ost

I mine øyne må du gå med gummistøvler eller jaktstøvler for å forvente at en sko skal holde vannet ute. For alt annet er det bedre å gå med tynne ullsokker og la vannet trenge inn.

Dette er helt OT, men hvorfor brukes disse uttrykkene her på berget? De stammer fra land hvor mann ikke har allemannsretten, og hvor det å sette opp teltet utenfor særlig dedikerte områder eller plasser er ansett som litt hysj-hysj. I England skjer jo mye av slik telting på privateide områder uten allemannsrett, og i USA er det jo mange steder kun på ferdiglagde plasser at det er lov å sette opp teltet. Vi har jo ikke disse begrepene her til lands fordi de er unødvendige.

Frihet. Den absolutte frihet til å bevege meg der jeg vil og være meg selv. En topp - gå dit. En bekk - gå dit. En formasjon som ser spennende ut - gå dit. Ingen sjefer som sier "hopp" eller motparter som sier "ikke på din måte, men på min måte". Ingen forventninger om prestasjon. Stillhet. Fraværet av alle mekaniske lyder. Suset fra grantoppene, klukkingen fra bekken, fuglene som synger. Søla som sier svupp når foten trekkes opp av gjørmehullet. Lyden av sola som varmer vekk dagliglivets bekymringer. Bevegelse. Å kjenne at hver en forflytning har mening. Å bruke kroppen til noe som er positivt for meg. Minner. Noe å leve på når dagene ellers virker grå.

Amok slipper en to-manns køye! https://youtu.be/BASa3ax0_NQ?si=HcRT4hOm-JIleT4A Ikke dumt!

Har ikke erfaring med TS sine ønsker, men kommer likevel med et lite innspill: Om mulig, ville jeg tatt med i betraktningen om rasen er førerorientert eller ikke. Vi har en blandingshund, storpuddel og jaktlabrador, som er mer opptatt av å holde flokken (familien) samlet enn fokus på fører. Dette kombinert med en hund som stadig blir lokket ut i sideterrenget av en undrende nese fører til vansker med å holde fokus på retning. Mye av dette er selvfølgelig trenbart, vi var ikke nok fokusert på dette i tidlig alder. Samtidig er noe genetisk betinget. Skal du gå mye på tur med hunden er det godt om du har en hund som har deg (fører) som fokus, og ikke alt det andre.

God tur! Håper den svarer til forventningene. Om du har mulighet til å gi oss en oppdatering i ny og ne hadde det vært morsomt.

Jeg bodde på Nedalshytta i sommer. Der var det flere som kom innom som hadde gått samme rute som TS har tenkt å gå. De som ikke hadde plassert bil på svenskegrensa/i Stugudalen fikk seg en stygg overraskelse da de skulle tilbake til sivilisasjonen (aka Trøndelags med bebodde trakter lenger vest). Bussforbindelsen mellom Stugudalen/Vektarstua og Selbu/Stjørdal var vel nærmest for parodisk å regne. Jeg anbefaler TS å sjekke nøye opp hva som faktisk går av busser, når, hvor og hvordan. På en bortgjemt side hos Trondheims Turistforening (TT) fant jeg NÅ følgende opplysning: https://www.dnt.no/dnt-der-du-er/trondhjems-turistforening/aktuelt/gront-kort/. Se nederst på siden om hvordan man kan komme seg til Nedalshytta med Buss, det går sikkert greit å bruke informasjonen om man ønsker å dra motsatt vei også. Jeg ser også at TT nå har lagt ut informasjon om reisemuligheter for Norge på Tvers her: https://www.dnt.no/turtips/turomrader/sylan/signatur-norge-pa-tvers/reisealternativer-npt/. Denne informasjonen lå IKKE der i sommer.

Takk for en fyldig og interessant turbeskrivelse som livner opp enn ellers grå kontorhverdag i hovedstaden.

