Gå til innhold

nilshermann

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    137
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    1

Omdømmeaktivitet

  1. Liker
    nilshermann fikk poeng fra Tessatroll i Rask oppdrift i fjellet   
    God post!
    Et viktig poeng her er å være erfaren nok til å tillate seg å være kjapp på standplass. Når man står på standplass å sikrer er det f.eks. som du nevner veldig fint å begynne forberedelsene til den påfølgende klatringen slik at man er klar til dyst i det man hører "standplass". Bytt sko, putt maten og drikken tilbake i sekken, ta av dunisen etc. Dette må man gjøre samtidig som man er en god sikrer, som vil si å til enhver tid holde godt rundt tauene, gi ut og ta inn tau når det trengs, følge med oppover om lederen er synlig (om ikke er det enda viktigere å ha feelingen på hvor mye tau som skal/bør være ute). Å gjøre alt dette samtidig krever erfaring. Det holder ikke å holde tauene med to fingre mens du balanserer på en fot for å bytte sko eller fikler med glidelåsen på jakken. Fallet kan komme når du minst aner det, og da må en være klar og forberedt. Så, få erfaring før en fokuserer for mye på fart. Få sikringa inn i beinmargen og led litt selv så en vet hvordan det fungerer der oppe som førstemann. Vær våken og klar på standplass, uansett hva en gjør, deretter kan man begynne å tenke på farta.
  2. Liker
    nilshermann fikk poeng fra Nordeggen i Elbrus 10.-23. juni 2012   
    Video fra turen


  3. Liker
    nilshermann fikk poeng fra RuneH i Elbrus 10.-23. juni 2012   
    Video fra turen


  4. Liker
    nilshermann fikk poeng fra Martin HJ i Elbrus 10.-23. juni 2012   
    Video fra turen


  5. Liker
    nilshermann fikk poeng fra Blackbrrd i Skrimfjella og Styggmann, 19-20 feb   
    Heisann!

    Etter å ha lest en del rapporter her inne tenkte jeg at jeg skulle prøve meg på å få ned noen ord jeg også
    Turen gikk til Skrimfjella litt sør for Kongsberg. Planen var å gå et stykke mot Styggmann (871moh) og telte for videre å gå opp på toppen og ned til bilen igjen neste dag. Jeg skulle bruke pulk frem til teltplassen men gå lettest mulig til og opp Styggmann. Dette er ikke akkurat noe svære greier av en tur, men jeg har vært skadet i en fot og gått med gips og krykker i 5 måneder. Er derfor ikke i all verdens form eller i stand til noe lengre tur. Dette er også en av grunnene til at jeg brukte pulk. Menmen, tur er tur!

    Yr.no hadde meldt en nattemperatur på 12 minus. Dette ville være et passende og greit steg fra rundt 3 minus på forrige telttur. Soveposen er en Alta med helsportkomf på minus 10, men ingen vinterpose. Liggeunderlaget var et Nanok skumplast. Da jeg kjørte mot Ivarsbu ble jeg mer og mer skeptisk på om dette var gjennomførbart. Virket som gradestokken i bilen aldri sluttet å synke. Den var nede på 26 minus før jeg begynte på stigningen opp til Skrim. Vel fremme ved parkeringen ved Ivarsbu bestemte jeg meg for å gi det en sjanse og slå opp teltet ikke så alt for langt fra bilen i tilfellet det ble for kaldt.

    Første som møtte meg var et skilt om at løypa var sperret pga. rasfare. Måtte derfor gå rundt lille og store stølevann. Gikk ikke så veldig langt før jeg slo leir. Utvalgt plassering ble på Dulpeknatten (662) som er en liten ås ikke langt fra Omholt. Litt utpå kvelden, etter teltoppsettet, ble jeg helt satt ut av månen som plutselig poppet opp av skogen. Der og da var jeg helt overbevisst om at dette var det fineste synet jeg noen gang har hatt; helt vindstille, stjerneklart, ikke en lyd, månen er diger og lyser opp hele skogsområdet under åsen, et helt nydelig vinterlandskap! Fotostativet lå hjemme, så stappa pulken på høykant som kamerastøtte. Tror ikke jeg overdriver om jeg fløy rundt i et par timer å prøvde å få fine bilder. Batteriet fungerte så vidt i kulda, så mange av bildene ble ødelagte (halve bilder er bare groms. Tror det er fordi batterikapasiteten er så dårlig at det ikke makter å overføre bildet skikkelig til minnekortet eller noe i den dur..). Maten måtte dermed vente =) Siden jeg fløy rundt i dunjakke og tok bilder både med og uten selvutløser la jeg ikke merke til kulden i det hele tatt.

