240GL

Jada, fruen og jeg skal ha ei uke eller to (avhengig av vær og andre forhold) på Helgelandskysten rundt midten av juli. Nå er det tre år siden sist, og abstinensen er påtrengende! Det er vel få områder i Norge som overgår Helgelandskysten som padlefarvann, absolutt verdt kjøreturen opp fra Stavanger.

Til en vanlig søndagstur litt lenger enn bare utenfor stuedøra: Selv når jeg padler i kjente farvann liker jeg å ha et laminert kart under dekkstrikkene - syns det er kjekt å følge med. Jeg har vanligvis en GPS også, ofte bare en trenings-GPS uten kartfunksjon for å logge turen. I områder jeg ikke er kjent har jeg heller med en GPS med (topo-)kart lagt inn. Ellers er årepose og pumpe alltid lett tilgjengelig. Mobilen lar jeg ligge hjemme, men har en vanntett VHF i vestlommen som sikkerhet. Et lite rep-sett ligger alltid i kajakken, og inneholder vel, tja, litt reparasjonsteip, et multiverktøy, en lengde kobbertråd, litt sysaker, noen buntebånd i ulike størrelser og signalpenn med patroner (burde vel hatt rakettene lettere tilgjengelig, men...). Et sitteunderlag til pauser, tørt tøy pakket vanntett, litt mat og drikke. Det høres mer omfngsrikt ut enn det er - kors på halsen! Erling.

Ja, det kan du jammen spørre om! Det ser heller trangt ut, og det var det også. Men ikke verre enn at det altså lot seg gjøre, denne turen varte iallefall ei uke. (Det ville vært verre i dag, for de søte små er nå store slamper på nærmere to meter!) Her ser du et bilde tatt fra kapteinplassen. Som du ser har jeg en bag mellom beina, framfor den er guttene, og så er ho mor baugpadler. Akkurat her tror jeg liggeunderlaget ungene sitter på også fungerte som skjerm for litt lett sommerregn fra styrbord. Beklager det digre bildet.

Joda, jeg kan følge deg i synspunktene på hjelm-bruk sånn i sin alminnelighet. Men i dette tilfellet var nok ikke hjelm så dumt likevel, for en del av redningsøvelsene ble foretatt i brytende sjø mellom steiner og skjær.

Jeg anbefaler sterkt instruksjons-DVD'en "Sea Kayak Safety" av de røynde engelske instruktørene Leo Hoare og Olly Sanders. Den inneholder meget instruktive scener med både kamerat- og selvredning, hvor de viser teknikkene først step-by-step i stille vann, og deretter under realistiske forhold i høy sjø. Jeg fikk min for ca. 280 kr fra Kari-Tek (20£ + porto 4£), men jeg ser nå at man kan få den hos Aktiv Fritid for 320 (+ evt. porto/oppkrav). Men ikke nøy deg med å lese eller se film! Jevnlig trening må til uansett. Erling.

Hei! Høres ut som flotte turer! Du spør om pakking. Jeg skal ikke prøve å framstå som noen ekspert, og bikkjer har jeg aldri hatt med meg i kanoen. Men vi fant etterhvert ut hva som fungerte for oss (mamma, pappa og to unger). Aller først: Prøv å holde antall kolli nede, særlig hvis det blir bæringer. Før vi fikk ungene greide vi oss i prinsippet med to ryggsekker til klær, telt og soveposer, en matkasse og en svipptursekk til kokesaker (kasseroller, primus, bestikk mv). Da kunne vi være ute et par ukers tid. Da vi etterhvert fikk unger som skulle være med, økte vi med en diger bag i tillegg, som rommet deres klær, soveposer og telt. Vi syns det var veldig greit å ha alt som hadde med matlaging å gjøre pakket separat. Når vi skulle stoppe for lunsj kunne vi bare legge til land og grabbe matkassen og svipptursekken med kokeutstyret. Enkelt og greit. Regntøy hadde vi i sekkelokkene, raskt tilgjengelig. Det vi hadde ellers av klær lå nederst i sekkene, altså under telt og soveposer. For når vi slo leir skulle jo teltet opp aller først, og andre klær trengte vi eventuelt først etter kveldsbadet. Pakkingen i kanoen ble et kompromiss av tilgjengelig plass og behovet for trimming. Standardpakkingen vår er vist under (bildet er fra ca. 1990): - Svipptursekken med kokesakene under forreste sete. - Matkassen bak kokesakene. - To rammeløse ryggsekker (foret med søppelsekker knytt igjen på toppen) på tvers der kanoen er bredest. - Et liggeunderlag på tvers som ungene kunne sitte på. - Den digre røde/hvite bagen inneholderer ungenes klær/soveposer/telt. Jeg får plass til ett bein på hver side! Oppå bag'en ligger kartmappa. - Alle sekker er sikret til kanoen med stropper. - Kanotralla er bundet fast over som en ytterligere lås. Det ser mer kaotisk ut enn det er ... Dersom det var vind å ta hensyn til, hendte det at vi måtte gjøre litt om. I medvind måtte vi flytte mer vekt bakover, og i motvind mer vekt framover. Standardoppsettet (særlig med ungene og deres utstyr) var i utgangspunktet baktungt, men likevel akseptabelt om ikke vinden ble for sterk. For manøvreringen sin del foretrakk vi å ha en lettere baug inntil motvinden tvang oss til noe annet. Kanoen er en 17' Grumman.

