Gå til innhold

Megalep

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    98
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    1

Omdømmeaktivitet

  1. Liker
    Megalep fikk poeng fra Tjur i Aktiviteter for/med barn i campmrådet   
    Den lille DAB-reiseradioen med NRK Super er poppis på tur her. Å bare ligge i teltet / ute på underlaget og høre på det, eller lydbøker (lasta ned for offline bruk), musikk, blader og sånne oppgavebøker. 
     
    Ingen skjerm er egentlig en kjepphest for meg og, og jeg bruker det heller ikke selv på tur. Framsnakker bok / lydbok og gjør det til en attraktiv greie, gjerne med snacks til. Men vi hadde med iPad på sommerens båt-camping på Telemarkskanalen, og Løvenes Konge med potetgull og lørdagsgodt i teltet på en liten øy i sundet mellom Kviteseidvatnet og Bandak var stor stas. 
  2. Liker
    Megalep fikk poeng fra Tjur i Aktiviteter for/med barn i campmrådet   
    Våre er jo litt mindre, men jeg tror det kan funke for eldre barn også: i sommer hadde vi stor suksess med å lage ninja-løype. Stubber, steiner, avgrense områder med kvister eller liggeunderlag (som er lov å tråkke ned på) og ikke minst et litt langt tynt tau som ble bindt opp mellom to trær - ett nede og ett oppe. Om å gjøre å komme seg gjennom løypa uten å tråkke i bakken - da er man en ekte ninja 🙂 
     
    Plukk diverse ting som finnes i nærheten - ulike blader, kongler, planter - og legg ut på et underlag i en «base». Barna skal ut og finne alle tingene, løper til basen og sjekker underveis for å se om de har funnet samme type. Så går det jo an å lære navn og om det er noe spesielt det kan brukes til osv.
     
    Nærmest-gjemsel - en person står ved et tre, og kan kun bevege seg og lete med en hånd på treet (kan gå rundt det). De andre gjemmer seg, den som står prøver å se så mange hen klarer fra sitt tre - når det ikke er flere å se, er det klart og de som er igjen skal reise seg opp / vise seg. Den som har gjemt seg nærmest treet uten å bli funnet vinner. 
     
    Kortspill, reise-varianter av f.eks Mastermind eller andre spill..
     
    Ha med digitalt kamera og ha ulike foto-prosjekter - fang en stemning, portrett, ulike perspektiver. Se på og prate om hverandres bilder etterpå. 
  3. Liker
    Megalep fikk poeng fra Gittiamo i Treningstopp/BH i ull   
    For meg funker Devold sin enkle greit, men den er nok slapsete og gir lite støtte hvis man har større pupper. Aclima sin med glidelåsåpning mellom puppene gnager for meg, men det er mulig det har med størrelsen å gjøre. 
     
    Den jeg er mest fornøyd med er en amme-bh fra Boob. Den har faktisk 80% ull. Funker fint selv om man ikke ammer.
  4. Liker
    Megalep ga poeng til ketilring i Fjellheimen Pro 3 Camp vs Spitsbergen Pro 3 Camp   
    Den muligheten finnes. 😃

  5. Liker
    Megalep ga poeng til ketilring i Fjellheimen Pro 3 Camp vs Spitsbergen Pro 3 Camp   
    Det er en nydelig høstdag her i Trøndelag i dag, så jeg gikk like godt ut for å sette opp teltet for å sjekke løsningene og se at alt fungerer. 😊 Kan bekrefte at denne modellen har to fester for sidebardunene, samt glidelås på både duk og myggnetting på alle ventilene i ytterteltet. 😃

  6. Liker
    Megalep fikk poeng fra whistler i Fjellheimen Pro 3 Camp vs Spitsbergen Pro 3 Camp   
    Der røyk jeg på en xxl-smell (... 😬) også gitt, henter på butikken i morra. Håper det er 2017-modell!
     
    Fra før av har vi altså ett vintertelt - et ca 20 år gammelt Helsport Rago 3, som ser helt likt ut - bortsett fra at det har stormmatter, ekkel lukt og ser ut som et lappeteppe i taket i forteltet etter å ha blitt forsøkt entret med isøks. Mannen mener at det sikkert holder 20 år til - jeg mener at en oppdatert utgave til drøye 3000 er for dumt å la være å slå til på - og trykket «klikk og hent».. hvis noen har lyst til å klappe meg på skuldra og si at de synes jeg har et poeng, er det lov! 
  7. Liker
    Megalep fikk poeng fra Miamaria i Fjellheimen Pro 3 Camp vs Spitsbergen Pro 3 Camp   
    Der røyk jeg på en xxl-smell (... 😬) også gitt, henter på butikken i morra. Håper det er 2017-modell!
     
    Fra før av har vi altså ett vintertelt - et ca 20 år gammelt Helsport Rago 3, som ser helt likt ut - bortsett fra at det har stormmatter, ekkel lukt og ser ut som et lappeteppe i taket i forteltet etter å ha blitt forsøkt entret med isøks. Mannen mener at det sikkert holder 20 år til - jeg mener at en oppdatert utgave til drøye 3000 er for dumt å la være å slå til på - og trykket «klikk og hent».. hvis noen har lyst til å klappe meg på skuldra og si at de synes jeg har et poeng, er det lov! 
  8. Liker
    Megalep ga poeng til Terka i Fjellheimen Pro 3 Camp vs Spitsbergen Pro 3 Camp   
    99,99 % sikker på at du kan det Det funker ihvertfall på Spitsbergen X-trem 4 Camp fra 2017. Ser ingen forskjeller ift Pro fra 2017 eller nyere ift denne funksjonen.
  9. Liker
    Megalep fikk poeng fra Fotogubbe i Fjellheimen Pro 3 Camp vs Spitsbergen Pro 3 Camp   
    Der røyk jeg på en xxl-smell (... 😬) også gitt, henter på butikken i morra. Håper det er 2017-modell!
     
