Anders Eriksen

+Blogger og sponsor
  • Innholdsteller

    731
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    22

Anders Eriksen last won the day on September 21 2016

Anders Eriksen had the most liked content!

Om Anders Eriksen

  • Bursdag 10. des. 1981

Profile Information

  • Gender
    Male
  1. Inarijarvi

    Nitsijärvi nordvest i Enare er sikkert et bra startpunkt... Les også disse: http://bjarnesturblogg.blogspot.no/2014/08/drmmen-om-vatsari.html http://bjarnesturblogg.blogspot.no/2014/07/vatsari-rundtur-rutevalg.html
  2. Inarijarvi

    Her har du en fin fremgangsmåte på finske kart http://bjarnesturblogg.blogspot.no/2014/01/finske-kart.html?m=1 https://asiointi.maanmittauslaitos.fi/karttapaikka/
  3. Inarijarvi

    Allykano (demontert i pakkpose) er ikke så dyr å få sendt oppover med posten. Vi gjorde det, ca 400 kr. 10 til 15 dager skal holde, men dere må vurdere om dere skal padle hele Enare eller deler av den.. Er man uheldig kan man risikere noen dager værfast. Enare er skummel når det først blåser opp.. Går ut i fra du mener å komme ned Munkelva så dere ender opp i Munkefjord. Veldig fin tur.. Vi padlet en litt annen rute enn Monsen, men endte opp i Munkelva og videre til Munkefjord.. http://panneband.blogspot.no/2012/08/enare-munkelva.html?m=1
  4. Hvilken fjellduk til barn/baby..

    Da tok jeg en kalkulert pokersjanse å bestilte en Fjellreven Hunter Fjell, så får vi se...... Tusen takk for hjelpen folkens. Setter stor pris på det. Kan komme med noen brukererfaringer etter hvert.
  5. Hvilken fjellduk til barn/baby..

    Takk for svar folkens. Ser ut som Hunter dekker våre behov ja, til tross for at den er litt tung:) Hvordan er det med kondens i den duken? Er forskjellen på Hunter og Thermo kun størrelsen?
  6. Hvilken fjellduk til barn/baby..

    Hallaien... Vurderer å kjøpe en fjellduk, men er veldig lite bevandret innenfor den type utstyr. Vi ønsker å begynne å ta med minstemann på tur etterhvert, og ser da at en slik fjellduk kan være hensiktsmessig. La meg prøve å skissere bruken vi ser for oss: Han er jo ikke gamle karen enda og skal fortsatt ammes en god stund fremover. En fjellduk kan fungere som bra beskyttelse for mor og barn mot vær og vind når dette blir gjort. At den varmer er jo også greit når det skal ammes. Ellers kan den brukes i pauser, kjølige kvelder eller til beskyttelse mot regn og vind. Kanskje brukes som dyne i tillegg til soveposen om det skulle bli kjølig ei natt. Den bør være stor nok for mor og barn, far må klare seg uten:) Vi ser for oss blant annet en kanotur til sommeren, og tenker at fjellduken blir med da også, men etterhvert blir det nok aktuelt med noen lettere vinterturer, men det blir ikke i år. Har sett på Fjellreven Orginal og Thermo (Er åpen for andre merker om de er bedre). Er usikker på hvilken jeg skal gå for, eller er da ja takk begge deler? Hvilken tenker du passer best for en liten tass under 1 år og mor, som skal brukes til variert friluftsliv?
  7. Nye vindvotter

    Her var det mange gode forslag. Tusen takk!!! Tror jeg satser på bomull denne gangen, så får vi se.... Godt nyttår til dere:)
  8. Fjellforumstøtte 2017

    Der rauk jeg jaggu på et lite bidrag jeg også... Dette må være de mest fornuftige brukte kronene så langt i år. Godt nyttår til alle!
  9. Nye vindvotter

    Har fått tova ullvotter (kaller vi det på Sunnmøre) av ho mor i julegave. Ser frem til å bruke disse under kalde forhold, men... Trenger da noen gode vindvotter/overtrekksvotter til å bruke i kombinasjon med disse. For å gjøre det veldig lett forstålig:) Tova ullvotter innerst, og vindvotter utenpå:) Noen anbefalinger? Har tidligere brukt dermizax vindvotter, men de tok kvelden sist vinter. Alle forslag tas i mot med stormende jubel. Godt nyttår!
  10. Nytt familietelt. Hjelp! Hilleberg Kaitum 3.