    Da jeg fikk revet meg fra de naturskjønne omgivelsene og skulle legge meg i teltet for å lage mat ble ting mer "komplisert". Hva skulle av, hva skulle på? Det gikk veldig kjapt for ikke begynne å fryse. Jeg gikk for superundertøy i ull, to fleecegensere, ullgenser, innerskoen av scarpa4-støvlene, joggebukse (av alle ting), balaclava og lue. Etter maten var inntatt var jeg trøtt og sliten og sovna omtrent med en gang. Våkna ganske jevnt de første timene og kjente at liggeunderlaget var litt kaldt. Etterhvert sov jeg godt og våkna ikke før halv 10 dagen etter Utrolig hvor godt man berger om man snurper igjen posen godt. Scarpainnerskoene fungerte også utmerket. I likhet med når jeg gikk inn i teltet ble jeg møtt av et fantastisk syn også da jeg kom ut. Ikke en sky på himmelen; nydelig dag!!

    Lagde bål og kosa meg fælt før jeg pakket sammen alt utstyr og la det i pulken, som jeg satte igjen. Gå lett tenkte jeg, så jeg tok med et par kvikk lunsj og en liter vann. Dette skulle vise seg å være for lite. Med oppkjørte løyper og med Ingstad med kortfeller og scarpastøvler gikk det ikke fort, og jeg brukte veldig mye energi i forhold til fart (Jeg hadde faktisk litt gli også). Det var en del lengre enn hva jeg trodde. Jeg brukte dermed hele dagen på å gå til Styggmann og tilbake. Vannet jeg hadde med gikk med på alt for kort tid. Jeg skulle drukket det fire-dobbelte. Jeg prøvde å stappe snø i en flaske å ha den på innerlomma, men det smelta så å si aldri. Jeg endte opp med å spise en del snø. Da jeg kom ned til pulken igjen fikk jeg kokeapparatet opp ganske kjapt og smeltet en god porsjon snø. Tror jeg drakk over en liter på kort tid. Sola var gått ned for lengst før jeg kom meg ned til bilen igjen. Jeg var fullstendig utmattet, tørst og sulten. Kjøpte en burgermeny på det første gatekjøkkenet og sovna i bilen etterpå

    Men alt i alt var turen og opplevelsene lett verdt alt det negative, det glemmes, mens alt det nydelige vil jeg huske til jeg blir gammel og grå

    Ettertanker:
    Ta med dagstursekk med termos med vann!
    Stormbergvotter til 150,- på tilbud på xxl var helt fantastiske, om jeg frøs så følelsen var borte i fingrene etter minutter med kameraet var de helt fine igjen etter et minutt med vottene på.
    Ta ut batteriet av mobil og kamera å oppbevar dette i innerlomma.
    Kjøp et multifuel kokeapparat. Jeg brukte gass. Det gikk men ikke effektivt, måtte riste på boksen for å få god effekt..
    Kjøp et ekstra liggeunderlag og muligens en varmere sovepose.

    Ser nå at dette ble veldig mye tekst i forhold til turlengde..men ser også at ved å skrive dette ned blir jeg mer bevisst selv på hvordan ting gikk og hva jeg gjør anderledes på neste tur. Om noen har giddet å lese hele er jo det også vel og bra Legger ved noen bilder også.








  6. Liker
    nilshermann fikk poeng fra Stonis i Rufsete på Store smørstabbtinden 19.-20. november 2011   
    En tur med Turbo-Henrik her på FF. Skrevet av begge.

