havard

Da jeg var inne fikk vi servert historier om at det er saltkrystallene fra svetten som skaper gnagsårene. De sa at vi burde vrenge sokkene med jevne mellomrom. Dermed får man saltkrystallene vekk fra beina, de slites av mot skoene. Jeg vet egentlig ikk om det virkr, men jeg har pleid å vrenge sokkene på lengre hviler, og plages ikke spesiellt mye med gnagsår.

Det kommer an på hva du tenker å klatre. .4 og .5 er fingerriss, .75 og 1 er ringlocks, 2 er håndriss, 3 er knyttnever. De som er mindre er spesialstørrelser, og ikke noe man bør stare med. Kiler er ofte bedre når det blir mindre enn .4. Jeg bruker fra .2 til 4, avhengig av rute. Mest .5 til 2.

Det er vel en litt merkelig påstand. Poenget med en slik utdannelse, og for så vidt hele diskusjonen, er heller ikke å "skaffe seg erfaring" men å forsikre seg om at når man kjøper en tjeneste, altså en guide, så skal man være sikker på at denne har de nødvendige kunnskaper for å holde deg trygg i fjellet. Dersom du allerede har kunnskapen og erfaringen, så ville du jo ikke ha noe behov for en slik?

bingo!

skjelden jeg bruker så mye nøttepirker også. Men jeg bruker alltid noen sekunder på å se etter hvordan den sitter før jeg tar i den. Så kan jeg som regel løfte den ut.

Jeg har vel egentlig ikke noen rett til å uttale meg om hva som er de beste kilene, siden jeg kun har DMM selv. Jeg har riktignok prøvd andre kiler når kompiser har hatt dem med, men har alltid konkludert med at jeg liker mine DMM best. Om det er fordi det er DMM jeg kjenner, eller fordi de er best, skal jeg la forbli usagt. Det er mer interesant å si noe om hvorfor jeg liker dem. Jeg synes fargekodingen på selve kilen er bra. Det er raskt og enkelt å finne riktig i kile i knippet, fordi jeg vet at når pekefingeren passer sånn inn i et riss, så er det den blå kilen som vil passe. Jeg liker at de er litt kurvet. Spesielt på de små kilene så er det min erfaring at kurvingen medfører at den biter seg fast i en ellers grunn plassering. Jeg liker at de er litt offset når de settes sidelengs. Dersom jeg ikke får kilen til å sitte fordi fjellet åpner seg utover eller innover så kan jeg gå ned en størrelse eller to og sette kilen sidelengs, så biter den seg ofte fast. Jeg liker også sporet på kilen. Får man satt den slik at en krystall eller to passer ned i sporet, så sitter den som støpt fast. Alle de gangene jeg ser folk spør på et forum om kiler, så dukker det opp et svar som det du gir her, Vandrelysten. Det sies at de er vriene å få ut. Jeg synes ikke det, for å være ærlig. Jeg har rett og slett aldri opplevd dette som et problem. Selv kiler jeg har tatt fall på har kommet ut igjen uten alt for mye innsats. Jeg tror det er som kaif sier, for å vri litt på sitatet, så handler det bare om å lære seg triksene, så kommer alle ut igjen.

Så hvis jeg bare stjeler tre poteter og en kotelett fra Meny, så burde det være greit? hehe

Vel talt. Ja, det er en interesant diskusjon. Hva er egentlig status i dag? Det sies at DNT har sluttet å vedlikeholde en del av stiene, men jeg lurer på om det betyr at de bygger ut andre steder? Hva er egentlig tilfellet? Bygges det ut, eller ned, eller er det slik at det eksisterende bare vedlikeholdes? Noen som vet? Er det gjort noen forskning på hvilken betydning trafikken har på dyreliv? Om noen sitter på info om slike ting synes jeg det ville være spennende å se, så del gjerne linker. Det er vanskelig å ta et skikkelig standpunkt uten å ha noen fakta å bygge de på, men jeg mener at noe tilrettelegging absolutt er på sin plass, om ikke annet så fordi det finnes åpenbart en etterspørsel. Medlemstallene tyder også på at mange finner glede i tilbudet.