    Ha ha. Ikke noe å skjemmes for det. Bare hyl ut når du har gjort deg noen erfaringer med teltet. Slik det ser ut nå går vi for Kaitum 3gt. Er jo en del tyngre, men to fortelt og bedre plass trekker opp. Men ingenting er avgjort enda......
  11. Nytt familietelt. Hjelp! Hilleberg Kaitum 3.

    Har du fått prøvd Nalloen no? Nøgd?
  12. Nytt familietelt. Hjelp! Hilleberg Kaitum 3.

    Neida. Her går det fortsatt i grubling. Hilleberg Nallo 3 ser jo ut som et meget bra telt. Kan det brukes på vinteren også? Så på de nye telta til Helsport som kommer neste år, ser meget spennende ut. Vurderer et av de. Men Hilleberg frister jo alltid også, må gruble på det noen måneder til...
  13. Kanotur til Lesjakogsvatnet.

    Det er ca to år siden sist Allykanoen var i bruk. Etter noen dårlige monterings-opplevelser hadde den fått ligge. Det har blitt et slags hat elsk forhold til vår kjære Ally. Nå merket jeg at lysten til å gli over vannflaten med denne praktiske, men til tider frustrerende kanoen meldte seg igjen. Siden Kathrine ikke akkurat er så veldig mobil fortiden, passet det bra med en skikkelig kosetur med kano. Planen var Lesjaskogsvatnet. Jeg var på vintertur her i februar og det fristet å sjekke ut forholda om sommeren. Det var bare å pakke med seg all slags luksus og sette kursen mot Lesjaverk. Lesjakogsvatnet på sitt beste. Lesjaskogsvatnet er lett tilgjengelig og vi kunne parkere like ved vannet. Det tok ikke lang tid før vi kunne gli forsiktig utover vannflaten. Jeg skal ikke legge ut i det vide og breie om denne turen, dette fordi det rett og slett ikke er så mye å fortelle om. Vi fant en flott leirplass på ei øy der det var rikelig med brensel til bålet. Fisket var så som så, men noen ørreter ble det. Største var kanskje 400 gram. Jarle mente selvsagt han hadde sett, og ikke minst hørt (vet ikke helt hvordan det er mulig) større fisk. Vi tror selvsagt på han. Det finnes vist harr her i tillegg til ørreten for den som har lyst på slikt. Det ble to overnattinger på øya, med mye bål, god middag og ikke minst med behagelige campingstoler. Dette var nytt for oss, og ga absolutt mersmak. Høgdepunktet på turen ble andre kvelden når vi tok en lang padletur nedover vannet, og fikk med oss en nydelig solnedgang. Det var faktisk veldig flott her på Lesjaskogsvatnet. Om vi lukket ørene og blokket ut lyden fra toget som passerer noen hundre meter fra vannet, var det nesten som vi var tilbake på Enare. Kanskje litt overdrevent det, men liten tvil om at Lesakogsvatnet er verdt å besøke om du ønsker en lett tur med kano. Vi skal helt sikkert tilbake. Kanoen ble montert hjemme denne gangen. Det ga mersmak.Starks avgang.Så var vi i gang.Kathrine tar seg av fiskingen.Ikke så værst dette.Dårlig navigering?Endelig på tur med Allak-teltet igjen.Grei utsikt dette.Campingferie.Bålet, Kathrine og den kommende borger.Skikkelig kokekaffe er aldri feil.Det kviles.Hurra! En fisk!Mot nye mål.Kveldsstemning.Idyll 1.Idyll 2.Takk for turen. Se hele artikkelen
  14. pannebandEndelig Børgefjell

