Gå til innhold

TR

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    259
  • Ble med

  • Besøkte siden sist


Omdømmeaktivitet

  1. Liker
    TR ga poeng til Tom42 i En enda mer funksjonell ovn - tror jeg.   
    To tillegg er lagt til helt til slutt under beskrivelse av nødvendig verktøy.  Tilegg 1 omhandler Dremel, og tilegg 2 gjelder at metall må får en omgang i ovnen slik at spennet går ut.
    Jeg innrømmer at jeg er i ovekant interssert i ovner, og i fjor i Spania med altfor mye tid til overs, begynte jeg å sysle med en ny type ovn.  Nå som før var de ufravikelige kravene:  Lav vekt, sammenleggbar og enkel i bruk.  Og etter en stund hadde jeg en protype klar kvadratisk med en grunnflate i bunnen på 14 cm, mens toppen var på 10 cm.  Og hovedhensikten var at flammene skulle få økt hastighet ved at veggene skrånet innover, altså gi mer effekt.

    I  motsetnig til EBays løsninger med sammenføyning av sidene lager jeg hengsler som vist på neste bilde.  Dermed er ovnen meget lett å sette sammen med kun en ståltråd
     
    ete sammen
    'Hengslene lager jeg ved hjelp av vinger.  I eksemplet beholder jeg det som er markert med rødt og tar ved det blå.  For lettvintshets skyld der vingen like store, men ved smmenføyning er justering nørvendig.
     
     


    Sammensetning skjer ved at jeg først setter i den 4 pinnen, deretter presser jeg  bunnen på plass i sine spor

    Fordi, men ikke nødvndig, har jeg delt bunnen i to slik at den bygger mindre i oppbevaringsposen.  For sammenføyningen skyld har jeg laget en spalte.  Hullet i midten, 8 mm, er for montering av Trangias gassbrenner som jeg aldri bruker, men alltid har med som backup

     
    Og sammelagt ser den slik ut og veier kun 144 gram

    Og endelig:  Den svarte virkelig til forventningene, den er meget effektiv,  og jeg gleder meg til fortsettelsen

    Alle slags stålprodukter kan nyttes.  Jeg bruker gamle 10 liters malingsspann, men ovnen kan lages av metall fra 3 liters malingsspann, blikkbokser, eller spraybokser som har innholdt barberskum, hårspray eller sparymaling.  Det er viktig å få ut spennet i metallet.  Jeg legger platene i peisen. Alumimium er ikke brukbart.
    Det trengs ikke mye verktøy, En syl og hammer, en drill og 6 mm bor, en tang til å bøye hengslene, og en vanlig saks + en dremel til frase ut spor for speltene i bunnen.  Videre trengs  1 mm og 1.5 ståltråd (Biltema)  Jeg lager hengslene med 1.5 mm tråd, slik at det  er lettere å sette inn 1 mm etterpå.  Millimeterpapir er også nødvendig for å tegne inn risset og luftehullene, ileggsåpninger.  Tegningen limes på med et vanlig lim, og så kan du klippe og bore

     
    Det er ikke vanskelig, er kanskje litt plundrets til å begynne med å lage vingene, med med litt trening går det greit.  Øv på et stykke metall først.  Husk å lage vingene med en trå i slik at det blir sånn nogenlunde rett.  Ha alltid strengen i når du lager vingene på "naboen" 
    Er du interssert ta kontakt og jeg kan sende ytterligere informasjon

     
     
     
  2. Liker
    TR ga poeng til tklami i 2 Ukers tur Hardangervidda 2019   
    Dag 1
     
    Turen startet med en kjøretur fra Kristiansand opp til trondsbu/tinnhølen. Da jeg nærmet meg vøringsfossen var fjelltoppene hvite, så veldig varmt var det ikke denne dagen. Ved bomveien finner jeg ut at betalingsautomaten ikke funker og mobildekninga er så og si håpløs. Stod et nr jeg kunne ringe, men denne personen er på ferie og jeg får et annet nr å ringe, men denne personen tar ikke tlf. Fant en plass det stod jeg kunne betale med vipps, men da måtte jeg kjøre til en plass med dekning, så litt trøblete ble det å få betalt bomavgiften. Bilen blir parker sånn ca 1700 på ettermiddagen og planen er å gå i et par timer før første leir blir slått opp. Men jeg ender opp med gå i 3 timer for å få en litt kortere etappe den påfølgende dagen. Været har lysnet litt da jeg kommer fram til vannet jeg velger å sette camp ved. Ble ingen fisking denne dagen, finner egentlig posen ganske kort tid etter teltet ble satt opp. Har blitt en lang dag.
     
    Dag 2
     
    Ustadig vær med regn og oppholds om hverandre, men det stopper å regne da teltet er pakket og jeg er klar for å gå. Tar en liten time å komme til sandhaug, men går bare rett forbi. Planen er å legge meg ved et vann litt sør-vest for besso. Regnet kom selvfølgelig tilbake så fort jeg hadde krysset broene ved sandhaug og det regnet resten av gåturen fram til vannet jeg skulle sette camp ved. Heldigvis stoppa regnet kort tid etter.  Nå skulle fiskestanga testes men mye liv var det ikke å spore, helt dødt var det. Siden jeg vet at vannet inneholder fin fisk så fortsatte jeg og dælje sluk i mange timer. Seint på kvelden så kommer første fisk. Den klarer selvfølgelig å svømme tett til noen steiner slik at flettelina ryker, ganske frustrert da kan en si. Men, heiv bare på ny svivel og sluk og på neste kast er det ny fisk på kroken, denne kom hele veien til land. Størrelsen var veldig fin steikefisk på 500g. Fikk 2 til før tåka kom og drepte bettet som var.

    Dag 3.
    Denne dagen stod teltet men planen var og ta en god dagstur å besøke mange vann i område. Så jeg tok meg en god runde. Denne rundturen ble det ikke så mye å juble av. Enten så fikk jeg ikke fisk eller så var det vann med 1000 brødre. Så etter en 4 timers tur så kom jeg tomhendt tilbake til camp. Været denne dagen var betydelig bedre så slapp unna regn og den blå himmelen kunne skimtes. Ble ingen fler fisk denne dagen. Men nå vet jeg i allefall hvilke vann som fisken er håpløst småfallen. Kvelden ellers ble fin, rolig avslappa fjelliv blir bedrevet.
     
    Dag 4.
    Teltet blir pakket på morra kvisten og den tunge sekken slengt opp på skuldrene, en kjenner at det er litt vekt når den er pakket for to uker på tur. Sola er ute med sine gode varme stråler denne dagen og gåturen går veldig fint fram til grotflott. Er egentlig litt befriende å komme til grotflott, er så greit å flatt her at det å labbe over denne sletta går ganske så fort. Gikk over her uten å finne fram fiskestanga da jeg ville helt ned til grønndalen, så valgte å bruke tida litt effektivt for å komme fram tidligst mulig. Etter å ha kommet over høyden ettergrotflott, ved brakanuten, søkte jeg rett vest utenfor DNT stiene og gikk ganske direkte mot grønndalen. Området jeg da gikk i igjennom er som en liten labbyrint så det tok sin tid å tråkle seg igjennom mange småvann og bratte skrenter. Hadde vært mye smartere å gå lengre og rundt dette området. Mens jeg var frustrert over hvor lang tid dette område tok kom selvfølgelig regnet og gjorde alt så veldig mye "hyggeligere". Vel nede fra høyden og borte ved grønekroken kjenner jeg beina har blitt tunge, så siste etappen bort til grøndalsvatn ble en kamp, men fram kom jeg. I og med at det nå regnet litt og jeg var dødssliten så orka jeg ikke montere fiskestanga. Gjemte meg bare i teltet og der ble jeg. Men kunne prate meg opp med at dagens mål var nådd. 
     
    Dag 5.
    Våkner til at sola strålte på teltduken, så badstua var det bare å komme seg ut av. Beste været på turen så langt, og denne dagen hadde jeg ingen lang vandring foran meg. Pakket sammen utstyret å la i vei. Går på nordsiden av vanna og har retning mot hårteigen. Etter en liten halvtime holder jeg på å trøkke på noen små rype kyllinger, er jo nesten umulige å se i terrenget disse små sakene.
    Går etterhvert jevnt oppover da planen er å gå rolig mot dnt stien som går mellom Litlos og torehytta. Kjenner stigning i beina men det gjør ikke så mye da jeg vet det ikke blir så mange timer med labbing denne dagen. Når omsider vannet hvor jeg skal ha camp ved i et par dager. Vannet ligger helt blankt og akkurat nå er været perfekt. Sola skinner, ingen vind, og jeg bare nyter tilværelsen. Fiskestanga blir montert, sluk satt på, men vannet ligger nok for stille til at det er mulig å få fisk. Men den som ikke prøver får heller ikke noe. Vet det er fin fisk her, men det er ikke mange, så er langt mellom eksemplarene. Dagen brukes til fisking og og avslapping i sola.
     
    Dag 6.
    I dag vil jeg opp til hårteigen, har tenkt på å ta turen opp dit de siste par åra jeg har vært på vidda, men været har vært håpløst da jeg har vært i område så har da droppet det. Denne ganga er det ikke en sky, det er vindstille og en liten dagstur sekk pakkes og jeg setter igang. Labbeturen inn til foten av hårteigen tar i overkant av 1 time, gikk som en drøm da jeg denne dagen ikke hadde 30 kg på ryggen. Selve klatringa opp til toppen går fint, selv om de taua som er plassert på de bratteste områdene ser litt sketchy ut. Utsikten fra toppen kunne jeg ikke klage på, fri utsikt i alle retninger. Tar en liten lunch på toppen før jeg vender nedover igjen. Og begynner labbeturen tilbake til teltet. Vel tilbake prøver jeg stanga igjen men noe fisk blir det ikke. Men jeg er fornøyd med dagen uansett. Kom meg jo endelig opp på hårteigen. I og med at bettet er ganske tragisk ved dette vannet bestemmer jeg meg for å pakke ned teltet å gå videre utpå ettermiddagen. Bestemmer meg da for å ta DNT stien mot Litlos. Går til jeg kommer til øvre grøndalsvatn. Her var det mange folk, men finner nå en teltplass. Får svingt med stanga, men denne ganga blir det fluestanga da det et vakeaktivitet på gang. Det blir noen på land, men ikke noen å skryte av. Men akkurat nå er jeg glad for bare å kjenne at det napper litt i snøret. 
     