    Fra før av har vi altså ett vintertelt - et ca 20 år gammelt Helsport Rago 3, som ser helt likt ut - bortsett fra at det har stormmatter, ekkel lukt og ser ut som et lappeteppe i taket i forteltet etter å ha blitt forsøkt entret med isøks. Mannen mener at det sikkert holder 20 år til - jeg mener at en oppdatert utgave til drøye 3000 er for dumt å la være å slå til på - og trykket «klikk og hent».. hvis noen har lyst til å klappe meg på skuldra og si at de synes jeg har et poeng, er det lov! 
  10. Liker
    Megalep fikk poeng fra TheSleepwalker i Fjellheimen Pro 3 Camp vs Spitsbergen Pro 3 Camp   
    Der røyk jeg på en xxl-smell (... 😬) også gitt, henter på butikken i morra. Håper det er 2017-modell!
     
    Fra før av har vi altså ett vintertelt - et ca 20 år gammelt Helsport Rago 3, som ser helt likt ut - bortsett fra at det har stormmatter, ekkel lukt og ser ut som et lappeteppe i taket i forteltet etter å ha blitt forsøkt entret med isøks. Mannen mener at det sikkert holder 20 år til - jeg mener at en oppdatert utgave til drøye 3000 er for dumt å la være å slå til på - og trykket «klikk og hent».. hvis noen har lyst til å klappe meg på skuldra og si at de synes jeg har et poeng, er det lov! 
  11. Liker
    Megalep fikk poeng fra SnorreL i Fjellheimen Pro 3 Camp vs Spitsbergen Pro 3 Camp   
    Der røyk jeg på en xxl-smell (... 😬) også gitt, henter på butikken i morra. Håper det er 2017-modell!
     
    Fra før av har vi altså ett vintertelt - et ca 20 år gammelt Helsport Rago 3, som ser helt likt ut - bortsett fra at det har stormmatter, ekkel lukt og ser ut som et lappeteppe i taket i forteltet etter å ha blitt forsøkt entret med isøks. Mannen mener at det sikkert holder 20 år til - jeg mener at en oppdatert utgave til drøye 3000 er for dumt å la være å slå til på - og trykket «klikk og hent».. hvis noen har lyst til å klappe meg på skuldra og si at de synes jeg har et poeng, er det lov! 
  12. Takk
    Megalep fikk poeng fra Per Fredrik i Fjellheimen Pro 3 Camp vs Spitsbergen Pro 3 Camp   
    Der røyk jeg på en xxl-smell (... 😬) også gitt, henter på butikken i morra. Håper det er 2017-modell!
     
    Fra før av har vi altså ett vintertelt - et ca 20 år gammelt Helsport Rago 3, som ser helt likt ut - bortsett fra at det har stormmatter, ekkel lukt og ser ut som et lappeteppe i taket i forteltet etter å ha blitt forsøkt entret med isøks. Mannen mener at det sikkert holder 20 år til - jeg mener at en oppdatert utgave til drøye 3000 er for dumt å la være å slå til på - og trykket «klikk og hent».. hvis noen har lyst til å klappe meg på skuldra og si at de synes jeg har et poeng, er det lov! 
  13. Liker
    Megalep fikk poeng fra ketilring i Passform på fjellstøvler   
    Fram til 25-ish var føttene mine easy going og det var lite å tenke på. Brukte strl 38/39 fra jeg var 11-12 til 26 og trodde det var sånn det kom til å være. Føttene er egentlig ganske brede og har høy vrist, men Alfa Walk Queen kunne jeg ta på nye og gå rett ut på ukestur uten å få noe problemer. Fikk nye hvert år fordi de røyk i sømmen de hadde på sidene før, og sålen ble slitt bra i løpet av en sesong. Så fikk jeg en blå tå under en fotballkamp en gang, og mista neglen, og nesten et år etter gikk nye neglen på samme stortå + den andre stortåneglen etter å ha gått Birken med det som tydeligvis var blitt litt for små skisko. Etter det har føttene krevd mye mer plass i tåboksen. Graviditet x2 og 35kg pluss begge gangene (heldigvis det meste ned igjen etterpå) har nok også bidratt, og nå har jeg endt opp med strl 41,5. 
    Skaffa Altra Lone Peak 3.5 i sommer og de er nydelige å gå med. Skulle gjerne sett tradisjonelle fjellstøvler av den solide typen med samme tåboks, høst og vår og i noen typer terreng er ikke lave joggesko alltid like godt egna. Så følger med her 🙂
  14. Liker
    Megalep ga poeng til ketilring i Erfaringer med Soulo (Unna...)   
    Ja, jeg hadde egentlig tenkt å gi teltet en sjanse da, siden jeg vil ha et mer robust telt til høstturene. Men jeg har ikke bestemt meg - jeg har også litt lyst på Soulo.  
    Tidligere i uka gikk jeg bak nærmeste haug for å prøve å sette opp teltet på nytt og se på løsningene - det er snart to år siden jeg pakket det ut sist og jeg husker ikke alle detaljer. Nå som da skvatt jeg litt da jeg så hvor rødt teltet var! Så jeg har ikke vent meg til fargen enda. 😂
    Jeg er ikke helt fortrolig med oppsettet heller. Det var litt plundrete å tre inn stengene når de krysser hverandre (og instruksjonsvideoen til Hilleberg hopper glatt over det med å tre inn stang nummer to). Tenkte å prøve å ha "forteltet" halvt åpnet også for å kunne drive litt matlaging og fremdeles ha god ly for vind. Litt vanskelig å holde duken stram, men jeg fant ut en slags løsning ved hjelp av en gåstav i ene "stangringen".
    Det slår meg at den ekstra stangen som Soulo har for å holde ut duken er ganske praktisk. 😂


     
     
    Mener du å bardunere pluggfestet mens "forteltet" er helt lukket eller halvt åpent? 
    Jeg er inne i en sånn små-nostalgisk periode akkurat nå, og tenkte å fyre endel med rødsprit i høst.  Det burde kanskje gå bra i lukket yttertelt også? (Det er vel ikke helt heldig å gjøre det i innerteltet, eller?)
     

  15. Liker
    Megalep ga poeng til Larsdx i Erfaringer med Soulo (Unna...)   
    Jeg har eid en del enmannstelt. Av de jeg har hatt er Soulo det mest vindstabile og enkleste å slå opp. Begge deler teller mye. Angrer på at jeg solgte det i et anfall av lettvekthysteri en gang før jeg fikk barn. 

    Teltet er sinnsykt vindstabilt. Stiv kuling merker du nesten ikke når det er slått skikkelig opp.

