opp. Er spent på dagens crux opp på Vestre Leirungstind. Har samme følelsen som før Eggi. Siden den gikk greit regner jeg med at dette også gjør det. Vestre Leirungstind Det viser seg at dette er betraktelig løsere. Tar sikte på en serie av hyller som går ut mot høyre. Enkel klyving, men alt det løse gjør det ganske ekkelt. Vurderer sterkt å sikre. Problemet er i hva. Det er få muligheter å lage en skikkelig standplass. I tillegg er det lite fristende å måtte rappellere og rense en lengde som er så traverserende. Kjenner grundig på hvert eneste tak. Under toppen klatrer jeg direkte opp en slags kamin. Fjellet er rimelig fast, og jammene gode, bortsett fra ett flytt som er sketchy. Heiser sekken opp denne siste biten. Nå som jeg er oppe på Vestre Leirungstind er det bare sjarmøretappen igjen. Resten av ryggen gjorde jeg for åtte år siden, så jeg vet at dette går greit. Klyvingen opp på Vesle Knutsholtind er bare interessant og gir tilbake godfølelsen. Like så Store og Nordre. Fra nordre Knutsholstind Klokka tolv er det bare nålene igjen. Skikkelig autistgreie med de 10-metringene... På Kjerringa får jeg om sider brukt klatrestæsjet. Siden jeg må komme ned samme vei som jeg klatrer opp er det ikke noen grunn til ikke å sikre. Føler meg som supermann når jeg får tau mellom beina. Velger å klatre nordvestryggen (om man kan bruke et slikt ord om en pinakkel). Nede igjen ser jeg at det ikke er lenge til båten går. Stresser, og glemmer igjen kokekaret. Dersom noen finner et 1 liter Optimus Litech kokekar på innsteget til Kjerringa tar jeg imot med stor takk! 1430 er jeg ferdig med siste pinakkel, en halvtime senere enn planlagt. Løping og glissade ned fonna. 400 høydemeter på 10 minutter. Ned til vadestedet i Svartdalen. Ser den første T-en på turen. Mr T har vært ute å tagget igjen Ruller ned lia til Veslådalen. Ser båten komme inn. Brua over Veslåe er ødelagt. Vasser over med vann til lårene. Gir alt som er igjen for å nå ferja. Tenker på et Inuitt-ordtak som sier at når du tror du ikke har mer å gi, er du bare halveis. Når jeg løper forbi hovedbygget på Gjendebu har båten akkurat lagt i fra land. 10 minutter for sein. Føkk. Båten seiler uten meg Da er det ikke annet å gjøre enn å rehydrere. Takk til Gjendebu som serverer iskalde halvlitere fra kran! Det frister ikke mye å ligge i en full sovesal, da er det bedre å campe på kaien. Så blir jeg også først i køen. På veien ut er det noen svære steiner. Hva er bedre tidsfordriv enn buldring? Anbefales om du har noen timer på Gjendebu. Venstre lett, høyre vanskeligere. Igrunnen var det like greit at jeg mista båten. Turens hardeste flytt. Båten kommer inn.
  9. Det trenger ikke være så himla dyrt å spare gram... Pocket Rocket og Optimus Litech fungerer utmerket til å koke vann og potetmos sommerstid. Har brukt tilsvarende brenner med Litech mye. Nå mistet jeg kjelen min i sommer, så da har jeg unnskyldning til å kjøpe ny. Går for en jetboil. Det er vel og merke kun til vannkoking på alpin- og soloturer. For mer avansert kokkelering hvor vekt og volum ikke spiller så stor rolle har jeg en Vega og større kjeler. Også har jeg en Firefly... Det går ikke an å klare seg med kun en en brenner!
  10. Ble det tur? Har vært en del i området, men ennå ikke Veobrehesten. Nordøstveggen ser vel ikke så mye folk, så beta tas imot med takk!
  11. Jepp, det er en kjempetur. Igrunnen syntes vi bæringen fra stigavatnet til reinshølen var den mest slitsomme, men det skyltes nok delvis at været ikke var det beste. Om det er tid kan det anbefales å ta en tur over til indrestølsvatnet og jensavatn.
  12. De har et eksemplar av "Kanopadling i Rogaland" på biblioteket. Den er skrevet av karen som driver alsvik kano på lutsi.
  13. Blir det ikke fort rufsete å traversere i nordflanken? Kan det være et alternativ å ta utgangspunkt i leir i øvre myrdal, for så å gå en hestesko over juklevasstinden - bjørndalstindane - vann 1091?
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.