Gå til innhold

Ellu

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    16
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  1. Ellu

    Nordmarka på langs i høst.

    Fin turrapport - som det ble sagt her; bilder sier mer enn 1000 ord. Når det gjelder dette med taxi fra grua til mylla vil jeg si at det er 180 kr man fint kan spare. Ikke lange turen til fots (gikk denne selv for noen år tilbake). Også mulig å gå denne på vinterstid på ski; skiforeningen setter opp busser fra oslo s til mylla på senvinteren til en grei pris.
  2. Januarbidrag: Snøfokk på vei til Høgevarde
  3. Enig i dette og det med å kaste strykjernet var da heller ikke helt alvorlig ment (På den annen side burde samboerens creme brulee brenner også kunne nyttiggjøres som skibrenner med den risiko det innebærer..)
  4. Tja, dette med å varme inn (var upresis selv) er vel egentlig en misforståelse, dersom man antar at kuzmin har rett. Hans poeng et at sålematerialet uansett ikke vill ta opp noe glider pga at molekylene er for store. Dermed er nok effekten av det som omtales som å varme inn nok egentlig bare at man smelter voksen/pulveret og dermed får det fordelt ordentlig utover sålen/ned i strukturen i sålens overflate. Etter den logikken skulle det presumtivt fungere like fint med flytende fluortopping som å smelte en pulver/gliderbasert variant. Konklusjonen er dermed at jeg er uenig med mitt forrige innlegg og mener bå at flytende fluor må være like bra, hehe Adjø strykjern
  5. Har prøvd meg med Kuzmin på de gamle langrennskiene denne vintern og resultatet føltes veldig bra. Eneste var at skiene slet litt ved sugende vått føre rundt null, men det er jo som kjent et problemføre og jeg skulle nok brukt et rillejern her (som man også bør ved gliding). Mulig at kuzmin ikke er like bra som glider+fluorpulver (det viste vel også forskningen hans), men fluor er uansett ikke aktuelt til hverdags pga kostnader og ikke minst helseskadelige avgasser, noe som forsåvidt også gjelder vanlig glider. Min løsning er derfor kuzmin til hverdagsbruk. Skal jeg gå et renn legger jeg en billig LF glider som base og topper med fluorpulver (HF glider når man uansett topper med ren fluor er åpenbart smør på flesk selv om sportsbutikkene merkelig nok anbefaler dette.. :roll for å få den lille ekstra glien. Mulig at det ikke er nødvendig med LF glider som "base" for pulveret, men LF glideren er et spytt i havet kostnadsmessig sammenlignet med fluorpulveret så uansett lite å hente her. Dersom man ikke ønsker/har mulighet til å glide (les bruke strykjern og bli gasset) kan man evt gå for kuzmin pluss å gni på fluorkloss (såkalt "såpe") etterpå evt legge på flytende fluorgel for å få det lille ekstra, men tror ikke dette holder like lenge som pulver som varmes inn. Kuzminsikling, smørestativ og rillejern får man for en snaut 2000 kr, ønsker man fluortopping (kloss/flytende/glider) for spesielle forhold blir det en 500-1000 kr ekstra, men da skal man være godt dekket i lang tid fremover.
  6. Ellu

    Guider på Gaustatoppen...

