Gå til innhold
  • Bli medlem

Torodd

Aktiv medlem
  • Innlegg

    252
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Torodd

  1. Norwegian fra Gardermoen eller Ryan Air fra Torp (begge samme pris naar alle skjulte avgifter er betalt) som begge lander i Edinburgh rundt 2100 paa fredag kveld. Tog til Glasgow og et B&B hotell der eller paa strekningen ned til Ardrossan Harbour (Paisley og Kilwinning har mange gode billige B & B steder). Lordag: Ta toget ned til Ardrossan Harbour for 0900 ferga til Brodick, Arran. Ferga er der 1000. Buss korresponderer med ferge. 15 minutters buss opp til Sannox og starten paa turen over Goatfell (874 meter over havet) ned til Brodick igjen. Ferge til Ardrossan (sjekk fergetidene paa forhand !!) og tog tilbake til B & B. Sondag: Sightseeing i omraadet (f.eks en tur til Loch Lomond) og fly tilbake til Gardermoen/Torp.
  2. En video fra toppen av Goatfell paa Arran, en 850 meter som er en helgetur fra Gardermoen t/r og adskillig billigere enn Jotunheimen t/r fra Gardermoen. Byen i bakgrunnen (fra 1.00 ute i filmen) er Glasgow samt at man ogsaa ser Nord Irland fra denne toppen. Jeg ser Goatfell fra der jeg bor (og burde pelle meg opp der en dag). http://youtu.be/EF9uOdHMCZI Nyt det alpine landskapet som ogsaa byr paa endel klatring selv om normalruta paa Goatfell bare er nogenlunde luftig rusling (har jeg blitt fortalt).
  3. Til den utmerkede lista og innlegget fra egonolsen ville jeg ogsaa ha lagt til turer paa oyene paa vestkysten som et alternativ. Jeg tenker paa...... Arran (en tre dagers tinderangling/fjellklatring tur fra Gardermoen flyplass t/r med Norwegian/Ryan Air) Skye (veldig luftig tinderangling paa smale fjellrygger, fjellklatring og ren rusling) Mull (tinderangling og rusling) Arrochar Alps (fjellklatring, tinderangling) Paps of Jura (tinderangling og rusling) Western Ross (luftig tinderangling, tinderangling, klatring og rusling) Knoydart (tinderangling og rusling) Western Isles (tinderangling og rusling) Personlig synes jeg Western Highland Way og hoylandet innenfor The Great Glen blir kjedelig sammenlignet med oyene og fjellene paa vestkysten. Men hver sin smak. Aarets paasketur blir en 2 dagers/225 km sykletur fra Rannoch Moor stasjon ned til Glasgow igjen via daler, fjellpass og innsjoer gjennom hjertet av Skottland.
  4. Jeg bor ved den........ 1ste delen er gakking gjennom et rimelig kjedelig landbruksomraade saa glem den og start fra Drymen (buss fra Glasgow sentrum hver time tror jeg) i stedet. Turen opp Loch Lomond er bra med overraskende mye kupering opp og ned paa en noe vanskelig sti gjennom boulder omraade. Turen derfra til Crianlarich er bra. Turen til Fort Williams er veldig bra. OK, jeg er saa vant til terrenget at jeg har blitt blasert. Det blir som aa spise den fineste type mat hver eneste dag (gjesp). Det er ekstremt mange som tar denne turen og forvent endel Besseggen type trafikk. Dessverre ogsaa med mountain bikers. Sosialt sett vil du faa det fint med mange artige skruer langs veien. Oppsummering: Folksomt gjennom et meget fint terreng. Lang tur som starter med Hadeland (Milngavie til Drymen), deretter et stort vann og over ei Hardangervidda lignende fjell ned til Fort Williams. Ta med telt, mye midge repellent spray og deodorant for de mange fallen madonnas du moter paa veien. Verdt det ? Tjaa..... Sjekk google og se bilder, les andres beretninger og vurder hele saken selv.