Du kan jo høre med Noreko: http://www.noreko.com/ De har lokkfat, nye og "rekondisjonerte", fra 30 til 230 liter.

Jeg vil nok mene at 14' blir altfor smått til den bruken du har nevnt over: Inntil tre personer, gjerne med oppakning. Aktuelle modeller for dere starter på 16'. Synspunkter på vekta? For MITT behov ville jeg ikke snust på kanoer over 30 kg. Vi bruker kanoen i vassdrag og sjøsystemer som henger mer eller mindre sammen, og vassdrag som iblant ligger et stykke fra vei. Så vi må både bære og trille, og hvert kilo teller. Dessuten har det vært greit å kunne dra på tur aleine med ungene da de var små, dvs. ingen hjelp å få ved løft av og på biltaket. Men om dere er sterke karer som alltid drar på tur sammen, eller kanoen skal være en hytte-kano som ikke skal fraktes omkring, så betyr ikke vekta like mye som den gjør for meg. Ei eventuell kjøllist hjelper på retningsstabiliteten, men det er mye viktigere om kjøllinja er rett eller krum. En innsjøkano er snorrett under og lett å holde på kursen selv uten kjøllist. En elvekano er mer bananformet i fasongen og derfor mer manøvrerbar.

Hei Morten; Du kjøpte jo Hasle plastkajakker om jeg ikke minnes feil. Jeg kjenner ikke Hasle spesielt, men generelt for plastkajakker gjelder jo at de har en begrenset levetid. Plastmaterialet i seg selv vil herde og bli sprøtt etter hvert som årene går, og vesentlig raskere når det utsettes for sollys og UV-stråling. For å bremse denne prosessen blander produsentene inn spesielle stoffer, men på eldre båter har det vist seg at også disse stoffene brytes ned etter hvert. Om dagens båter er bedre på dette området kan bare tida vise. Det beste du kan gjøre selv, er å lagre kajakkene mørkt. Og med god understøttelse, for et annet problem med plastkajakker er at de kan deformeres ved feillagring, gjerne med "oil-canning" i bunnen som resultat. Vær også forsiktig med transport på biltak, jeg har sett plastkajakker som i sommervarmen har blitt festet så hardt med spennreimene over takbøylene at materialet stod i bue. Var det min kajakk, ville jeg vært redd for at den beholdt den "nye" fasongen ved nedkjøling. Utover omtanke ved lagring og transport er det vel helst bare å spyle av dem en gang i blant. Erling.

Hvis tingene først skal settes på spissen: Dersom du ikke kan rettferdiggjøre prisen på en tørrdrakt, som jeg tror starter på 2500, håper jeg du kan rettferdiggjøre prisen på ei kiste. Flåseri til side, enhver må jo vurdere hva en føler seg trygg i. Men når det kommer noen som presenterer seg selv som "en skikkelig fersking", da tør i alle fall ikke jeg ta ansvaret for å anbefale annet enn en fullgod løsning. Det er riktig det. Bare to ting: (1) Surferne har stort sett muligheten til å komme seg kjapt i sikkerhet om det blir for kaldt, siden de oppsøker strender der bølgene skyller inn mot land. (2) Våtdrakter til vintersurfing er oftest 5 mm tykke, i alle fall rundt torsoen. Armer og bein er gjerne 4 mm. Jo, jeg har en sånn jeg også. Folk er jo skapt forskjellig, men den som passet lengden min slang rundt livet. En våtdrakt skal sitte som et pølseskinn. Jeg har ikke prøvd min i vintertemperaturer, men er nysgjerrig om det er noen som har erfaringer. (Selv har jeg tenkt å ta saksa og lage selebukse av den, og bruke den i kombinasjon med en padlejakke når det blir for varmt for tørrdrakten.) Nei. De kunne som regel ikke svømme engang – hvordan skulle de få lært det? Eskimoene var ofte sydd fast i kajakken, og stolte på sin utrolige teknikk til å rulle. Min egen elendige rulleteknikk kan ikke sammenliknes, så jeg må dessverre kjøpe meg ut av problemene. Det har du min helhjertede støtte i. Problemet er jo bare at man bør planlegge for at det fort kan bli mer enn de ytterst få minuttene. Det er klart at man kan klare seg med mindre enn en tørrdrakt. Men marginene blir mindre. Om vinteren er det langt færre på sjøen som kan oppdage og assistere ved et uhell. Tidevannsstrømmene er kraftigere, slik at de femti metrene til land kan bli lengre å svømme enn man trodde. I vann som holder 5-10 grader går det utrolig kort tid før man ikke lenger er i stand til å berge seg selv, men er helt avhengig av å bli berget av andre. Om man altså ikke er utstyrt for situasjonen. Som sagt, alle får jo gjøre sine egne vurderinger. For min del ser jeg sånn på det: Jeg brukte vel nærmere tjue tusen for kajakk, trekk og åre for å ha det gøy. Jeg har i tillegg brukt en brøkdel av dette på vest og tørrdrakt for å holde meg i live. Ellers anbefaler jeg (delvis uavhengig av denne diskusjonen) sterkt boka som er gitt ut av bladet Sea Kayaker: "Deep Trouble". Den tar for seg en hel rekke real-life hendelser der situasjonen kom ut av kontroll, noen ganger med fatalt utfall, og drøfter deretter hva som burde vært gjort annerledes. Jeg fikk min for 83 kr + porto fra amazon.co.uk. Erling.