Beklager missforståelsen. Jeg er ikke så vant til at man omgjør en diskusjon om sak til personangrep, det er vel trolig derfor jeg ikke så at det handlet om en kvalitetsvurdering fra din side. Etter å ha lest noen av innleggene dine må jeg si du trolig er svært godt kvalifisert for å utføre slike vurderinger.

Imponerende! Du klarer faktisk å kritisere noen for personangrep i samme setning som du selv utfører et. Fra første siden: Fra side to: Jeg synes at du har beskrevet idealet ditt ganske grundig. Forøvrig tror jeg ikke debatten, i alle fall ikke fra din side, handler om noe som helst annet enn gleden ved å provosere.

Sant nok. Det gjør godt i sjela å ha noe å klage på, man føler seg så mye bedre da

Hehe, virkelig et morsomt paradoks.

Og du fortsetter ivrig med peronangrep Det er mulig jeg er litt treig i toppen, men jeg skjønner ikke helt hvorfor det er så galt at denne flokkmentaliteten eksisterer? Tilretteleggingen medfører etter mitt syn to goder. Det ene er at de som ønsker og/eller har behov for et tilbud i fjellet får det de ber om. Det andre er at de som søker ensomhet og stillhet veldig lett kan styre unna områdene med mye folk.

Dersom det er snakk om bratt rapell eller klatring ville jeg ikke ha brukt klemknute alene. Dersom et er snakk om å passere et kort parti med balansegange der et evnt fall ville være kort så hadde jeg for enkelhets skyld brukt bare klemknute. Jeg skjønte det slik at det er det siste som er tilfellet. Dersom det er snakk om lengre og mer seriøse klatreturer alene, så ønsker ikke jeg å gi noen råd - slike krever kunnskaper som du ikke finner på et slikt forum

enig med deg. Er det nok tilrettelegging? Er det for mye? Jeg må tilstå at jeg er veldig rusten på hva som faktisk finnes, rett og slett fordi det er mange år siden jeg har benyttet meg av det. Selvsagt, når jeg rusler rundt i Oslomarka kan man ikke unngå å dulte borti stier, men på fjellet ligger jeg i telt. Fordi det er det jeg selv nyter, og det er slik jeg ønsker å ha det. Det at andre har andre behov og ønsker, vel, tilbudet finnes. Og jeg tror oppriktig at det er viktig at det finnes. Fantastisk sitat!

Dårlig gjort! Du burde ta litt ansvar og gi ditt bidrag til underholdningen!

Jeg har førstehånds kjennskap til flere tilfeller. Det å tro at de tilfellende jeg kjenner til er enestående er i beste fall naivt. Det at du og andre kaller de som går utenfor stiene for helter er med på å skape disse tilfellene. Det at Lars Monsen gis den medieoppmerksomheten han faktisk får er nok en annen. Naturen og frliluftsliv glorifiseres i stadig større grad, samfunnets miljø og naturengasjement fører flere med seg. Friluftsfokuset til reiselivsnæringen er enda en faktor. Dersom de uerfarne hadde valgt guidede turer eller hadde blitt med deg eller andre med tilsvarende kunnskap om det å være på tur, så ville kanskje behovet for tilrettelagde stier og områder reduseres betydelig. Historien fra virkeligheten er imidlertid en annen.

Om du skal tilbake samme vei ville jeg ha bygd et anker og brukt rapell eller klemknuter avhengig av hvor bratt det er. Om du ikke skal tilbake samme vei, så er dette artig lesing: http://www.rockclimbing.com/cgi-bin/forum/gforum.cgi?post=1657055;sb=post_latest_reply;so=ASC;forum_view=forum_view_collapsed;page=unread#unread Endret for å legge til: Metoden beskrevet i linken over er farlig, og må brukes med stor forsiktighet, om den overhodet bør brukes. I alle fall bør man ikke stole på metoder beskrevet på internett, men selv vurdere risiko.

Bra! Det er det samme jeg prøvde å si noen ganger, men du vet, når man stormer av gårde uten hverken T'er eller kart, så hender det man roter seg litt bort!

