Magne Berglia

Dette er en helt utrolig diskusjon! Det virker som om en masse mennesker tror at det å gå seg en tur først og fremst handler om å utruste seg med en masse duppeditter som skal gi en mer eller mindre reell trygghet. Når en benytter et minstemål av sunn fornuft, er det ikke "farlig" å bevege seg rundt i skog og fjell. Dette gjelder enten du vet presis hvor du måtte befinne deg eller om du bare måtte ha en vag formening! Uhell kan selvsagt inntreffe hvor som helst. Dersom du er alene på en lengre tur er det fornuftig å tenke at dersom du ikke kan hjelpe deg selv er det ingen annen som kan og opptre deretter! Dersom dette virker skremmende er det best å holde seg hjemme eller å sørge for å være sammen med andre! Det er udiskutabelt at kart/kompass GPS kan være nyttige og praktiske hjelpemidler, men om de bidrar særlig til en reell sikkerhet kan sikkert diskuteres. Det er liten hjelp i å vite nøyaktig posisjon når du raser utfor en fjellskrent! Du har begrenset nytte av peileutstyr dersom du blir tatt av strømmen når du forsøker deg på en hasardiøs elvekryssning! Mobiltelefon kan være praktisk dersom du befinner deg i dekningsområdet og har behov for hjelp. Personlig mener jeg at denne er mer til stress enn til nytte fordi andre lett kan bli stresset dersom du er utilgjengelig. Av samme grunn er det fornuftig å kalkulere med rommelige tidsmarginer slik at en unngår tidspress og slipper å tenke på muligheten for leteaksjoner o.l. God tur!

Har ikke vært der i år, men det er nok riktig at stien ikke er så tydelig som en kunne ønske. Det kan sikkert være problematisk å komme vekk fra stien, men å gå seg direkte bort må vel være bort i mot umulig?

Jeg har aldri gått i området mellom Gol og Tunhovd, men det ser ikke ut som det skulle være særlig vanskelig å finne en brukbar rute her. Uten å gå i detaljer ville jeg gått Gol-Tunhovd-Dagali-og i retning mo Lågaros. Herfra mot Kvennedalen og satset på å krysse Kvenna ved Hansbu. Dersom du skal ut på tur snart er det vel 99% sannsynlighet for at det er mulig å organisere båtkryssing her. Videre mot Songa og Haukeligrend. Jeg må slutte her og starte pakkingen for min neste fjelltur. h

Jeg ville vel tro at 12 dager kan være en realistisk målsetting.

Hvor har dere tenkt å gå? To eksempler: Gol-Vasstulan-Mårbu-Mogen-Songadammen-Haukeligrend Gol Halne (Rv7)-Tinnhølen-Blyvarden-Songavatnet-Haukeligrend Dette for å illustrere spennet i valgmuligheter. Jeg hadde neppe valgt noen av disse. Beregn god tid. I normalt lende er ikke 15km en urealistisk dagsmarsj, men skal det fiskes går fida raskt!

Bukkelægeret er en bratt fjellside og det er ingen smale partier i den forstand. Turistveien kroker seg oppover der det er mest framkommelig. I følge DNT er det den eneste mulige traseen. Jeg har dessverre bare noen gamle og dårlige bilder fra Bukkelægeret. Bildet over er vel tatt omtrent fra toppen. Nede til venstre kan det skimtes noe rødt. Det er mennesker på vei oppover. Viss høydeskrekken er plagsom er det sannsynligvis en god ide å gå oppover. Klikk her for å se bildet (Av en eller annen grunn virker ikke bildetaggene.)