    Eneste negative er at det kan bli litt klaustrofobisk om du blir liggende på grunn av dårlig vær og at det ikke er forsvarlig å koke mat inne i teltet, hvert fall for meg. 
  16. Liker
    Megalep ga poeng til InnG i Erfaringer med Soulo (Unna...)   
    Hei,
    Jeg har også både Soulo og Unna (hysj!) og er 195 cm lang. Soulo funker greit med sin vinkel, hvis man liker å sove på siden. Jeg føler likevel at Unna er mer romslig og praktisk til vår/sommer/høst. Som andre skriver her, er det god plass til kokeutstyr og fjellsko i ytterteltet ved å bardunere pluggfestet. Resultatet blir likevel at kona (160 cm) bruker Soulo og jeg bruker Unna, og vi er begge veldig fornøyde. Unna med Fjellsport-rabatt er veldig grei pris.
  17. Liker
    Megalep ga poeng til fiskekongen i Erfaringer med Soulo (Unna...)   
    Jeg er 180 og syns plassen i Soulo er helt innafor. Har plass til sekken, skoa og kokeutstyr/ mat i forteltet. Det er heller  inget problem med å fyre bensinbrenneren i forteltet. I innerteltet har jeg plass til ett DLX underlag, og enda plass til elektronikk og snax i innerteltet.
  18. Liker
    Megalep ga poeng til Tomas 70 i Erfaringer med Soulo (Unna...)   
    Det kan være noe i det at det kommer på tilbud på Black Friday, om det er hold i det dama på kundeservice sier, og det er det sikkert. Sjekk skjermbildet fra Prisguiden. Der viser det at det var på tilbud fra den 19 til den 23 november 2018. Se på venstre side av bildet: Dato og pris.

  19. Liker
    Megalep fikk poeng fra AK74 i Fjellheimen Pro 3 Camp vs Spitsbergen Pro 3 Camp   
    Jeg har hatt Hilleberg Keron 3GT før og savna ikke stormmatter. Det ser helt likt ut i utforming men om det er noe spesielt ved Hilleberg sine telt som gjør at de står bedre uten stormmatter tviler jeg vel på. 20-21 sekundmeter gjennom to døgn i Skarvheimen klarte det hvertfall fint, selv om vinden dreide og kom inn mer mot langsida etter hvert. Det er vel når det er bart eller så løs snø at man ikke kan legge det inntil veggene at stormmattene kan ha noe for seg, men når Keron funker fint på sydpol-ekspedisjoner burde det vel holde mye.
    Vi har et gammelt Helsport Rago 3 som ser helt likt ut som Spitsbergen (beholdt det og solgte Keron fordi det ga mest penger igjen, savn!), men med stormmatter - og et lappa hulli taket etter at mannen prøvde å gå inn i det med isøks festa på sekken. Denne typen telt er genialt på vinterturer synes jeg, så romslig og praktisk, lett å sette opp. 
     
    Hadde lett kjøpt dette på xxl hvis vi ikke hadde fra før, MYE telt for pengene!
  20. Liker
    Megalep ga poeng til Tobleronen i Fjellheimen Pro 3 Camp vs Spitsbergen Pro 3 Camp   
    Jeg har opplevd det som helt uproblematisk på dette teltet. Spar du opp snø langs sidene så blir det bra tett rundt og har ikke savnet det så langt.
  21. Liker
    Megalep ga poeng til a_aa i Trangia Stormkjøkken, spritfyrt - hele året!   
    Skjult lenke - logg inn for å se den  
  22. Liker
    Megalep ga poeng til Bamsemums i Erfaringer med Soulo (Unna...)   
    Har både Enan og Soulo så da har jeg vel "stemmerett" her.
    Er 173cm lav så jeg er innafor på begge teltene.
    Liker best Soulo. Selvstående, bombesikkert og nok plass til meg. Grei lufting og har erfart lite kondensproblemer.
    Også godt fornøyd med Enan. det virker dog et halvt nummer mindre, duken gir en skarpere lyd og er jo et 3-sesongers telt. 
    I år har det blitt mest overnattinger på kajakktur og mindre bære-på-ryggen-tur og da har Soulo blitt det naturlige valget.
    På tur med ryggsekk uten stormvarsel velger jeg gjerne Enan pga vekt (eller mangel på sådan).
  23. Takk
    Megalep ga poeng til Haavard Haaskjold i Finnmarksvidda på ski – Et to ukers vintereventyr   
    Finnmarksvidda på ski – Et to ukers vintereventyr
    Far og sønn to uker sammen gjennom Finnmark midtvinters. Senior (68) er pensjonert tannlege og tidligere grensevakt i Pasvik.  Yngstemann er 41 år gammel, ingeniør og sesongkortholder på Ranheim. Har verdens mest tålmodige kone som har gjort det mulig å kombinere livet som trebarnsfar med noen vinterturer alene de siste årene gjennom Sylan og over Hardangervidda. Nå ventet et to uker langt eventyr Finnmark sammen med far.
    Begge to har for såvidt mye turerfaring, men vi har aldri vært så lenge sammen på tur tidligere. Det skulle bli en utrolig opplevelse som handlet om kulde, mestring, samspill og en utrolig sprek pensjonist.  Samt noen engelskmenn i kabriolet og banneord i Stabbursdalen. I denne turrapporten har vi inkludert mange bilder og detaljer om trasevalg som kanskje kan være nyttig for andre som planlegger tur i samme området. Nederst finnes også et kart med detaljer om ruta.  God lesning!
    Hilsen Tore (68) og Haavard Haaskjold (41).
    Dag 0 – Buss for fly
    Vi startet turen 28 februar 2019 fra Lakselv etter å ha ankommet med "buss for fly" en dag forsinket. Dash-8 maskinen fra Tromsø til Lakselv hadde gitt opp i vindkastene kvelden før og måtte lande i Alta.  Uværet gjorde at E6 over Hattir var stengt til neste dag, så da ble det hotell i Alta og buss dagen etter for passasjerene på flight WF958. Smilende passasjerer og god stemning til tross for forsinkelsen. I Finnmark er man vant med å tilpasse seg etter været vinterstid. "Hvis du har så dårlig tid, koffor reiste du ikkje i går?"  Forøvrig en sterk kontrast til stemningen blant mange utålmodige reisende på Gardermoen hvis flyet til Trondheim er en time eller to forsinket.
     