    Takk for fine ord folkens:)
  15. pannebandEndelig Børgefjell

    Børgefjell har lenge stått høyt på listen over nasjonalparker jeg har hatt lyst å besøke. Jeg har hørt mange historier herfra, om bare halvparten var sanne lovde dette virkelig bra. Forventningene var mildt sagt høye til naturen, fisket og ikke minst myggen. Når nasjonalparken ble opprettet i 1963 var en av intensjonene å bevare et stort naturområde tilnærmet fritt for tekniske inngrep (takk til Wikipedia), og nettopp det gjør Børgefjell til en av det mer spennende nasjonalparkene her til lands. Sekken ble pakket for ni dager på tur. Kathrine ble hjemme denne gangen med "bolle i ovnen", hun var ganske så misunnelig da jeg satte meg i bilen og kjørte nordover. Med kroppen full av forventninger, og litt dårlig samvittighet, var det bare å gi gass. Endelig var det min tur å besøke Børgefjell. Ny fiskeskørner skulle se dagens lys. Endelig var det min tur å besøke Børgefjell. Etter en drøy biltur fra Sunnmøre kunne jeg parkere ved villmarksvegen i Stekenjokk. Planen var å parkere ved demningen her, men det var ikke mulig grunnet vedlikeholdsarbeid. Heldigvis fant jeg en duganes plass å sette bilen et par kilometer unna. Turen startet på "ekte Børgefjellvis" med en elvekryssing, ca 50 meter fra bilen. Heldigvis hadde jeg med crocks, så fjellskoa slapp å bli våte. Jeg hater våte fjellsko, så det prøver jeg å unngå så langt det er mulig. Etterhvert som jeg passerte demninga kjente jeg i hele kroppen at nå var turen endelig i gang. Som bestilt ble jeg ønsket velkommen av en heilo som laget sine karakteristiske lyder. Ikke til å ta feil av den. Etter noen kilometer dukket Saksenjohka opp, da var det bare å følge den opp til Saksenjavri. Her traff jeg på en hyggelig svensk familie som hadde vært på tur noen dager. De delte velvillig om hvor de hadde fått storfisk og kartet mitt fikk noen nye kryss, dette lovde bra. Det tok ikke lang tid før fiskeutstyret ble montert, utoset så virkelig spennende ut. Her var jeg i kontakt med fisk, men ikke av betydelig størrelse. Etter en kort lunsjpause gikk jeg videre. Da jeg kom inn til enden ble teltet satt opp. En virkelig flott leirplass rett ved vannet, med en liten bekk som rant rolig like ved teltet. Resten av kvelden ble brukt til fisking og kartstudier. I morgen var planen å bevege seg lenger innover parken. Det så jeg virkelig frem til. Ut på kvelden kom regnet og det var bare å trekke inn i teltet. Det hadde ikke blitt noe fisk i dag, heldigvis var det lenge igjen av turen. Billen parkert og turen kunne starte.Demningen jeg passerte med Stekenjokkvegen i bakgrunn.Der oppe lå dagens mål.Det tok ikke lang tid før en heilo dukket opp.Saksenjohka.Saksenjavri.Litt energi-påfyll før jeg ruslet videre.Tror dette er en sandlo.Trasking langs Saksenjavri.Så var det på tide å finne leirplass. Nærmer meg enden av vannet.Nudler til lunsj.Bildet tatt i det det begynte å regne.Det tok ikke lang tid før det dukket opp to elver som ikke var der da forrige bilde ble tatt.Solnedgang utpå kvelden.Noen siste kast for kvelden. Neste dag satte jeg kursen mot Reinhornvatnet, men på veien skulle jeg ta meg god tid til å fiske og nyte turen. Å jage kilometer har aldri vært min stil. Dessuten skulle jeg gå forbi mange spennende fiskevann, så her var det ingen grunn til å stresse. Først stopp ble med navnløstvann 958 og 956, men lite fisk å få her. Etter hvert krysset jeg elva (tørrskodd) mellom disse to vanna og gikk mot Raentserenmehkie, et vassdrag med flere småvann, elver og kulper. På kartet så dette ut som et fiskeelderado, og forventningene var mildt sagt høye da jeg plasserte den første sluken i et lite utos her. Det tok ikke lang tid før første ørreten satt, ikke den