bygut

Det lurer eg og på. Berre åtte dagar til Portugal-flyet no.

Så bra. Høyres ut som eit eventyr. Kvar gjekk de til og frå Spørteggbreen?

Draumeforhold på Spørteggbreen dei to forrige helgane. Lettgått føre, men mykje snø. Har vore veldig stabilt, men det endrar seg sikkert litt med nedbøren som er meldt i dag og i morgo. Akkurat tilhøva på den søraustre delen av breen veit eg ikkje noko om.

Supert skiføre frå Juvasshytta til av Piggen 27. juni i fjor.

Eg har sjølv Storetind med Speed-binding og tlt5 sko. Ikkje den skia eg brukar mest, men absolutt eit oppsett er likar godt på alle turar der ein skal kombinere labbing med køyring. Enormt mykje lettare å gå med enn alle telemarksko eg har høyrt om. Både pga lav vekt, stort utslag i leggen, liten motstand i "hengslinga" og at rotasjonsaksen er langt bak i høve til tåa. Det vil seie at aksen går ca gjennom stortåa i staden for fleire cm lenger framme. Eg gjekk 5-dagars pulk-/telttur sist vinter med dette oppsettet. Er ikkje i tvil om at eg ville valgt same skia om eg skulle gått den turen på nytt. Men det er klart at til skiløping så ønskjer ein at sko og binding skal gje ein meir dynamisk fleks når hælen løftes i frasparket. Det skal likevel vere svært lite køyreterreng på ein tur for at eg skal velge fjellskia med kabelbinding og lærsko. Det største argumentet for sistnemte oppsett er at ein slepp å rigge om mellom gå- og køyremodus. Dette argumentet forsvinn om ein likevel skal ta av/på feller. Eg har brukt mine Storetind/tlt med kortfeller, langfeller, smurning og klister. På turar frå 5 til 30 km.

Takk for svar Anti. Om eg skjøner deg rett har du festa i utstyrsløkkene på hoftebeltet når du gjeng med stivt drag og i skifestene når du gjeng med taudrag? Og det har holdt i lang tid over mange kilometer? I så fall skal eg og prøve dette.

Korleis fester du pulkdraget til varainten Anti? Eg har planar om å gå ein langtur i vinter med pulk og har Variant 52 til å dra med, men eg er usikker på korleis det er best å feste sekk og pulk saman for å ikkje gnage i stykker sekken.

Specsavers i Sogndal har i alle fall. Akkurat kjøpt nye til sonen min der. Dei er supre til fjellbruk.

Specsavers har gode sports-solbriller med styrke. Eg kjøpte med så mørke glass at dei ikkje anbefalast til bilkøyring. Fungerer meget bra på høgfjellet og er billige. Brukte dei mellom anna no i påska.

Eg veit ikkje av nokon annan bre i Noreg der du har tilgang på så mykje variert moro med så kort anmarsj som du har på Nigardsbreen. Etter 25 min til fots så er du midt oppi sprekkområdet nederst på breen. Og oppover breen er det mykje å ta av. Du kan få det så vanskeleg du vil. Over ca 700 moh så minkar det kraftig på turisttaulaga så der får du ha isen for deg sjølv stort sett. I tillegg kan du sjekke ut Fåbergstølsbreen og Tuftebreen. Begge desse har moderat anmarsj, ca 1 time. Andre godbitar i området er Austdalsbreen og Tunsbergdalsbreen, men dei krev båt/kajakk eller lang anmarsj.

Er litt kjent på deler av strekningen. Du må ikkje rekne med å kunne følge sommarvegane med tanke på skredfaren. Omvegane kan moglegens bli dryge avhengig av tilhøva. Ellers er det mykje fantastisk skiterreng i breheimen som absolutt er verdt å bruke nokre dagar på, men du må rekne med å trakke egne spor og difor må du ha kontroll på orientering/skredvurdering.

Sein vår?

Kjenner noen som har "sykla" her. Myr bæring/trilling fra Mysubytta til Styggevassdammen. Særlig hvis dere kommer fra øst. Men overkommelig og en fin tur i følge de som har gjort det. Selv har jeg bare gått der. Anbefaler å vente til snøen har minka litt utpå sommeren.

Sjekk ut norgesguidene.no og bfl.no Kompetente folk som både har gode kursprogram og som tilbyr skreddersøm.

Hvis vannet i termosen din holder 90 grader (da har du en god termos) og snøen du skal smelte er -5 grader så kan du lage tilsammen 2,1 liter isvann av 1 liter varmvann. Sannsynligvis er faren for nedkjøling større enn faren for å dø av tørst så dette vil være et veldig dårlig bytte.