    Dag 1 – Idjajavri (Nattvann) ved E6 nord for Karasjok
    I Lakselv plukket vi opp pakken med primus og tomme brensel-flasker som vi hadde sendt med posten. Vi gikk også innom Circle K stasjonen og hentet dunkene med fritidsparafin som vi hadde bestilt. En busstur, og tre kvarter senere stod vi i brøytekanten langs E6 ved Idjajavri (277) litt nord for Karasjok. Terrenget vestover mot snaufjellet går delvis gjennom områder med en del bjørkeskog og vi fryktet at det kraftige snøfallet det siste døgnet hadde gitt mye løs sukkersnø.  Tidligere hadde jeg ringt bestyreren på Ravnastua fjellstue og fått gode tips om rutevalg gjennom dette landskapet.  Ved Idjajavri (277) traff vi en reineier fra området som ga oss gode råd og tegnet svært nøyaktig på kartet den letteste traseen gjennom bjørkeskogen opp mot vidda.
    Mørket kom og vi slo leir i vannkanten etter å vasset til knærne i bunnløs snø. Det polare lavtrykket var erstattet av høytrykk med klarvær, og termometeret viste 36 minusgrader. Vi sov godt i soveposen på hvert vårt reinsdyrskinn og bamseunderlag. Over oss danset allerede nordlyset.

    Bilde 1: En sprek 68-åring klar for et to ukers eventyr i bitende vinterkulde
     
    Dag 2: Idjajavri (277) -  Dimbbarnjunni (427)
    Vi fortsatte vestover opp mot Mailevadda (405) og deretter ned igjen mot Mailejavri (327). På vei opp mot Mailevadda kom reineieren fra dagen før kjørende. Han hadde tenkt på oss i den bunnløse snøen og bestemt seg for å kjøre opp et scooterspor som vi kunne følge de neste kilometerne mot Mailejavri (329). Han skulle jo uansett ut og se etter flokken.  Snakk om service!  Han fortalte også noe som ga grunn til litt ettertanke. I midten av Februar hadde det vært et kraftig og unormalt mildvær. Det hadde ført til mye overvann inne på vidda av smeltet snø. Deretter hadde kulda kommet tilbake og dannet et tykt islag som nå var gjemt under snøen, og som gjorde det vanskelig for dyrene å komme gjennom til lavet de spiser.  Enda et eksempel på konsekvenser av et klima i endring.
    Her var småkupert terreng med en del skog og da går det sakte med pulk i dyp snø. Men, med nykjørte scooterspor fikk vi opp farten.  Opp fra vannet Mailejavri (329) var det relativt bratt, men motivasjonen for å komme oss ut av bjørkeskogen og inn på vidda var sterk mens vi klatret de hundre høydemetrene opp mot Dimbbarnjunni (427). Endelig inne på vidda! Selv om det to dager tidligere hadde snødd mye i området hadde allerede snøen satt seg godt og blåst av toppene. Den bunnløse sukkersnøen i lavlandet var allerede glemt. Klokken ble 16 og dagslyset ebbet ut. Vi fant en nydelig leirplass like vest for Dimbbarnjunni (427). Det var bitende kaldt, krystallklar himmel og vi begynte allerede å bli bortskjemt med spektakulære nordlys.

    Bilde 2: Endelig inne på vidda. Bilde tatt nordover fra området ved Dimbbarnjunni (427). Stiippanjohka i fremgrunnen med fjellpartiene mellom Lakselv og Stabbursdalen i bakgrunnen. Tror det er fjellet Vuorji (1024)  som er til venstre i bildet.

    Bilde 3: Leirplass like vest for Dimbbarnjunni (427)
    Dag 3:  Dimbbarnjunni (427)- Nord av Mollesjavrrit
    Siden Finnmark ligger såpass langt øst oppleves tidssonen som litt pussig vinterstid. Dagslyset kom allerede i sju-halvåttetiden om morgenen og vi hadde fast rutine med å være klar til å gå tilda. Vekkerklokka ringer 05.00 og dagen starter med å skrape rim fra innsiden av teltet. Dette er en kald fornøyelse, men svært viktig for å holde teltet tørt. Med is-skrape fra Biltema og tapetbørste fra Jernia blir teltet tømt for snø og is. Det ble tidlig enighet (?) om at dette er en typisk junioroppgave på turen så pensjonisten fikk sove litt lenger i posen hver morgen. Frokosten gjør vi enkel med rasjoner av havregrøt. Så er det bare å komme seg ut av posen og ut i aktivitet. I denne kulda er det om å gjøre å få på skiene med en gang. Skiene isolerer litt ekstra mot underlaget. Gode ullsåler, tynn ullsokk innerst, deretter dampsperre og en kraftig tovet ullsokk hjalp godt i kulda. I tillegg brukte vi tå-ladder utenpå skiskoene de kaldeste dagene.

    Bilde 4: Fjerning av ispartikler og snø med snøbørsten er viktig for å holde ting tørt i kulda.
    Vi hadde allerede fått gode rutiner for ned-pakking av leir og vi trengte knapt å utveksle ord mens vi utførte arbeidsoppgavene våre og gjør oss klar til avmarsj. Dunjakka beholder vi på den første halvtimen til vi går oss varm. Deretter havner den i den lille baggen på toppen av pulken for å unngå at vi svetter. Når vi er i bevegelse går vi bare med ull innerst, en kunstfiber-trøye og skalljakke. Så snart vi stopper er det på med dunjakka igjen.  Vi holdt en vestlig kurs i noen timer før vi dreide nordvest over Gieddoaivi (515). Deretter tok vi ny kurs, fortsatt mot nordvest, mot Beavkkehangielas (460) mens vi rant ned og krysset vassdraget som lå i dalsøkket mellom disse slakke toppene. Her er det viktig å ikke krysse for langt øst da det er bratt og ulent mot Stiippanjohka.  Når klokka ble 16 var det på tide å slå leir i en skråning nord for Mollesjavrrit. Vi hadde hatt god fremdrift denne dagen hvor forholdene var krevende. Sprengkulde med en del vind hadde gjort at vi måtte være ekstremt nøye med alle detaljer for å unngå forfrysninger.
     