  5. Vel, grevling og rev er ikke helt uskyldig her i Storbritania heller. Jeg har selv sett to harepuser springe lett forbi nesa til en rev som heller vil raide soppelkassen han/hun laa ved siden av fordi den hadde enklere og mer smaksfull mat enn de to harepusene. Som kjent loper ikke soppelkassene unna en jagende rev. Grevlingene har ogsaa samme holdning. Jakt er saa gammeldags og ute av moten for rev og grevling. Det samme gjelder fuglene. Til sammen blir det et salig rot ved soppelkassene og en plage.
  6. Fine bilder fra et meget vakkert sted. Jeg har vert der noen ganger. Det er verdt aa merke seg at omraadet fem - ti mil syd for Hadrians Wall (The Wall); Cumbria/The Lakes har noe av den fineste fjellvandringen i Europa. Det er ogsaa verdt aa merke seg at grunnet klimaet kan man her klyve i fjellene, gaa paa skarpe fjellegger og kose seg i lavlandet paa torre bein 12 mnd i aaret. Og det for en pris som er lik kjoring med bensinbil fra Oslo til Spiterstulen. Noe som ikke er aktuelt i november i Norge, men aktuelt i Cumbria i den samme mnd. Jeg tenker her paa Ryan Air Torp - Edinburgh og tog ned til Newcastle med nytt tog til Cumbria (Carlisle eller der omkring). Evt ogsaa leiebil. Et billigere alternativ til Cumbria er Rannoch Moor oppe i Skottland med samme fly og tog til Bridge Of Orchy paa Fort Williams toglinja. Rannoch Moor tilbyr ogsaa tindeklyving, vidder og stor natur. Dette for dere som mener at sne og sneskred ikke er fristende og heller vil vandre i fjellsko om vinteren. Da er en langhelg i Cumbria eller Rannoch Moor alternativet og det til samme pris som aa sture/furte hjemme i Norge de dagene. I det hele tatt; Storbritania har noe av den beste fjellvandringen i hele Europa.
  7. Svar fra en telter og friluftsmann i Skottland: Det er vanlig med telt i Skottland der dette er naturlig. Det er ikke store avstandene her bortsett fra i Sutherland/Caithness. Telting er ikke mye omtalt i media. Ergo lite info om dette ute i eteren/nettet. Men det har blitt solgt veldig mange telt i de siste aarene (selv middelklassen er i alvorlige finansielle problemer nu) saa du vil treffe mange likesinnede. Frilufts reglene er som i Norge. Ikke telt inne i folks hager/soverom. Vaer hensynsfull og forlat stedet slik du fant det. Vaer litt obs paa dyrene da de fleste har horn og temperament. Men de fleste er nysjerrige. Dog er overivrig nysjerrighet fra noen hundre kilo med highland cow ikke helt sunt for oss tobeinte lettvektere. Kjop godt med myggspray i Fort Williams da myggplagen her borte er ille. Spesielt i aar. Vaer ogsaa obs paa veret. Det omkommer mange hvert aa som har undervurdert det. Det finnes noen tusenmeters topper langs Cape Wrath stien som gir frisk klyving og stor utsikt. Fjellvettregel # 11: Skriv rapport og post bilder i dette forumet ved retur til Norge. Mine personlige erfaringer med telting er at myggen er et helvete og at medbrakt vann er en must. Skotsk myrvann er best distillerert som whisky og ikke drukket rett fra myra. Jeg storkoser meg paa tur i et av verdens vakreste land. Mine svar i rodt under: Svar avgitt.
  8. Torodd

    Fishing i Valdres

    Henvisning til............ http://youtu.be/iNpHwJJKwCA ........hvor hovedpersonen blir beskylt for utenomekteskapelig sei fiske i Valdres/frysedisken i Dokka Samvirkelaget, noen nautiske mil unna saltvann, men dog innenfor god rekkevidde av endel naut av den tobente sorten.
