rypehund

Hei. Jeg har en eldre Alpacka Llama med «gammel» ventilløsning (pre 2017). Er det noen som kjenner til om det finnes noe form for adapter, eller annen løsning som kan fungere som de nye en-veis ventilene som er i bruk på nyere modeller?

Endelig et turprogram hvor de som deltar vet hva de holder på med. Det ser ut til å være en svært så populær sjanger å sende folk som ikke har peiling på friluftsliv ut på tur, (og forsåvidt andre aktiviteter også), sånn at alle kan se hvor hjelpeløse de er. Det er sikkert mye som kan kritiseres om både Monsen og Kvernmo, men det er en fornøyelse å både se og høre hvordan de takler både de mer prosaiske tingene ved friluftsliv, og mer utfordrende situasjoner som de fleste av oss ikke kommer borti. Fin natur, mye kos og kompetent handtering, det vil vi ha.

Standard framdrift for en packraft er jo padling, men å ro er mange ganger vel så effektiv måte å komme seg fram (eller bakover) på. Er det noen som har erfaring med å rigge en packraft for roing, eventuelt med å bruke festepunktene

En liten tilbakemelding/spørsmål: jeg synes kartene fungerer utmerket på min garmin Alpha, men jeg kunne ha ønsket megen skarpere kontrast, evt en skarpere farge på vann. Slik det nå er, er det nesten umulig å se vann på skjermen med den svært så lyseblå farven, som er så lys at den går nesten over i hvitt. Er dette en innstillingssak, eller handler det om datagrunnlaget for kartene?

Akkurat anskaffet Alpha 100 hundepeiler, og ønsker å bruke den som alminnelig GPS. Da er det ganske upraktisk med VHF-antenna som jo stikker litt ut, for å si det mildt. Men bare å skru den av, og la fatningen stå åpen forekommer meg ikke som noen god løsning. Så spørsmålet er: har noen en god ide til hvordan man kan dekke til denne åpningen? Finnes det en tropp eller et deksel som kan brukes for å beskytte åpningen, eller har noen funnet noen andre lure patenter som er hensiktsmessig?

Spot on. Jeg har brukt packraft en del år på fjellvann med tildels steinete bredder, og etter min erfaring er den største utfordringen med packraften nettopp å komme seg ut av den. Ved jevne fine sandstrender hvor man kan kjøre seg opp på et stabilt underlag er det helt kurant, men å gå i land i ei steinur, gjerne med litt bølger, er det noe helt annet. I beste fall er det noe vegetasjon, vidjekjerr eller dvergbjørk å gripe tak i, eller en kompis rekker deg ei hand for å trekke seg ut av båten, men uten det er det en lite verdig forestilling. Så jeg følger med interesse dersom noen har gode tips her

Et annet spørsmål til de som har lengre erfaring enn meg. En packraft som er stramt blåst opp på land vil fort bli som et vått ullteppe når den har ligget en stund i mye kaldere vann. Og det skjer gjerne når man ligger passelig langt ute på et vann. Slike situasjoner er faktisk de eneste jeg har følt meg utrygg i packraften. Problemet kunne vært løst dersom man hadde nådd munnventilen for å gi noen ekstra pust inn i flåten, men den er plassert slik at det er umulig. Så spørsmålet er: har noen funnet en lur løsning på dette, hvordan gi noen ekstra blås inn mens man ligger på vannet?

Hvordan er kvaliteten på disse andre packraft`ene, feks fra kipara, forhold til den opprinnelige, fra alpacka? Jeg ser at designmessig, så ser de til forveksling helt lik ut.

Jeg startet min friluftslivskarriere da utstyret besto av flanellskjorte, bomullsanorakk og en gammel uniformsbukse. Flanellskjorte ble iskald når den ble våt av svette, bomullsanorakken ble gjennomvåt av den første regnskuren, og plaggene tok et døgn åtørke. Sekken var en gammel grå Bergans, med skinnremmer som bar all vekt på skuldrene. Å få en anatomisk sekk med hoftebelte var en åpenbaring. Å få tynne, fine ullplagg rett mot kroppen en nytelse. Og skalljakken, med Gore Tex var, om den ikke holdt alt den lovte av vanntetthet og pustbarhet, også en fantastisk opplevelse. Poenget er: jeg ser ikke for meg å gå tilbake til «barske glæder», ved å bytte bort disse tekniske nyvinningene, for å praktisere et mer autentisk friluftsliv. Når jeg møter mine venner så forteller jeg naturligvis om de fine turene jeg har hatt, hvor stor fisk jeg fikk, hvor mange ryper jeg så, hvor mange kg multebær jeg plukket osv. Og selv om det ligger en blanding av mestringsfølelse, helsehensyn, spenning, høsting, «flyt-følelse», estetisk nytelse, så er det jo også en glede å dele dette med andre. Om dette er bare ren entusiasme eller selveksponering tør jeg ikke konkludere på. Poenget her er at jeg tror ikke det finnes endimensjonale motiver bak ens friluftslivsaktiviteter, det er sammensatt. Og jeg er skeptisk til at noen motiver skal være mer legitim eller autentisk enn andre. Ut på tur, sier nå jeg.