Mat for en femdagers fjelltur under sommerlignende forhold bør ikke være et stort problem så sant en ikke er en ekstrem "lettpakker" og/eller har planlagt ekstremt krevende dagsetapper. Personlig er jeg ikke spesielt glad i grøt til frokost og hater frokostblandinger. Følgelig hadde jeg tatt med 40 brødskiver oppskåret pakket i plast og lagt i et plastspann med tett lokk. Når teltet er satt opp er plastspannet praktisk til å ha vann i. Brødskivene veier ca. 1,5 kg og holder fint i 5 dager i normal fjelltemperatur. I tillegg smør og holdbart energirikt pålegg. Til middag er det aktuelt med bacon, potetmos, real, tørrkjøtt, ris, kanskje en pølsepakke til første kvelden. Suppeposer hører også med. Litt pæreskinke e.l. kan være aktuelt. Denne kan også skjæres opp på forhånd. Drikke består av kaffe/te, kakao, solbærtoddy, etc. En porsjonspakning med f.eks kakao veier ca 30g. Dersom en ønsker å ha kaldt drikke med litt smak er det aktuelt å ta med litt konsentrert saftsurrogat. Litt reserveproviant som sjokolade, tørket frukt. o.s.v. er kjekt å ha. På en normal dag med fysisk aktivitet spises frokost, lunch og middag. Lunchen består av brødmat som gjøres ferdig samtidig med frokosten. På en varm sommerdag er vann ok som drikke til lunch. Når det er kaldt er det godt med litt varmt å drikke. På barmark har jeg med en enkel spritbrenner i en sekkelomme. Denne veier "ingenting" og varmer raskt opp litt vann når den plasseres lunt. På en rolig dag sløyfer jeg gjerne lunch og tar en litt tidlig middag som suppleres med litt varm suppe e.l. før soveposen står for tur. Rolige dager kan f.eks. bety at du er et sted som er så interessant at du holder deg i nærområdet (fisker?), eller at været gjør et planlagt toppbesøk med fotografering meningsløst. Dersom du går alene og uten kontakt med omverdenen må du vurdere om du trenger nødproviant i tillegg. Det er ellers å merke seg at en femdagers tur gjerne starter i "sivilisasjonen" på morgenen dag 1, og ender i "sivilisasjonen" dag 5.

Jeg ville foreslått Hardangervidda med telt og tatt utgangapunkt i riksveien over vidda, Siden dere er tre bør det være overkommelig å få med telt, kokeutstyr etc. Enten dere velger det rolige lendet på sentralvidda eller det litt mer varierte lendet nord for riksveien er det teltplasser "overalt". Det er uproblematisk å planlegge en tur innom en turisthytte for å supplere provianten og eventuelt få en avveksling til teltlivet. Fordelen med telt er at dagsetapper kan tilpasses forholdene og det er unødvendig å stresse for å nå et bestemt mål. Unngå å planlegg lange etapper. Dersom formen og lysten er til stede er det uproblematisk å legge inn en ekstra sløyfe når turen er i gang.

Sist jeg lå ved Bygdin (det er noen år siden) var det rikelig med både sauer og geiter pluss noe storfe. Det er nok lurt å ha hundene under kontroll.