    Bilde 5: Brr… kaldt ja.
     
     
    Dag 4: Nord av Mollesjavrrit - Gasadatjavri (396)
    For et magisk sted. Fullstendig øde. Vi hadde lagt opp ruta over vidda et godt stykke unna scooterløyper og den populære Karasjok-Alta ruta.  Fremdriften med ski og pulk langs merkede scooterløyper er jo vesentlig høyere, men opplevelsen ved å gå helt alene i ødemarken, gir en annen form for mestring. Vi har med GPS som en ekstra sikkerhet, men den er for det meste avslått. Det å navigere utelukkende med kart og kompass gjør at en hele tiden skjerper sansene, saumfarer terrenget, oversetter dette til kartet. Krysspeiler. Igjen og igjen.  Denne dagen handlet mye om navigering. Vi hadde begynt å dreie mer nord-nord-vest og skulle gjennom passet mellom Likcacearru (510) og Buolzajohgielas (559). I utgangspunktet en grei oppgave, men i løpet av natten hadde det begynt å blåse opp og sikten var dårlig med snøføyke. Det meste var hvitt denne dagen. Mestringen en opplever ved å trygt navigere uten å være avhengig av elektronikk under slike forhold er noen av de sterkeste opplevelsene jeg har under langturer på vinteren. Ta ut ny kompasskurs og sikte mot en enslig fjellbjørk. Gå, ikke mist den av syne. Stopp igjen. Speide. Nytt siktepunk.  Det krever en kombinasjon av forarbeid og trening i å lese kart, men samtidig alltid være ydmyk for potensielle farer. Spesielt når sikten er dårlig. Hvor kan det være farlige skavler, usikker is? Hvilke sikkerhetsavstander legger en inn til slike områder osv?  Sjekke posisjonen vår på nytt. Fokus-fokus-fokus.  Det går sakte, og ja, det hadde nok gått mye fortere med GPS med waypoints, men opplevelsen blir annerledes.  Det ble ikke mange kilometer denne dagen, men vi jobbet oss sakte og trygt fremover og slo leir ved Gasadatjavri (396).  Utover kvelden forsvant skylaget og vi fikk oppleve turens kraftigste nordlys den natten. 

    Bilde 6: Godt å komme seg inn i teltet ved Gasadatjavri (396) etter en dag med litt ruskevær
     
    Dag 5: Gasadatjavri (396) - Bojobæskihytta
    Dagens etappe nord mot Bojobæskihytta var kort og lett å navigere i det klare vinterværet. Kraftlinja til Lakselv krysser også her. Kraftlinjer kan jo ofte være et nyttig hjelpemiddel i navigeringa. 

    Bilde 7: Yngstemann i turfølget er glad i å skryte over navigeringa si. Her med stødig(?) kurs over vidda.
    Vi hadde lest at Bojobæskihytta kan være litt vanskelig å finne i krattskogen, men siden vi kom fra sørøst var den lett å se på god avstand over myra. Vi gledet oss til en natt innendørs med fyr i vedovnen som en avveksling til teltlivet. Vi har gode soveposer og gode telt-rutiner, og hadde for så vidt hatt det komfortabelt i teltet i temperaturer under 35 minus. Vi sover med dampsperre i soveposen (laget fra bygningslast som vi har "sveiset" sammen med strykejern til en pose) for å unngå at fuktighet fra kroppen trekker inn i posen og reduserer isolasjonen. Ikke så viktig på korte turer, men på lange vinterturer kan det være lurt. Litt klamt og ubehagelig i starten, men en blir fort vant til det.  Uansett. Det var godt å komme inn i hytta, og i løpet av ettermiddagen hadde det begynt å blåse opp noe skikkelig mens junior satt ved bordet og gjennomførte vedlikehold av primusen. I følge hytteboka var det en stund siden forrige besøk, så vi ble ganske paff da plutselig fem studenter kom inn døra. De studerte arktisk-friluftsliv i Alta, og var på en tredagerstur i fjellet i forbindelse med studiene. En flott gjeng med mye kunnskap om fjellet. Vi hadde en trivelig kveld sammen på hytta og de bydde på herlig viltgryte med rømme, en kjærkommen avveksling fra Real turmat. Ute hadde det virkelig begynt å blåse opp og vi hørte på radioen om stengte veier som følge av et nytt polart lavtrykk. Disse polare lavtrykkene med sterk vind og kraftige snøbyger dannes på kort varsel i Barentshavet og er noe en må være forberedt på vinterstid i Finnmark.

    Bilde 8: Bojobæskihytta synlig i skogen når en kommer over myra fra sørøst.
     
    Dag 6: Bojobæskihytta – Myr (398) Sørøst for Holmvannet (385)
    Vinden startet å løye på morgenkvisten og selv om det snødde tett og blåste friskt når vi forlot hytta lovet værmeldinga at det skulle løye mer utover dagen. Det går en scooterløype fra hytta som er grei å følge gjennom skogen ned til Stabbursdalsvannet (366). Vi trasket videre nordover over vannene og forlot Nordre Stabbursdalsvannet (365) en kilometer fra enden hvor vannet blir smalere mot utløpet. Her fryktet vi usikker is, og vurderte det som tryggest å trekke vest og opp i høyden. Vi var nå inne i selve Stabbursdalen-nasjonalpark som vi skulle følge nordover de neste sju milene.  Vi holdt hele tiden god høyde på vestsida av elva, noe som virket fornuftig. Østsida er kupert og det å gå nede langs elva fremstod heller ikke som noe fornuftig alternativ.  Vi trives begge to best uansett her oppe på snaufjellet, iallefall så lenge været er bra
     

    Bilde 9: På vei opp fra Nordre Stabbursdalsvannet (365) med kurs NNV. Det polare lavtrykket svekket seg gradvis utover dagen.
     