    Som påpekt her har de ingen mulighet til å "håndheve" kravet om at folk skal kjøre ned med guide etter å tatt heisen ettersom det er fri ferdsel i utmark, dersom det ikke skulle foreligge noen mystisk særlovgivning ifm Gaustadtoppen som undertegnede ikke kjenner til. Det er riktignok ikke noe i veien for at det inngås en avtale mellom kunde og heisoperatør om at man forplikter seg til å kjøre ned i merket løype dersom man ikke velger (å betale for) guide, men om du bryter denne avtalen når du kommer til toppen er det klart nok at guide/heisselskapet ikke har noen myndighet til å fysisk nekte deg å kjøre hvor du vil da det som nevnt er 1) fri ferdsel i utmark og 2) guide/heisselskapet uansett ikke har noen privatrettslig hjemmel til å bortvise deg fra fjellet (eierskap eller lignende). Det man derimot kunne man som utgangspunkt tenkt seg var at det i avtalen mellom deg som kunde og heisoperatør var en klausul om "bot" som må betales til heisoperatøren dersom du velger å kjøre renna uten å ha betalt for guide. Men ettersom avtaler som strider mot lov eller ærbarhet (her er det alternativet lov som er interessant) er ugyldige spørs det om en slik avtale er holdbar når man i Norge har en lovfestet rett til fri ferdsel i utmark (som står sterkt) som vil komme i konflikt med en slik klausul. Her må det gjøres nærmere undersøkelser, men ball park konklusjon er nok at en slik klausul ville vært tvilsom. I alle tilfelle ville avtalen mellom kunde og heis/guideselskap uansett ikke gi selskapet noen rett til rent faktisk å holde deg tilbake. Konklusjonen er at dette guidepåbudet er dårlig fundert! (Og etter min mening enda en grunn til å "earn your turns" da guidenissene sågår mener at folk må forvente kø og må forholde seg til tidsbillett som de så fint kaller det...)
  7. Ut fra testen til friluftsliv ville jeg tippet på EN tlimit på -13 og tcomfort på -6. Tekstrem ligger nok rundt -33. Om EN eller Thelma passer best er det som du ser av denne tråden uenighet om..
  8. Litt om EN testing, fra Wikipedia; EN13537 requires a thermal manikin test which produces four temperature results — upper limit, comfort, lower limit and extreme. These temperatures were worked for normal consumers. The standard measures four temperature ratings: Upper Limit — the temperature at which a standard man can sleep without excessive perspiration. It is established with the hood and zippers open and with the arms outside of the bag. Comfort — the temperature at which a standard woman can expect to sleep comfortably in a relaxed position. Lower Limit — the temperature at which a standard man can sleep for eight hours in a curled position without waking. Extreme — the minimum temperature at which a standard woman can remain for six hours without risk of death from hypothermia (though frostbite is still possible). For the purpose of these measurements, a "standard man" is assumed to be 25 years old, with a height of 1.73 m and a weight of 73 kg; a "standard woman" is assumed to be 25 years old, with a height of 1.60 m and a weight of 60 kg. Og fra Marmot; Facts don't lie! Marmot began as a sleeping bag company and we continue to pioneer performance, value and insulation standards in the outdoor industry. All Marmot sleeping bags are EN tested to ensure quality and performance. During the development process, we send all samples to the Thelma Testing Center in Norway. We continually use the Thelma Center to achieve continuity in our results. What is the EN 13537 test? EN, short for European Norm, is a government test for sleeping bags. How is the EN test conducted? First let’s be clear that it is challenging to test temp ratings because there are so many variables. Every person will sleep differently in the same bag. Choices like clothing, sleeping pad, tent or no tent, eating and drinking before bed can all affect one’s sleeping experience. For the EN test, a copper mannequin named Charlie is fitted with 20 sensors and a clothing layer (top, bottom, and socks) that provide a consistent thermal value. The mannequin is placed in the sleeping bag and put onto a wood platform roughly 12mm thick. The board is held above the floor with some support which allows air circulation under the board. The board is covered with a mattress that has a consistent thermal value then placed in a cold room. A mathematical formula is used to measure the data received from the sensors based on human modeling. Why is there an EN Test hangtag on Marmot bags? Marmot sleeping bags sold in Europe require this testing and hangtag. We include this hangtag on all of our bags, as we believe it is the most reliable and accurate measure of the performance of a sleeping bag currently available. How does EN testing differ from other methods and is it better? When Marmot first started testing bags, especially when we used Gore-Tex® fabric, our designers would go into meat lockers and sleep over night. Once they were able to sleep through the night they looked at the amount of fill to determine the temp range. Nowadays it is a bit more scientific. The testing method used in the US is very similar to the EN test. They use a copper mannequin, but the clothing, pad, and math formula are different. Again we feel the EN test is the most reliable and accurate measure of the performance of a sleeping bag currently available. Has the feedback from the EN testing improved the designs of Marmot bags? Yes it has. The vast majority of our bags have tested to our current temp ratings. In some cases, the tests showed our bags were actually warmer than the rating we gave it. In another instance, there was a spot that showed room for improvement which led to more efficient baffle construction. With our baseline testing started in 2004, we can now measure improvement over time through new fabrics, insulation, and construction techniques. Will the EN test become an industry wide standard? That is unknown. Currently our industry can’t agree on how the testing should be done because of all the variables. The European government has stepped in and taken control of standardized testing. For the meantime, Marmot will continue to test with the EN standard. Marmot rating vs. EN rating? Marmot’s assigned temperatures are comparable to the EN lower limit rating. During Marmot’s development process we send all samples to the Thelma Testing Center in Norway. Continually using the Thelma Center allows us to achieve continuity in our results.
  9. Vekt er selvfølgelig en indikator på fyllgrad, men under forutsetning av at EN målingene stemmer er det klart nok ikke det eneste. Mange eksempler på at feks dunposer av samme vekt ikke tester likt. Eks ME extreme-serie vs glacier-serien. Personlig ønsker jeg å holde vekt/volum nede så da er dunpose eneste alternativ. Under forutsetning av at man kan tyne -10 grader med riktig bekledning mv på tlimit, og kanskje enda noe mer med silkepose (+150g, helsport mener -5c ekstra, men de er jo ofte optimister..) kan feks en ME xero 750 med tlim på -13 fungere greit ned mot -28, med en vekt på bare 1350g inkl silkepose. I tillegg vil posen også ha et større bruksområde i varmere årstider, uten ullundertøy mv og silkepose, og med et tynt og lett underlag.
  10. Enig med deg i dette, så når du sier tcomfort så tar du høyde for fysisk utmattelse og væskeansamling (kan vel unngås med dampsperre)?
  11. Stort sprik mellom vurderingene her! Det hadde vært interessant å høre om kjønn, alder, fysisk form, soveantrekk og andre rutiner som ligger til grunn for vurderingene. Mitt utgangspunkt er mann, 20-årene, god form, full ullfrotte+lue, dmat7 og rutiner for varmt måltid, toalettbesøk og litt fysisk aktivitet før jeg går i posen.
  12. Leste nylig en test av vintersoveposer (fiber) i friluftsliv der de skrev følgende; "Et annet moment er at en kan justere komforttemperatur med ulike typer liggeunderlag, hvor mye klær en har på, om en bruker lue, nok og riktig mat, osv. Dette gjør at en erfaren bruker kan tyne komforttemperaturen som er oppgitt etter EN13597 kanskje med så mye som opp mot 10 grader under praktisk bruk. .... Etter Thelma har Helsports modell Raudfjorden en nedre komforttemperatur på -25 grader. Etter EN-13537 ligger komforttemperatur mellom -9 og -16. En differanse i anbefaling på opp til 16 grader er mye! Vår påstand er at Thelma viser hva som er praktisk mulig for vante brukere, mens EN-13537 fungerer bedre for gjennomsnittsbrukere og tar mer hensyn til bl.a. alder og kjønn." Har planer om å anskaffe en vinterpose, men har ikke den store brukserfaringen med forskjellige poser (men mange vinterfeltdøgn fra forsvaret). Stemmer dette som her sies skulle det jo for norsk bruk, med unntak av de kaldeste områdene (indre finnmark mv) være tilstrekkelig med en pose med en EN Tlimit rating rundt -15 til -20 (altså thelma -25 til -30)? Noen som har noen erfaringer/synspunkter på dette?
  13. Ellu