Det er to viktige forskjeller på en packraft og en kano. For det første, en kano er lang, slik at den ene enden hvor man boarder kan være landfast, og den andre enden er flott. Du beveger deg fra den landfaste delen til den andre endenog skyver deg fra land. En packraft er pass kort at dette er vanskelig. For det andre, i en kano sitter du ganske høyt slik at du har større bevegelighet i farkosten, i en packraft sitter du i bunnen av båten og har ikke mye rørslerom når du først har satt deg. Begge disse tingene gjør det vanskeligere å komme seg inn og ut av en packraft i forhold til en kano. Men når du først er kommet deg flott og har satt deg der du skal sitte, er det nesten umulig å velte. Så hvordan broder Monsen klarte det kunststykket er mer av en gåte. Eneste forklaringen er at båten ikke var tilstrekkelig oppblåst, da blir den ustabil og henimot uhandterlig. Monsen og co kunne slik sett ha viet et halvt program til what to do and what not to do with a packraft

Klart det, bare man har nok luft i båten og litt balanse, uten at jeg er noen ekspert Men det letteste er vel å entre den fra en strand eller lignende. Nå framgår det jo av serien at Monsen & Co ikke er redd for å bli våt på beina, for ikke å si opptil midjen, så da er det forsåvidt ikke noe problem hverken å komme seg oppi eller ut av packraften. Men hvis man vil være sånn noenlunde tørr så er det en utfordring. I en kano kan man bevege seg til den delen som flyter,, og komme seg flott, det er vanskelig i en packraft. Men når man er kommet seg på vannet, og før man skal i land, så er det en nydelig opplevelse!

Enig i den observasjonen. De halvkilosørretene hadde vært et fantastisk råstoff å sukkersalte/grave, eventuelt speke. 3-4 dagers godgjøring, så hadde de fått en variasjon i kosten som virkelig hadde slåttut både havregryn og plukkfisk!

Flott å se gutta i feiende fart nedover strykene i packraft. Men jeg synes bildene viste to poeng ganske godt. For det første at packraften må være blåst skikkelig opp. Dersom de ikke er det bli de håpløs å padle i, og det skal ingen ting til før de velter. Min erfaring, på finnmarksk flatt vann er at vannet ofte er kaldere enn lufttemperaturen slik at lufta trekker seg sammen. Derfor må man gjerne etterfylle luft. Hadde blåseventilen vært mulig å nå fra sittestilling i båten haddde det vært supert, men slik de er konstruert, må man faktisk på land for å gjøre dette. Det andre poenget er kanskje packraftens største svakhet; de er aldeles håpløs å komme seg oppi og komme seg ut av når man ligger på vannet. Det aller beste er dersom man kan legge til en sandstrand, men det er ikke mange slike ved et fjellvann. Så jeg vil tippe at årsaken til den velten vi så i programmet var 1: fordi båten ikke var skikkelig blåst opp, og 2: fordi det er ganske vanskelig å kommme seg opp i den når den ligger på vannet. Men godt å se et slikt program mens vi venter på de 2-3 månedene vi har muligheter for å bruke dem her nord

Har noen tips til et godt turtermometer. Det bør tåle en trøkk/kunne ligge og slenge i en sidelomme uten å knuses, helst digitalt slik at temperaturen kan avleses raskt. Kvikksølv er vel heller ikke noe en har lyst til å ligge og flyte omkring. Helst kunne måle i registeret +25 til -10.

Er det noen som har tips/synspunkter på hva som er de beste batteriene til Garmin gps 62cxs Det er da snakk om oppladbare AA-batterier

Jeg har den stanga du nevner og bruker den i hovedsak til å fiske fra min packraft, hvor kastelengde ikke er så kritisk, og der fungerer den bra fordi man kan pakke den kompakt. Men jeg har også en minitele 270 som kaster adskillig bedre. Poenget mitt er at jeg kan pakke begge disse stengene inn i samme transporttube. Det er faktisk også plass til to små haspelsneller og i denne tuben. Jeg liker disse stengene, jeg synes de er utmerket å kaste med, men jeg har hatt problemer med at leddene har låst seg i utstrukket tilstand, og da faller jo mye av poenget med teleskop bort, for å så det mildt

Mens vi snakker om primaloft-jakker. Er det noen som kan anbefale en type hundelufter- jakke som også kan brukes som byjakke i -5-+5 graders alt-muligvær. Jeg har en Arcteryx-jakke med primaloft-for som har tjent meg trofast til slik kombibruk i 10 år, men som nå er i ferd med å sprekke opp i mansjettene. Den er sannsynligvis gått ut av sortementet til Arc*, jeg klarer i hvert fall ikke å finne den noen steder, og det er ingen typebetegnelse på den. Den er ganske stiv og har en høy stiv krave som dekker halsen godt, uten hette. Noen som vet av noe lignende?