Ok, ikkje dagstur da, men i alle fall utan å søve. http://www.sognavis.no/lokale_nyhende/article5964343.ece Her på forumet finnes det kanskje nokon som kan tukte tida til desse karane, men eg trur ikkje det er mange. Imponerande.

Det hyggeligste med denne er vel prisen og varmen. Vekt og volum er mer avskrekkende. Jeg har 30-40 netter i en sånn og ville heller holdt meg hjemme enn å slepe eller bære rundt på denne. I hvert fall over lange avstander. Men jeg kan skrive under på at den er varm og komfortabel. Tror riktignok ikke det var mye under 30 kalde, men holdt fint varmen i bare underbuksa og uten fyring i teltet.

Helt grei glid. Det blir jo aldri så bra som godt smurte ski, men til gjengjeld gir det bedre feste. Hvis jeg ikke har bruk for så godt feste så smører jeg i stedet for å bruke feller. Tipper det ikke er stor forskjell på Storetind og Nansen med kortfeller. Nansen er rettere, men Storetind har kraftigere spenn. Jeg synes dette er en utrolig fleksibel rigg. Kan brukes med kort-/langfelle eller smøres alt etter føre og terreng. Jeg har prøvd alle variantene på samme tur. Og frasparket med TLT5 har jeg ingen ting å utsette på. Det er åpenbart dårligere enn med langrennski, men alt i alt er dette en bra pakke, særlig om våren.

Kjøpte Storetind med Speed i fjor. Veldig fornøyd. Superlett, godt og gå med og fine å kjøre med på fast til knallhard snø. Glir åpenbart dårligere enn rettere/smalere ski, men er et veldig bra kompromiss på turer uten løssnø og med en del flatt og en del opp/ned. Med kortfell er det raskt å skifte mellom fjellskimodus og randomodus.

Fin film og fint bål. Hva slags triks er det du gjør med tennstålet ditt? Jeg har et som jeg må dra mot en kniv eller noe og da er det umulig å få gnistene dit jeg vil. Får ikke fyr på noe som helst. Har riktignok ikke prøvd bomull.

Har du vurdert grevling?

Toppturer sommer og vinter kan man gå i hele Midtre og Indre Sogn. Behovet for pudder og fjell som er tilgjengelige hele vinteren gjør at dere må trekke innover til tørrsnøstrøkene i Luster eller Sogndal. Her er det ganske mye nedbør vinterstid og rimelig kaldt samt mindre vind enn lenger ut i Sogn. Det gjør at snøen får ligge i fred helt til du og kona kommer med pudderplankene deres. En liten dose "ingen skulle tru" finner du også mange plasser i Sogn og det er vel knapt mulig å ikke ha fjellet rett ved stuedøra. Skisenter finnes både i Luster og Sogndal. Hvis det ikke var for kravet om fjordutsikt ville jeg anbefale deg Jostedalen (http://jostedal.no/fest-og-test/). Der finner du alle de andre tingene på lista di, men altså ikke fjordutsikt. Til gjengjeld kan du bytte den ut med breutsikt. Hvis fjordutsikt er et absolutt krav så kan du finne deg et sted langs Lustrafjorden. For skibehovet ditt (i hvert fall om vinteren) får du best tilfredsstilt i Jostedalen så du bør holde deg i nærheten. For vårski er Sognefjellet bra og da er Skjolden et godt alternativ. Ellers kan du sjekke ut Marifjøra, Solvorn, Nes og Dale. Alt dette er steder langs lustrafjorden. Og ingen er langt fra sivilisasjonen.

Det blir vel som for oss voksne at det er stødigere å kjøre med stivere sko, men det er flere grunner til at vi ikke har kjøpt andre sko. Det viktigste er kanskje økonomi. Han vokser fort og det er dumt å kjøpe store skisko som han skal vokse inn i. Da tror jeg det er bedre med mindre stive sko som sitter godt. En annen ting er at det bør være lett å gå med. Jeg vurderer det som viktigere at han kommer seg opp med humøret i behold enn at han skal ha utstyr til å kjøre hardt med. Da får det heller bli litt ekstra balansetrening på han. Selv om det føles litt urettferdig når jeg setter etter han på tungt randoutstyr. Jeg har uansett tro på at det er lurt å lære grunnferdigheter på ordinært utstyr. Så får han heller få bedre utstyr når han blir større hvis han fortsatt er interessert. Jeg har til om med av og til fått han til å kjøre noen runder med fjellskiene når vi er i trekket, før han skifter til slalomski.

Sønnen min på 8 har Åsnes Vetlenuten med kortfeller. Anbefales. Funker veldig bra selv om vi ikke har investert i andre sko en de han bruker på vanlig langrenn. Han har Rottefella Junior (eller hva den heter) binding og vanlig halvhøye langrennsko.