    Dag 7.
    Tar denne dagen turen ned til Litlos, tok meg ca 1,5 timer å gå ned til hytta, så kommer til hytta opplagt og fin. Her har de til og med et ledig rom til meg, så da legger jeg meg inn her og nyter noen brune mens sola steiker. En dag med luksus er ikke feil etter ei uke ute.
     
    Dag 8.
    Spiser en god frokost, godt med et lite avbrekk fra havregryn til frokost så nyter brødskivene jeg spiser denne morraen. I dag skal jeg opp til grotflott igjen, men denne dagen skal teltet opp her. Igjen er været på min side og labbeturen går ganske fint, følger bare dnt stien denne dagen og bryter bare av når jeg kommer til vannet jeg har bestemt meg for å sette opp teltet ved. Får fisket og kost meg i flere vann denne ettermiddagen, fisk blir det og, så fiskemiddag ble det på denne karen. Magesekken var på den jeg tok med for å spise var full av stankelbein. Skal sies at jeg aldri har sett så mye stankelbein som jeg gjorde på denne turen. Det var ekstreme mengder av dem overalt.
     
    Dag 9.
    Ny dag ny vandring. Denne dagen var planen å gå til reinavatn for så å bli der et par dager. Velger korteste rute så da blir det navigering på kart. Ikke store problemet da jeg har gått her før, men det blir noen timer på beina. Området er veldig fint så det gjør meg ikke akkurat så mye, men jeg kjenner jeg har vært ute i noen dager nå, så energinivået kunne vært litt høyere. Etter noen timer ankommer jeg vannet men teltplassen jeg så for meg har blitt tatt så må finne en annen, men det gikk veldig fint. De som hadde tatt plassen jeg hadde planlagt var noen hyggelige fiskere så da hadde jeg selskap denne ettermiddagen og kvelden. Fisken var ikke enkel å lure men, fisk ble det. Det ble bare et par stk på oss 3 som fisket så og si hele tida. Men nordvesten hadde nå gjort sinn inntog, så så veldig overraska var vi ikke. Etterhvert som det gikk mot kveld meldte regnet sin ankomst igjen, så ble en tidlig kveld.
     
    Dag 10.
    Denne dagen ville jeg opp i høyden å prøve meg litt der oppe. Nordvesten stod enda på, så håpet var ikke så veldig stort. Men tok en tur opp til dimedalshøydene og fiska meg rundt et par vann uten napp, så da tok jeg bare turen ned til teltet igjen. Var ganske så kjølig der oppe selv om sola prøvde å varme litt.
     
    Dag 11.
    Vinden hadde stoppet og varmen var tilbake i lufta denne dagen, så frista litt å ta turen opp i høyden igjen, men valgte å gå mot hvor neste teltplass var planlagt. Var en relativt kort å grei etappe jeg hadde foran meg, skulle tilbake til vannet jeg hadde første overnatting på turen. Labbeturen gikk veldig greit og etter en øl pause på sandhaug var det kort vei til vannet. Da jeg kom fram så jeg endel folk og masse vaking. Så her var det bare å finne seg en teltplass og montere fluestanga. De som stod og kasta med sluk kasta og kasta uten napp. Men fluestanga gjorde jobben og fin halvkilos endte på land. Den smakte godt i panna denne fine sommerdagen. Grunnen til vakfesten ses under.
     
    Dag 12.
    Pakker ned teltet så fort jeg våkner denne dagen, og tar fatt på veien tilbake til bilen. Det blir en rein marsj dag da det ser ut som jeg går mot dårligere vær. Men jeg er heldig og det begynner ikke regne før jeg nesten er ved bilen. 
    Var en fin tur, men innså vel at det kanskje ble litt mye vandring og litt lite fisking. Er av og til en vanskelig ballansegang det der. Tror at om fisken hadde vært mer bitevillig så ville jeg ikke tenkt sånn. De siste dagene ble det ikke tatt så mye bilder så jeg, så da ble det ikke noe med her. Husker ikke hvorfor jeg lot kameraet ligge i sekken. Ser også at det ble tatt altfor lite bilder av fiskene jeg fikk. så det må rettes på til neste tur.
     
  3. Liker
    TR ga poeng til Nordhauk i Ekstrem sovepose   
    "føler nå at denne er blitt svekket og ikke er like varm som den engang var" - sitat slutt. 
    Da er mitt spørsmål til deg: Har du noen gang fått soveposen din vasket / renset?  
     
    Jeg har en 10 år gammel Ajungilak Ascent Down som er brukt gjennom utallige vinterdøgn. Jeg har jo gradvis sett at dunkamrene har blitt flatere, uten at jeg forsåvidt har merket en spesiell reduksjon i komfortgrad. Likevel er det vel grunn til å tro at isolasjonsevnen har blitt negativt påvirket gjennom alle disse år. Jeg ligger alltid på de kaldeste dagene godt bekledd med ullundertøy, evt ullgenser + balaclava. Er det skikkelig friskt legger jeg også Jerven Hunter-duken løst over som dyne (slipper unna kondensdannelse da). Jeg fryser sjelden eller aldri i posen. 
    Så til poenget: Jeg jobber i en bedrift hvor vi også har et industrielt vaskeri med store maskiner og tørketromler. Jeg sjekket om de hadde erfaring med vask av dunartikler, hvilket de hadde. Derfor tok jeg med meg Ajungilak`en min og leverte den til vask i forrige uke. Første vask på 10 år. Kun luftet den godt sålangt gjennom alle disse år med utstrakt bruk. I allefall ble den vasket og tørket av fagfolk, noe som gjorde underverker med soveposen. Den føles rett og slett som ny. Volum og dunspenst er tilbake slik det var da jeg plukket posen opp på sportsbutikken Skandinavisk Høyfjellsutstyr (nå City to Summit) i Tromsø. 
    Jeg vil ikke nøle med å anbefale vask, rens og tørking utført av fagfolk før du hiver deg på kjøpebølgen. Det kan hende du vil bli overrasket. 
  4. Liker
    TR ga poeng til a_aa i a_aa - 2019 - Godt og blandet   
    Kommunetopp! Da Osprey sendte meg en ny Atmos AG 65, fant jeg ut den måtte få en høvelig innvielsestur - selv om det nå bare ble en dagstur, da. Det ble tur til Tveitakvitingen (1299 moh), stedet der grensene for kommunene Samnanger, Fusa og Kvam møtes ved toppvarden - og de to førstnevnte har ingen høyere fjelltopper enn dette: 
    Jeg parkerte ved Furedalen alpinsenter, og hadde vært lur nok til å slå ned baksetene og hive sykkelen bak i bilen - så de 3-3,5 km på grusvei til Mødal gikk en del kjappere enn om jeg skulle  ha benyttet apostlenes hester.  Da jeg planla turen i går, fant jeg ut at jeg ville gå via Kjel - det er vel ikke den vanlige traséen opp, men jeg syntes den så kul ut. Og det var rett - her er et bilde av utløpet fra Kjelvatnet, der jeg vil gå på venstre side og deretter opp skråningen der, mens neste bildet er tilbakeblikket:

    Siden yr ila natten hadde blitt mer pessimistisk og meldt tåke fra ettermiddagen, kjørte jeg på oppover, og var på toppen ca kvart på tolv - jeg tok ingen lang pause der, siden antallet lave skydotter syntes å øke etterhvert, og jeg liker ikke tåke til fjells. Men jeg tok meg tid til et eple, litt vann og litt avslapning da det kom noen solstråler. Og sekken funket veldig bra, gikk ned en størrelse til medium og tror det var lurt.

    Var helt greit å gå ned, skyene kom aldri ned i synet mitt - det var faktisk bare småpent å se på:

    Tok det jeg antar er standardløypa nedover, forbi Såta som ligger midt i bildet nedenfor: 

    En flott tur på 19 km (hvorav 6-7 km på sykkel) og 1057 hm på fem og en halv time iflg Locus-appen  Andreposten er oppdatert med forbedret status på kommunetopper.
    3 måneder igjen av året, og jeg er nesten i mål... Mulig jeg gjorde denne utfordringen for enkel for meg selv? På den annen side har den jo uansett trigget mange fine turer
  5. Liker
    TR ga poeng til Thomas E i Big Sky Chinook 2P   
    Da har teltet ankommet og jeg er fornøyd.
    Målt vekt:
    Teltduk, innertelt og pose: 1290 gram
    De 2 obligatoriske stengene: 420 gram
    Valgfri kryssende stang: 200 gram
    Totalt 1910 gram eller 1710 gram uten den valgfrie stanga. Det er 51 gram mer enn hva nettsiden opplyser om. NB: Det er ingen barduner på teltet. På tross av at jeg ikke bestilte det, fulgte det med barduner som jeg knytte på. 6 stk med bardunstrammere, veide 46 gram. Plugger er heller ikke medtatt i vekten. Tipper jeg ville tatt med 10 groundhogs; 130 gram. Det passerer derfor 2kg-grensen akkurat med alt inkl.
    Dimensjonene er kontrollmålt. Bredde målt til 130 cm i bredeste ende og 117 cm i korteste ende (altså 5 og 3 cm avvik i negativt retning). Høyde kontrollmålt til det jeg ble enig med meg selv om var 107 cm som stemmer med oppgitt høyde. 230 cm lengde i innertelt stemmer også. Ytterteltene er 60cm og er høye nok til gassbrenner, men ikke noe sted jeg ville forvarmet bensinbrenner.