    Klokka ble 16 og vi slo opp teltet. Det meste går på rutine. Junior slår opp telt (ligger ferdig sammenrullet i pølse på pulken med tredde stenger), mens eldstemann losser pulkene og flytter inn i innerteltet. Det tar ikke mange minutter før primusen er i gang og vi starter det daglige arbeidet med snøsmelting. Snøsmelting ble også en junioroppgave mens pensjonisten jobbet møysommelig med snøbørsten og fjernet is og snø fra klærne og vottene våre. En viktig rutine på langtur vinterstid.  Etter hvert er det klart for dagens porsjon med Real turmat. Blir det kebabgryte eller chili-con-carne i kveld mon tro? Pulken til pensjonisten er forøvrig en gammel sliter som har vært med på mye. Pussig å tenke på at for førti år siden trakk senior den samme oransje fjell-pulken med junior innpakket i reinsdyrskinn. Nå førti år senere drar vi hver vår pulk over vidda. 

    Bilde 10: Teltplass sørøst for Holmvannet (385)
     
    Hver av oss trenger fire liter vann per døgn, så snøsmelting tar fort noen timer.  Alene på vinterfjellet er en jo helt avhengig av en velfungerende primus. Uten den, ingen drikkevann. Vi bruker en MSR XGK-EX og har med en identisk primus som backup i tillegg til reparasjonssett. Selve pumpa til flaska bæres på kroppen når vi går og er med i soveposen om natta. Dermed slipper o-ringene i pumpa å bli utsatt for de aller verste temperatursvingningene, noe som reduserer sjanse for lekkasje. Vi bruker parafin som brensel. Parafin eller bensin? Det handler vel til syvende og siste hva en er mest komfortabel og trives best med. Selv om det betyr at en må forvarme med rødsprit foretrekker vi parafin.  Vi regnet 0.8L parafin dag som tilstrekkelig for å smelte snøen vi trenger for to personer pluss litt til. Men, vi setter begge to pris på luksusen det er å kunne kosefyre noen timer i teltet om kvelden mens vi tar en kaffekopp og spiser middag i et oppvarmet innertelt. Derfor dimensjonerte vi med tilsammen 1.0 liter per dag. Det varierte litt hvor mye vi brukte, men stort sett et sted mellom 0.8-0.9L. Den tidligere grensevakten i turfølget refererer til stadighet til en episode i Pasvik i 1969 hvor han var med å gå tom for parafin i førti minusgrader, og han hadde absolutt ikke noe ønske om å gjenta den opplevelsen femti år senere!
    Dag 7: Myr (398) Sørøst for Holmvannet (385) – Skråning øst for Bohkosgielas (428)
    En nydelig dag i Stabbursdalen. Kaldt klarvær og så godt som vindstille. Terrenget var stort sett lettgått her oppe i høyden hvor vi så ned på Stabburselva i øst.  Vi krysset elva Bohkosjohka ved utløpet av Bohkosjavri (378) hvor isen var trygg og terrenget mindre kupert enn lenger øst ned mot Stabburselva. Deretter fortsatte vi på skrått rundt på Bohkosgielas (428) uten å gi fra oss dyrbare høydemeter før vi slo leir i en skråning øst for toppen. Her er det endelig mulig å få plassert teltet slik at vi kan sove med hodet høyest utbrøt pensjonisten!  Så langt på turen hadde vi endt opp hver eneste kveld med å sove i nedoverbakke med beina høyest etter hvert som snøen pakket seg. Her i skråninga, lå alt til rette for en god natts søvn med hodet høyt hevet over Stabbursdalen. Vi våknet begge to neste morgen av at vi hadde sklidd nedover og endt opp med hodet klistret i teltduken. Vi konkluderte med at tyngdekraften tydeligvis virker annerledes så langt nord. Ingeniøren mente at det sikkert har noe med magnetisme å gjøre.

    Bilde 11: Myrområde mellom Stabburselva og Holmvannet (385)
     
    Dag 8: Skråning øst for Bohkosgielas (428) – Skogholt ved Stuora Navggastatjohka.
    Dagen startet fint oppe på snaufjellet. Kaldt, klarvær og vindstille.  Et Seaking helikopter krysset Stabbursdalen høyt over oss og minnet oss på hvor heldige vi er som har en redningstjeneste som er alltid beredt til å hjelpe både sjøfolk og fjellfolk i nød. Alene i ødemarken uten å møte mennesker gir det en slags god følelse å vite at noen høyt der oppe ser ned på oss to skiløpere med pulk. De vet om oss. På samme måte som pilotene på Dash 8 flyene til Widerøe som flyr over vidda noen ganger daglig. Duren fra motorene på dash 8'en var vår eneste kontakt med sivilisasjonen her oppe.  Mobilsignal hadde vi ikke hatt siden vi forlot E6 for over en uke siden. I skulderlommen på skalljakka har SPOT-senderen sin faste plass.  Med FM båndet slukket var det ikke mange teltplasser hvor vi fikk inn signal på radioen. Værmeldingene fra radioen på Bojobæskihytta var for lengst utdatert.
    I serien Heimebane på NRK omtaler supportere av fotballaget Varg frå Ulsteinvik naborivalen som "Jævla Ålesund". Når vi nærmet oss nordenden av den fantastiske Stabbursdalen ble idyllen etter hvert forvandlet til "Jævla Stabbursdalen". Så snart vi måtte slippe oss ned i bjørkeskogen var vi tilbake til bunnløs sukkersnø, småkupert terreng med koller, elveløp og tett bjørkeskog. Det går en sommersti her og vi hadde planlagt å krysse elva Stuora Navggastatjohka der hvor stien gjør det.  En selvsikker Junior bommet på navigeringa, og selv om ikke feilen var på mer enn noen få hundre meter var det nok til at vi havnet i feil søkk som tok oss for langt øst og nedstrøms det planlagte krysningspunktet. Det var helt umulig å krysse elva her nede hvor det var altfor bratt. Vi brukte lang tid på å kave oss gjennom denne labyrinten av bjørkeskog opp igjen til krysningspunktet. Og ja. Antall pulkvelt denne ettermiddagen hadde vi sluttet å telle for lenge siden.  Vi satt opp teltet rett etter elvekryssinga og grudde oss til morgendagen med bunnløs snø i bjørkeskogen.