Gode råd! Jeg anbefaler deg også sterkt å ta et kastekurs. Jeg gjorde ikke det da jeg starta, og skulle virkelig ønske jeg hadde gjort det. Så vil jeg også anbefale deg å lese denne: http://www.fluefiskesiden.no/index.php?option=com_content&view=article&id=138:skogsvannet-i-april-og-mai&catid=37:praktisk-fiske&Itemid=69 og resten av artiklene i serien. Skitt fiske!

Poenget mitt er som følger. Mange vokser opp i dag uten miljøer eller familier som har noe som helst forhold til friluftsliv. De har ingen som kan eller vil ta dem med på tur i skogen eller høyfjellet. Kan vi enes om at noen av dem fremdeles vil ha et ønske om å oppleve fjellturer? Noen av dem vil angripe dette på en fornuftig måte, med turer i skogen, studier av relevant literatur, dagsturer på fjellet, og så gradvis utvikle det til lengre turer som blir gjennomført på en trygg måte. De prøver seg forsiktig frem, blir omtenksomme i planleggingen, og fornuftige ute, og ender opp med å ha stor glede av sitt friluftliv, og spiser en dag lunsj på Storen, overnatter på bandet, og går dagen etter fra bandet og opp til Søre Dyrhaugstind, og følger ryggen ned til Turtagrø. Ett eller annet sted mellom en drøm om å gå i fjellet og tinderangling finnes det, etter min mening, en viktig og nyttig del som heter å gå fra hytte til hytte lags T-merkede stier. Fordi man på den måten kan prøve seg litt og samtidig beholde et sikkerhetsnett. Om man går tankeløst fra T til T og ikke følger med på hvor man er, vel, da vil man på et eller annet tidspunkt kvalifisere til en Darwin-utmerkelse. Nei, T'ene er ikke "den eneste måten". Men det er ikke lenger slik at alle vokser opp med turer i skog og mark med foreldre som lærer poden å stikke ut kompasskurser og lese kart. Det er heller ikke lenger slik at de som ikke lærte dette av foreldrene lærer det under førstegangstjenesten. Litt bedre formulert nå?

Ja, når jeg leser gjennom, så ser jeg at jeg ikke fikk frem det jeg mente på en god måte. Jeg skal tenke meg om og reformulere.

Informere om risiko, er ikke det nettopp det de gjør de som maler disse T'ene? DNT sitt holdningsskapende arbeide med Severin Suveren og fjellvettreglene og alt det der er nettopp å informere om risiko. Det stemmer at man ikke lærer kart og kompass av å dilte etter T'er. Men man har mulighet for å trene på å bruke kart og kompass under noenlunde trygge forhold TAKKET VÆRE de røde T'ene. Det å lære kart og kompass over tregrensa er faktisk lettere enn i skogen, siden man da har en viss oversikt over terenget rundt. Og man lærer heller ikke kart og kompass ved å dilte etter de blå og rødmerkede stiene og skiltene i Oslomarka. Det å teste ut klær og utstyr i lavlandet nær sivilisasjonen er noe du og jeg har glede av, fordi vi vet litt om hva ekstremvær i fjellet er. Om man ikke har noen referanse til høyfjellet, så vil jeg tro at slik testing er rimelig formålsløs, med mindre det er regntøy man tester. Ekstremvær over tregrensa er en ganske annen virkelighet enn ekstremvær i lavlandet. Så jeg spør igjen: Hva er det reelle alternativet til tilrettelegging i form av røde T'er?

Har du noen gode forslag til hvordan man skal skaffe seg tilstrekkelig erfaring uten hjelpemidler som de røde T'ene? Det kunne vært ganske fint å slippe dem, men hvordan skal man få til det? Siden allemannsretten står så sterkt her som den gjør, så kan man jo ikke nekte hverken gud eller hvermannsen å rusle rundt i utmark. Jeg er ikke idérik nok til å se andre gode løsninger, men det kunne være artigt å finne dem!

De overgrepene DNT gjør mot naturen redder liv. Jeg tror heller ikke at de som følger de røde T'ene er så dumme at de tror de befinner seg i uberørt natur. Men jeg synes ikke utsikten rundt stiene er mindre vakker selv om en eller annen har gått der før.