I en ideell verden hadde vi hatt tilgang til enorme fjellvidder uten tekniske inngrep og uten tilrettelagt adkomst i form av fjellveier traktorsleper o.l. Nå er nå engang situasjonen en helt annen, og økende tilgjengelighet kombinert med kommersiell tilrettelegging gir økende tilstrømming. DNT er en del av dette bildet både på godt og vondt. De fleste av de negative sidene i form av betjente hytter som minner om hoteller etc. har blitt berørt av andre bidragsytere. (Jeg ville kanskje også ha nevnt selvbetjente hytter utstyrt med overgeskjeftige hytteverter i denne sammenhengen.) Generelt er vanlige fotturister nokså harmløse mennesker. De går fra hytte til hytte langs turistløypene og sitter og spiser nisten sin max. 30m fra stien. Dette er en svært miljøvennlig måte å kanalisere trafikken på. Fra et miljøsynspunkt er det langt bedre å konsentrere mennesker i en hytte enn å ha et antall telt spredt utover. Jeg har registrert at noen har med telt som de slår opp utenfor hytteveggene. Personlig har jeg overnattet "utallige" netter i telt, men jeg ligger ikke ute når det finnes husrom! I alle fall blir teltingen mer konsentrert og det er sannsynligvis positivt. Som jeg tidligerere har nevnt bidrar rutenettet til å kanalisere trafikken og desom noen skal bevege seg fra A til B og det eksisterer en merket trase på strekningen er det all grunn til å benytte denne. (De fleste turistløypene samsvarer med et fornuftig veivalg.) Det er mulig å ha ulike oppfatninger om mengden av bruer og klopper, men jeg har til gode å se at noen leter opp et vadested dersom det er unødvendig! Fra et miljømessig ståsted kunne det faktisk vært ønskelig med med noe mer tilrettelegging i form av klopper e.l i våtmarksområder. Der traffikerte turistløyper krysser slike områder blir naturlig myrvegetasjon raskt omgjort til gjørmehull. Topografiske forhold gjør at visse veivalg peker seg naturlig ut, og her er også turistløpene lagt. (Besseggen er et unntak. Den natulige veien langs Gjende er imidlertid også merket!) I store deler av Sør Norge er rutenettet så tett at det er vanskelig å planlegge en litt lengre tur uten at det er naturlig å gå langs turistløyper, og en kunne nok til tider ønsket seg et mer "glissent" rutenett. DNT er en paraplyorganisasjon for turistforeningene som er medlemsorganisasjoner. Alle som vil være med å påvirke utviklingen har muligheten til å melde seg inn og være aktive sin lokale forening og på den måten bidra til å påvirke utviklingen både lokalt og sentralt. Den økende profesjonaliseringen og kommersialiseringen av organisasjonene har iboende trekk som det er all grunn til å være på vakt mot og holde under kontroll.

I septemper er det villreinjakt på Hardangervidda, og i prinsippet må du regne med å møte mennesker med skarpladede våpen over alt. Høsten er også fisketid, slik at det er garnfiskere oppe på fjellet. Det er ellers slik at reinen vandrer rundt avhengig av vindretningene. Dersom du ønsker fred å ro er det sannsynligvis gunstig å holde seg på deler av vidda der det for øyeblikket er lite rein! Dersom du skulle plukke opp et gevir er det lite lurt å surre det på toppen av sekken. Turisthyttene er ofte stengt under reinsjakta.

Jeg er litt usikker på hva du måtte mene med "morsomme småtopper", men jeg tviler på at du finner slike i Ble som er snøfrie i den forstand at de er tilgjengelige uten å forsere lengere strekninger med "råtten" snø'. Nå definerer jeg Ble mer i samsvar med tradisjonell navnebruk, slik at Ble betyr omtrent det samme som "Store Ble" eller snarere den delen av fjellplatået som er dominert av kvartsitt, og er høyere enn ca. 900m.o.h. Den mest nærliggende toppen er nok Surløytnuten. ( Her er det utsikt mot Drammen og Oslofjorden/Østfold) Et mulig alternativ er kanskje Hellebergstolen. Kommer du i fram i nærheten der (du må sannsynligvis lete opp en rimelig snøfri trase) er det muligvis traseer opp mot Sigridsfjejll. Oppstigningen er i så fall nokså bratt slik at løping betinger en viss kondisjon. Jeg ville ikke tenkt på Bletoppen i denne konteksten. Jeg skal selv en tur på Ble i pinsen og er spent på hvor mye snø som har smeltet de siste dagene. Jeg legger ved et bilde av Hellebergstolen og et bilde som antyder en trase opp mot Sigridsfjell fra Stolsdalen.