  9. Isoksa di ligger paa varden paa Voggebreen. Dette er en meget pop skitur fra Hodlekve i Sogndalsdalen som selv jeg har tatt for 25 aar siden. Dette er den fineste skituren som jeg noensinne har hatt. Send et brev til Hodlekve Skisenter med spm om de ikke kan henge opp en etterlysning i kafeteriaen der. Sogndal Turlag er ogsaa en god ide aa ta kontakt med. Meget mulig du kan faa lokket opp en av deres medlemmer til aa ta en fjelltur opp til Voggebreen. Men jeg antar at det aa kjope ny er langt enklere.
  10. Jeg vil bare minne om at BBC 2 i Skottland sender en fem og en halv times direkte sending fra to av Skottlands (verdens ?) beste klatrere (Dave Macleod og Tim Emmet, sistnevnte riktignok en engelskmann) sin bestigning av den 200 meters overheng veggen paa Sron Ulladail paa Harris, Ytre Hebridene. 5 taulengder og visstnok noe av det vanskeligste i Storbrittania. "Doedtiden" blir brukt til smaa snutter om livet, maten og naturen paa Isle Of Harris, en av Europas fineste villmarker. Vi er nu paa 3. taulengde av 5 taulengder. Jeg er ikke klatre ekspert, men dette er da fullt paa hoyde med det turnere og atleter presterte under det siste OL i Kina ?? Naturen er i det minste utrolig og spenningen = mine nakkehaar staar rett opp. Glem Hollywood filmer. Jeg er sikker paa at hele eller deler av denne direkte sendingen blir lagt ut som en torrent (paa klatring eller uoffisielle torrentsider som f.eks sjoroverbukta) om ikke lenge saa sjekk det ut da.
  11. Hei. Jeg ser at fotball, rugby og andre idrettsmenn som skal trene/spille flere dager i strekk kaster seg i et isbad etter dagens trening. Tanken er at melkesyra fjernes fra muskelaturen og alt det andre som jeg ikke vet navnene paa (se linker under mitt innlegg). Jeg skal sykle en syv dagers/1000 km tur for kreftforeninen neste aar og kunne godt tenke meg noe som fjerner melkesyra og smertefulle kramper i begge bein (lite morsomt i sovepose og telt !!) etter dagens etappe. De av dere som tar flere dagers turer i fjellet har vel samme problem og behov. Vi snakker her ogsaa om senskader i livet med menisker som er gaaene og hofteoperasjoner. Hittil har jeg selv brukt litt tigerbalsam samt brukt neste morgen paa aa sykle meg inn igjen. Men jeg har ikke den luksusen neste sommer + at jeg er en gammel mann, moden for den evige hvile. Jeg er ogsaa litt engstelig for senskader da friske bein kunne vaere kjekt aa ha ogsaa om 40 aars tid. Har ideen om isbad i havet/i et fjellvann etter en dag sykling/vandring noe for seg for en langdistanse syklist og langdistanse vandrer ? Noen linker under, men besvar heller mitt spm fra vaart felles staasted. http://sportsmedicine.about.com/od/sampleworkouts/a/Ice-Bath.htm http://www.runnersworld.com/article/0,7120,s6-241-285--12810-0,00.html
  12. I Norge er det vel slik at man henter ned dode folk med helikopter fra ulykker. Er det ikke samme ressursbruk at man ringte for helikopter mens man var i live istedet for at helikopteret hentet ned de forulykkede og dode dagen etter ? Det blir akkurat samme bruk av mannskaper og bensin. De som var paa fjellet har familie og de synes sikkert det var kjekkere med disse i live enn som dod. Ressursbruken er den samme, er den ikke det ?
  13. http://da.wikipedia.org/wiki/Canossagang
  14. Myter: Mens vi er inne paa dette, meldte Guinness rekordbokene rundt 1990 at en stor sovjetisk ekspedisjon provde seg paa Mount Everest rett etter krigen (fra Tibet) og mistet rundt 50 stykker i et sneras. Noen som vet ?