Det er mye godt som kan lages av det man høster i naturen, og av de virkelig gode tingene man kan lage av fin fjellørret er rakfisk. Så langt har jeg bare spist denne delikatessen hos noen kompiser, men jeg vurderer å starte litt produksjon sjøl. Så er det jo sånn at man kanskje ikke får et høvelig antall emner til å åpne bøtta for å legge ned, og da kan det å hive fisken i fryseren inntil så skjer, være et alternativ. Så spørsmålet til den kunnige forsamlingen her ute er: er fisk som har vært frosset egnet til å legge ned til raking?

Jeg får bare gratulere med et godt valg (jeg er kanskje litt inhabil, siden jeg jobber der du skal studere) Temperaturen på de utfluktene dere skal på vil kunne variere mellom -30 og +30, alt etter årstidene. Nå har jo klima-endringene også gjort seg gjeldende her, så også innenfor en periode på noen dager kan temperatur og vær forøvrig variere ganske mye. Om du vil velge en 3-esongers sovepose med en lettere sommerpose inni, eller en god vintersovepose blir en smakssak. men bare en 3-sesongers- pose blir for lett. Gass-brenner vil være grei nok i sommer og høsthalvåret, men hvis du ikke vil satse på primus, tror jeg nok multifuel-brennere vil være kjekk å ha.om vinteren. For øvrig vil jeg anbefale deg å ta kontakt med universitetet, så blir du henvist til noen som kan gi deg gode råd om utstyr.

Stabbursdalen er lang, og det er mange rutevalg. Det er tre hovedinnfallsporter: nederst i dalen, ved Stabbursnes, øverst fra Stiila eller Østerelvdalen, eller midt på fra Sennalandet, for eksempel. Okselv. Alle disse stedene går det turstier/kjerreveier inn. Så er det spørsmål hva man skal gjøre der. De fleste vil gjerne fiske, og det er flotte muligheter både i Stabburselva (nederste halvdel er lakseførende, og her trenger man kort), og i vannene langs vassdraget. En fin tur på 7-10 dager er å starte i den ene enden og gå ut den andre, med sideutflukter til vannene langs dalen. God tur!

Et lite tips til: jeg forutsetter at du vasker fisken godt og sørger for at det ikke er noe slogrester i fisken før du leger den ned. Likevel vil det utskilles en del væske som legger seg i bunnen av bøtta. Dette er en bakteriekultur av dimensjoner, så du bør sørge for å tømme ut dette med et par dagers mellomrom. Et annet poeng som kanskje står i motsetning til det første jeg skriver her er at i følge mikrobiologer bør naturlige hinner bevares så mye som mulig, DVs blodrand og bukhinner. Disse beskytter mot bakterieinntrenging. For min del har jeg ikke fulgt dette rådet, jeg synes det er greiest å gjøre fisken skikkelig ren med en gang. Men vitenskapen sier altså det motsatte.

Jeg vil tippe at dette avhenger av i hvert fall tre forhold: 1)hvor lang tid tar det før du sløyer fisken og får den kjølt ned til lagringstemperatur, 2) hva er lagringstemperaturen: 2-3 grader kan gjøre stor forskjell, 3) hvor lenge/hvilken temperatur har du i transporten fra lagringstemperaturen til fortæring, evt frys, eller annen konservering. Jeg har erfaring for at det går fint å lagre fisk i en plastbøtte i 2-3 grader (i rennende smeltevann rett fra en snøskavel) i 4-5 dager. Dette er fisk som er sløyd innen en time etter at den ble tatt opp, og lagret kaldt innen 3-4 timer. Vel kommet ned av fjellet er fisken deretter blitt lagt ned til rakfisk og/eller stekt som fersk fisk.

For andre gang har jeg opplevd at et av leddene i min Shimano teleskopstang har låst seg fast, DVs at jeg klarer ikke å skyve leddene inn i hverandre. Og da er jo mye av hensikten med teleskopprinsippet borte. Første gangen klarte jeg å ødelegge hele greia, og nå vil jeg høre her på forumet om noen har noen gode råd for å løsne det fastlåste leddet.

Etter hvert som urbaniseringa har gått sin gang er det ikke så enkelt å ha sin egen kilde til meitemark "bak fjøset". Fremdeles kan man finne plasser å lete i komposthauger eller annet sted hvor det er dynger av diverse organisk avfall, og da hender det jo at man plukker med seg, slik at man har for noen fisketurer. Og da blir spørsmålet: hva er beste måten å oppbevare og eventuelt "dyrke fram" flere meitemarker. Det er greitt nok at man bør ha litt halvråttent gress iblandet litt jord, men er det noen som har tips til hva man kan fore meitemark med, uten at volumet på oppbevaringen blir alt for stort.

En ting er nå at kysten av Nord-Norge er forholdsvis upresist; det er forskjell på kysten av Helgeland og kysten av Varanger-halvøya. Men bortsett fra det, så kan man med unntak av de ekstreme kuldegradene, stort sett vente seg alle 4 sesongers vær. Men...bortsett fra det igjen, så er gjerne denne perioden den mest stabile godværs-perioden i året. Ikke spesielt varmt, men tørt og veldig klar og fin luft. Myggsesongen er over og blåbær og multebær bør det bugne av. Så med ullklær innerst (passer året rundt), og litt flaks, så kan det være duket for så en opplevelse du kan være bekjent av å presentere for dine britiske venner.