Gå til innhold
  • Bli medlem

mykletur

Passivt medlem
  • Innlegg

    2
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nettsamfunnsomdømme

0 Neutral
  1. Har gått i fjellet i drøyt tretti år, og nå var det Mont Blanc sin tur. Har vært på noen 4000-metere før, har erfarte da at vi i familien reagerer forskjellig på høyden (kvalme, hodepine, utmattelse) og at høydetilvenning kan være viktig for turopplevelsen. Målet vårt nå var at alle skulle ha en trygg og fin tur, og at vi skulle få lære om best practice i Alpene. Vårt valg ble italienske Guide Courmayeur sin pakketur som de kaller Raid of Monte Bianco. Opplegget går over 6 dager med fornuftig progresjon. Første dag er transport til Cervinia, og 665 høydemeter på bre opp til Breithorn (4165). Enkel tur, men høyden kjennes godt. Fantastisk utsikt til Matterhorn og Monte Rosa. Dagen etter det tur til Gran Paradiso (4061m -det høyeste fjellet i Italia som ikke ligger i grensen til andre land). Først drøyt 700 høydemetere opp til Emanuelle-hytten for middag og overnatting på 2732m, deretter en tidlig frokost og 1300 høydemetere på strein/bre. Veldig vakkert landskap, og mange timer i høyden. Etter en hviledag skulle vi nå være klar for The Three Monts Route, men om morgenen ringte guiden og sa at været var for dårlig til å gå på Mont Blanc denne dagen, om vi hadde fleksibilitet? Etter en time fikk vi ny telefon og gjorde avtale om å treffes to dager senere. The Three Monts er Courmayeur "sin" rute fra gammelt av. Guide Gourmayeur ble dannet i 1850, og allerede i 1863 hadde de sin første hytte oppe på Col de Midi med påfølgende første vellykkede føring til toppen. Vi derimot overnattet på Cosmiques. Stilig hytte, absolutt noe for seg selv, men søvn blir det lite av. Det blir noen timer hvile mellom 21:00 og 00:30. Frokost klokken 01:00 og så avgårde. Utrolig fasinerende å gå om natten slik. Lyset fra alle som beveger seg rolig oppover, stjernene og ikke minst lysene fra bebyggelsen langt der ned. Så morgengry, solstrålene som treffer Mont Blanc og ikke minst utsikten oppe på toppen. Landskapet er noe helt for seg selv. De enorme isformasjonene og sprekkene gjør Three Monts til et meget vakker tur. Alle kom trygt opp og ned, ca 11 timer T/R Cosmique. Høydetilvenningen fungerte, vi fikk mange nyttige råd fra guidene og gjorde oss selv noen erfaringer. Grunnregel er å ikke drasse på mer enn nødvendig. Temperaturen varierte mellom -5 og +25, og det å kle seg rett ble viktig. Skikkelige stegjern, stive støvler med tykke sokker. Gamasjer og vindtett bukse. Stillongs. Ulltrøye og lett vindtett fleece. Bøf, lue og skikkelige votter. Lett skall+ dun i sekken. Øks med skikkelig blad. Lett hodelykt og solbriler. Termos med te (hjalp mot kvalme). Rikelig med hodepinetabletter, litt magnesiumpulver mot kramper og compeed/tape. Ca 1.2 liter drikke pr mann. Sjokolade/nøtter til å spise. (Det går lite brødmat). Lett sekk ca 40 liter. Noen liker å gå med stav. Alpinsele som er litt løs rundt lårene. Tau. I tillegg hadde guidene div iskruer/taubrems/prusik i tilfelle. Hjelmen, ski-brillen, fleecebukse, hansker, ekstra sikringsmidler og andre nyttige poser ble lagt igjen på hotellet etter råd fra guidene. Guide Courmayeur er et italiensk selskap og fungerte bra for oss. Hyggelige folk med OK engelsk. De er store og klarte derfor være fleksible og utsette toppturen to dager når en front passerte. (Guidene sier at det er vanlig med nedbør og at det skjeldent er 10 dager med påfølgende opphold). Guidene har masse kunnskap og erfaring noe som gav bedre vurderinger og bedre beslutninger i møte med andre turgåere. (som kunne være klønete og ubesluttsomme) Det er lurt å ha klatret litt is, gått inn støvlene og ellers være i grei fysisk form før en slik tur. Lodalskåpa for eksempel er en fin tur hvor en kan teste fysikken og utstyret før en drar.
  2. Tog til Kongsberg, og taxi derfra opp til skisenteret. Vi kom med nattoget fra Stavanger, så allerde kvart på sju hadde vi ski på beina. Løypenettet går nord-vestover over Blefjell og opp til Hardangervidda. Der dreide vi mot vest over vidda til Litlos. Fra Litlos nordvesover igjen til Tyssevassbu og ned til Skjeggedal v/Odda. Turen tok 11 dager, den begynner og slutter med jernbane (det er bane ned fjellet til Skjeggedal). Turens høyeste pumkt, 1440 moh opplever vi omtrent en time før turen er slutt. Nedkjøringene derfra var eventyrlig. Hele turen er omtrent 26 mil, ifølge løypekartet til turistforeningen. Kvistingen holdt god kvalitet, unntatt i området Øvre Fjellstul til Dagrø der det verken var spor eller brukbar merking gjemmom skogen. Vi tok med guttene våre på 11 og 12 år. De greide turen fint, og vi skulle ønske det var flere som tok med barna sine på tur. Stort sett møtte vi bare voksne i skiløypene. Naturopplevelsene er svært varierte - fra tett granskog, vidder, høyfjell og nedkjøring til fjord og lauvsprett i Hardanger. Anbefales.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.