    Turrapport med flere bilder og video her:
    Skjult lenke - logg inn for å se den

    Nils Hermann og jeg hadde i noen dager spekulert over hvor helgens strabaser skulle gå. Uranostind, Falketind, Trollsteineggje – flere topper og områder var oppe til diskusjon, men valget falt ganske lett på Store Smørstabbtind som ligger på Sognefjellet på grensen til Jotunheimen. Dette er et område som er nytt for oss. Planen var å gå fra Krossbu turiststasjon lørdag morgen, slå opp telt ved Leirvatnet som ligger rett nedenfor ryggen for så å gå lett til topps og ned til teltet igjen. Søndag skulle vi gå på et par nabotopper ikke så langt i fra. Muligens Storbreatinden og Storbreahøe.

    Planen var som alltid å endelig komme seg litt tidlig avgårde fra Østlandet, men vi var ikke på vei ut av Oslo før 16.00 og havna midt i ettermiddag- og helgerushet og i stedet for å stå i kø stakk vi på biltema og XXL. Vi var ikke ute fra Alnabru før klokka hadde bikka 18.00 og vel så det. Allikevel – tidlig til oss å være! Vi er ALLTID seint ute på fredags ettermiddag..

    Bilen fullstappa, nye vindusviskere og med etterstramma piggdekk la vi avgårde. Bilturen opp til sognefjellet gikk “raskt” og smertefritt, praten gikk løst og Nils Hermann fikk sovet ut litt, rakk naturligvis ikke Sognefjellsveien som er nattestengt. Natten ble derfor tilbrakt noen hundre meter før bommen. Uansett ikke lange biten igjen.

    Vi våknet utrolig nok tidlig, 06.30, pakket sekkene, spiste litt og ventet på at bommen skulle åpne. Vi kom oss avgårde fra Krossbu ca halv 9, det tidligste vi har startet en tur noensinne! Vi må bli flinkere på det der med å stå opp.. Vi tuslet oppover med forholdsvis tunge sekker på anslagsvis 25kg. Vi hadde jo med vintertelt med lange snøplugger og alt det andre som hører med til en overnatting ute i bustete vær. Det gikk i greit driv oppover. Været så grått ut da vi begynte, men skulle vise seg å bli verre og verre. Sludd i lufta, tåke og 0 grader.

    Vi kom oss omsider opp til brekanten. Her tok vi en skikkelig uansvarlig og idiotisk avgjørelse. Når man kommer til breen er det et stort smeltevann på 200m før breen starter med en massiv 5-10 meters vertikal blå vegg. Av en eller annen grunn tenkte vi dette vannet var isbre det også, så vi tuslet like gjerne bort til veggen for litt breleik. Ikke før en stund etterpå kom en av oss på at det måtte jo for f… være et vann vi hadde gått på. Tør ikke tenke på hvordan det hadde gått om vi gikk gjennom isen med de tunge sekkene, også inn mot breen der isen er så ustabil, huff. Ser i ettertid at vannet er markert på kartene og. Isen føltes imidlertid solid ut, heldigvis, eller uheldigvis, som man ser det.

    Videre gikk vi opp skaret nord-nordvest og vendte østover der det flatet litt ut. Med disse sekkene ble de kortere men bratte rutene raskt valgt bort. Dette var et litt slakere men lengre alternativ. Det var nå veldig tykk tåke og minimalt med sikt. Vi kunne ikke se hvor vi var på kartet og var ikke helt enige om hvor vi egentlig hadde gått den siste biten etter at vi svingte østover mot vannet. Terrenget så ikke ut som det vi hadde sett for oss i det hele tatt og til slutt var vi enige om at vi faktisk hadde gått oss vill. Idet vi innså det kom jeg på at jeg hadde google maps på mobilen. Jeg fyrte opp dette og så at vi var bare noen titalls meter fra det første av tre vann vi skulle passere. Leirvatnet er det siste. Det gikk derfra greit å finne veien fram til der vi skulle telte. Grunnet været og en del famling i tåka valgte vi å ta kvelden ved Leirvatnet, vi hadde ikke rukket opp til toppen og ned igjen før det ble mørkt. Siden det da ville omtrent bli håpløst finne igjen teltet i mørket og tåka fant vi ut at det var bedre å vente til dagen etter. Teltet kom kjapt opp og primusen ble tent. Det meste var klissvått fra regnet som hadde stått på hele dagen.

