Vea

Og her kan det være greit å huske på at elvesportsmiljøene har lært seg litt av hvert om det å padle i rennende vann gjennom elvepadlingen som nå har vært utøvet i over 50 år. For de som skal padle i elv, kan våttkortstigens kurs i elvepadling eller packraft anbefales før man begir seg ut.

På disse stedene er vel kanskje truger et vel så bra alternativ som fjellski?

Om du absolutt ikke vil ha tizip, er jo denne utelukket. Spruttrekket ser åpent ut fordi det ikke er bildet av det. Denne modellen har en cockpit-ring som en vanlig hav-eller elvekajakk, og det følger med et spruttrekket som festes på ringen. Jeg har ikke sett løsningen på den amfibio-raften, men løst spruttrekk som Refuge har, er veldig mye tettere enn den hersens borrelås-løsningen de fleste andre packrafter har med unntak av de som er solgt som "whitewater"-packrafts. Edit: Nå har jeg sett video av Anfibio-raften. Bedre enn de med bare borrelås, men definitivt mindre tett enn båter med ordentlig spruttrekk.

Hva med Alpackaraft Refuge?

Her er en liten video om årelengde som går litt grundigere til verks. I videoen snakker han om gripe-bredde, ekstra rekke-lengde, og lengde på åreblad. For min del får jeg en ideell bredde på hendene ved push-ups på 72 cm. For referanse er jeg 188 cm høy. Når det gjelder lengden fra håndledd til åreblad, er det flere faktorer å tenke på. For det første må man jo få årebladet ned i vannet, samtidig som åra starter ganske langt ut (siden den er bred), og du vil gjennomføre taket med den øvre hånda i høyde med panna for å ikke ødelegge skuldrene, samt at åra skal følge så tett inntil båten som mulig for å unngå vagging. Ved litt tørrtesting med kosteskaft kom jeg til at den ideelle rekke-lengden for packraften som jeg prøvde (Alpackaraft Refuge) er mellom 20 og 25 cm. Årebladene på min Werner Shuna er 45cm lange. Ideell lengde ved 20 cm rekkelengde: 72+2*20+2*45 cm = 202 cm. Ideell lengde ved 25 cm rekkelengde: 72 +2*25 +2*45cm = 212 cm

Vet ikke om jeg ville brukt effektivitet som ord her. Når det gjelder havkajakk, er nok ordet "komfort" bedre å bruke, fordi det dreier seg om armenes posisjon under padlingen. Jo lenger åra er, jo mindre effektiv blir jo også padlinga, fordi du tilfører energi i en annen retning enn du faktisk vil ha båten. Men en kajakk som er lang, tynn og har kjøl, vil du ikke merke at du har mindre effekt, fordi skrogfasongen gjør den retningsstabil i forhold til en packraft. I packraften blir du imidlertid straffet hardt med for lang åre, fordi båten er kort og flat. Her MÅ du padle med høy åreføring med årene tett langs båten for å få effektiv energiutnyttelse uansett om du padler flatt eller i elv.

Anbefaler forøvrig å se denne videoen. Edit: Se denne også. I videoen snakker han om Werner Corryvreckan som den mellomtingen han ofte sverger til mellomting mellom en bombesikker (tung) åre, og en super-lettvektsåre. Han sier også snakker også senere i videoen om at man må være en sterk padler for å håndtere et stort åreblad. Her er det verdt å merke seg at Corryvreckens lillebror hos Werner heter Shuna. De har samme fasong på årebladene, men Shuna er litt mindre. For egen del padler jeg en 205 Shuna når jeg skal bære åra på tur.

Fordi en lang åre vil måtte føres lenger fra båten enn en kortere åre. Alternativt må du løfte armen som er lengst fra vannet veldig høyt for å få taket inntil båten, noe som går ut over skuldra.

...og det er fordel med en kort åre.

Høy åreføring med åra så vertikalt som mulig ned i vannet så nærme båten som mulig. Dette krever padleteknikk med mye rotasjon av torsoen. Med andre ord stikk motsatt av det 99% av alle som padler packraft gjør...

Fjellpulken skriver også følgende om forskjellene: "På dette draget er glassfiberstengene i massivt materiale, i motsetning til vårt standard drag hvor det er innhullede rør." Vekten på normaldrag er oppgitt til å være 2 kg, mot 3 kg på ekspedisjonsdraget.

Godt spørsmål. Jeg har ikke erfaring fra ekspedisjonsdrag, men om du ser på dragene som selges nå, ser du at det er litt forskjell i avstivingen i midten. Standarddrag: Ekspedisjonsdrag: Jeg vet dog ikke om det eksisterte mer enn én type drag da ditt ble laget. Standard-drag uten fjærer ville jeg lagt på Finn.no for 8-900 kr.

Å fikse på et gammelt standard-drag hadde jeg ikke giddet. Om det er et forsterket ekspedisjonsdrag høres det derimot mer fornuftig ut. Og har du kjøpt pulk av en polfarer, er det vel en viss sjanse for at det er et forsterket ekspedisjonsdrag du har. Om du velger å kjøpe deg nytt, må du huske på at du kan regne inn en fortjeneste ved salg av det gamle draget. For 10-12 år siden var det i allefall en del folk som ville kjøpe stivt drag til paris-pulken sin. Regner med at det samme er tilfelle i dag. Folk er vel villige til å kjøpe drag uten fjærer så lenge det er syltestrikker å få tak i. 😆 Du kan også kjøpe en brukt barnepulk, bytte draget og selge pulken på nytt.

4-åringen er vanskelig, og der er det vel barnehagesekken som gjelder på tur også. 7-åringen begynner kanskje å bli lang nok for Deuter Fox 30 eller 40.