  15. For to timer siden var jeg to meter unna en rovfugl som tok ei skjaere. Rovfuglen hadde en blanding av oransj lignende graa fjaer og et kvass nebb. Et nebb den viste meg da jeg var to meter unna. Det nebbet lokket ikke til noe videre bekjentskap....... Okke som; jeg hadde nettopp spist frokost og unnet rovfuglen sin frokost. Jeg trakk meg unna og observerte rovfuglen tok livet av byttet og begynte med spisingen. Jeg skal sjekke hva slags rovfugl det var. Buzzard sier noen. Jeg vet ikke det norske ordet. Brutalt og vilt...... men allikevel vakkert. Spis eller bli spist. Noe som minner meg om at jeg skal lage middag til madammen senere i dag......... Redigering: Det var en buzzard. Se http://www.rspb.org.uk/wildlife/birdguide/name/b/buzzard/index.asp
  16. Paa en golfbane utenfor Glasgow sist fredag der jeg sitter i graalysningen og venter paa madammen og hennes golfbag. Jeg sitter med venstrehanda med tre golfballer dinglende ned bak min rygg. En rev tror at det er mat og snuser paa handa. Mitt hjerte stopper. Deretter setter reven seg paa benken ved siden av meg, knappe halvmeteren fra meg, mens jeg foretar hjertekompresjoner paa meg selv. En stor flott rodrev som burde fange mus og ekorn istedet for aa tigge mat fra meg. Jeg tror heller ikke den var sulten. Den ville sannsynligvis bare ha tatt det jeg hadde gitt den og gravd det ned for senere bruk. Men jeg ga den ingenting da jeg av prinsipp ikke forer byrever. Om jeg ser mye rev ? Tre-fire stykker hver dag. Jeg legger ikke merke til dem lenger. De er endel av bybildet. En by uten rev er en by uten sjel.
  17. Hei. Jan hugo s. i www.ryggsekk.net bor vel vegg i vegg med deg. Stikk hodet over til han for en ansikt til ansikt "sensur" av bildet.
  18. http://www.sognavis.no/bildeseriar/kultur/article4566413.ece Garden ligger rett opp for Lustrafjorden paa veien opp forbi Feigumfossen og den meget vakre Feigedalen som tar en opp forbi den fossen og to andre fosser lenger oppe i dalen. Jeg har ikke alle detaljer, men den bildeserien og nyheten, hvis det er en nyhet, er verdt aa merke seg for dette forumet. Luster Turlag kan sikkert gi dere mer info for de som vil opp der. Dette er meg vites det andre lignende prosjektet i Luster. Dette er gode prosjekter og jeg haaper de fortsetter med dem samt inspirerer andre til det samme. Saa, da vet dere dette.....
  19. Hei. Jeg la nylig ut en engelsk tour report fra min tur i juni 1994 fra Drammen (Lier) til Sogndal. Jeg har dessverre ingen bilder og deler av den turen er ganske outdated grunnet ny vei fra Hemsedalsfjellet til Sogndal. Men jeg haaper at et par fortapte sjeler eller flere finner den av interresse. Orginalen under http://www.toroddfuglesteg.com/tours.html (Sogndal knappen) -------------------- Living the dream June 1994 365 km I have always wanted to cycle from my home near Drammen to Sogndal where my grandparents live (until they died some months ago). It was always on the top of my wish-list of cycling-tours. I was training hard for it back in 1986, but my parents thought I was too young and inexperienced. They were right. I am glad I did not do this tour back in 1986. After some other long tours between 1988 and 1993, the possibility presented itself again in 1994. It was a part of a longer tour around Norway. That was the intention, but a cycle crash one week after I completed Drammen-Sogndal ended the tour. More about that in another tour report. I had got a lot of routine and a lot of new equipment. The new equipment included a proper cycling short and cycling shirt which greatly helped me during this tour. A good cycling short cannot be underestimated when you are spending 12-16 hours on the bike. A cycling computer was also an important part of the great experience this tour became. I was also on the top of my game on this tour. I have probably never ever been better prepared, mentally and physically, for a long tour. Everything fell into place on this tour. Even the weather. Unfortunate, there is no pictures of this tour. I did not have a good camera at that time and I did not believe I needed one too. I will try to describe this tour by words and links instead. DAY 1 200 KM The first 175 km of this tour was the same as the Bergen tour back in 1991 (see http://www.toroddfuglesteg.com/bergen.html ). Back then, I started around 1000 in the morning and paid a heavy price for that. This time, I bid my parents farewell at 0600 in the morning with the aim to be at the big lake of Krøderen at midday, the hottest time of the day. A very wise