største, men fin middagsfisk. Utover dagen landet jeg flere på rundt 200 gram, men de store ruggene jeg hadde drømt om uteble. Det er jo ikke noe nytt. Uansett var dagens middag sikret, så sånn sett var jeg fornøyd. På ettermiddagen lå jeg å slappet av ved en kulp ca en km fra det største Raentserenmiekhi-vannet. Livet var godt der jeg satt med kaffekoppen i hånden, god og mett etter dagens lunsj. Etter hvert så jeg uværsskyer komme sigende mot meg, det var som f.... Da var det bare å å pakke sammen og spurte mot Reinhornvatnet. Det ble nærmest et kappløp disse kilometerne. Jeg stampet avgårde over steiner og myrer med uværet hakk i hel. Ved det midterste Reinhornvatnet fikk jeg satt opp teltet i rekordfart og vant akkurat kappløpet. Senere på kvelden lettet uværet og jeg kunne endelig stikke trynet ut av teltet. Det ble fisket en del her, og det ga resultater. En flott ørret på 700 gram, en sprek satan! Aldri vært med på makan. Børgefjellørreten er det virkelig liv i, det kan jeg skrive under på. Turen går videre. Første bakken etter Saksenjavri.I denne lille kulpen så jeg fire ørreter på ca 400 gram.Navnløstvann 958 og 956.Lite fisk å få her.Reingjerde.Det gikk greit å krype under.Et lite krypinn jeg fant rett etter reingjerdet. Sikkert brukt av samene her i området.Raentserenmehkie.Her gikk det bra å krysse tørrskodd.En liten stopp for å kvile beina.Utsikt ned mot Ranseren.Dagens middag.Teltet ved Reinhornvatna. Ekte Børgefjellørret på 700 gram. Den fikk svømme videre. Neste morgen satte jeg kursen mot de småvanna øst for Cevlarsfjellet, som den svenske familien jeg traff første dagen hadde anbefalt meg. Planen var å tilbringe ei natt her. Her hadde de vist dratt opp kilosfisk i hopetall. Enten traff jeg på en dårlig dag eller så hadde jeg blitt lurt. En syltynn ørret var alt jeg fikk. Dermed fristet det ikke å bli her noe lenger. Jeg bestemte meg derfor å sette kursen mot Storskavlbekken. Her hadde jeg nemlig en avtale å møte Sven, mannen bak teltlivet. En av mine favoritt turblogger. Anbefales. Han skulle tilbringe hele sommeren her opp i Børgefjell, og det skulle bli spennende å høre hvordan turen hans hadde vært så langt. Dagens etappe ble dermed en del lenger enn planlagt, og jeg var bra sliten da jeg endelig var fremme. Her fant jeg en perfekt leirplass ved en liten navnløs pytt som rant ut i Storskavlbekken. Dette var virkelig ei perle, og for å sette prikken over den såkalte i-en kunne jeg se rett mot Kvigtind i vest. Det høyeste fjellet i Børgefjell, dronninga som noen kaller den. Med slike omgivelser var det godt å vite at her skulle jeg være i to dager. Nå skulle jeg ta det helt piano resten av dagen. Det var vel fortjent spør du meg. Så skulle det bli spennende å se om Sven dukket opp i morgen. Skiftende vær denne dagen.Her skulle det vist være kilos.Ikke akkurat storfisk.Så satte jeg kursen mot Storskavlbekken. Der Storskavlbekken renner inn i Simskardelva.Så dukket endelig den lille pytten opp. Reinsdyr som nærmeste nabo.Perfekt leirplass.Kvigtind og en imponert fjellfisker.Jaggu var det fisk å få her også.Ruta videre planlegges. Dagen startet med strålende sol. Jeg lå i teltet med full åpning og supet i meg kaffi, mens jeg kikket nedover langs Storskavlbekken. En virkelig idyllisk start på dagen. Slik ble jeg liggende lenge før jeg kom meg ut av posen, og frokosten kunne inntas utendørs. Dette var ferie med stor f. Ut på dagen dukket det opp en nokså skjeggete kar og ei bikkje. Det var Sven og hans faste følgesvenn, en Laps Vallhund med navn Lopi. De skulle være på tur i Børgefjell i hele sommer, og jeg var ikke misunnelig i det hele tatt. Neida. Det tok ikke lang tid før kaffekjelen ble plassert på primusen og den ene historien etter den andre ble servert med stor innlevelse og latter. Alltid kjekt å møte likesinnede friluftsfolk. Ut på kvelden ble det en uhøytidelig fiskekonkurranse som jeg tapte knepent. Sven disket opp med Toro fiskesuppe av beste sort. Et virkelig herremåltid. Den største ørreten vi fikk her var vel nesten 500 gram, men utrolig rød i kjøttet, og smakte fortreffelig. Nok en gang ble jeg imponert av kvaliteten på fisken her i Børgefjell. Dette er en bra start på dagen.Frokost utendørs.Det fiskes etter lunsj.Nok til maten.