     
    Så over til noen tanker:
    Romfølelsen inni er grei. Teltet skal være med på soloturer hvor jeg trenger litt mer værbeskyttelse enn mitt andre solotelt og andre soloturer med hund og størrelsen passer meg utmerket til slike turer. Det er ikke noe palass og det forventer jeg heller ikke. Det var enkelt og raskt å sette opp
    Skrånende vegger

    Kortenden skrår mer enn langenden. Det slår meg fort at at lange folk nok vil oppleve at sovepose tar borti på vinteren da veggene skrår en del. Jeg er 179 høy og er i så måte svært heldig med at lengden ved 40cm høyde er på 180 cm. Med den bredden vil det også være mulig å ligge litt på skrå for å unngå å ta borti.
    Det finnes rikelig med lommer for de som liker slikt(4 stk i størrelsen større enn jeg har sett på noen andre telt), 3 festepunkter i taket om man ønsker å henge ting . der.
    Det er litt myggnetting helt øverst i dørene til innerteltet.

    Det slår meg at teltet virker veldig aerodynamisk fra spesielt den korte siden. Dørene vil nok ha en del vindfang, men det vil vise seg etterhvert hvordan det står seg i vind.

    Teltduken er det jeg vil klassifisere som en teltduk som går helt til bakken. Den har samme lengde rundt hele teltet og eneste som gjør at den ikke går heeelt ned er høyden fra stangfestene.

    Dørene er veldig store og har doble glidelåser og klips helt nederst til å holde fast. Når dørene er helt åpne vil det regne på innerteltet om det regner vertikalt (ikke noe jeg bryr meg opp, her på vestlandet regner det horisontalt).

    Det er 2 ventiler på toppen av teltet. Disse er store, men det kunne med fordel vært en lengre stang til å åpne de med for å få utnyttet det enda bedre. Svært god værbeskyttelse i disse grunnet overlapp. Selv ikke horisontalt regn kommer inn her. I tillegg er det 2 klips i hvert fortelt for å få lufting nede ved bakken.
     

    Jeg tror teltet kommer til å bli godt likt. Bunnduken er ikke like glatt som Helsport Superlight-serien. Jeg kan fint bruke kokeapparat i fortelt og får plass til det jeg trenger av bagasje og hund. Etter alt er inkludert bikker jo vekten 2kg og jeg er ikke langt unna Reinsfjell-vekt. Litt i overkant synes jeg personlig, men har en følelse av at dette gjør seg noe bedre i vind enn reinsfjell pga geometrien og de kryssende stengene. Kan lett droppe 200 gram ved å legge igjen en stang hjemme også om jeg føler for det. Hadde vært interessant å se direkte opp mot f.eks. Reinsfjell, Trolltind, Allak og andre lignende telt en gang.
  6. Liker
    TR ga poeng til terjesagen i Hjelp en nybegynner til valg av hengekøye   
    Hei Stian! Bra at du tar initiativ til et sunnere liv, og hva er vel da bedre enn friluftsliv.
    Jeg driver med utvikling og produksjon av friluftsutstyr bla. hengekøyer. Hvis du opplever utfordringer med den du kjøpte, vil jeg sponse deg med en skreddersydd. Den kan lages for å tåle det dobbelte av din vekt...
    Mvh.
    Terje Sagen
  7. Liker
    TR ga poeng til tklami i Hvor har du vært på tur i dag - 2019!   
    Hadde en liten tur opp i setesdalsheiene i helga, fint vær på fredagen, deretter ganske trist. Hadde tenkt å gå opp på noen topper om været tillot det, men tett tåke til tider og mye regn gjorde at det utgikk. Så da ble det fisking i nærheten av teltet, og det endte med solid ørret rekord 😊😊
    meget fornøyd med fangsten. 2,4 kg veide den
  8. Liker
    TR ga poeng til Gisle Uren i Skarvheimen vinter 2019   
    Drister meg til en aldri så liten turreportasje fra denne vinterens litt lengre tur. I år gikk turen gjennom deler av Skarvheimen og nordlige deler av Hardangervidda, nord om RV 7 altså. Opprinnelig var planen å gå fra Breistølen på RV 52, men grunnet kombinasjonen av sterk vind og lite snø i terrenget på avreisedagen endret vi startpunkt til Geiteryggen på RV 50.
    Som tidligere så blir det ingen A til Å fortelling, men jeg lar et utvalg bilder få hovedfokus og kommenterer heller under bildene. Turen var en lørdag til lørdag tur og ruten vi gikk var fra Geiteryggen via Lågheller til Finse. Derfra videre en runde som grovt sett gikk via Kjeldebu, Halne, Krækkja, Finnsbergvatnet, det ble selvfølgelig også en og annen avstikker underveis, før turen ble avsluttet ved Haugastøl. Som turfølge hadde jeg som så ofte før kameraten min Jens og flokken med mine trofaste grønlandshunder.
     

    Lunsjpause ved Omnsvatnet. Surt og kaldt, men det gjorde godt med litt næringsinntak før vi ga oss i kast med den bratte oppstigningen fra vatnet. 
     
     
    En god soldat hviler når han kan. Grønlandshunder er ofte flinke til dette, særlig hunder som har vært med på langturer tidligere.
     

    Sleden er ny av året. Jens og jeg har bygget en stor Nansenslede til bruk på langturer. Denne typen slede ble utviklet av Fridtjof Nansen før han krysset innlandsisen på Grønland i 1888. Sledetypen er senere blitt brukt av så godt som alle norske polfarere, forskere og fangstmenn helt frem til vår tid. En solid, men likevel smekker og lett slede. Den tåler store lass, men er fortsatt god å kjøre og flyter forbausende godt i snøen. Denne typen slede er ikke i sortimentet til noen produsenter i dag, vil man ha en må man bygge den selv.
    Vår slede er en 5-bukkers slede, er litt over 3,5 meter lang, 70 cm bred og har et lasteplan på nesten 3 meter. Den veier litt over 35 kg med styrebøyle og bremse montert. Uten disse er den omkring 25 kg, nesten nøyaktig det samme som Roald Amundsens sleder brukt til Sydpolen i 1911. Etter at skimaker og snekker Olav Bjaaland hadde bygget dem om vel å merke. Før det veide de over det dobbelte.
    Sleden er bygget i ask og vi har brukt fire helger sammen, i tillegg har jeg brukt en del ettermiddager og kvelder aleine. Vi begynte med en stor rundstokk, fikk den grovkappet på en lokal bygdesag og tørket materialene i to år. I vinter gikk vi i gang med oppsplitting, dimensjonering og så endelig produksjon av de enkelte delene til sleden. Sleden består av omkring 40 enkeltdeler. Alle komponenter i tre er surret sammen med polyesterline/flaggline som erstatning for tidligere tiders rålærsreimer.  
     

    Å ha god kontroll over en stor og tungt lastet slede med et stort spann med sterke hunder framom, samtidig som du selv løper på ski, krever en del erfaring. Du skal ha oversikt over terrenget, kontakt med hundene, erfaring nok til å vite når du skal bremse og ikke minst når du helst bør slippe bremsen for å styre unna en hindring. Det blir en helt annen øvelse enn å stå på en liten og nett slede i aluminium og plast langs en hardpakket løpstrasé.
     

    Det første vi gjør når vi stopper for dagen er å tråkke telplassen. Det andre vi gjør er å spenne opp langkjettingen og sette ut hundene. Langkjettingen er festet i hver ende til et snøanker i form av en kraftig furuplanke som graves ned og blir liggende på tvers i snøen. Dette er trolig det enkleste, men likevel ett av de sikreste snøankrene som finnes.
     

    Langkjettingen strekker vi ut slik at den blir stående tvers på teltet. Da blir belastningen fra hundene fordelt på begge ankre når de alle rykker i enkeltkjettingene sine for å komme nærmere teltet og oss. Dette skjer stort sett kun under foring, men da er til gjengjeld iveren stor og potensialet for kaos enda større om de skulle rykke et anker opp. Åtte hunder som vikler seg sammen i en langkjetting blir en heftig floke å rydde opp i. Man kan også risikere at hundene blir stresset og skremt når de floker seg sammen og at de dermed kan begynne å slåss i panikk. Uten mulighet til å trekke seg unna hverandre kan det ende svært stygt.
     

    Når hundene er på plass reiser vi teltet og flytter inn. Her er en typisk leirplass med sleden tett på teltet for å få kort vei med bagasje, og langkjetting på tvers. Alt som ikke er i teltet er nedpakket i sleden. Enkelt, ryddig og oversiktlig.
     

    Alt du ser her er mitt! Gisle ved inngangen til Såtedalen.
     

    på vei gjennom Såtedalen.
     

    Nytt møter gammelt. Jeg har ingenting imot bruk av skuter til nyttekjøring som dette, men innrømmer villig at villmarksfølelsen forsvant litt når vi kjørte videre i skutersporet.
     

    I løpet av turen stopper vi innom Finse der det står en kopi av Roald Amundsens Framheim. Framheim var overvintringshuset Amundsen og mennene bodde i gjennom den lange harde vinteren på Rossisen i Antarktis i 1911, mens de ventet på syd-sommeren som skulle gjøre det mulig å kjøre til Sydpolen. Det står en nesten autentisk kopi på Finse og jeg må innrømme at det ga et lite kikk å stille seg opp fremom Framheim med tidsriktige hunder og nesten tidsriktig slede, for en aldri så liten fotosesjon.
    Dessverre er Framheim flyttet et lite stykke siden sist jeg var på Finse og stå nå rett fremom hotellet og ikke rett fremom/nedom stasjonsbygningen som sist. I tillegg var Framheim snudd med inngangen motsatt vei. Men skit au, vi fikk da bilder foran Framheim.
     

    Ivrige hunder og hundekjører på vei ut fra Finse en forblåst og sur dag.
     

    Vi slo leir oppunder Blåisen, en av armene fra Hardangerjøkulen. Det var fortsatt surt og gjorde godt å komme seg i teltet den kvelden.
     