strategy, indeed. The tempo up the Lier valley and over a small hill towards the Tyrifjorden lake was pretty high. I soon discovered that I was at my peak and the day would be a very nice day. It was a sunny day, but not too hot. Perfect conditions, in other words. I was keeping a close eye on the speed on my brand new cycle computer. I did not want to go over 30 km an hour as average speed in fear of running out of steam at the end of the day. I had no problems on the small hills I normally had problems with on my training runs on that road. I felt great. I covered the 60 km over to Vikersund (called Modum on the map) at the end of the Tyrifjorden lake in less than three hours. That was a new personal record and I still had 120 km left of the day, according to my plans. The hills from Vikersund towards the farm-fields and forests towards the great lake Krøderen was OK and gave me no problems at all. I kept an eye on the computer and I drank water from my water bottles on regular intervals. Another great success which I have repeated on all my subsequent tours. I soon reached this great lake at the village of Krøderen after a short and sharp descent. The cycling was pretty flat along the lake from this village and the next 100 km. I managed to wake up a sleeping badger on my way out of the village. I guess the badger was not pleased (sorry !). It was almost midday and my early start had paid off big time. I continued past the village of Noresund and up and incline to a hardly noticeable, but a kilometre long descent along this long, big lake. I continued up to the northern end of this lake where I took a half an hour rest with a small bath in the lake and by filling up my water bottles from a fresh stream. This time, there was no shortage of water. I was feeling very fine and fresh. I soon arrived at the end of Krøderen, this lake who had caused me so much trouble three years earlier on my way to Bergen. The contrast could not had been bigger ! I was now flying while I back in 1991 was crawling. I started on the 60 km long Hallingdalen valley. This valley is divided into three equally long parts. Before the canyon, the canyon and the part after the canyon. There was some hills just in the beginning of the valley. But I was steadily climbing them and I got a small descent down to the valley floor and the river again at Flå. The road was very flat, with some small undulations keeping me awake. I knew this road as the back of my hand from 50 x tours by car up this valley. I soon reached the canyon and the pretty flat road up there. The traffic was not too bad and I made steady progress up the canyon. The nature was pretty spectacular though. I rather do this valley by bike than car. I was now trying to keep an average speed of 27 km an hour. Just after the canyon, I got some bad headwind. In particular at the open fields just before and through the Nesbyen village. I also encountered some bad tarmac on the road. I was struggling. But this was only a minor blip. I continued up the flat valley to Gol at the beginning of the Hemsedalen climb. I was very pleased with myself and I felt like I could cycle through the night to Sogndal. The climb up towards Hemsedal soon put an end to that delusion. The first five km of the climb from Gol is steep and very brutal. The hot evening sun did not help my cause at all. But I still felt fine when I reached the top of the climb at Robru, five km further up and ten km from Gol. Some small climbs took me up to a water reservoir where I stopped for five minutes when contemplating the night on the bike for a quick dash over the mountain to Sogndal. I felt that fine. Those thoughts was dashed two minutes later when I started to cycle again. I had no strengths left in my body. It was just a matter of cycle the final 10 km to my intended overnight stay at a campsite at Ulsaak just before the Hemsedal village. I was so tired that I cannot remember putting up my tent and falling asleep in my sleeping bag. This was indeed one of my finest hours and I was totally exhausted. I slept very well that night. DAY 2 165 KM I woke up early that morning and I felt a bit sore after beating my longest distance in a day record the day before. But I was still surprisingly OK when I took down my tent for what I thought was going to be one of the hardest days on the bike in my life. It turned out to be a hard, but still a lovely day. It was not as hard as I thought when I planned this tour. We will come to that later. The weather was perfect that