Anbefaler sterkt tørrdrakt på denne årstida. Og ikke minst er det lett å la seg lure når de fine dagene i april-mai kommer, med fine lufttemperaturer men fortsatt vintertemperaturer i sjøen. Dersom det har interesse, finnes en omtale av min nye Palm Sidewinder Torrent tørrdrakt her (rull et stykke ned): http://www.ukriversguidebook.co.uk/forum/viewtopic.php?t=9822 Bilder og greier. Erling.

Når jeg skal padle aleine tar jeg helst stasjonsvogna. Da plasserer jeg det bakerste takstativet så langt bak som mulig, og på dette stativet er Thule Hydroglide-holderen montert. Det er den filtholderen, vet du. Når kajakken skal opp på taket, legger jeg for sikkerhets skyld et teppe oppå overkanten på bakluka, og så løfter jeg baugen på kajakken opp på biltaket bakfra. Så løfter jeg opp akterstevnen og skyver kajakken framover mens den glir på filten. Fungerer greit, syns jeg. Hvis du har standardholderne, dvs. de gummikrybbene, ville jeg forsøkt å surre noe stoff rundt dem og sett om ikke kajakken kunne gli på dette. NB: Med en sedan kommer nok takstativet for langt fram, metoden fungerer sikkert best med stasjonsvogner og kombibiler. Et enkelt hjelpemiddel å mekke selv kunne jo være å ta bort den ene plastknotten på takstativet og stikke ei stang inni firkantrøret. Da kan kajakkbaugen legges oppå det utstikkende røret, og bakenden deretter løftes oppi den bakerste krybba. Så løftes baugen fra stanga og legges på plass i den forreste krybba. Beklager de knotete forklaringene, det var det beste jeg greide... Ellers fins jo ulike vektstangsystemer på markedet. Erling.

Skulle jeg kjøpt kano i dag, ville nok Ally vært øverst på ønskelista - pga vekt og det praktiske ved at den er sammenleggbar. Da vi kjøpte vår kano i 1983 fantes ikke Ally, og da ble det en Grumman 17' Super, vekt ca. 28 kg. Kjøpt ny av gamle Bull himself. Man kan mene mye om aluminium, men duverden for en suveren kano dette har vært! Den har vært med oss på ekspedisjoner i hele Skandinavia gjennom 22 år: Før vi fikk unger, med unger, og nå som de er blitt "voksne" (hah!) drar de ut aleine med den. Vi har trillet på skogsveier med tralle, og bært gjennom ulendt terreng med bæreåk. Opplevd rundvelt i Målselva og blikkstille solnedganger i Dalsland. Og storm som sluppet ut av en sekk mens vi satt midt ute på Rogen! Venner har lånt den og blitt inspirert til egne kjøp. Med unntak av noen riper i bunnen ser den etter alle disse årene forstsatt ut som den var ny. Kanoen er rett og slett i ferd med å bli et arvestykke! Erling.

Likeså Palm sine, hvis du nå først er på Kokatats prisnivå. Stikine er den dyreste (11.000), men litt overkill dersom du ikke padler elv og må stange deg gjennom busk og kratt for å komme ned til elva. Den litt lettere og mykere Sidewinder Torrent passer etter min mening bedre til havpadling siden slitasjen er mindre der. Billigere er den også, 8.000 (-men lot seg skaffe for 4.000 fra England, frakt inkl.). Generelt bør tørrdrakten være lagd av pustende materiale - den skal jo holde deg tørr, right? Den bør også ha tisseluke ("relief zipper"). Sjekk om sko inngår i prisen, hvis ikke blir det noen hundrelapper i tillegg.

Du kommer langt med Common Sense: - Skylles i ferskvann, helst uten såpe - i så fall bare svakt såpevann. - Lufttørkes på henger, gjerne en sånn oppblåsbar som gjør at du får stofflagene godt fra hverandre. - Ikke la den henge i sola. - Lagres på henger, dvs. ikke sammenbrettet. Men det er ikke dumt med litt hjelpemidler til latexmansjettene heller: - Talkum - Seal Saver (http://www.surf-wax.co.uk/acatalog/Seal_Saver__Drysuits_.html) Erling.