    Bilde 12: "Jævla" Stabbursdalen
     
     
    Dag 9: Skogholt ved Stuora Navggastatjohka –Geinnodatgielas (409).
    Dagen i dag bestod av å tråkle seg gjennom jungelen nordover mot vannet Bastinjavri (271) og deretter opp mot snaufjellet igjen ved vann (302). Luftlinjeavstand fra leirplassen ved Stuora Navggastatjohka opp til vann (302) er fem kilometer. Vi brukte åtte(!) timer på denne distansen.  Lavtrykket for noen dager siden hadde dumpet en god halvmeter nysnø i Stabbursdalen. Regelrett blodslit og pulken veltet utallige ganger i den løse snøen. Bjørkeskog tett som hagl. Vi oppdaget raskt at den mest effektive måten å komme seg frem gjennom skogen var å følge helt nøyaktig traseen til sommerstien. Vi kunne se en og annen rød T innimellom på bjørkestammer, men stort sett var snøen så dyp at de røde T-ene var havnet under snøen. Prosedyren ble derfor som følger i det verste skogkrattet: Junior koblet fra pulken og søkte systematisk i sektor fremover helt til neste T ble funnet. Fulgte deretter skisporet tilbake hvor pensjonisten ventet og koblet på pulken. Sånn holdt vi på helt frem til vann (280) sør for Bastinjavri (271) hvor terrenget åpnet seg litt opp. Vi forlot stien for å krysse Bastinjavri (271) og klatret opp til vann (302). Når klokka var fire stod vi på høyden Geinnodatgielas (409) og så ned i Stabbursdalen. En perle å beskue fra avstand. Vi får heller komme tilbake hit på sommeren.

    Bilde 13: Et lite opphold i bjørkeskogen når vi krysser Bastinjavri (271) før siste klatreetappe opp bjørkelia til vann (302) nord for oss.
     
    Dag 10: Geinnodatgielas (409) – Vest for Gorbovuonjavri (364)
    Nordover mot Leaktojavri (367) var det viktig å hele tiden holde god høyde og ikke falle for langt øst hvor terrenget var litt ullendt.  Oppe i skråninga ved høyde (430) er terrenget mer lettgått og derifra er det et fint slakt nedrenn mot Leaktojavri (367) på Sennalandet.   Her er vi ute av nasjonalparken, scooterne dukket opp og vi kom i hyggelig prat med en far og datter som var på isfiske. Her går det scooterløype og vi fulgte denne østover. For en kontrast. Fra bunnløs sukkersnø til hardtråkket scootertrase. Fra kart og kompass til merkestopler ved refleksbånd. I løpet av få timer hadde vi tilbakelagt en distanse tilsvarende en dagsmarsj utenfor løypa. Ja, det er effektivt, men samtidig annerledes. En dras på mange måter litt ut av bobla hvor en hele tiden er fokusert på terrenget og kartet. Nå er det liksom bare å følge sporet frem mot neste merke.  Vi slo leir like vest for vannet Gorbovuonjavri (364).

    Bilde 14: Sporene bak oss over Leaktojavri (367)

    Bilde 15: Blåtime ved leirplassen vest for Gorbovuonjavri (364)
     
     
    Dag 11: Vest for Gorbovuonjavri (364) -  Ikkaldas (E6) – buss til Honningsvåg
    Vi brukte bare noen få timer ned til E6 ved Ikkaldas i scooterløypa. Føret var helt perfekt. De bratte bakkene nedover mot kysten var en drøm å renne med pulk på dette silkeføret. Hadde føret vært hardt og isete kunne dette blitt ganske guffent, men det var myk snø i det brede scootersporet. Nede ved E6 pakket vi om pulkene for busstransport videre mot Honningsvåg. Vel fremme i Honningsvåg tok vi inn på Havly hvor vi fikk god hjelp av den hyggelige betjeningen til å lagre pulk og ski. Vi gledet oss til å avslutte turen med noen dager på ski på mektige Magerøya.

    Bilde 16: Unna vei! Silkeføre ned scooterløypa til Ikkaldas ved Porsangerfjorden
     
    Dag 12 – Honningsvåg – Jalgavarri (332)
    Værmeldingen de neste dagene viste snøbyger og vind. Her ute ved havgapet veksler været utrolig fort og en må være forberedt på at det det kan slå om på få minutters varsel.
    Vi hadde planlagt å følge scootertraseen opptil Honningsvågfjellet for å komme inn på fjellet. Men, det er tidvis bratt i dette området og skredfaren i området var såpass høy at vi ikke tok sjansen på denne ruten. Det å følge E69 på ski ut av byen, og opp på fjellet vurderte vi som utrygt p.g.a trafikk, noe som var en helt riktig avgjørelse. Veien er tidvis uoversiktlig og det ville vært ufornuftig å gå i veibanen oppover her. Det er heller ikke plass til å gå trygt ved siden av veien i de bratte skjæringene. Vi valgte heller å bestille skyss med taxi de svingete bakkene opp fra Honningsvåg sentrum og ble satt av innpå fjellet. Sjåføren ønsket oss god tur videre der vi losset pulk og ski, mens det blåste godt rundt ørene.  Turen innover Magerøy var en mektig opplevelse. I det ene øyeblikk var det blå himmel og vindstille. Brått ble himmelen mørk med kraftig vind og snøvær. Sånn vekslet været disse to dagene på Magerøya mot Nordkapp.
    Veien mot Nordkapp er stengt vinterstid fra Skarfjordskrysset men det kjøres daglige brøytebilkolonner til og fra Nordkapp-platået  med bussturister så lenge været tillater det. Etter noen timers marsj nådde vi bommen ved Skarfjords-krysset og vekslet noen ord med en hyggelig brøytebilsjåfør.  Han ønsket oss god tur videre og ga sin vurdering av værmeldinga de neste dagene. Ruten videre fra Skarsfjordskrysset gikk over vann (66) videre oppover over haugen og ned til Kjeftavatnet (83) før en skikkelig solid stigning med pulk opp mot Jalgavarri (332). Når periodevis sikten forsvant valgte vi å vente på bedre sikt før vi fortsatte for å være trygg på at vi ikke havnet utenfor bratte skrenter i området.  Det går en scootertrase mot Nordkapp, men den var bare tidvis merket og det var ingen synlige spor.  Vi slo leir rett nedenfor Jalgavarri (332) fem kilometer sør for Nordkapp-platået. Temperaturen her ute ved kysten er jo mye mildere enn hva vi hadde opplevd inne på vidda, så med knappe minus ti på gradestokken ble det nesten litt for varmt i soveposen.