day. Not too cold for the mountain and not too hot. Perfect ! I left the camp-site and started to cycle the seven kilometres up to the Hemsedal village. I stocked up with some bananas here before I started on the climb up to the Hemsedal Mountain at 1150 meters above sea level. The climb started just outside the village. I had estimated five hours on these 35 kilometres to the top of the mountain. The first part of the climb was very gentle past the Tuv villae and I kept a good pace in the third and the second gear and an average speed of 15 kilometres an hour. There was a steep hill through a canyon after 10 kilometres. But that hill only lasted for a couple of kilometres before the road became pretty flat up a valley to a new short canyon which was leading up to a small lake. The trees was thinning out and I was entering the bare mountain. I still kept up a high tempo and I was very surprised how flat this climb was. This part of the road seems more steep in a car than on a bike. Nice ! The road rose a bit steeper from this lake until it then settled down to a flattish part. I ate a couple of bananas at the end of this flattish part and filled my water bottles with clean, crisp water from a small river. The road now went into a steep hill for the final five kilometres past the Bjoberg hill-farm and up to the top of the Hemsedal Mountain at 1150 meters above sea level. I reached that mountain two and a half hours after leaving Hemsedal village. This climb was superb, funny and much easier than I had expected. These two and a half hours is among my best ever memories of cycling in Norway and I cannot recommend it highly enough. The hardest part of the Hemsedalen Mountain is actually the five kilometres after Gol, which I did the night before. The main 600 meters high climb from Hemsedal village is probably the easiest mountain climb in Norway. It goes without saying that I was very pleased with myself. Even delirious with joy, it can be argued. But I still had well over 100 kilometres left on the bike that day, including a couple of nasty climbs. I took the road past a water reservoir at the top of this windswept mountain. The road started to descend at the end of this water reservoir towards a hotel. The road then descended pretty rapidly in some zig-zag turns down a valley towards the flat Lærdalsdalen at Borlaug. With a canyon to the left and a sure death if I crashed, I took it pretty easy down this road. I did not have a deathwish. I was also pretty hungry when arriving at the valley floor at Borlaug. I bypassed the shop there in the belief that there was another, bigger shop 10 kilometres down the road. I was wrong and I wonder where I got that stupid idea from. That was the only mistake I did on that tour, but it was only a minor mistake. Anyway, I continued the pretty narrow and winding road down the flattish valley to Borgund and the famous Borgund Stavkirke. I have always hated this valley when sitting in the back of a car on the way to Sogndal. On a bike, both this road and the valley was highly entertaining. The cycling was somewhat technical with twists and accelerations out of these turns. This road has now been replaced with a more straight road and with good reasons. It is an excellent road for cycling. There was a small climb after Borgund Stavkirke to the beginning of a very narrow canyon. This too has been replaced with long tunnels and has now become a cycle-path. Back then, this canyon was the main road between Oslo and Bergen; the two main cities in Norway. The cycling was funny down the canyon. But the heavy traffic made it a bit scary and I had to act like a traffic warden by telling (with hand signals) the cars behind me when to pass me. There was not enough road for both me and the cars. I was glad when I left the canyon behind me and got down to some good road with room enough for two lanes of cars and myself. I finally found a shop at the end of this long canyon and I stopped for half an hour. I was now heading for the fjord at Lærdal. First, I had to cycle a very flattish 15 kilometres long road along the valley floor. I eventually reached Lærdal and went straight through the small town to the 20 kilometres long road along the Lærdalsfjord to the Revsnes ferry port. This road is thankfully now closed down and replaced with altogether 10 kilometres of long tunnels. The reason is that it was a very dangerous road with frequent stone-falls and avalanches from the 1500 meters high mountains above. I always hated this road with passion