Oppgradert utstyrsliste, til nytte for innsenderen men neppe for mange andre-. Jeg skal forsøke å begrunne dette. For å komponere en utstyrsliste er det i første omgang nødvendig å besvare disse spørsmålene: 1: Hvor? 2: Hvor lenge? 3: Hva? Her er det mengdevis av svarkombinasjoner og konklusjonen må bli at: En generell utstyrsliste eksisterer ikke. Om ikke er dette er nok, kommer også spørsmål om ønsket robusthet/redundans og personlige preferanser inn. Med robusthet/redundans tenker jeg på hvordan en sikrer at turen kan gjennomføres selv om det inntreffer uhell o.l. Så lenge en tenker på turer i Norge er det normalt ikke nødvenddig å legge særlig vekt på dette. Her eksisterer ikke lenger villmark e.l. og nærmeste vei, hytte,mobildeknigspunkt er aldri mer enn et antall timers marsj unna. Slik sett betyr et uhell i verste fall bare at turen må avbrytes. (Det kan vel forekomme spesielle unntak! "Øde øy", havarert kano, iskaldt vann.) Dette med robusthet blir følgelig noe som den enkelte må ta stilling til på selvstendig grunnlag. Jeg presiserer at det hele tiden er tale om materielle skader. Hvordan en f.eks. vurderer muligheter for å overleve med brekte bein etc når en er alene på tur er en helt annen sak! Personlige preferanser varierer, men selv om ikke alle slike er like fornuftige, er de lite egnet til diskusjon. Rent generelt er det fornufig å velge enkelt og robust utstyr. Når det gjelder den aktuelle utstyrslisten, forekommer det meg at denne er tilpasset en femdagers fisketur i skogsterreng. (Her er svarene på de tre spørsmålene!) Slik sett er den sannsynligvis grei nok. Det er riktig nok slik at om forholdene ligger til rette, er det unødvendig å ta med gass e.l. til koking på en skogstur. Det ordner seg med et bål. En lett presenning til å spenne ut slik at en har noe å sitte under i regnvær kan være praktisk, men dette er detaljer. Til sist vil jeg anbefale alle som skal ut på tur iav en viss varighet å sette opp sin egen utstyrslste. En slik liste er uvurderlig både når det gjelder å gjøre nødvendige innkjøp og å pakke sakene. I vår tid er det enkelt å lage og å lagre denne på en PC. Selv om neste tur blir av en annen karakter er det en nyttig referanse og sannsynligvis en anvendbar mal.

Hei! Fra Stegaros/Synken er Mogen, Stordalsbu, Lågaros og Mårbu innen relativt rimelig rekkevidde. Det er ikke alle rutene som er merket men det er lett å finne fram. For å ta den lengste turen til Lågaros, er det enklest å starte fra Synken og følge fiskertråkket på nordsiden av Reksjåen (Du får neppe særlig tid til fisking.) Deretter fortsetter du langs Sletteidvatni og Viuvasseggi til du finner ruta mot Lågaros. Det er rimelig å anta at du trenger tid til å komme fram til utgangspunktet. Det er selvsagt mulig å overnatte på Kalhovd, men det er også et alternativ å starte fra Stegaros og gå til Stordalsbu. Dette er en rimelig ettermiddagstur. Båt til Mårbu er en annen mulighet. Eksemler på (korte) rundturer: Synken-Mårbu-Rauhelleren-Lågaros-Mogen- Synken. Synken-Lågaros-Rauhelleren-Mogen-Synken. Et alternativ til Synken-Lågaros er Stegaros-Stordalsbu-Lågaros. Stordalsbu-Lågaros langs Viuvasseggi er en fin tur. Dersom du har tid, er en avstikker mot vestvidda å anbefale. Noe i retning av: Lågaros-Sandhaug-Hadlaskard Torehytten-Litlos-Besso-o.s.v. Dersom du f.eks. er glad i normal kaffe (på selvbetjeningshytter) bør du ta med kaffe og en lett kaffekjel. Denne kan fylles med kaffeposen o.l. slik at den tar minimal plass i sekken. Et alternativ til å bære rundt på termos med varmt drikke, er 1l rødsprit og en enkel spritbrenner. Denne kan som oftest plasseres lavt og i ly for vind. Da varer spriten lenge.

Du har helt rett Lindap. Jotunheimen er selvsagt en åpenbar mulighet. Ufattelig at jeg kunne unngå å tenke i de baner. (Setesdalsheiene hadde jeg vurdert.)