    En av de fascinerende tingene med grønlandshunder er de sterke overlevelsesegenskapene. Hele hunden er både fysisk og mentalt skapt for å klare seg under noen av de mest ekstreme forhold som finnes. På bildet her ligger søskenparet Truls og Skog (oppkalt etter Truls Svendsen og Cecilie Skog) på 11 mnd. De er ute på første langtur i høyfjellet, men er født med kunnskapen om hvordan de best skal holde varmen i ruskeværet. De kveiler seg sammen med ryggen mot vinden som den største selvfølge og lar seg føyke ned av snøen. Om det er mye snø som dekker dem, vil de med jevne mellomrom reise seg opp, riste snøen av seg og legge seg ned igjen. De vet instinktivt at de ikke skal la seg begrave av for mye snø.
     

    Skog lurer litt på hva fotografen driver med i det sure været. Legg merke til hvordan snuten som har vært skjult under halen, og høyre kinn som har lagt an mot bakfoten er fri for snø, mens resten av den isolerende pelsen er dekket av et fint dryss snø som ikke smelter. Man ser her også hvor godt pelskledd ørene er, enda et utviklingstrekk hos polarhunder. Skog og de andre grønlandshundene overlever ikke bare en iskald vinternatt, de er skapt sånn at de også klarer å våkne restituert og godt uthvilt neste dag. Arbeidsinnsatsen er derfor akkurat like stor på turens siste dag som på den første.
     

    Foringstid. Jens har blitt verdens mest interessante person.
     

    På denne turen foret vi vekselvis med frosset råfor i form av Vom & hundemat, og med tørrfor med høyt energiinnhold. I tillegg fikk hundene rent fett, nyretalg fra storfe, for å øke energiinnholdet. På denne tyren fikk hannhundene oppunder 4000 kcal pr dag, tispene noe mindre. De dagene hundene fikk tørrfor fikk de også drikke i form av skyllevann fra våre egne middager, omkring en halvliter pr hund pr dag.
    Når hundene spiser animalsk råfor med høyt nok fettinnhold, klarer de seg godt uten tilført væske. Vanninnholdet i foret sammen med snøen de spiser i løpet av dagen holder væskebalansen i orden. Med tørrfor liker jeg å tilføre minst en halvliter til hver hund for å holde væskebalansen oppe. Dette er faktisk viktigere i skikkelig kulde enn i påsketemperaturer. Hundene blir nemlig ikke like varm/tørst under arbeid i kalde forhold, samtidig som den tørre kalde luften gjør at de mister temmelig mye fuktighet gjennom pusting.
    Indikatoren for væskebalanse er fargen på urinen. Fargeløs-lys gul urin er ok, mørk gul-oransje urin er et faretegn. Nedsatt ytelse er en av ulempene ved lav væskebalanse, mer alvorlige er at svært lav væskebalanse kan føre til nyreskader hos hunden. 
     

    Til vår overraskelse oppdaget vi at vi over halvparten av dagene på turen hadde 4G-dekning. På leirplassen noen km unna Krækkja turisthytte hadde jeg bedre dekning enn jeg har hjemme i min egen stue. Følgen er jo selvfølgelig at vi både oppdaterer og sjekker sosiale medier underveis, noe jeg for noen få år siden aldri ville trodd jeg skulle gjøre. Om denne utviklingen er positivt eller negativt får bli opp til den enkelte å vurdere.
     

    Kveldskos. Hundene får mye oppmerksomhet på fjellturer der vi er sammen nesten hele døgnet. De gjør en kjempeinnsats med å frakte alt utstyret vårt og fortjener hvert sekund av kos de får.
     

    Tidlig morgen ved Drageidfjorden. Det så ut til å bli en svært fin dag, men to timer senere var det whiteout og vi så ingenting rundt oss. Vi kjørte på oppdagelsesferd innover Svartavatnet og Svartevasstjønna kun styrt av GPS og lederhundene. I litt bedre sikt mot slutten av dagen kjørte vi videre til Finnsbergvatnet og slo leir.
     

    - Kanskje du skal legge bort kameraet og heller finne frem hundematen? Min nydelige, arbeidsvillige og kronisk sultne gjeng.
     
     
    Jens er godtatt i hundenes øyne. Ikke at det nødvendigvis skal så mye til for å bli det, men det er alltid kjekt å bli satt pris på.
     

    Teltet vi bruker er et Helsport Spitsbergen X-Trem 4 Camp. Vi har fått satt på ekstra bardunfeste i «mønet» på hver ende og en pipe i taket for ekstra lufting. Det siste er noe vi er svært fornøyde med og som gjør at utfordringene med kondens blir betydelig mindre.
     

    Inne rigger vi oss så det blir komfortabelt å leve i telt over lengre tid. Vi har hver vår faste side av teltet med to kasser i midtgangen; en kjøkkenkasse med proviant, bestikk og diverse, og en primuskasse med primuser, kasseroller og brennstoff.  Mellom de to kassene har vi to primuser som durer og går for snøsmelting, matlaging, klestørk og kosevarme. Litt luksus skal en unne seg når en reiser med grønlandshunder og storslede innover fjellet.
     

    Soloppgang ved Finnsbergvatnet.
     

    Soloppgang ved Finnsbergvatnet.
     

    Gjengen er klar for nedkjøring til Haugastøl. En vel gjennomført tur er over og tankene går allerede til neste vinter og neste tur.
     
     
  9. Liker
    TR fikk poeng fra Klodrik i Våren en mnd tidligere enn i fjor på Østlandet   
    Søyasete i går kveld. Tror nok du får ønsket ditt oppfylt (dessverre).

  10. Liker
    TR fikk poeng fra Marius Engelsen i Våren en mnd tidligere enn i fjor på Østlandet   
    Jess, var fint i høyden i dag. Håper på masse snø i mars! 

  11. Liker
    TR ga poeng til Memento mori i Si opp jobben. Ønsker meg en pause og noen langturer, før jeg finner ut av hva jeg vil gjøre videre.   
    Syns denne passer veldig bra i denne tråden.
    Bruk dagene du lever og har helsa på din side til noe fornuftig.
    Det er ikke prisen, ei heller at det er nærområde som turen går i. Grovt sagt, skau er skau, og fjell er fjell. 
    Det er følelsen av turen som gjør det til en tur du husker. 
    Men greier du å få et helt friår, legg en større plan, så du slipper å tenke på hva du skal gjøre når året et over, ellers blir det fort et surre år. Kjenner et par som tok et år fri, men i praksis ble det ikke flere turdager i sum enn det er ferie og fridager i et år. Lengere sammenhengene turer er veldig fint for hode også. Gjør du det så lag gjerne en dag for dag tråd - slik at vi kan være med på den indre reisen også. 
  12. Liker
    TR fikk poeng fra Marius Engelsen i Luftfylt hodepute på vinteren?   
    Luftfylt hodepute er ikke noe problem vinterstid, synes jeg - det blir ikke kaldt. Men så pleier jeg også å legge min STS aeros inn i soveposehetten. 
  13. Liker
    TR ga poeng til fumigatus i vannflaska - en bakteriebombe!   
    God lørdag godtfolk. Her sitter jeg å venter på å bli klar til en tur til skogs. Jeg skal straks dra på meg Fjellrevenbuksa og ullundertøy. Skauturer er min meditasjon og egenterapi fra en hverdag som stort sett bare består av å jobbe med bakterier og antibiotikaresistens. I tillegg er disse turene for meg absolutt påkrevet hver gang dette landet svinger ytterligere mot mot høyre og lenger vekk fra naturen.
    Uansett, kanskje noen har glede av et par fun-facts? Den levende organisme, eller "ting" om man vil, det finnes mest av på kloden er planter. Gress, trær osv. Det representerer 82% av alt liv. Bakterier kommer på en god andreplass og representerer 13% av alt som er levende. Hva med oss, 7,6 milliarder mennesker? Vi representerer kun 0,01%! Mao, og målt etter biomasse, det finnes 1300 x mere bakterier enn det finnes mennesker på jorda. Herre Jesus kan enkelte kanskje tenke, i hvert fall om man bor i Rogaland og har fest med kaffe og wienerbrød i dag, men nesten alle bakterier som finnes er enten harmløse eller våre venner. Vi er avhengig av dem, og de spiller faktisk en viktig rolle i vårt forsvar mot infeksjoner. De er endel av immunforsvaret vårt. Bakterier er våre venner. Jeg er skikkelig glad i dem. 
    En annen ting jeg tenker det er viktig at så mange som mulig veit, er at det har eksistert antibiotikaresisten (AMR) like lenge som det har eksistert bakterier. Dvs i sannsynligvis millioner av år. Og AMR begynte å øke før vi oppdaget antibiotika fordi vi allerede hadde oppdaget desinfeksjon. Dette henger sammen. Bakterier gjør (selvfølgelig) hva de kan for å overleve farlige stoffer de utsettes for. Feks tetravalente ammoniumforbindelser, sulfa-preparater osv. Desinfeksjonsmidler mao. Og de pakker og stokker genene som beskytter mot disse desinfeksjonsmidlene sammen med gener som koder for AMR. Så når de klarer å bli motstandsdyktige mot ett stoff blir de ofte motstandsdyktige mot mange andre i samme slengen. Det nesten mest fascinerende er at bakteriene, også de helt harmløse, kan sende disse pakkene med resistens-gener til andre bakterier av helt andre typer. De deler på beskyttelsesmekanismene. En harmløs men resistent miljøbakterie kan derfor gjerne dele sin ervervete resistens med en potensielt sykdomsfremkallende bakterie. Dette er ikke bra. Det er faktisk en av de største utfordringene vi står ovenfor. 
    Til slutt, dette ble lenger enn planlagt. Alle levende vesner lever med en felles bakterieverden (the microbial biosphere). Resistens som utvikles i miljøet eller i dyrepopulasjoner betyr noe for oss. One Health er en anerkjennelse av sammenhengen mellom helsa til planeten, dyr og mennesker. Ikke kontroversielt eller oppsiktsvekkende. Det er bare en "selvfølgelighet" altfor få tenker på. Vi mennesker har i veldig mange år øst ut med desinfeksjonsmidler og antibiotika på oss selv, og ikke minst i landbruket og annen industri, og har derfor i stor grad påvirket forekomsten av resistens i denne mikrobeverdenen alt liv må forholde seg til. Det mest behagelige er kanskje å ikke vite dette, men jeg overbevist om at vi alle kommer til å merke det.  
    God helg, god tur. Jeg drar nå.....    
  14. Liker
    TR ga poeng til Tessatroll i 10 ting man må ha på tur   
    TS: Velkommen til fjellforum! 
    Elles; Eg forstår det slik at dette er TS sine "må ha" , ikkje kva han tenkjer alle må ha
    Det er også heilt supergreit å ha utstyr som e "new and shiny", og at ein er usamde om kva som er viktig. Ein gjer seg erfaringar etterkvart, nokre gongar konkluderer ein nokså likt som andre og andre gonger ikkje. 
    Synes elles ein kan prøve å halde seg konstruktive i det i alle fall eg oppfattar som ein artig og oppriktig tråd. 
  15. Liker
    TR ga poeng til Siggy Stardust i Hvor har du vært på tur i dag?   
    To netter på Ringvassøy for å avslutte tørrfluesesongen. Regnbue, høstfarger, bål, sprakende nordlys og sinna ørret. Naturen, altså.