    Det ble en lang kveld med mye tungt sludd og vind som rev i teltet. Etter en pose mat sovnet vi begge to kl 16.00 og sov nesten uavbrutt til klokken var blitt 08.30 neste morgen. Soving er en ting vi er gode på. Våkna innimellom av at vinden slet og rista i teltet og at snø/sludd sklei av teltduken. På mårran ble det en ny pose mat før vi kom oss ut av teltet med superlette sekker og traska oppover med stegjern fra første steg. Etter nattens vær var nemlig alt blitt til is. Ut fra alle steiner sto det 30cm is rett ut vannrett, ganske stilig!

    Det gikk ganske lett oppover og vi kom kjapt opp på platået mellom Store Smørstabbtind og Storbreatinden. Her knakk vi oppover ryggen og ting ble endelig litt spennende. Visuelt sett hadde vi fremdeles ikke mer enn 30 meter sikt grunnet tåke, men klarte å komme oss opp mot toppen. Etterhvert ble det brattere og morsom snøklyving mellom steinene. Turen var med ett verdt alt slitet med tunge sekker og regn dagen før. For ikke å snakke om den lange kjøreturen opp hit. Alt det var nå glemt. Nå var det oss og fjellet. Hele turen fra teltet og opp til toppen var en skikkelig koseetappe med passe bratt klyving i god snø. Fantastisk moro!

    Ved et par tilfeller var vi langt ut til venstre på ryggen. Ved ett av de var vi ikke klar over det før vi var 3 meter fra skavvelkanten. Nils Hermann, som gikk først, utbrøt plutselig “Nei faen, er ikke det der skavvelkanten?!”, og peka på skrå fremover. Og sannelig, etter nøye mysing bort på noe som kunne se ut som et skille i det ensfargede hvite bildet vi hadde foran oss så vi et skille. Dette var kanten. Utfor denne er det hundre meter ned til Storbrean. Det var egentlig aldri noen fare, da vi aldri gikk på snø om ikke det var stein som vistes lenger ut, for å være sikker på at vi gikk på fast grunn.

    Toppen ble nådd kl 12.30. dette må være en nydelig topp i godt vær. Vi så så godt som ingenting, men fortsatt temmelig gira begge to.

    Omtrent hele turen fra teltet hadde vi vært kald på føttene. Nils Hermann hadde fortsatt ikke fått noe varme i tærne. Han mangla følelse i stortåa så vi tok en pause for å få tint opp litt. Dumt å la det gå så frostskadene begynner å komme.

    Vi var nede igjen ved teltet klokken 14 og pakket sammen. På nedturen var vi så dumdristige å legge til ned et av de skikkelig bratte partiene ned mot Leirbrean med sitatet “hvor bratt kan det være da?!”. Det kan være dritbratt! Spesielt med de tunge sekkene og de isete snøfeltene. Vi krysset flere bratte isete snøfelt østover. Det så slakere ut der. Her måtte vi sparke 3-4 spark for å få plassert hvert eneste skritt og vi brukte uhorvelig lang tid. Brukte sikkert en halvtime på 40 meter traversering. Dette var det mest nervepirrende på hele turen. Vi kom også ned mye lenger øst enn ruta det var meningen vi skulle gå. Det ble en lang tur rundt breen i falmende lys. Mange særdeles spektakulære syn her; store isvegger, kanalsystemer og generelt sett et ugjestmildt og rått miljø.

    Det ble etterhvert helt mørkt, og hodelykter måtte på i det vi begynte nedstigningen mot Krossbu. Vi kom oss fint ned til bilen ca kl 18.00, slitne og fornøyde. En 250grams burger med alt ble fortært i Lom før turen bar hjem.

    Knalltur!

    Siden videokamera ble brukt mer enn fotoapparatet denne gangen har vi redigert en video fra turen.