    Bilde 17: Stille før stormen. Vi opplevde utrolig skiftende vær på Magerøya. I det ene øyeblikket blå himmel, før en mørk vegg med snøbyger og vind kommer veltende inn fra havet.
     

    Bilde 18: Få minutter senere.
     
    Dag 13 –Jalgavarri (332) – Nordkapp-platået
    Vi sto opp ekstra tidlig denne morgenen for å få med soloppgangen over Magerøya. De siste fem kilometerne opp mot Nordkapp-platået tok et par timer p.g.a av vanskelige værforhold også denne dagen. Vi hadde flere stopp hvor de mørke skyene fra havet tok med seg snø og vind før de plutselig forsvant like fort som de hadde dukket opp og etterlot seg solskinn og et magisk lys.

    Bilde 19: Soloppgang over Magerøya
     

    Bilde 20: Mektige Magerøya
     
    Vel fremme på Nordkapp-platået var parkeringsplass og besøkssenter helt nedsnødd. Det så ut som ingen hadde vært her på ukesvis. Rart å tenke på at det dagen før hadde vært hundrevis av bussturister her.  Under et døgn senere var alt nedsnødd. Senteret er ubemannet nattestid om vinteren og de ansatte kommer opp med brøytebilkolonnen med turistene noen timer hver dag. 

    Bilde 21: Nedsnødd besøkssenter. 
     
    Etter vi hadde tatt de obligatoriske bildene på platået kom den første brøytebilen. Det var kompisen vår fra dagen før, og i løpet av kort tid var anlegget ryddet for snø og klargjort for de første turistene. Uværet hadde lettet og solen skinte. Kjørende kom busser med hurtigrutepassasjerer og et par Mazda sportsbiler uten tak (!). De skulle filme en reklamesnutt for en ny bilmodell. Det føltes litt absurd. Her hvor kong vinter hadde herjet halvannen time tidligere, og hvor vi hadde kjempet oss frem med pulken kom plutselig noen engelskmenn kjørende i kabriolet. Inne på besøkssenteret ble vi godt mottatt og fikk gratis inngang siden vi hadde gått på ski.  Vi feiret en vel overstått tur med et glass øl i restauranten før vi fikk hjelp av en trivelig sjåfør til å ordne oss skyss med en av bussene tilbake til Honningsvåg.

    Bilde 22: Ikke en sjel å se når vi er alene i snøbygene på Nordkapp-platået. Halvannen time senere; blå himmel og engelskmenn i kabriolet.
     
    Dag 14/15 – Honningsvåg -Hjemreise til Trondheim (Dash 8 Widerøe)
    P.g.a snøskred var veien fra Honningsvåg stengt, så den planlagte bussturen til Alta for å ta fly sørover ble endret til fly med Widerøe fra Honningsvåg. Dagen etter gikk vi om bord i en Dash-8 maskin som hadde trengt to forsøk på å lande i ruskeværet i Honningsvåg. Vel oppe i marsjhøyde kunne vi titte ned på den endeløse villmarken mens de to motorene fra Dash-8’en duret. Kanskje ser vi to skiløpere med pulk langt der nede?
    Dette var en oppsummering av to utrolige flotte uker i månedsskiftet februar-mars i Finnmark. En flott opplevelse å gjennomføre sammen, far og sønn. Et minne vi begge to kommer til å ha med oss for resten av livet. Jeg har alltid hatt stor respekt for Finnmarkingene. Det å leve under så krevende værforhold som det er her lengst nord krever noe helt spesielt. Løsnings-orienterte, rause og hjelpsomme. Dette er stikkord som beskriver de menneskene vi møtte i løpet av to uker i Finnmark.
    Takk Finnmark!
    vi kommer tilbake
     
    P.S.
    Vedlagt følger to bilder som viser ruten vår. Dette er ikke noe nøyaktig GPS track, men tegnet opp etter beste evne basert på ruten som vi tegnet på papirkartene. Disse finnes også på .pdf format hvor en kan zoome mer inn.
    kart1.pdf
    kart2.pdf


     

  24. Liker
    Megalep fikk poeng fra Terje78 i Erfaringer med Soulo (Unna...)   
    Det er litt samme erfaring jeg har gjort meg, Terka. I og med at jeg er så liten (hvertfall i høyden, 165) og mange som er lengre enn det opplever Enan som stort nok, tenkte jeg at det ville funke fint. Men den begrensa bevegelsesfriheten og romfølelsen det gir (+ bråk og bevegelse i vind) ødelegger litt av turgleden - for meg, og da er ikke vekt- og plassbesparelsen verdt det. Det blir jo noen timer inne i teltet på tur, hvertfall når været ikke er på sitt beste. Når resten av utrustninga er såpas lett - og det er ting som ikke går på bekostning av turgleden på samme måte - er det å bære et telt som veier en kilo ekstra for å ha det koselig i teltet verdt det for meg. For noen får de til dette også i "coffin style" telt som Enan, Akto og Ringstind, men jeg har altså funnet ut at jeg ikke er en av de.
  25. Liker
    Megalep fikk poeng fra Terka i Erfaringer med Soulo (Unna...)   
    Det er litt samme erfaring jeg har gjort meg, Terka. I og med at jeg er så liten (hvertfall i høyden, 165) og mange som er lengre enn det opplever Enan som stort nok, tenkte jeg at det ville funke fint. Men den begrensa bevegelsesfriheten og romfølelsen det gir (+ bråk og bevegelse i vind) ødelegger litt av turgleden - for meg, og da er ikke vekt- og plassbesparelsen verdt det. Det blir jo noen timer inne i teltet på tur, hvertfall når været ikke er på sitt beste. Når resten av utrustninga er såpas lett - og det er ting som ikke går på bekostning av turgleden på samme måte - er det å bære et telt som veier en kilo ekstra for å ha det koselig i teltet verdt det for meg. For noen får de til dette også i "coffin style" telt som Enan, Akto og Ringstind, men jeg har altså funnet ut at jeg ikke er en av de.
Kommersielt samarbeid: Rabattkoder og sporingslenker

Fjellsport Fjellsport

Milrab Milrab

Skitt Fiske

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.