Ørret og nudler. Faktisk veldig godt.Så fikk jeg besøk i leiren. Neste dag var det på tide å bryte leir. Begge hadde planer om en tur nedom Store Kjukkelen, så vi slo likså godt følge ned dit. På vegen skulle vi prøve et lite navnløst vann som så spennende ut på kartet. Det var ikke lange biten å gå. Da vi ankom det lille vannet, tok det ikke lang tid før vi konkluderte med at det var fisketomt. Den "faglige vurderingen" var begrunnet i at der var for grunt, og at elven som rant ned til Store Kjukkelen var for stri til at fisk kunne gå opp der. Vi trasket derfor videre. Store Kjukkelen er et stort vann og det var stedvis langgrunt og litt vrient å fiske i. Men Sven klarte å lure en flott ørret på 0,8 kg. Han beskrev den selv som helt grei, tydelig at han hadde dratt opp en del storfisk så langt i sommer. Godt vant med andre ord. Sven og Lopi nyter utsikten.Så dukket Store Kjukkelen opp.Teltet ble slått opp i Nordvestre enden av Store Kjukkelen.Det var nokså steinete og langgrunt.Det ble ikke fisk på meg denne kvelden. Etter ei natt ved Store Kjukkelen måtte turen gå videre. Sven skulle fortsette sørover på vestsiden av vannet, mens jeg skulle sette kursen mot Viermejælla. Noen små vann som ligger øst for Virmavatnet. I løpet av natten hadde jeg vært plaget med smerter i det høyre kneet, akkurat det samme jag var plaget med i fjor på "Hjørundfjorden rundt" turen. Jeg teipet derfor en ullhals rundt kneet, å holde det varmt har vist seg å hjelpe. Etter morgenkaffen var det å si adjø til Sven og Lopi. Et virkelig hyggelig bekjentskap. En grepa kar som vi sier her på Sunnmøre. Så gleder jeg meg til å lese om turen hans når han er tilbake. Jeg trasket videre langs østsiden av Kjukkelen og ned til utoset i Kjukkelelva. Her så det virkelig lovende ut fiskemessig, uten at det hjalp så mye. Jeg var inne på tanken om å fiske meg hele vegen ned til Lille Kjukkelen, men det utgikk. Siden kneet trøblet litt ville jeg ikke legge opp til for lange dagsmarsjer. Kompasskursen ble satt til dalen mellom Steintinden og Gæivenåsen. Til tross for at det var nokså bratt, holdt jeg greit tempo oppover. Da jeg ankom Viermajælla viste det seg at det så og si ikke var vann i de småvanna jeg hadde sett ut på kartet. Her kunne det umulig være fisk. Ikke at det gjorde så mye. Jeg var sliten etter en lang dag, og la meg til i teltet. En Realturmat stod på menyen og resten av kvelden gikk med til lydbok. Jeg vurderte å gå nedom Virmavatnet, men de fem kilometerne fristet virkelig ikke. Det fikk bli på neste Børgefjelltur. Det gjelder å improvisere på tur.Sven og Lopi vurderte og bli her enda ei natt. Jeg trasket videre.Ved nordenden ligger det et par hytter. Kanskje de tilhører reindriftssamene her.Fisking i Kjukkelelva.Et siste kikk på Store Kjukkelen og Kvigtinden.Like før nedstigningen mot Viermejælla.Her var det ikke mye vann.Leirplass med utsikt mot Store Børgefjellet. På dag syv av turen satte jeg kursen mot Raentserenmehkie igjen. Jeg ønsket å få fisket i de vanna jeg ikke rakk tidligere på turen. Ruta gikk mellom Govlektinden og Steinvatnet. Og som seg hør og bør, her var det mye stein. Dette var en tung etappe, og det berykta kneet meldte fra om sin tilstedeværelse i