  7. Liker
    nilshermann fikk poeng fra Henrik.S i Elbrus 10.-23. juni 2012   
    Video fra turen


  8. Liker
    nilshermann ga poeng til martin.m i Turbelte   
    Ikke noen spesifikke tips. Men; sats på et belte som har smal/tynn spenne og ikke for tykt belte. Dette for å unngå evt. gnaging ved bruk av hoftebelte.
    Jeg ville ikke anbefalt belter av lær grunnet at disse strekker seg og blir håpløst våte når de først blir våte. Sats heller på syntetiske materialer er nå mitt råd.
  9. Liker
    nilshermann ga poeng til Dag G - Evje i Gaustatoppen vs Kyrkja   
    Emanuel Mohn uttalte i 1874:

    "Over Kirkens urer og glatte vegge har ingen dristet seg å klyve op, ingen mennesklig fot har stået på Kirkens top, og det vil heller ingen komme å stå der"

    <<Noe å tenke på før dere drar opp !!>>

  10. Liker
    nilshermann fikk poeng fra martin.m i Sørveggen på Bitihorn   
    Poster denne mest som informasjon i tilfellet noen tilfeldigvis er interessert i å klatre Bitihorn.
    Vi (Turbo-henrik og undertegnede) hadde opprinnelig planlagt en tur til Hurrungane eller området rundt Tyin og Uranostinden. Vi kom sent i gang fra Oslo på lørdag og fikk dermed dårlig tid. På søndag kunne vi få en hel dag i Hurrungane, men lørdagen var det verre med. Vi la derfor ruta til Beitostølen for å prøve en litt spenstig variant opp Bitihorn. I klatreføreren for jotunheimen er det beskrevet 4-5-6 ruter opp; to på sørveggen, en på sør/øst og et par-tre på østveggen. Ruta vi valgte var den korteste og letteste. Siden vi ikke hadde klatra ruter med flere taulengder før var dette et enkelt valg.


    Vår rute inntegnet i rødt. Den opprinnelige ruta går vel mer til høyre mot toppen og topper ut på det høyeste punktet.

    Turen opp til veggen er ganske direkte og man går på fin sti. Vi lette ikke særlig lenge før vi fant innsteget til ruta vi hadde sett oss ut. Den går gjennom en kamin noe til venstre for en renneformasjon ned langs hele fjellknausen. Det starta ikke særlig lovende. Jeg sleit allerede før første mellomforankring pga mye pågrodd mose. Jeg fant etterhvert ut hvordan jeg skulle komme meg opp og hadde et par mellomforankringer før første standplass.


    Fra første standplass
    Videre oppover var det masse løst, mye pågrodd mose og gress og litt trøblete å finne gode standplasser. Vi brukte to 30-meterstau og satsa på hyppige standplasser for å kommunisere greit og få mest mulig trening på rutiner. Mellom mye mose, gress og løs stein fikk vi noen partier med skikkelig morsom klatring.

    Diverse bilder tatt med mobilkamera.

  11. Liker
    nilshermann fikk poeng fra Kjell Iver i Sørveggen på Bitihorn   
    Poster denne mest som informasjon i tilfellet noen tilfeldigvis er interessert i å klatre Bitihorn.
    Vi (Turbo-henrik og undertegnede) hadde opprinnelig planlagt en tur til Hurrungane eller området rundt Tyin og Uranostinden. Vi kom sent i gang fra Oslo på lørdag og fikk dermed dårlig tid. På søndag kunne vi få en hel dag i Hurrungane, men lørdagen var det verre med. Vi la derfor ruta til Beitostølen for å prøve en litt spenstig variant opp Bitihorn. I klatreføreren for jotunheimen er det beskrevet 4-5-6 ruter opp; to på sørveggen, en på sør/øst og et par-tre på østveggen. Ruta vi valgte var den korteste og letteste. Siden vi ikke hadde klatra ruter med flere taulengder før var dette et enkelt valg.


    Vår rute inntegnet i rødt. Den opprinnelige ruta går vel mer til høyre mot toppen og topper ut på det høyeste punktet.

    Turen opp til veggen er ganske direkte og man går på fin sti. Vi lette ikke særlig lenge før vi fant innsteget til ruta vi hadde sett oss ut. Den går gjennom en kamin noe til venstre for en renneformasjon ned langs hele fjellknausen. Det starta ikke særlig lovende. Jeg sleit allerede før første mellomforankring pga mye pågrodd mose. Jeg fant etterhvert ut hvordan jeg skulle komme meg opp og hadde et par mellomforankringer før første standplass.