Jeg sitter på en Primus 2079 gassbrenner med tilhørende gassflaske, antakelig fra slutten av 70-tallet. Noen som vet om det er noe samleverdi i denne?

Har gått noen år uten å bruke fjellski, men har de siste åra kjørt en del randonee. Da jeg prøvde på meg fjellskiskoene etter at de ikke var brukt på mange år, gikk det opp for meg at jeg tidligere har gått med altfor romslige sko. (Dette kan jo også forklare hvorfor det var så drit å få til den telemarkssvingen i sin tid...) Etter å ha jobbet meg gjennom 4-5 par av alpinstøvler, innser jeg at jeg har en problemfot når det gjelder å få godt hælgrep. Foten min er lang og smal og lav over vrista. Den har lang stortå og og en utstikkende kul på siden av foten. Jeg har nå innsett at jeg er interessert i å skaffe et par litt brede fjellski med mulighet for både gå-over-vidda-med-pulk-turer og lettere toppturer med lengre anmasjer i flatt terreng (Med mulighet for et par telemarksvinger på vei ned om jeg nå får gjort et nytt forsøk på å lære meg dette). Jeg har gjort noen forsøk på å teste sko i butikk, og har sett på modeller fra Alfa (helt håpløst brede og romslige) Alpina (bedre enn alfa, men fortsatt for romslige) og Crispi (enda ett hakk bedre, men også i drøyeste laget romsige.) I tillegg sitter jeg og vurderer en svært lett Arcteryx rando-sko uten tunge og ekstremt godt gå-utslag. Den store fordelen med en plastsko er at den kan formes stort sett slik du vil ha den. Ulempen er at det er stivt og.. ja... plastikk. Og da kommer utfordringen: Hvor skal jeg gå i ski-og skoverden? Finnes det noen skomerker eller modeller som kunne passe min vanskelige fot? Er det noen som har erfaring med å montere en rando-binding på vanlige brede fjellski (f.eks Åsnes Ingstad) og kombinere dette med en lett rando-sko? Hva er pro/cons med en tec-binding kontra en BC/75 mm binding? Og rando-sko med stort gå-utslag kontra fjelskisko, eksempelvis Crispi svartisen? Og er det noen som har erfaringer med å bruke den nye serien av Åsnes-ski (Rabb 68, Nosi 72) som fjellski i flatt terreng? Hjelp meg å bli litt klokere!

Takk for tips!

Ta en kikk på facebooksiden til Einar Knutsens norgestkystprosjekt. Han har delt turen over noen somre. Rand Skaug tok den samme turen for et par år siden. Et lite google-søk finner også flere, slik som denne. Det har vært padlet mange forskjellige typer. Stort sett alle produsenter som lager høykvalitets havkajakker har modeller som egner seg. Som det er nevnt over: Prøv deg fram.

To familier medtil sammen 4 barn i alderen 6-10 år søker feriedestinasjon. Vi leter etter et sted som: - Har stabilt og varmt syden-klima i juli - Er nært badevennlig hav (hvis muligheter for å finne hus med basseng kan vi godt bo inntil en halvtime unna havet) - Ligger nært fine fjell som rastløse fedre kan ty til når brakkesjuken inntrer, eller hvis det blir for hett i lavlandet. - Er enkelt og rimelig å ta seg til fra Oslo - ligger i et område med gode mattradisjonet - Har mulighet for andre familievennlige severdigheter/attraksjoner/aktiviteter i nærheten (eksempelvis sykkelutleie, kajakkutleie, rafting, klatreparker, by, dyrepark, grotter osv) Jeg er nysgjerrig på middelhavskysten mellom Frankrike og Hellas, men er åpen for helt andre forslag. Kjør debatt!

Ikke ha alt for høye forhåpninger...

Har forresten en Thermarest Treo også. Den har tre ben, og blir ganske vinglete. På annet enn flatt, hardt underlag er den helt ubrukelig. Blir stort sett igjen hjemme.

Jeg har stol i tre varianter: 1: Billig foldestol som ikke trenger liggeunderlag. Skal fungere fordi sitteplata og ryggplata er stiv, Tatalt ubrukelig. 2: Eldre versjon av Thermarest stol (ser ut som denne). Brukes med ettilsvarende gammelt 2,5 cm underlag. Svært god å sitte i. 3: Exped chair kit. Brukt sammen med 7cm underlag. Jeg liker ikke sittekomforten i denne. Føler ikke at jeg får noe støtte i korsryggen. Da jeg brukte thermaresten hadde jeg ofte med meg stolen. Men ettersom exped-underlaget er så mye medre å sove på, har jeg i de senere årene stort sett reist uten stolen.

Jøss, hvor kjøpte du den? Er det denne: http://www.nrs.com/product/1630/nrs-packraft ?

Dette er litt som å kjøpe deg en fet goretex-dress og så kjøpe billige slagstøvler på Europris. Da jeg jobbet i sportsbutikk anbefalte jeg alltid at man la mest penger i ryggsekk og sko, sovepose og liggeunderlag. Sko og ryggsekk fordi utstyr som ikke passer får store utslag på gå-komforten, mens liggeunderlag og sovepose gir deg god søvnkvalitet. For padleutstyr er det åra som sørger for framdrift, og på en to-timers tur stikker du åra ned i vannet rundt 3000 ganger. Jeg anbefaler deg å vurdere én gang til om du kan legge litt mer i åra.

Båter med senkekjøl oppfører seg som regel som værhaner, dvs at de går opp mot vinden når du padler dem. Når skegen legges ned, endres disse egenskapene, slik at båten vil gå på tvers av vinden slik du beskriver at du opplevde i sidevind. Det er ingen poeng i å benytte skeg om du padler i motvind. Det vil virke mot sin hensikt.