and I do not mourn it's closure. I was cycling pretty hard to reach a ferry. But some fatigue was creeping in and my lungs was burning quite badly. I reached the ferry pretty much without having to wait. I was glad to be on the ferry and leaving this dangerous road behind. The 20 minutes long ferry took me over to Kaupanger and a two kilometres long and pretty steep climb up to a forest approx 150 meters above sea level. The road was flat for some hundred meters before it gently descended down to the small town of Sogndal. I was pretty happy to reach Sogndal, but I still had 20 kilometres and a 450 meters high hill-climb left. I took the now old road up the Sogndalsdalen valley. The climb was pretty unrelenting steep in the first five kilometres before it flattened out and then climbed gently to the top of the valley. It then descended down to the river again and to a lake. The road was OK and I was both very glad and tired now. Two long days on the bike and a far easier tour than I expected played it's part in me slowing down. But I sprinted a bit for the last kilometres to my destination and some days of rest. I was met with my now sadly deceased uncle and I got his recognition for this long tour. That meant a lot to me. For the record; I was there at 1800 in the evening after almost two full days of cycling. This tour was a tour I always wanted to do since I first started cycling back in the 1970s. At least twice a year, my family did this six hours long tour in a cramped car (sorry !). I spent the hours daydreaming about doing the tour on a bike. So I lived the dream during these two days and the reality was as good as the dream. Hemsedalsfjellet was easier than I thought. The whole tour was easier than I thought. This despite of being pretty tired after an average of 180 kilometres a day on the bike and a total climb of almost 2000 meters. The Lærdal to Kaupanger road (with ferry) I used back in 1994 has now closed and been replaced with either a bus journey or a ferry journey twice a day. The nicest part of the route from Borlaug to Lærdal has been made into cycle paths, free of any cars. Both my uncle and my grand parents has died too and I no longer have any connections to Sogndal. This tour can therefore never be repeated by me. But I have no wish to do it either. During those two magic days at the end of June 1994, I fully lived the dream. But I would still recommend this tour to anyone who may be interested.
  20. Ta det som en hovedregel at alle dyr kan angripe. Som alle mennesker, har dyr sine daarlige dager ogsaa. En sau kan vaere blid en dag og illsint dagen etter. Tirr opp den sauen den dagen og du blir angrepet. Tirr meg paa en daarlig dag og du vil bli angrepet (ikke bokstavelig talt). Alle dyr skal behandles med respekt og forsiktighet.
  21. Google "Stjerntinden Flakstad" for bilder og du vil miste nattesovnen din. Kort og godt en marsipankake for klatrere.
  22. Torodd

    Farvel Vestlandet ?

    Ditto i Lærdal................... og det i en av Norges designerte turistveier. Gamle veien utenfor tunellene nedenfor Borgund stavkirke er full av steinras som ingen har ryddet opp. Skammelig ! Oljen er snart borte........ og det blir turistene og med slik idiotisk vandalisme av turismen.
  23. Det er den fra Nussfjord, ja. Fra Nussfjord ser det fjellmassivet ut som Trango Towers. Hvorfor dette ikke er et klatre eldorado og klatre sentrum, er en gaate. Anmarsjen fra en av Norges fineste bygder er rundt 45 minutter (jeg var oppe ved fjellveggene over Storvatnet). Jeg kan tenke meg at Stjerntinden ikke er enkel, ja.
  24. Torodd

    Sykle Senja

    Helt enig med deg. Den turen som gaar over Senja var ingenting. Opp en bakke fra Straumbotn til et lite pass og deretter ned en dal til sjoen igjen. Virkelig kjedelig og helt uten interresse. Jeg misunner deg turen paa utsiden av Senja fra Straumsbotn. Veier som da jeg var der i 1989 ikke var der. Gryllefjord til Straumsbotn veien var dog noe jeg ikke glemmer.
  25. Torodd

    Hvorfor Nordkapp?

    OK Lyngve. Jeg tviler ikke paa det du skriver og jeg gir meg. Da har jeg i det minste laert noe nytt i dag. Ergo; jeg er ikke for gammel. Vedr. din tur: En av de fineste naturopplevelsene jeg noensinne har hatt, var fra toppen av det fjellet mellom Storslett og Lyngen om kvelden i fin sol og Lyngen som en eventyrisk fjellvegg i bakgrunnen. Lyngen omraadet gjorde et stort inntrykk paa meg. Jeg er et priviligert menneske som har opplevd Lyngen.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.