  16. Liker
    TR ga poeng til Isak Knutsen i Norge på langs 2018 - 70 dager på tur!   
    Det er ikke særlig lett å skrive et sammendrag av en tur som har vart i 70 dager, altfor mye å velge mellom, men her er noen høydepunkter:
    I år startet eventyret! Jeg og kompisen min Simon har endelig begynt reisen gjennom Norges villmark.

    Det å gå Norge på langs er en drøm jeg har hatt lenge. Jeg var 13 år gammel og gikk i syvende klasse på barneskolen da jeg fikk ideen. Jeg planla deler av ruta allerede for tre år siden, jeg ville så inderlig gjennomføre denne ekspedisjonen. Problemet jeg støtet på var bare at jeg ikke fant andre som var like unormale som meg. Ingen ville bli med på en slik lang og ekstremt krevende ekspedisjon. Da jeg tok jegerprøven traff jeg på Simon, en hyggelig fyr som også var interessert i friluftsliv. Vi snakket mye sammen i starten og begynte raskt å dra på turer sammen. Det er egentlig rart at vi ikke har kommet i kontakt med hverandre tidligere da vi bor på samme øy (Tromøya utenfor Arendal) og i tillegg så har vi gått på samme trinn på skolen i 10 år! Under vinteren 2017/2018 spurte jeg han om ikke han tilfeldigvis ville bli med å gå Norge på langs. Uten engang å tenke seg om så svarte han ja, dette hadde han veldig lyst til!

                                               Turkompis Simon Simonsen, en skikkelig råtass! 
    I løpet av vinteren 2017/2018 og våren 2018 har jeg og Simon vært på en rekke treningsturer sammen.

    VI har teltet i -25 grader, jaktet hare i Fyresdal, vært flere dager i Birtedalen og fisket mengder med ørret, Gått med pulk, ski og truger i flere dager uten dekning i Telemarksheiene, i tillegg til en rekke turer i nærområdet hvor vi bor rundt Gjerstadvannet på Tromøya med tung sekk. Alt dette har vært forberedelser til den store prøven. Norge på langs! Etter mange timer med planlegging foran PC-skjermen var endelig det meste klart. I påska startet første etappe som gikk fra Lindesnes til Evje, ca. 100 – 120 effektive kilometer.

    Da vi startet ekspedisjonen på Lindesnes fyr var det full storm i vindstyrke, men vi trosset været og la av gårde. For å nå frem til Evje før skolen startet måtte vi gå i overkant av 20 kilometer hver dag noe som var veldig (altfor) tøft for kroppen i starten, men ble lettere etter hvert. Samme var det med sekkene, de føltes blytunge de første dagene, men etter ca. dag 4 ble kroppene vant til vekta samt at vi hadde spist opp et halvt tonn med mat;). Vi er ungdommer og spiser som hester, særlig når vi bruker masse energi hver dag! Etter omtrent tre dagers marsj nordover, ble det snø i terrenget noe vi ikke var særlig fornøyde med da vi var rimelig lei av vinteren… Dette gjorde det vanskeligere å finne åpne bekker samt at snøen under teltet gjorde nettene kaldere. Heldigvis var vi ekstremt heldige med været denne påsken, vi hadde blå himmel og sol hver dag!
    Etter en fin, men slitsom tur fikk vi en veldig brå start på siste dagen. Jeg våknet av at jeg var skikkelig kvalm og kastet opp i forteltet klokken 01.00 på natten! Jeg fikk heldigvis sove igjen frem til klokken 06.00 på morgenen da jeg og Simon bestemte oss for å komme oss av gårde. Det var ikke dekning på flere kilometers avstand! Jeg hadde lite energi så Simon bar det meste av bagasjen. Etter seks kilometer sjekket vi telefonene og fant dekning. Vi ringte hjem og forklarte situasjonen samt avtalte henteplass. Etter noen kilometer med gåing i snøen var vi kommet ned til veien noen få kilometer før Evje. Her møtte pappa oss og kjørte oss de siste meterne til Evje. I slike tilfeller er helse og sikkerhet mye viktigere enn å nå mål! Dette sier noe om hvor fort ting kan skje samt snu, og hvor viktig det er å prioritere rett.

    Etter påskens etappe tok vi noen uker pause før vi fant ut at vi hadde flere fridager på rad i mai. Både i fridagene rundt kristihimmelfartsdag og 17. Mai dro vi av gårde for å fortsette ekspedisjonen fra der hvor vi slapp.

    Første dagen fra der vi stoppet i påsken jogget vi 20 kilometer til Evje sentrum i styrtregn! Vi hadde satt bagasjen ifra oss på et lager en bensinstasjon. Dette var en effektiv måte å flytte seg på men kanskje den verste starten på en etappe vi noen gang har hatt. Dagen etter var vi begge støle etter den lange joggeturen dagen før, slik skal ikke en etappe starte igjen. Vi var på denne etappen også utrolig heldige med været, vi hadde oppimot 30 grader hvor eneste dag! På en av de siste dagene fikk Simon noen flotte ørreter som ble kok til et herlig middagsmåltid! Ørret smaker alltid godt samtidig som det er veldig sunt. Etter omtrent 70 effektive kilometer på fire dager ankom vi målet for denne korte etappen som var det lille tettstedet «Dale» rett ved Rjukanfossen i Aust-Agder.

    Etter noen dager på skolen dro vi opp den 16. Mai for å fortsette ekspedisjonen fra Dale ved Rjukanfossen i Aust-Agder. Dette var en av de finere etappene i hele år. Vi gikk gjennom Årdalen naturreservat som var et vanvittig flott område! Som vanlig hadde vi supert vær hele etappen. Dekningen derimot var dårlig, på det meste gikk vi fem dager uten å dekning på telefonen. Det å passere den mektige Rjukanfossen her i Tovdal var litt av en opplevelse som absolutt kan anbefales! Det er både en fin start på en langtur og et perfekt mål for en dagstur med familie.
    Andre dagen på etappen var datoen 17. Mai. Vi hadde med oss flagg og feiret mens vi gikk i flott norsk natur. Vi gikk muligens i Norges korteste tog, men til gjengjeld gikk vi over to mil mens vi sang nasjonalsangen med våre vakre stemmer;)

    På dag 3 av denne etappen var vi faktisk på vei hjemover i en kilometer til vi fikk dekning. Jeg var muligens blitt bitt av flått og hadde fått en ring på låret som tydet på infeksjon. Vi snakket med en lege på toppen av et fjell hvor han fortalte av det gikk helt fint å fortsette etappen. Vi var glade for denne avgjørelsen da været fortsatte å holde seg supert. På dag 5 avsluttet vi etappen med å gå ned til turisthytta Torsdalsbu hvor vi ble hentet med bil. Dette var en veldig vakker etappe.

    Etter noen uker til på skolen var siste året på ungdomsskolen over noe som også betyr at sommerferie! Etter mange dager med intens planlegging og pakking var endelig det store eventyret i gang for fullt!

    Til nå har vi bare gått korte etapper på maks en uke, slik er det ikke denne gangen. Vi skulle være borte i nesten åtte uker sammenhengende! Vi startet på DNT hytta Tordalsbu hvor vi slapp sist.

    Aller første leir i sommer var kun et par kilometer unna demningen ved DNT hytta. Vi var helt ville denne kvelden, det hadde ikke helt gått opp for oss hvor lenge vi faktisk skulle være bortreist! I løpet av fire utrolig varme dager kom vi oss til tettstedet Dalen i Telemark. Vi hadde gått lange dagsmarsjer hver dag og var helt utslitte da vi kom frem til tettstedet. Vi hadde tenkt til å legge oss inn på en camping her, men ombestemte oss da vi så hotellet i Dalen, det så mye mer fristende ut;). Her var vi en dag og fikk ladet skikkelig opp med god mat, vi var klare for en ny etappe mot Rjukan!

                                                                                            Dalen hotell
    Klokken elleve sjekket vi ut og gikk inn på en kafé i tettstedet for å fylle magene opp på nytt, denne gangen med is. Vi satt har inne i noen timer å jobbet med skriving, bilderedigering og planlegging til ettermiddagen hvor vi gikk inn på enda en restaurant hvor vi en siste gang fylte opp magene med en nydelig løvbiff. Etter dette måltidet gikk vi opp den bratte heia (600 høydemeter) fra Dalen nordover og la oss på en fin høyde ved et vann. Egentlig var det hviledag denne dagen, men vi ville gjerne ha et godt utgangspunkt for dagen etter.

    Etappen mellom Dalen og Rukan var generelt veldig flott, men litt overraskende mye under tregrensa. Vi har hatt over 30 grader flere dager, som gjorde det skikkelig vrient å finne vann. Nesten alt av småbekker er tørket ut. Vi måtte og passe på å legge teltet på en smart plass (bak høyde for morrasola), da vi ellers ville blitt kokt før frokost.