    Fra første standplass
    Videre oppover var det masse løst, mye pågrodd mose og gress og litt trøblete å finne gode standplasser. Vi brukte to 30-meterstau og satsa på hyppige standplasser for å kommunisere greit og få mest mulig trening på rutiner. Mellom mye mose, gress og løs stein fikk vi noen partier med skikkelig morsom klatring.

    Diverse bilder tatt med mobilkamera.

  12. Liker
    nilshermann fikk poeng fra snooze i Store Austabottntind på strøkent føre   
    Hadde en helt strålende tur opp på Store Austabottntind på søndag. Tørt og fint på hele ruta. Dette var turbo-henrik og min første "klatretur" i høyfjellet på egen hånd. Første klatreturen hadde vi dagen før på sørveggen på Bitihorn i Beitostølen (Slenger ut en egen rapport på denne, da det finnes lite info om denne på nett fra før).

    Bilder: På vei opp mot ryggen.

    Vi begynte å gå i 12-tida og holdt bra tempo over finfint terreng og snart var vi på ryggen og det ble gradvis brattere og brattere. Da vi kom på vesttoppen og så over mot store begynte vi å tro at vi hadde tatt oss vann over hodet. Vi hadde brukt hendene en del allerede og visste at det vi hadde passert var bare barneskirenn i forhold til det som ventet.

    Venstre: Utsikt nord-østover mot blant annet Storen. Midten1:Ryggen videre opp. Midten2: En snørenne på nordsida. Pop å kjøre ski ned her. Høyre: Ryggen på Store Soleilbottntind og Store Ringstind til høyre.

    Vi hadde tatt med to tynne 30-meterstau og masse sikringsutstyr. Jaja - tenkte vi - det var bare å begynne. Vi kløv ned fra vestre og ned i det første skaret. Dette gikk greit. Her blir den verste eksponeringen tatt bort av store blokker. To flytt nedover var litt småtricky og spennende, resten greit. Tauene lå fortsatt i sekken.


    Bilder: Utsikt videre opp fra veste og klyving ned mot skaret fra vestre. Om en ser nøye kan man se to karer i rødt.

    Nede i skaret tok vi en matbit og delte noen ord med et par som var på vei ned. Vi kunne se to taulag der oppe i "veggen" opp fra skaret. De bevegde seg såvidt så vi begynte å lure på om vi faktisk kom til å rekke toppen, om det var så tidkrevende som det så ut til. Etter et par-tre brødskiver labba vi videre, over skaret og fortsatte slakt, men smalt oppover - dette gikk jo som smurt. Videre kom vi til et 15 meter sva som så ganske greit ut, men veldig utsatt. Her tok vi igjen det ene taulaget som hadde bestemt seg for å snu pga at de bare hadde med seg et tau på 45 meter. Dette hadde etter vår mening holdt i massevis. Dette visste vi ikke da, så vi hadde ingen innvendinger på dette. Vi sto selv å vurderte tau/ikke tau før vi klauv videre over svaet, uten tau. Om man glemmer hva som er under er det enkel klyving over her. Deretter fortsatte vi bare videre oppover og kom aldri til det punktet at vi følte oss så utrygge at tauene ble tatt fram. De ble derfor liggende i sekken på hele oppturen.


    Bilder: Diverse videre over ryggen og toppen.

    På toppen møtte vi to hyggelige karer vi satt å prata en del med. De hadde gjort fast et par slynger for å bevege seg opp på toppblokkene som står stablet på toppen. Vi lånte disse for å være på den sikre siden mens vi poserte oppe på blokkene Etter enda en matbit også her starta alle fire på nedturen. Vi klauv hele veien ned bortsett fra over de nevnte svaene der vi tok en kjapp 15-meters rappell.

    På turen ned ryggen presterte vi å gå for langt før vi dreide over til venstre. Det ble en del sikksakk på slutten for å finne riktig vei. Vi brukte totalt 9 timer. Avslutta med et friskt bad i vannet ved parkeringa før vi kjørte mot Oslo og var hjemme i 5-6-tid på mårran.


