StianLa

Et veldig godt innlegg Krokann!

Det helt klart at en skredsekk øker sjangsen for å overleve dersom man blir tatt. Det betyr derimot IKKE at statestikken som ABS reklamerer med er sann! Det er så utrolig mange forhold å ta hensyn til, at å komme med en beregnet overlevelsessjangse i beste fall er ren tipping. Terrengets formasjon, hvor mye snø som går til brudd, hvor i skredet man befinner seg, om man får utløst ballongen, når man eventuelt får utløst ballongen, snøens fasthet og ski og staver som ikke løses ut som kan fungere som anker er alle faktorer som har stor betydning for hvorvidt man blir begravd eller ikke. Jeg tror helt klart at slike sekker i mange tilfeller kan redde liv, men man må for all del ikke ta sekken med i beregningen når man tar en beslutning om man skal kjøre ned en fjellside eller ikke. Det er alt for mange faktorer som spiller inn!

Litt skamløs egenreklame: http://utemagasinet.no/Ski/Sikkerhet/Regelbasert-snoeskredvurdering

Husk at det er tekstvarselet som teller. Drit i hva time-for-time figurene sier om vindstyrke. Det andre turforslaget virker mye snillere ja, men jeg stiller deg dette spørsmålet: Hvor kjekt er det å gå på tur i så åpent og vindutsatt terreng med den værmeldingen som er meldt? Med ingen sikt og kjipt vær hadde jeg for min egen del satset på tur i skogen eller nede i dalen.

Når det gjelder skredvarselet som blir publisert på www.varsom.no så må man tolke dette. Yr.no sier dette om været på lørdag: Sogn og Fjordane: Sørvest liten kuling 12 m/s på kysten, kring Stad sterk kuling 20. Regnbyer, snøbyer over 400-600 m. Frå laurdag føremiddag vestleg stiv kuling 15, sterk kuling 20 kring Stad. Regn, snø over ca 600 m. Laurdag kveld sørvest opp i frisk bris 10. Lettare ver. Dette vil da si at østlig sektor (NØ - Ø - SØ) vil være mest utsatt da vinden transporterer snøen i disse hengretningene. Nå kan det selvfølgelig være store lokale variasjoner på hvordan vinden tar, f.eks i vil vinden ofte følge store dalformasjoner som Raundalen. Dersom man leser kartet ser det helt fint ut å gå opp på Osskavlen uten å bevege seg i skrederreng (i terreng over 30 grader eller i utløpssoner). Problemet er, som flere før meg poengterer, at man skal være jævlig god til å orientere eller jævlig kjent i området for å være 100 % sikker at man klarer å unngå skredterreng i vestlig stiv kuling med snøbyger.

Har Hilleberg Saivo, den nyeste modellen. Har vel igrunn funnet ut at jeg ikke trenger et så ekstremt telt og ønsker heller litt mer komfort i form av større fortelt.

Vil også tilføye at Høgskolen i Sogn og Fjordane har faget Alpin Skiferdsel som fokuserer på det bratte vinterfriluftslivet. Her med blant andre Markus Landrø som lærer/veileder. Jeg synes det er veldig synd at NORTIND i dag synes å ha en enerett på snøskredutdanning i Norge. Er det virkelig sånn at man må kunne klatre ørten taulengder på naturlige sikringer for å jobbe med ski og skred? Jeg ser i allefall ikke poenget. Dessuten må det poengteres at nivået på NORTIND utdanningen når det kommer til Ski og Skred er av varierende kvalitet, selv om det har kommet seg de siste årene.

Sier vel sitt at Markus Landrø brukte avslutningen av innlegget sitt på skredkonferansen i Tromsø til å oppfordre alle som beveger seg i skredterreng til å kjøpe seg skredsekk.

Jeg tror at et av de største problemene er at folk ikke har noe forhold til bratthet. De aner ikke om de kjører 30 grader bratt eller 38 grader bratt. En annen ting er at jeg har inntrykk av at folk som har tatt et tredagers skredkurs har fått altfor mye innput i løpet av 3 intensive dager sånn at det blir altfor mye å håndtere. Dette kan føre til at man overser åpenbare tegn fordi man tar med "alt" hele tiden når en beslutning skal tas. All forskning viser at nybegynnere tar bedre beslutninger når de får et enkelt verktøy som hjelpemiddel. Selv om regelbaserte metoder har mange svakheter mener jeg at metoder som ALPTRUTh og den nye versjonen av denne: http://kananaskisblog.com/avaluator2/2010/ er veldig gode hjelpemidler for uerfarne personer og at dette hjelper til å standarisere besluttningsprosessen. Jeg synes det er påfallende at disse metodene får så lite fokus i Norge.

Jeg har endel erfaring med Lynx spader selv, ja. Og det er ikke bra. Bøyd blad, knukket blad og våt snø fester seg lett.

Og rygger med bratthet på over 30 grader kan derfor også være utrygge på grunn av tynnere snødekke og derfor større mulighet til å påvirke svake lag dypt i snødekket. Snøskred er et komplekst fenomen, som man aldri kan lære nok om. Som flere andre her har påpekt. Beveger man seg i terreng over 30 grader, eller i utløpsonen til slikt terreng vil man alltid ta en viss risiko. Hvor stor risiko man er villig til å ta er et mer personlig spørsmål og min påstand er at få av de som har omkommet i friluftslivsrelaterte snøskredulykker de siste årene har hatt et bevisst eller reellt bilde av hvor stor risiko de tok. Det finnes ulike metoder for å kvantifisere risiko, men ingen regel vil gjelde for alle forhold. Likevell er det ikke til å stikke under en stol at svært mange av skredulykkene i Norge de siste årene kunne vært unngått dersom de skredtatte hadde visst om, og tatt i bruk en slik regelbasert metode. Her kan du lese mer om ulike regelbaserte metoder og norske snøskredulykker: http://brage.bibsys.no/hsf/handle/URN:NBN:no-bibsys_brage_26588

Bytt ut spaden. Billig, kjip og myk spade uten teleskopskaft. Ville også gått for en sekk med minimum 30 liter hvis du skal på topptur.

Har en kompis som kjøpte en Trollveggen Proshell bukse for ca ett år siden. Vi var tur i helgen da plutselig hele sømmen i skrittet gikk opp ved vanlig gange. Så selv om den nye Trollveggen kolleksjonen til Norrøna har fått mye skryt så har jeg inntrykk av at fortsatt sliter med samme problemer som med Lofoten serien de siste årene.

Dette er rett og slett ulovlig! Håper dyktige fjellfolk som vet hva de driver med driter i dette tullegreiene og da skulle jeg likt og sett den som prøver å hindre de.

En ting mange ikke er obs på er at trær fort blir til en terrengfelle. Og hele 18 av 19 friluftlivsrelaterte snøskredulykker de siste 5 årene har skjedd i forbindelse med en terrengfelle.