    Senere på dagen steg temperaturen ofte over 30 grader, og det er nesten litt skummelt i kombinasjon med lite vann. Vi så mye på kart og terreng og planla ruter ut i fra mulighet til å finne nok vann. Likevel måtte vi av og til drikke stillestående vann, og det er ikke optimalt. Vi fikk en liten økt med magesjau på grunn av dette tipper vi, men det gikk over kjapt. Kan og kanskje være pga varmen?
    Vi har fiske noe, og fått noen ørreter her og der, uten at de store har bitt på. I så sterk varme, mister en litt energi til ekstrainnsats. Man benytter sjansen til å hvile når man kan. Det samme gjør også ørreten!
    Etter flere dager på tur kom vi høyere opp, og fikk endelig øye på Gaustadtoppen, enda med snøflekker her og der tross høy varme i lang tid.

    I over 30 grader, ble det en tøff dag ned til Rjukan, der vi ankom ved Vemork midt på dagen. Familien min ventet her og vi dro sammen til en hytte hvor vi har spist i 20 timer sammenhengende siden vi ankom tettstedet, vekta har økt klart siste døgn (mer enn 3 kilo på en dag), og nå er både Simon klare for enda en ny etappe!
    Vi startet med altfor tunge sekker fra Rjukan den 7. Juli i håp om at etappen over Hardangervidda skulle bli enkel og lettgått.

    De siste to ukene har vi klatret som noen tullinger både opp og ned i bratte heier og skråninger. Dette har ført til at vi har forflyttet oss senere enn planlagt. Heldigvis var Hardangervidda mye enklere da vi ikke gikk opp og ned så mange høydemetere hver eneste dag. På to dager gikk vi på merket sti helt inn til Kalhovd hvor vi sov en natt og spiste en herlig frokost, viktig med avveksling fra havregrøt frokosten:)

    Etter vi hadde forlatt DNT hytta begynte det plutselig å blåse opp noe så veldig og enda mørkere skyer var på vei rett mot oss i god fart! Vi var det høyeste punktet på vidda og ville derfor helst unngå å være her oppe mens tordenværet virkelig slo til. Derfor satt vi opp tempoet og kom oss ned i Sandsetdalen, en sidedal fra Tessungdalen. Her var vi ikke det høyeste punktet lenger og følte oss mye tryggere enn oppe på vidda.
    Neste dag var vi heldige å treffe på en veldig hyggelig dame som serverte oss brus, sjokolade og nystekte vafler på en flott seter nede ved elva! Tusen takk:)
    Ulempen med å gå så langt ned i en dal er at man må opp igjen… Dalsiden vi skulle opp var så bratt at vi ikke ville klart å gå i terrenget, derfor fulgte vi hovedveien. Det å gå på asfalt “dreper” beina i lengden! Da vi var oppe på 1250 moh fant vi et flott vann et stykke vekk fra veien og biltrafikken hvor vi satt opp teltet. På kvelden i teltet snakket Simon og jeg om det å være borte så lenge fra familie og venner… Norge på langs ekspedisjonen hadde nå vart i over en måned. Verken jeg eller Simon har noen gang vært bortreist så lenge som dette, det var en veldig ny opplevelse for oss begge.

    Neste dag gikk vi kun et par timer og slo leir klokken ett midt på dagen. Grunnen til dette var fordi vi ville fiske og hadde god tid til å rekke ned til Rødberg den 12. Både jeg og Simon monterte stengene og gikk i hver vår retning… Simon kom tilbake med ni flotte ørreter, mens jeg kun hadde fått fire. Til mitt forsvar hadde jeg hatt på en som trolig var langt over kiloen, men denne datt dessverre av. Dette ble en herlig middag med beinfri selvfanget fjellørret.

    Neste dag gikk vi i en vill fart ned til Uvdalen da vi var jaget av tordenvær. Vi kom oss et stykke ned før vi måtte søke ly under taket på en hytte da det begynte å hagle intenst. Etter å godt ned 900 høydemetere var vi nede i bunnen av dalen, men beina var rimelig slitene og såre.
    I Rødberg hadde vi for første gang på turen en full hviledag, noe som betydde at vi sov her i to netter noe kroppene våre trengte.
    Etter en litt sein morgen og en grei frokost på hotellet i Rødberg la vi i vei mot Aurdal, noe som var en lang etappe. Været var fremdeles helt suverent! Norge på langs ekspedisjonen hadde nå vart i 37 dager!

    Ettapestart er alltid spennende fordi man aldri vet hva man har i vente. En ulempe derimot er at sekken et utrolig tung! Grunnen til dette er fordi vi får proviant i de tettstedene vi er innom, det vil si ny mat, myggmiddel, solkrem osv.
    På grunn av den tunge sekken gikk vi ikke særlig langt i luftlinje den første dagen, men steg mange høydemeter. Neste dag derimot gikk vi langt, omtrent to effektive mil helt til vi kom til en flott hytte som vi spøket med å legge oss inn på helt til vi tok en nærmere titt på kartet… Det var jo en DNT hytte! Den var låst, men vi har med nøkkelen til disse hyttene da vi begge er medlem i turistforeningen. Denne hytta “Dalabu” var en romslig hytte med god plass til meg og Simon. Litt senere på kvelden kom et gammelt ektepar som hadde gått fra Langedrag som også skulle sove her. Det ble en hyggelig kveld og ekteparet var veldig interessert i ekspedisjonen vår gjennom Norges villmark.

    Neste dag gikk vi over fjellet rett vest for Hallingnatten og videre ned i dalen på nordsiden. Her fikk vi plutselig så inderlig lyst til å se en film på telefonen. Strøm var heller ikke noe problem da vi hadde så godt vær og fikk derfor ladet på solcellepanelet. Vi brukte Simon sin telefon og så hele Iron Man 2 på mobildata noe som var skikkelig gøy, men kanskje ikke det aller smarteste å gjøre da man bruker hemningsløse mengder med data.
    Et par dager senere ankom vi Nesbyen I Hallingdal hvor vi som en natt på camping. Anne som jobber på Campingen var så grei å gi oss en gratis natt. Vi handlet Taco ingredienser og lagde oss en herlig middag. Litt senere så vi film, Iron Man 3 med store mengder snacks og brus!
    Etter en hviledag her i Nesbyen var vi klare til å fortsette etappen mot Aurdal. Første dag våknet tidlig i teltet av at regnet pøset ned på duken og lagde et voldsomt spetakkel! Litt senere hørte vi kraftig tordenvær og lyn som lyste opp terrenget. Vi ventet med å komme av gårde til regnet hadde gitt seg noe som tok litt tid… Vi hadde ikke kommet oss av gårde før klokken var 12 på dagen!

    Dag 43 våknet vi til fint vær igjen noe som helt perfekt da vi skulle over en topp, nemlig Vardefjellet! Vi brukte omtrent en time på å gå opp på den 1182 moh høye toppen. Utsikten her oppe var bare helt fantastisk!

    Nest siste dagen før vi ankom Aurdal møtte vi på tre hyggelige multeplukkere som spurte om vi var på langtur. Jeg svarte «vi skal bare opp til Nordkapp». De var kjempehyggelige og ga oss all snacksen de hadde med seg på sin egen tur, nemlig iskald Cola og sjokolade. Det smakte helt konge!

    Et par dager senere gikk vi ned i Aurdal noe vi kjente kraftig i låra da vi måtte ned 600 høydemeter på under to kilometer! Det aller første vi gjorde da vi kom ned var å bestille en stor pizza og en brus hver. Det smakte helt nydelig! Her i Aurdal hadde vi en full hviledag, første natten sov vi på camping, mens andre natten hentet familien min meg og kjørte oss til hotellet i Fagernes. Jeg hadde ikke sett familien min på nesten 20 dager. Mamma hadde kjøpt med seg nybakt brød fra bakeriet i Lom med et stort utvalg av pålegg og iskald melk, det smakte herlig!
    Etter en full hviledag i Aurdal var det behagelig å komme seg vekk fra all støyen i sivilisasjonen. Målet for denne etappen var å gå over fjellet til Ringebu i Gudbrandsdalen! Pappa skulle være med oss de første to dagene, noe som alltid er gøy. Dette var en lang etappe som gikk gjennom både flere naturreservater og Langsua nasjonalpark. Hverken jeg eller Simon hadde vært i denne nasjonalparken tidligere, så vi gledet oss til å se hva dette området hadde å by på.

    Pappa er klar for å bli med oss i noen dager!
    «Isak! Jeg har fisk på!». Simon hadde fått en fin Abbor på kroken! Dette var faktisk første gangen vi hadde fått abbor på hele turen! En time senere dro han opp en enda større som sammen med litt potetmos ble til et herlig måltid.
    Neste dag inneholdt en av de råeste opplevelsene på hele turen. Under dagsmarsjen fant vi noen utrolig flotte kulper! Vi sjekket dybden og heldigvis var de skikkelig dype. Vi tok av oss klærne, men beholdt skoene på slik at vi ikke skulle kutte oss på fjellet og hoppet først fra to meters høyde. Senere klatret vi høyere opp i fjellveggen og hoppet fra åtte meter på det høyeste! Fy søren, dette var utrolig gøy! Både jeg og Simon var helt i 100! Definitivt en av topp 10 opplevelsene i hele sommer;)
    Et par dager senere kom det vi lenge hadde prøvd å ignorere, nemlig drittvær! Yr.no hadde spådd 30 millimeter med nedbør på kun tre timer! Det var sent på ettermiddagen og vi måtte komme oss til en elv da vi trengte drikkevann. Vi hadde valget å gå en lang omvei rundt et fjell i tett kratt eller følge en merket sti over fjellet. Vi valgte det siste alternativet og gikk opp i skyene. Dette var kanskje ikke den lureste avgjørelsen, da det aldri er lurt å gå høyt opp i drittvær. Men vi tok sjansen og ble borte i tåka på toppen. Det regnet helt ekstremt mye og vi ble søkk bløte! Helt oppe på toppen fikk jeg en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Vi hadde gått inni tåken hele veien opp og hadde ikke sett hvordan området så ut rundt oss. Plutselig da vi var på det høyeste punktet lettet tåken helt og vi så hvor høyt oppe vi var, 1300moh! Bare ti meter unna stien vi gikk på var det stupbratte fjellvegger flere hundre meter ned!