    Bilde: Fine fine Austabottntinder i kveldslys.
  13. Liker
    nilshermann fikk poeng fra Kjell Iver i Store Austabottntind på strøkent føre   
    Hadde en helt strålende tur opp på Store Austabottntind på søndag. Tørt og fint på hele ruta. Dette var turbo-henrik og min første "klatretur" i høyfjellet på egen hånd. Første klatreturen hadde vi dagen før på sørveggen på Bitihorn i Beitostølen (Slenger ut en egen rapport på denne, da det finnes lite info om denne på nett fra før).

    Bilder: På vei opp mot ryggen.

    Vi begynte å gå i 12-tida og holdt bra tempo over finfint terreng og snart var vi på ryggen og det ble gradvis brattere og brattere. Da vi kom på vesttoppen og så over mot store begynte vi å tro at vi hadde tatt oss vann over hodet. Vi hadde brukt hendene en del allerede og visste at det vi hadde passert var bare barneskirenn i forhold til det som ventet.

    Venstre: Utsikt nord-østover mot blant annet Storen. Midten1:Ryggen videre opp. Midten2: En snørenne på nordsida. Pop å kjøre ski ned her. Høyre: Ryggen på Store Soleilbottntind og Store Ringstind til høyre.

    Vi hadde tatt med to tynne 30-meterstau og masse sikringsutstyr. Jaja - tenkte vi - det var bare å begynne. Vi kløv ned fra vestre og ned i det første skaret. Dette gikk greit. Her blir den verste eksponeringen tatt bort av store blokker. To flytt nedover var litt småtricky og spennende, resten greit. Tauene lå fortsatt i sekken.


    Bilder: Utsikt videre opp fra veste og klyving ned mot skaret fra vestre. Om en ser nøye kan man se to karer i rødt.

    Nede i skaret tok vi en matbit og delte noen ord med et par som var på vei ned. Vi kunne se to taulag der oppe i "veggen" opp fra skaret. De bevegde seg såvidt så vi begynte å lure på om vi faktisk kom til å rekke toppen, om det var så tidkrevende som det så ut til. Etter et par-tre brødskiver labba vi videre, over skaret og fortsatte slakt, men smalt oppover - dette gikk jo som smurt. Videre kom vi til et 15 meter sva som så ganske greit ut, men veldig utsatt. Her tok vi igjen det ene taulaget som hadde bestemt seg for å snu pga at de bare hadde med seg et tau på 45 meter. Dette hadde etter vår mening holdt i massevis. Dette visste vi ikke da, så vi hadde ingen innvendinger på dette. Vi sto selv å vurderte tau/ikke tau før vi klauv videre over svaet, uten tau. Om man glemmer hva som er under er det enkel klyving over her. Deretter fortsatte vi bare videre oppover og kom aldri til det punktet at vi følte oss så utrygge at tauene ble tatt fram. De ble derfor liggende i sekken på hele oppturen.


    Bilder: Diverse videre over ryggen og toppen.

    På toppen møtte vi to hyggelige karer vi satt å prata en del med. De hadde gjort fast et par slynger for å bevege seg opp på toppblokkene som står stablet på toppen. Vi lånte disse for å være på den sikre siden mens vi poserte oppe på blokkene Etter enda en matbit også her starta alle fire på nedturen. Vi klauv hele veien ned bortsett fra over de nevnte svaene der vi tok en kjapp 15-meters rappell.

    På turen ned ryggen presterte vi å gå for langt før vi dreide over til venstre. Det ble en del sikksakk på slutten for å finne riktig vei. Vi brukte totalt 9 timer. Avslutta med et friskt bad i vannet ved parkeringa før vi kjørte mot Oslo og var hjemme i 5-6-tid på mårran.


    Bilde: Fine fine Austabottntinder i kveldslys.
  14. Liker
    nilshermann fikk poeng fra hakristian i Store Austabottntind på strøkent føre   
    Hadde en helt strålende tur opp på Store Austabottntind på søndag. Tørt og fint på hele ruta. Dette var turbo-henrik og min første "klatretur" i høyfjellet på egen hånd. Første klatreturen hadde vi dagen før på sørveggen på Bitihorn i Beitostølen (Slenger ut en egen rapport på denne, da det finnes lite info om denne på nett fra før).

