Gå til innhold

HalvorD

Passivt medlem
  • Innholdsteller

    1
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  1. Profesjonskamp til fjells

    Gjennom innleggene i denne debatttråden kan det dannes et bilde av at NORTIND som en organisasjon som ikke kommuniserer utad hva de vil og driver med konspirasjoner i det skulte for å skaffe seg monopol på all fjellføring i Norge. Det paradoksale er jo at foranledningen for dette oppstusset nettopp var at NORTIND stakk hodet frem i offentligeheten og uttalte noen ganske klare målsettinger for sitt arbeid fremover, gjennom det nevnte sikkerhetsseminaret organisasjonen arrangerte i fjor høst. Men denne målsettingen, om å styrke markedsføringen av NORTIND ovenfor reiselivsbransjen, blir altså mistenkeligjort av Horgen og av mange innlegg i denne debatten, og tolkes som et utrykk for et ønske om monopol på alle former for fjellføring. Grundige og saklige innlegg fra styremedlemmer i NORTIND later heller ikke til å dempe denne frykten ser vi nå av det siste innlegget i debatten. Som et tilsvar på den konstruerte og hypotetiske trusselen om NORTINDs monopolisering trekker flere av innleggene frem at vi gjennom internkontrollforskriften og produktkontrolloven allerede har en regulering av kurs- og føringstjenester til fjells i Norge. Men hva er den viktigste konsekvensen av å følge påleggene i disse reguleringene? For det første ligger ansvaret for kvalitetsikringen fremdeles hos arrangørene selv, det er ikke noe statlig krav om kvaliteten på tjenestene. Men allikevell kan altså ikke sykehus i Norge selv bestemme hvem som er kompetente nok til å jobbe som leger. Og for det andre så vil det være en logisk konsekvens om man har forstått regelverket at man må stille kompetansekrav til vegledere som matcher den aktiviteten som skal utføres. Så skal man tilby føringstjenester i krevende alpint terreng, vil det være en logisk konsekvens av å følge produktkontrolloven at arrangøren krever en standard for kompetanse hos føreren som matcher risikobildet på den tjenesten som tilbys. I de fleste tilfeller vil arrangørgodkjenning i NF og etterlevelse av NF-standarden dekke inn dette. Men når en leser en del av innleggene, også det som har stått på brattesider, får man inntrykk av at skribentene her mener at NORTIND utdanning er overfødig i Norge, at man gjennom NF kan sikre høy nok kompetanse for å tilby alle former for fjellføring i Norge, også de mest krevende (f. eks føring på Storen). Hvis man skreller vekk misforståelser og desinformasjon i debatten tror jeg at det er her det er en kime til uengighet mellom debattantene: Tindevegledere mener at føring i alpint krevende terreng bør utføres av tindevegledere, mens andre deltagere i debatten (Ragnar, Magneg) mener at en ikke trenger å være tindevegleder for å gjøre dette. Og det er tydelig at de store organisasjonene (DNT og NKF) også er av de sistnevntes oppfatning, da de meg bekjent ikke har noe mål eller krav om å bruke Tindevegledere til sine mest kompetansekrevende arrangementer (f. eks isklatreinstuktørutdanning eller tre dagers klatreføring over Skagastøls- og Styggedalsryggen). Nå er jeg kanskje litt partisk, men med gjennomført fjellkurslederutdanning i NF og påfølgende tindeveglederutdanning vil jeg si at jeg har grunnlag for å uttale meg: NF-stigen gir ikke utdanning i føring i alpint krevende terreng! Allikevell sier NF-standarden at Fjellkursledere skal kunne drive slik føring (nå skal det sies at 18 av 31 godkjente fjellkursledere er Tindevegledre). Og de store organisasjonene tolker altså internkontrolloven slik at de i praksis mener at de mest kompetansekrevende aktivitetene de har bør kunne utføres innenfor NF-stigen. Så med denne manglende anerkjennelsen hos landets desidert største aktører i det organiserte fjellsport-Norge er det kanskje ikke så rart at NORTIND ønsker å se utover landegrensene, altså til reiselivet, for å få anerkjennelse for sin kompetanse. Og det innenlandske markedet for den type aktivitet det er her snakk om er forsvinnende lite, også sammenlignet med mer tradisjonelle organiserte fjellsportaktiviteter som breføring, bre- og klatrekurs. Så for at NORTINDS medlemmer skal kunne ha sin utdanning som levebrød og ha noe igjen for sin kompetanse, så er det å øke markedet for føring i alpint krevende terreng og skiføring vår og vinter en fornuftig strategi. Og jeg synes det er direkte smålig å ikke godta NORTINDS arbeid for dette. For det nytter uansett ikke for Tindevegledere som vil ha sin utdanning som yrke å konkurrere med frivillige organisasjoner som har billig arbeidskraft på bre- og klatrekurs. Halvor Dannevig, Tindevegleder.
×