                                               Utsikten fra toppen etter uværet hadde gitt seg
    Vi fikk helt sug i magen av denne opplevelsen og klarte heldigvis å komme oss hele ned av fjellet selv om steinene var såpeglatte! Denne natten braket et skikkelig tordenvær løs og teltet fikk virkelig testet seg i uvær!
    Til tross for noen timer med skikkelig uvær kan vi ikke klage på været i sommer. Totalt på hele turen hadde vi kun fire regnværsdager noe som er helt sprøtt!
    Neste stoppested var Ringebu. Vi var rimelig gåene etter å ha klatret ned hele Gudbrandsdalen med tunge sekker! Her la vi oss inn på et hostel (B27) hvor de ansatte var superhyggelige! Tusen takk!
    Her sov vi en natt før vi dro videre mot Alvdal, endelig i et litt flatere terreng! På denne etappen fikk jeg noen flotte ørreter mens Simon pratet i telefonen med kjæresten langt oppå fjellet hvor det var dekning.

    Det ble en nydelig ørretmiddag denne dagen, kanskje den beste på hele turen?

    Terrenget mot Alvdal var bare helt eventyrlig vakkert!

    Min mening er at denne etappen var den fineste på hele ekspedisjonen. Toppene var lavdekte og i dalene rant det nydelig iskaldt og krystallklart fjellvann.

    Da vi nærmet oss Alvdal fikk vi øye på Sølnkletten på 1827moh! En utrolig stilig topp som jeg har veldig lyst til å gå opp på neste gang jeg er i området.

    Tronfjellet på 1665moh er også et mektig fjell rett ved Alvdal sentrum. Her bodde vi på en hytte i to netter, vi hadde altså en hviledag her noe kroppene våre trengte for å bli klare for aller siste etappe for sommeren, nemlig til Røros.
    Det føltes litt rart å fylle sekken med ny proviant for siste gang i sommer. Etter denne etappen skal vi hjem til Tromøya! Men samtidig går denne etappen gjennom et utrolig flott området, noe vi må nyte mens vi er her.

                                                                                       Simon studerer kartet...
    To dager inn i denne etappen skulle vi få et av de største problemene på hele turen, nemlig at primusen gikk i stykker!
    På kvelden denne dagen startet det å regne noe voldsomt en time før vi var fremme. Vi fikk på oss regntøy og fortet oss frem til der vi ville sette opp leiren. Litt senere var teltet oppe og vi var klare for å litt mat. Da vi skulle montere primusen fikk vi oss en overraskelse og et ganske så stort problem! Den var i stykker! Problemet var at etter en halv million ganger med bruk av primus var gjengene på primushodet blitt gradvis mer og mer slitt. Nå ville ikke primushodet skru seg på gassen…
    Både jeg og Simon er god på å fokusere på det positive, ikke problemene så vi kom raskt frem til løsninger. Vi bestemte oss for å gå en mil ekstra ned til Tynset for å kjøpe en ny dagen etter. Vi har en GPS tracker som sender punkter hjem til familien slik at de vet hvor vi er. Da vi ikke hadde mobildekning brukte vi denne enheten til å sende en melding hjem på satellitt signal hvor vi forklarte situasjonen. Det tok ikke lang tid før pappa hadde kontaktet en lokal fra Tynset som faktisk kom kjørende opp til oss klokken halv ti på kvelden med en ny primus! Fy søren for en hyggelig mann! Tusen takk!

    Neste dag tok vi i bruk den nye primusen og lagde nok en havregrøtfrokost, noe vi i hvert fall ikke er lei av i det hele tatt;) Det ble en fin dag med fantastisk vær! Vi holdt oss over tregrensa hele denne dagen og fikk et utrolig flott utsyn over landskapet vi befant oss i.

    Nest siste morgen fikk vi oss en rå opplevelse. Da jeg skulle gå ut av teltet denne morgenen for å gå på do sto jeg midt i en reinsdyrflokk! De hadde trolig ikke lagt merke til oss da vi hadde lagt helt stille inni teltet. De ble skremt når jeg gikk ut, men de få minuttene jeg fikk se flokken var utrolig kult!
    Vi krysset fjellovergangen mot dalen hvor DNT hytta Narjordet ligger i flott vær. Her hadde vi bestemt oss for å overnatte hvis det var plass, noe det heldigvis var. Faktisk så fikk vi hele hytta for oss selv noe som var digg siste natten på tur. Dette var helt sikkert den beste DNT hytta jeg noen gang har besøkt, og jeg har besøkt ganske mange DNT hytter… Denne anbefales!

    Neste dag eller siste dag på tur pakket vi sekkene for siste gang og la av gårde på den aller siste dagsmarsjen for i sommer! Både jeg og Simon sa nesten ikke et eneste ord hele denne dagen. Mens jeg gikk tenkte jeg på hele turen, fra start til slutt. Alle leirplassene vi har hatt, alle opplevelsene vi har hatt sammen, alle utfordringene vi har løst sammen.

    Vi hadde få stopp denne aller siste dagen, begge ville bare komme frem. Da vi hadde gått 16 effektive kilometer kom vi over høyden rett før Røros. Vi så byen! Vi så målet! Både jeg og Simon skrek så høy vi kunne, vi hadde klart det! Vi har vært ute i en hel sommer sammenhengende!

    Dette har vært et utrolig eventyr! Det vil komme mer innhold fra denne ekspedisjonen nå som jeg er hjemme og har dekning og tilgang til alle bilder osv. Håper dere har likt innleggene fra denne ekspedisjonen i sommer. Det har for meg og Simon vært en vanvittig reise gjennom Norges villmark! Etter en stund med hvile hjemme er det klart for nye turer igjen:)

    Dette ble et langt innlegg fra en lang tur… Håper dere likte det;)
    Ha en super dag videre folkens!

    Isak
     
     
     
     
  17. Liker
    TR ga poeng til Miamaria i "Jeg har oppdatert bloggen min" - tråden   
    Siste del av turen i Rago er nå kommet i bloggen. Du all verden for et fint landskap. Det må være første gang jeg er i marka uten å savne havet når jeg ikke ser det. Omsider skjønner jeg hvordan en utsikt kan være flott uten at havet er å se noe sted i bildet. Tre dager uten å se sjøen, gikk faktisk aldeles fint! Da er det flott altså. :) Siste dagen ble lang, jeg både padlet rundt hele Storskogvatnet, og gikk ned derfra til bilen. En virkelig herlig dag, full av fine opplevelser og utsikter. Skjult lenke - logg inn for å se den

  18. Liker
    TR ga poeng til Jan Erik Hansen i "Jeg har oppdatert bloggen min" - tråden   
    Et av sommerens mange høydepunkter ble en tur Skjult lenke - logg inn for å se den. Planen var enkel: Bare gå inn i fjellet, og nyte late sommerdager mens jeg gjorde mitt beste for å lure en av de skikkelig store ørretene i Sulitjelmafjellene. 

  19. Hehe
    TR ga poeng til Tessatroll i Allemannsplikt og nudging   
    Note to self: om eg først skal gjere noko dumt er det viktig å gjere det halvnaken! 
  20. Liker
    TR ga poeng til ArveS i Jeg kom meg på tur i sommer!   
    Tenkte bare å fortelle at jeg fikk reist på turen jeg lurte på i denne tråden:
    Det endte med Finse (igjen) som jeg liksom ikke blir helt ferdig med. Det er høyt og kaldt og blåsete vanligvis, men det er noe med den øde og isolerte stemningen der som trekker. For ikke snakke om hvor øde og isolert en blir når en har gått et par timer...
    I alle fall, planen var å gå rundt Hardangerjøkulen på de tre dagene jeg hadde tilgjengelig. Dagsetappene ble Finse-Rembesdalssæter, Rembesdalseter-Leirbotn, og Leirbotn-Finse, ca 22 km, 27 km og 22 km henholdsvis.
    Avreisen måtte bli før kl. 7 fra Oslo siden NSB er populære om sommeren. Tok taxi til Oslo S med ferdigpakket sekk fra kvelden før, og landet rett i et sete hvor jeg ble sittende og sove frem til Nesbyen, ca. Været hadde vært bra i Oslo i lang tid, og da jeg kom opp til Finsevannet så det sånn ut:
      
    Fantastisk start på turen! Jeg labbet langs Rallarvegen til det var på tide å ta av (dårlig merking her), gjennom et hyttefelt, og så var det opp gjennom snøfonnene mot Dyrhaugane. Det var bratt, og solen stekte, så både ermer og buksebein måtte brettes opp. Snart var jeg oppe på 1500 meter og hadde fantastisk utsikt til breen og vannene.
     
    Mye av dagen gikk i det golde landskapet med mintgrønn vann, blå himmel og mosegrønn... mose. Ned mot Rembesdalen hadde jeg hørt det kunne være både glatt og bratt, men det var jo knusktørt for anledningen. Det var ikke så veldig bratt, men det er mye sva, så det kan være vanskelig å finne godt fotfeste når det er vått. Fant en flott camp på en liten halvøy ca en km fra Rembesdalssæter. Der gikk det an å bade og lufttørke uten at det føltes kaldt! Ikke ofte det kan oppleves på 1100 m! Hadde med en Kindle, men fikk ikke lest mer enn et kvarters tid før jeg sluknet. Våknet og lukket en luke i innerteltet siden det ble litt mye trekk på 0-graders posen, ellers sov jeg tvert natten gjennom.
    Dagen etter var det først bratt ned til demningen og så bratt opp fjellet på andre siden.

    Etter 2-3 timer var jeg endelig på toppen (Moldnuten), og hadde da nesten to mil med nedoverbakke mot Sysenvannet (som jeg ikke kunne se på mange timer). Det var fantastisk å se hvordan en gikk fra det golde høyfjellet til friske og fruktbare daler med gress. Fra Mordor til Rohan.
    Jeg fant et leirsted ved bredden til Leiro, men det ble ikke bading denne dagen - vinden hadde økt, og solen var på vei bak en sky. Klarte en times lesing før jeg kubbet for kvelden.

    Dagen etter stekte jeg egg og drakk kaffe mens jeg så på været. Solen var så vidt fremme, men det så ikke ut til å kunne vare. Og vinden fra i går hadde holdt seg. Jeg begynte å følge Leiro oppover mot Skåltjørna, relativt flatt men ikke så lettgått som det var oppe i høyden. Så kom en ny tøff stigning mot Helvetesnutane og vandring langs et nytt vann med snøfonner rundt (og delvis i). Her fulgte stien ganske kreative spor, så det var greit å følge med på kart og GPS.

    Til slutt øynet jeg slutten på "skaret" og kom over på andre siden. Mer Mordor - endeløse steinmasser nesten uten vegetasjon. De neste 2-3 timene var kanskje de minst inspirerende på hele turen (eller så var deg bare jeg som var blitt sliten), men formen steg litt da jeg øynet Finse i det fjerne. Benyttet anledningen til en liten kroppsvask i en bekk før stidelet mellom Finse, Krækkja og Kjeldebu (der jeg kom fra), og labbet ned over de siste broene til Finse der jeg bevilget meg en elg-burger og IPA før toget kom. 
    Målet ble nådd: Hardangerjøkulen rundt på knappe femtifem timer. Utrolig herlig, og vil bare ha mer av det samme. Mistenker jeg kanskje må se lenger sør på Hardangervidda...
    Av en eller annen grunn fikk jeg ikke lastet opp flere bilder - forsøker i svarene under.
  21. Liker
    TR ga poeng til Bjarne H.S. i "Jeg har oppdatert bloggen min" - tråden   
    Skjult lenke - logg inn for å se den i sommer! Inneholder store naturopplevelser!

  22. Liker
    TR ga poeng til Miamaria i "Jeg har oppdatert bloggen min" - tråden   
    Del 1 av en super tur til Rago nasjonalpark er nå kommet Skjult lenke - logg inn for å se den. Det var ingen dum ide å dra hit, det er helt sikkert. Litt tungt å gå med så tung sekk for meg som knapt er vant med å gå på føttene i marka for tiden, spesielt i varmen, men det var det definitivt verdt. Packraft er kjekke greier, selv om det blir litt ekstra vekt.

  23. Liker
    TR ga poeng til virrma i En helg over Hallingskarvet   
    Så var det tid for årets alenetur. Jeg prøver å få til en helg i året, med varierende hell. Planen er stort sett å gå, lang og lenge og med lett oppakning. I år bestemte jeg meg for Hallingskarvet på langs, uten å ha gjort den helt store researchen. Det skulle være ca 5 mil, så det burde være helt innafor på en helg, selv med en del høydemeter. Bonusen var enkel logistikk: Tog til Finse fredag kveld og retur fra Geilo på søndag.
    Jeg hadde vært en tur opp mot Hallingskarvet sammen med ei venninne et par i uker i forveien, og det var da jeg fikk ideen til turen. Vi hadde en superfin leirplass rett før det blir skikkelig steinete, og fredag kveld gikk jeg bare en times tid og slo leir samme sted. Fin utsikt, bra vær og jeg gledet meg!
    Jeg spratt opp da alarmen gikk kl 8 neste morgen, og selv uten morgenkaffe var humøret på topp. 9:15 gikk starten, noe som vel må være personlig rekord for meg. Det ble selvsagt en del motbakker før jeg var oppe på Skarvet. Det var ingen tvil om at jeg måtte oppom Kyrkjedørsnuten. I motsetning til de fleste toppene der oppe er den veldig definert, og utsikten i alle retninger var upåklagelig.

    Så var det bare å fortsette østover, oppover bakker og nedoverbakker. Det var tydelig at det har vært en varm sommer, for det var vesentlig mindre snø enn på kartet og til tider utfordrende å finne drikke.
    Derimot var det mye stein, hele Skarvet er en sammenhengende steinrøys og rimelig tunggått. Jeg snublet en gang, men fikk tatt meg for og kom unna med noen skikkelige skrubbsår på hendene. Mer frustrerende var at jeg måtte stoppe for å få sett på utsikten. Mens jeg gikk, måtte jeg ha fullt fokus på hvor jeg satt beina til enhver tid.

    Navigasjonen ga seg stort sett selv, det var bare å holde seg på høyden og se etter hvor det så greit ut å gå. Den eneste reelle utfordringen var stien fra Foldarskarnuten og ned i Foldarskaret. Der er det bratt, men det er vardet. Et stykke ned i siden mistet jeg vardingen og klarte ikke å finne den igjen. Det ble en del forsøk og klyving opp og ned før jeg kom meg trygt ned.
    En naturlig konsekvens av mye stein, er at det er vanskelig å finne et sted å sette opp et telt. En snøfonn ble løsningen, og i det minste var det enkelt å finne stein til barduneringen.

    Jeg hadde bestemt meg for å følge opp totalforbudet for åpen ild, selv om det var meldt grønt på skogbrannfare på Finse og det knapt kan være praktisk mulig å tenne på noe som helst oppe på Hallingskarvet. Dermed hadde jeg tenkt litt på hvordan jeg skulle fikse kald middag, og endte opp med at cous cous svellet i kaldt vann med fetaost, soltørket tomat og peanøtter og litt olivenolje måtte bli bra. Problemet var at fetaosten og de soltørkede tomatene ble igjen i kjøleskapet på jobb. Cous cous med peanøtter og olje ble en rimelig kjedelig middag, gitt!
    Lørdag gikk jeg i 10 timer (inkludert korte pauser) og kom omtrent halvveis. Søndag regnet jeg med at i alle fall stykket fra Skarvet til Geilo skulle være mer lettgått, sånn at 10 timer skulle gi meg brukbar margin til toget. Etter en time hadde jeg bare kommet en kilometer, litt på grunn av dårlige veivalg og ekstra tunge forhold, og litt fordi jeg ikke dro på skikkelig. Jeg innså at jeg måtte jobbe vesentlig hardere, og satt opp farten det jeg var god for.
    Fra Prestholtskarven og østover var det tydelig at jeg var nærmere stor hytteområder, og jeg så en god del folk. Jeg fortsatte ut Skarvende og så kom etter hvert ned i mer viddelignende terreng ettersom jeg nærmet meg mål. Det var deilig!

    Helt fantastisk å gå på dette underlaget etter mange timer i steinur.

    Trist når bekkene er helt tørre
     
    Fartsøkningen fungerte utmerket, og jeg var framme i Geilo i svært god tid. Det ble pizza på peppes og to pils før toget kom.
    I skrivende stund er det mandag, jeg sitter stiv og støl på kontoret med vannblemmer under begge beina og solbrente legger. På spørsmål fra kollegaen om jeg ville gått turen en gang til, må jeg tenke meg litt om. Jeg tror det hadde vært suverent på ski. Til fots blir det vel mye fokus på hvor man kan sette beina, og dessuten: nå har jeg jo vært der! Da finner jeg heller på noe annet neste gang.
     
    Og til slutt et oppsummeringsbilde: Helt langt der borte startet jeg!
     
     
     
     
  24. Liker
    TR ga poeng til Tom42 i En fortvilet situasjon   
    Ny melding i føljetongen. 
    Innlagt på sykehus nok en gang og fikk fikk i dag to meldinger: 
    1.  "Operasjon i løpet av dagen, fastene fra kl 0900" 
    2.  "Spis frokost og dra på nevrologisk avdeling".  Og der fikk jeg følgende melding:  "Intet galt med nervesystemet.  Årsak til smertene er  en nerve ved kneet hadde fått en skade ifm operasjonen.  "Operasjonen kansellert, Ingen ting å gjøre"!  Smertene kan gå over i løpet av måneder, år, eller aldri". 
    Så der er jeg nå: 
    Heldigvis fungere TENS apparatet fungerer ganske bra mht smerter, men huden vibrerer ubehagelig pga strømmen.  Og er jeg heldig får jeg satt på et langtidsplaster, som skal virke i 90 dager,  i neste uke. 
    Likevel opplevde jeg noe oppmuntrende rett før jeg dro på sykehuset.  "Siden jeg sykler bedre enn jeg går, koblet jeg på sykkeltilhengren, lastet opp 25 kg og syklet i vei.  Det gikk overraskende bra.  Så det er håp i hengende snøre likevel.  Det blir nok ikke "Holken, here I come" i august, men heller ---- ? 

    Men det kommer jeg tilbake til - håper og tror jeg.  Det viktigste nå er å gjøre det beste ut av situasjonen, trene meg opp igjen etter ett års treningstørke
     
    Ps.  Var forresten på en liten telt/fisketur fra fredag til lørdag i forrige uke.

  25. Liker
    TR ga poeng til a_aa i Restriksjoner nedbørsfelt til drikkevann splittet fra Mat på tur [..]   
    Klausuler tilknyttet drikkevann fremgår av Bergen kommunes sider (Skjult lenke - logg inn for å se den) og gjelder for "kilder og nedbørsfelt". Ifølge Forvaltningsplan for vassdrag i Bergen, (Skjult lenke - logg inn for å se den, se kart side 31) er det eneste vernet ved Gullfjelltjørnane vern mot kraftutbygging av Oselvvassdraget - og jeg var ikke i nærheten av å ha med meg skovlhjul, turbiner eller noe slikt  
    Altså var teltovernattingen ved Gullfjelltjørnan helt i henhold  - derimot må nok min aprilovernatting i en bivybag ved Storhaugen (Skjult lenke - logg inn for å se den) få betegnelsen "Ureglementert" (selv om jeg ikke teltet)  
    Sorry for at denne tråden nok en gang går mer enn en smule off topic  
Kommersielt samarbeid: Rabattkoder og sporingslenker

Fjellsport Fjellsport sporing

Outnorth.no Skittfiske
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.