det jeg rundet nordsiden av Glovertinden. Nå var jeg med det navnløse vannet 1063 moh. Her fisket jeg meg langs østsiden ute å kjenne et napp. Et solid head and tail-vak viste seg, så ingen tvil om at her var det stor fisk. Men ingen som ville bite på sluken min. Det var bare å gå videre. Ut på ettermiddagen kunne jeg slå opp teltet mellom 972 og 971 vannet i Raentserenmehkie. Det hadde blåst opp en del, men heldigvis fikk jeg slått opp teltet i le for vinden. Resten av dagen ble brukt til fisking med bra resultat. Den største var på ca 6 hekto. Etterhvert begynte det å regne og jeg trakk inn i teltet. Ingen tvil om at dette var et godt område for fisking, men sånn bare mellom oss. Jeg var litt skuffet over at kilosfisken fortsatt ikke hadde tatt. En liten foss på vegen opp mot steinhelvete.Der nede var Virmavatnet.Slitsom etappe.Her var det steinete gitt.Vann 1063.Utsikt mot Raentserenmehkie.Mellom disse to vanna slo jeg opp teltet.En av få ryper jeg så på denne turen.The fear in he´s eyes. Nesten så jeg får dårlig samvittighet.Teltet slått opp med en liten oppgradering for å unngå at ytterduken tok i innerteltet..Fin halvkilosfisk. Planen i dag var å gå tilbake til Saksenvatnet, og ta siste natten der. Turen startet med å krysse elven mellom 972 og 971 uten problemer. Har blitt ganske så stødig på disse elvekrysningene etterhvert. Etter noen kilometer ble en Møreungen i kobber og rødt festet på snøret. Og ikke lenge etter lå det en flott ørret på 0,8 kg sprellende i lyngen. Møreungen viste seg å fungere bra i Børgefjell, den sluken jeg fikk absolutt mest fisk på. Da jeg passerte reingjerdet traff jeg på en same som drev litt vedlikeholdsarbeid. Han smilte og sa noen ord jeg ikke skjønte i det hele tatt. Jeg nikket tilbake og smilte. God stemning med andre ord. Da jeg ankom Saksenvatnet åpnet himmelen seg og regnet plasket ned. Det tok ikke lang tid før jeg var gjennomvåt. Ved vestenden så jeg en annen person stå å fiske. Han stod et lite stykke unna, så jeg orket ikke å gå bortom. Noen kilometer og x antall kast senere kjente jeg endelig et solid rykk i stanga. Endelig var det storfisk på kroken. Bremsen hylte gang på gang, og jeg brukte flere minutter før den endelig var sliten. Forsiktig fikk jeg et godt grep rundt hodet på ørreten og kunne vippe den på land. Den var ikke så stor som jeg først trodde, men vekten viste akkurat 1 kg. Kilosfisken var i boks. Bedre sent enn aldri. Planen var å slå opp teltet ved østenden av Saksenvatnet, men her stod det allerede tre telt. Nei da var det like greit å sette kursen mot bilen. Dessuten fristet det med en varm dusj. Et par timer senere dukket bilen opp i tåkehavet. Turen var over for denne gang. Elva jeg krysset mellom vann 971 og 972.0,8 kg.Noen siste kast i Raentserenmehkie.Så var jeg tilbake med reingjerdet.Turen nærmet seg slutten.Tilbake til Saksenvatmet.Så var kilosfisken i boks. Så dukket demningen opp i tåken.En siste elvekryssing før jeg var tilbake til bilen. Oppsummert kan jeg si at Børgefjell er virkelig et område som er verdt å besøke, makan til flott natur. I løpet av turen traff jeg minimalt med mennesker. Så det er liten tvil om at her kan du få følelsen av å være helt alene, spesielt om du besøker de litt mindre kjente områdene. Jeg fikk ikke sett så mye av parken som planlagt i utganspunktet, det var for så vidt ingen bombe. Neste gang jeg tar turen, skal de vestlige delene av parken utforskes. Mange spennende fiskevann der. Lille Kjukkelen, Gaukarvatnet og Austre Måskardvatnet, er noen av dem. Den største skuffelsen med Børgefjell var den beryktede myggen, den så jeg ikke noe til. Nesten så jeg følte meg snytt. Ellers leverte Børgefjell på alle måter. Jeg skal tilbake. Se hele artikkelen