Så bra at du vil på tur! Jeg vil foreslå at du lager deg en pakkeliste. Bruk f.eks. nettsiden http://lighterpack.com. Her får du tematisert det du har med, og kan supplere med vekt også, da får du bedre oversikt over hva du eventuelt blir nødt til å bære. Jeg liker å gå med ulltrøye innerst, sommeren igjennom. Når jeg har gått meg varm, trenger jeg som regel bare ett plagg utenpå, om noe i det hele tatt. Da blir isolasjonslagene jeg har med brukt i leir. Dvs ekstra ulltrøye, kanskje en skjorte, og så dun eller fleece/tykk ull. Det holder altså med ett ytre isolasjonslag. Ulltrøya som jeg går i luftes frem til neste dag.

Takk!

Lundhags Gliis Anorakk. 50% på Lundhags hjemmeside.

Hengekøyeidealistene i Bark (nå dessverre lagt ned) solgte "gjør-det-selv" sett for å sy egen køye. Jeg kjøpte meg ett sett, med tanke på å lage meg en 12-foter, altså en litt lengre køye enn standard. Jeg er 189 cm, og liker litt plass rundt meg. Settet inneholdt duk, snor til mønetråd og endeløkker. I tillegg kjøpte jeg karabiner, trestropper og sytråd. Settet kom med anbefaling på tråd. Instruksjonene var greie å følge, men duken er som tilsvarende teltduk - ikke helt enkel å få brettet pent for kantsømmer o.l. Jeg brukte ikke så mye tid på selve syingen, og er tålig fornøyd med resultatet. Ikke helt rette sømmer, men godt nok for meg. Valgte tråd med farge for å lettere se hva jeg gjorde. Ønsket svart tråd, men det var utsolgt. Må dobbeltsjekke om jeg har rett lengde på mønetråden, synes den ble bra "dyp". Kjente at hodeenden må henges lavere enn fotenden for at ikke det skal bli trykk bak kneet (calf ridge). Ellers er jeg fornøyd. Savner myggnetting, men det har jeg på andre køyer, så denne blir neppe brukt i verste insektsperioden. Må også vurdere å sy på festepunkt for å holde underdyna bedre på plass, med så vid duk er jeg redd den fort vil skli ut.

Da syavdelingen til Helsport fortsatt lå i Trøndelag og ikke hadde skiftet navn til Barents Outdoor skiftet de bunnduk for meg på et gammelt Helsporttelt. Pen jobb, ikke veldig dyr, og teltet som nå er over 30 år gammelt er fortsatt i bruk. Jeg ville sendt en forespørsel til Barents Outdoor eller dagens Helsport og spurt om de kan bytte bunnduk for deg. Da har du mulighet til å la teltet leve lenge!

@sneakyowl er det Grumpy stove fra Savotta du bruker? Fornøyd?

Lørdag kom med ruskevær og snudde vårklare Oslo på hodet. Værmeldingen meldte 20-30 cm snø, og ned mot 10 minusgrader i Sørkedalen. Da var det bare å tusle ned i kjelleren for å vaske av gammel klistermorro fra skia og legge blå ekstra i flere lag. Søndag stod vi klare fra morgenen. Målet var skitur fra Skansebakken via Smedmyrkoia mot den forgjettede Stuevassdalen. Her kjøres ikke skispor, pusten fra jagende trikåkledde stravaister er forsvunnet som dugg for solen og sjelefreden kan senke seg (dette ble svulstig gitt). Fra Stuevannet fulgte vi en nå nedlagt rødmerka løype vestover opp og rundt Stueåsen og Gjelleråsen, før vi tok lunsj ved Grevehytta. Grevehytta/Gjelleråskoia er en lemkoie. Slike koier besto av ferdigproduserte vegger som ble slått sammen på stedet der de skulle stå. En original holdt hus fra 1929 til 1961. Sigurd Sørensen het han, var visstnok bankmann, hva som drev ham til å søke skogens ensomhet vet ingen lenger. Området er i dag naturreservat, og hytta forfaller. Flere har ønsket å pusse opp stedet, men da det ikke kan bygges uthus eller utedo i reservatet så blir det med ønskene. Etter lunsj fortsatte vi opp på Oppkuven. Det var et fantastisk klarvær, både Norefjell, Blefjell og Gaustatoppen kunne skimtes i horisonten. Retur til Skansebakken etter standardløypa på gnistrende føre. Denne turen kommer jeg til å leve lenge på. Fantastisk skiføre, ordentlig villmarksopplevelse og et vær man vanligvis bare drømmer om.