    Bilder: På vei opp mot ryggen.

    Vi begynte å gå i 12-tida og holdt bra tempo over finfint terreng og snart var vi på ryggen og det ble gradvis brattere og brattere. Da vi kom på vesttoppen og så over mot store begynte vi å tro at vi hadde tatt oss vann over hodet. Vi hadde brukt hendene en del allerede og visste at det vi hadde passert var bare barneskirenn i forhold til det som ventet.

    Venstre: Utsikt nord-østover mot blant annet Storen. Midten1:Ryggen videre opp. Midten2: En snørenne på nordsida. Pop å kjøre ski ned her. Høyre: Ryggen på Store Soleilbottntind og Store Ringstind til høyre.

    Vi hadde tatt med to tynne 30-meterstau og masse sikringsutstyr. Jaja - tenkte vi - det var bare å begynne. Vi kløv ned fra vestre og ned i det første skaret. Dette gikk greit. Her blir den verste eksponeringen tatt bort av store blokker. To flytt nedover var litt småtricky og spennende, resten greit. Tauene lå fortsatt i sekken.


    Bilder: Utsikt videre opp fra veste og klyving ned mot skaret fra vestre. Om en ser nøye kan man se to karer i rødt.

    Nede i skaret tok vi en matbit og delte noen ord med et par som var på vei ned. Vi kunne se to taulag der oppe i "veggen" opp fra skaret. De bevegde seg såvidt så vi begynte å lure på om vi faktisk kom til å rekke toppen, om det var så tidkrevende som det så ut til. Etter et par-tre brødskiver labba vi videre, over skaret og fortsatte slakt, men smalt oppover - dette gikk jo som smurt. Videre kom vi til et 15 meter sva som så ganske greit ut, men veldig utsatt. Her tok vi igjen det ene taulaget som hadde bestemt seg for å snu pga at de bare hadde med seg et tau på 45 meter. Dette hadde etter vår mening holdt i massevis. Dette visste vi ikke da, så vi hadde ingen innvendinger på dette. Vi sto selv å vurderte tau/ikke tau før vi klauv videre over svaet, uten tau. Om man glemmer hva som er under er det enkel klyving over her. Deretter fortsatte vi bare videre oppover og kom aldri til det punktet at vi følte oss så utrygge at tauene ble tatt fram. De ble derfor liggende i sekken på hele oppturen.


    Bilder: Diverse videre over ryggen og toppen.

    På toppen møtte vi to hyggelige karer vi satt å prata en del med. De hadde gjort fast et par slynger for å bevege seg opp på toppblokkene som står stablet på toppen. Vi lånte disse for å være på den sikre siden mens vi poserte oppe på blokkene Etter enda en matbit også her starta alle fire på nedturen. Vi klauv hele veien ned bortsett fra over de nevnte svaene der vi tok en kjapp 15-meters rappell.

    På turen ned ryggen presterte vi å gå for langt før vi dreide over til venstre. Det ble en del sikksakk på slutten for å finne riktig vei. Vi brukte totalt 9 timer. Avslutta med et friskt bad i vannet ved parkeringa før vi kjørte mot Oslo og var hjemme i 5-6-tid på mårran.


    Bilde: Fine fine Austabottntinder i kveldslys.
  15. Liker
    nilshermann fikk poeng fra Kjell Iver i Elbrus 10.-23. juni 2012   
    10. juni reiser vi 2 stk til Kaukasus for å prøve oss på Elbrus (5642m) - Europas høyeste. Vi skal bruke ski der det er mulig. Juni er visst eneste måned det er "mulig" å kjøre fra toppen. Vi har planer om ikke å benytte guide, transportmidler eller hytter. Vi har 11 dager til disposisjon der nede og planlegger å bruke ca en uke på selve fjellet. 23. juni går turen hjem igjen, forhåpentligvis etter å ha vært på toppen.

    Følg oss på Skjult lenke - logg inn for å se den
Kommersielt samarbeid: Rabattkoder og sporingslenker

Fjellsport Fjellsport

Milrab Milrab

Skitt Fiske

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.