    Lysløypekrigen!

    Hvor er alle disse grusomme skiløperne med kondomdresser? De siste 5 årene har jeg gått 2-3 ganger i uken på ski i området frognersetern-kikut-sognsvann og jeg ser sjelden kondomdresser og treningslag som breier seg og ikke tar hensyn. På den annen side ser jeg heller ikke spesielt ofte hundeeiere til fots og bæsj i løypa. Denne debatten er ganske enkelt oppkonstruert av media og fyrer opp under folks fordommer, avhengig av om man sympatiserere med treningsfolket eller turgåere. Selvfølgelig er det enkelte utskudd i begge kategorier, men det gjelder overalt i samfunnet uten at man lager noe stort ståhei av det.
  14. Trenger du egentlig extrem varianten? Utfra bildene på helsports hjemmesider har 2011-modellene av fjellheimen 3 camp fått samme type toppventiler som xtrem, så nå er det vel i hovedsak bare barduneringsmuligheter og stormmatter (og stenger?) som skiller dem. Sparer 800g på å droppe xtrem..
  15. Interessant informasjon, og ser vel at jeg kanskje tok litt hardt i hva gjelder (den manglende) produktutviklingen. Men jeg må allikevel si at jeg ikke er veldig imponert over utviklingen. Såvidt jeg kan se er forskjellen på Fjellheimen 2 camp og Børgefjell 2 camp sl, at Fjellheimen har 25 cm kortere fortelt (175 vs 150) og 25 cm kortere total lengde (445 bs 410), 5 cm høyere maks høyde i innertelt (105 vs 100), men Fjellheimen skrår ned mot fotenden, samt at bredden i innerteltet ved føttene er økt med 5cm fra 100 til 105. I tillegg hadde vel Børgefjell bare en ventil foran, mens Fjellheimen også har en i fotenden. Er ikke sikker på teltstengene på Fjellheimen, men de er vel 10mm? Når vekten på Fjellheimen da er ca 2,84 kg (inkludert 10% helsport tillegg) synes jeg det ikke er spesielt imponerende når du sier at ditt Børgefjell bare veier 2460g. Fjellheimen har, tiltross for noe mer bredde og makshøyde, kortere total lengde, lettere ytterduk (52g/m2 vs 65g/m2), men tyngere stenger og en ekstra ventil. Må innrømme at jeg da synes det er rart at Fjellheimen faktisk veier 400g mer enn Børgefjell! Veier en ventil + stenger så mye?? En mulig feilkilde er at detaljene jeg har funnet om Børgefjell 2 sl ikke er samme utgave som ditt, men hvis så står jeg fortsatt ved at jeg synes produktutviklingen ikke er spesielt imponerende. Forresten, er det noen som vet hvor mye ekstra vekt en ekstra ventil i fotenden på Fjellheimen 2/3 camp vil tilføre? Skal teltet bli ordentlig vinterdugelig må det til.
×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.