Gå til innhold

ØO

Passivt medlem
  • Innholdsteller

    2
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  1. ØO

    Profesjonskamp til fjells

    saakre berører noen viktige poenger i det forrige innlegget sitt, men jeg føler et behov for å presisere følgende: - I turbeskrivelsen fremgår det at det ikke er snakk om en føringstur og at det ikke gis noen form for instruksjon. Hvorfor skriver jeg det? Jo, for å tydeliggjøre at det forventes av deltakerne at de stiller med solid egenerfaring og må regne med kunne ivareta sin egen sikkerhet i krevende terreng. - I utgangspunktet har jeg en koordinator-rolle på denne turen. Jeg står for planlegging og organisering av praktiske rammer rundt turen, men påtar meg ikke et føreransvar. Jeg ser at koordinator-tittelen ikke brukes konsekvent i teksten, det kan rettes på. Som jeg har påpekt i et tidligere innlegg, er koordinator-rollen et vagt begrep. Igjen er tanken å påpeke at deltakerne må forvente å ha en aktiv deltakelse i turfølget underveis på turen. Det er riktig at jeg ikke tar betalt for å være koordinator og initiativtaker for denne turen. Det handler ikke om at jeg er så rik at penger ikke betyr noe, heller ikke at jeg ved å avstå fra økonomisk godtgjørelse også frasier meg ethvert ansvar for sikkerheten på turen. Jeg er veldig klar over at jeg er en representant for DNT fjellsport, og at hvis noe går galt (negativ medieomtale) så får det konsekvenser også for Bergen Turlag og DNT. Det er en risiko turledere og instruktører løper uansett hvem oppdragsgiver er. Jeg er enig i at det kan stilles spørsmålstegn ved praksisen med å la personer uten fjellkursleder-sertifisering gå i bresjen for krevende, organiserte turer i høyfjellet. I mitt tilfelle er jeg trygg på at organisasjonen rundt meg (DNT fjellsport Bergen og styret i Bergen Turlag) går god for mine kvalifikasjoner (som jeg selv mener er tilstrekkelige). I andre virksomheter kan denne typen kvalitetssikring være manglende. Så langt om kvalifikasjoner for turer i høyfjellet. Så til din påstand om prisdumping. Hva er prisdumping? Som koordinator får jeg dekket reise, mat og overnatting på denne turen. Prisen per deltaker reflekterer dette. I fjellsportgruppa i Bergen Turlag budsjetterer vi vanligvis med at turene våre skal gå i null, altså at deltakeravgiften skal dekke koordinator/turleders faktiske utgifter. Grunnen til at vi har valgt en sånn linje er som følger: - Vi har et ønske om å bygge et aktivt fjellsportmiljø som også består av kompetente klatrere, brevandrere og skikjørere. Ved å legge prisene lavt, får disse dyktige fjellsporterne et insentiv til å bli med oss på tur. Hvis prisene settes for høyt, drar folk på egne turer isteden, og vi får ikke etablert et miljø av dyktige og erfarne fjellsportere. - Vi har tilgang på høyt kvalifiserte folk som ønsker å bruke av egen fritid (= frivillig innsats) til å arrangere spenstige turer for andre. Dette er en viktig del av å bygge et aktivt og kompetent fjellsportmiljø. Fjellsportgruppa må legge til rette for at turledere og koordinatorer kan sette opp turer de selv finner interessante. Vi ser at mens deler av virksomheten til DNT fjellsport kan kalles komersiell, finner vi også et aktivitetstilbud som helt klart må kalles ideell, altså basert på frivillig, ikke-komersiell innsats. Dette er helt i tråd med DNT sin tradisjon, og bidrar til å opprettholde et turtilbud for alle. Det handler ikke om posisjonering i et marked, og heller ikke om prisdumping.
  2. ØO

    Profesjonskamp til fjells

    Debatten om hvilke krav som skal stilles til dem som markedsfører, selger og arrangerer aktiviteter i norske fjell er både interessant og nødvendig. Jeg tenkte å trekke fram et konkret eksempel på en tur arrangert av DNT fjellsport Bergen nylig - en vintertur på Storen. Jeg håper med dette å vekke noen refleksjoner om hva som er hensiktsmessige krav å stille til arrangørene av en slik tur. I slutten av mars stod "Vinterbestigning av Storen" turprogrammet. Jeg var såkalt "turkoordinator". Tanken var at alle deltakere, både ledeklatrere og "toerklatrere", skulle delta på selvstendig grunnlag (i taulag). Jeg hadde ansvaret for å informere om turopplegg, transport og overnatting. Dette var altså ingen føringstur. Jeg fikk ikke betalt for turen, kun dekket reise og kost/losji. Informasjon om turen, slik den var publisert på nettsidene: http://www.dntfjellsport.no/bergen/activity.php?ac_id=19790&fo_id=1683 Vi ble sju som dro på tur. 4 av deltakerne kvalifiserte som ledeklatrere, 3 som "toerklatrere". Med utgangspunkt i Skagadalen var vi tidlig oppe lørdag morgen for å forsøke en eller to av normalrutene på Storen. Været var stabilt, med gløtt av sol om morgenen. Ved Svaene viste det seg å være uvanlig lite snø, derfor klatret vi med tau. Det bratte partiet før Hjørnet krevde også taubruk. Ved 12-tida var det første taulaget klare til å starte klatringen langs Galleriene mot Heftyes rute eller Tandbergs renne. Det var ingen andre grupper på fjellet. Det viste seg nokså snart at vi brukte for lang tid. Ved 14-tida hadde vi enda ikke fått alle forbi Galleriene. Vi valgte derfor å snu. Mens halvparten av oss renset ruta rigget den andre halvparten rappell. Alle var nede ved Bandet innen kl 18, og tilbake i Skagadalen innen kl 19. Dette er åpenbart en svært kort og forenklet versjon av turforløpet. Vi hadde ingen uhell og jeg tror alle var fornøyd med turen, til tross for at vi aldri nådde toppen. Interessant her er hvem som sitter på ansvaret dersom et uhell skulle skje på turen. Jeg ville åpenbart blitt sterkt preget av et eventuelt uhell med personskade, og kanskje tatt den største personlige byrden. Men i henhold til gjeldende lovverk er det faktisk styreleder i den lokale medlemsforeningen (Bergen Turlag) som har det juridiske ansvaret. Som turkoordinator ville jeg neppe blitt stilt juridisk til ansvar, slik jeg har forstått lovverket. Avgjørende for min beslutning om å ta initiativet til Storen-turen, var at jeg mente meg kompetent til å vurdere både deltakere, forhold og risiko involvert på denne typen tur. Jeg er verken Tindevegleder eller NF-fjellkursleder. Jeg er klatreinstruktør 1 og breinstruktør 1 etter NF-standarden, men det er hovedsakelig min erfaring fra tidligere vinterturer i Hurrungane og på Storen som ga meg tilstrekkelig trygghet til å "gå i front" på denne turen. Selvsagt var Turlaget inneforstått med at jeg ønsket å arrangere turen, og gikk dermed god for både turopplegget og koordinatoransvaret. Er det uforsvarlig at DNT fjellsport arrangerer denne typen vintertur - uten en tindevegleder som koordinator? Er denne turen å betrakte som en kommersiell tur? Har jeg en profesjonell rolle på denne turen? Hvor går grensene for hvilken type tur en amatør kan lede? Kjempeflott hvis noen fra Nortind kan komme med noen synspunkter. Øystein O
×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår.