1881

Jeg registrerer at alle ankommer bandet mellom Raudalseggene fra nord. Det er nok enklest, men siden ingen nevner muligheten, kan jeg opplyse om at det også er greit fra sør, hvilket er den opplagte veien om man f.eks. telter ved vann 1448 (slik vi gjorde). Fra østenden av vannet og opp er det litt klyving, men ikke verre enn, si, renna på Mjølkedalstind. Det avgjørende og vanskeligste er å finne riktig vei. Det er helt klart mulig å gjøre det temmelig vrient for seg, så man må kaste et blikk oppover fjellsida før man labber av gårde. (Så vidt jeg husker, gikk vi først rett opp en tydelig renne, deretter ut mot venstre, deretter på skrå opp mot høyre igjen.)

Ruta går lenger til venstre på det første bildet... http://www.romsdal.com/content/FH7G8V9T?Open&area=FH76SBFY opplyser at eggen rett på er "luftig klatrin, grad 3+". Det ser ut som du har holdt litt lenger til høyre igjen, men det ser uansett veldig bratt ut!

Larstind fra sør er klatring... du mener sikkert renna fra vest. Vet at den skal være grei, men rufsete og fare for bratt og hard snø. Har ikke gått den. Jeg gikk opp fra motsatt side, fra Larstjønna. Greit der også, løst øverst. Fra skaret hvor rennene møtes er det klyving til toppen, bl.a. via en sprekk i en stor blokk. Fineste ruta til Larstind er nok uansett over Larseggen i nord; jeg gikk tilbake denne veien. Når man kommer motsatt vei, er det imidlertid et bratt trinn ned i skaret. Jeg syntes det gikk å klatre OPP. Det er ikke så høyt, og fjellet er fast. Men det var i tørt vær og NED er det jo uansett annerledes. Vet at en del bruker tau her. Du finner ellers masse info ved å søke på "Larstind". Når det gjelder den turen du hadde planlagt først, så er det en strålende tur. Gikk den motsatt vei for noen år siden. Gikk da opp ca. midt på Langvatnet på ryggen som går fra V. Langvasstinden mot nord og vest. Bratt men fast. Mulig å gå lenger vest. Det "beryktede" trinnet fra V. til Ø. Langvasstinden husker jeg som greit. Og ryggen sørover Svanåtindan er nydelig spasertur. Anbefales!

Det er greit å gå over alt her. Kanskje litt luftig over den lille toppen mellom dem, trekk ev. ned i sørsida. Grei retur fra Ljosåbelgen ned til stien fra Rondvassbu i sør, litt brattere ned eggen mot øst eller over Smiukampen og ned eggen mot vest. PS. Fine fjell om vinteren - pleier å være bra med snø i motsetning til lenger øst.

Jarmol kom meg i forkjøpet på Storsmeden lørdag. Tenkte meg egentlig på Sagtindan, men revurderte planen da jeg begynte å vasse til knes innover Kaldbekkbotn. Jeg hadde IKKE truger. Da ble det Veslesmeden opp vesthellinga og deretter Storsmeden. Fortsatt mye snø på Smedeggen, men ikke problematisk. Snøen forsvinner raskt nå hvis været holder seg varmt. I solhellingene var den som krem. Tenker Kaldbekkbotn ser annerledes ut om ei uke allerede. Uansett er det de sørvestlige delene som har mest snø. Rekka Digerronden-Høgronden var nesten bar nå. Konklusjon: Unngå Smiubelgen noen uker til hvis dere er redd for å bli våt på beina, ellers er Rondane fotturklar.

Nei, det er ikke Jøråfossen. Men det er nok samme åa.Like ved der stien krysser Jøråa er det en liten foss til som du har fått med deg. Selve Jøråfossen ligger lenger ned. Neste gang kan du ta en avstikker på stien som går nedover på vestsiden! Men Jøråfossen er finest fra når du kommer fra Kvamsnysætrin.

Ryggene er fine og forholdsvis uproblematiske om du har et unevrotisk forhold til å "gå utenom". Om du absolutt vil følge høyeste punkt, får du problemer mellom Austre Hammaren og Veslesmeden. Her er det et kort opptak rundt grad 3. Opptaket kan unngås ved å ta ned ura i sida, i likhet med de andre problemene man møter på disse ryggene. "Hakket" nevnt i innlegget over, som ligger like under opptaket, kan imidlertid ikke unngås; her er det ti meter klyving som kan føles utsatt.

Gikk denne eggen første gang i vinter, på impuls. Ble overrasket over å finne spor i snøen oppover mot fortoppen/skulderen. (Men hyggelig at flere går utenfor de vante løypene!) Ruta var grei opp til fortoppen, selv om skiene måtte av. Øverste del syntes jeg var litt på kanten, alene og uten utstyr. Dette vil variere etter snø- og isforhold, selvsagt, men stegjern/isøks gjør det nok klart mer behagelig. Faren er utglidning til begge sider. Nylig gjentok jeg ruta på sommerføre. Ruta er grønn, klart lettere enn Smedeggen, selv om det er klyving i øverste del. Fjellet er ganske fast her, til Rondane å være. Jeg gikk ruta ned, og fikk en fin utforkjøring mot Indre Kaldbekkbotn, med start noen hundre meter nedenfor fortoppen. (Det er mulig å starte høyere opp enn jeg gjorde, men snøfeltet er bratt og forsiktighet må utvises.) Kan godt anbefale denne ruta som alternativ til "normalveien" på vestryggen!