Gå til innhold
  • Bli medlem

Gjøa

Aktiv medlem
  • Innlegg

    23
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nettsamfunnsomdømme

0 Neutral

Om Gjøa

  1. Naturvernforbundet mener: Verden står overfor to alvorlige miljøtrusler. Det ene er klimatrusselen og den andre er utryddelsen av artsmangfoldet, selve livsgrunnlaget vårt, si - Begge problemene må løses, men ikke ved å forsterke ett av dem. Klimaendringene er en stor trussel mot artsrikdommen, men inngrep i naturen er fortsatt den aller største trusselen. Å øke produksjonen av fornybar energi er viktig for å redusere bruken av forurensende energi. Men slik produksjon må ikke øke presset på artsmangfoldet ytterligere. Her er det viktig å ha to tanker i hodet samtidig. Bare slik kan vi både redusere de farlige klimagassutslippene og samtidig stanse tapet av naturmangfold. - Våre vassdrag representerer unike naturverdier og kvaliteter som Norge har et stort internasjonalt ansvar for å bevare, slik Brasil har for regnskogen Det finnes enda noen vassdrag som ikke er utbygd og som innehar store naturverdier og verdier for friluftslivet. Det er avgjørende at de blir sikret mot ødeleggende og irreversible inngrep. Vi har en liste med over 30 store og mellomstore vassdrag som det er heltl nødvendig å verne for å sikre variasjon og naturmangfold knyttet til den norske vassdragsnaturen. Mer vern er nødvendig om vi skal greie å stanse tapet av biologisk mangfold,
  2. EINUNNDALEN Treff 17.-19. juli på Romsdalssetra Vakker fjelldal truet av neddemming Einunndalen i Folldal er Norges lengste seterdal med om lag 30 setrer i aktiv drift. Dalen er omkranset av et storslått fjellandskap. Elva Einunna slynger seg gjennom dette kulturlandskapet som Fylkesmannen i Hedmark regner som et av de viktigste i fylket. Bruk denne muligheten for å bli kjent med en av Norges vakreste og lengste seterdaler. Nederst i dalen ligger Markbulidammen med et magasin som ble etablert som en del av byggingen av Einunna kraftverk i 1955. Glommens og Laagens Brukseierforening (GBL) og Østerdalen Kraftproduksjon AS (ØKAS) har sendt konsesjonssøknad om å bygge ny dam, som vil gi store og skjemmende reguleringssoner. Det er et stort naturinngrep som vil endre den vakre dalen, redusere det biologiske mangfoldet og kunne berøre Knutshø villreinområde. Program Treffet holdes på Romsdalssetra, som ligger ca.10 km fra bommen i Moskardet ved rv. 29 i Folldal. Setra drives som serveringssted og har 10-12 overnattingsplasser. Øvrig overnatting blir i teltleir. Det blir et familievennlig opplegg med mulighet for fiske. Kombiner gjerne treffet med en tur langs den 55 km lange bilveien gjennom dalen med mange fine naturopplevelser. Ankomst fredag kveld eller lørdag morgen Lørdag: * Einunndalen og verdiene i dalen for reiseliv, setring og landbruk samt konsekvenser for villreinen. * Utbyggingsplanene og innlegg om høringsuttalelser i kraftutbyggingssaker * Ungdomsappell * Felles middag, sosialt samvær og kulturinnslag Søndag formiddag: * Bli kjent-turer i dalen Endelig program legges ut på www.naturvern.no/hedmark og www.vassdragsvern.no, der du også finner nødvendig informasjon. Praktiske opplysninger Bilvei (bomvei) inn til Romsdalssetra. Transport fra Folldal rutebilstasjon for de som reiser kollektivt Påmelding på e-post til: [email protected] innen 12. juli Deltageravgift: Kr 0,- utgifter til transport, opphold og servering betales av den enkelte Eventuelle spørsmål kan rettes til Mikal Engholm, mobil 454 45 003, e-post: [email protected] eller Ståle Støen, mobil 957 57 525, e-post: [email protected] Arrangører: Norges Naturvernforbund, Naturvernforbundet i Hedmark, Midt-Østerdal og Folldal og Vernegruppa for Einunndalen, og treffet støttes av Natur & Ungdom.
  3. Ser ut til at det ligger an for treff for folk som vil vise sin motvilje mot ytterligere ødleggelse av Einnundalen. Kraftintressene vil ha mer, selv småelver blir ukritisk gjort om til småkraftverk på løpende bånd. Vi burde ta bedre vare på naturens livsviktige blodårer ! http://www.ostlendingen.no/article/20090610/NYHETER03/621509695/1108 Signer oppropet som det henvises til !
  4. Må dele dette, det står seg godt hele året These great cathedrals of the earth, with their gates of rock,pavements of cloud, choirs of stream and stone, altars of snow, and vaults of purple traversed by the continual stars Dikt av Ruskin i den vesle diktsamlinga "In praise of mountains"
  5. Det synes som om det er lettere å kommentere form enn innhold. Det skapes forventninger om at du leverer og tar det alvorlige alvorlig. Det hele er egentlig ganske enkelt, forvaltningen må finne måter å stoppe de økonomiske interessene i naturen på som ikke vil stanse opp for noe.
  6. Hodet er nok litt fullt av både villrein spesielt og natur generellt, forsøk på å stoppe utbygginger tar gjerne litt tid men oppleves meningsfullt for min del. God tur inn i svenske skoger !
  7. Her er linkene du bad om, Kritikken fra FN, Riksrevisjoen og eksempel på skisser til sivilutbygging på Dovrefjell i tillegg til Snøheim. http://www.grida.no/news/press/2324.aspx http://www.riksrevisjonen.no/NR/rdonlyres/E63A812A-6F4E-4A41-B0C6-8B123DAC19E1/0/Dok_3_11_2006_2007.pdf http://www.rbnett.no/article/20080818/NYHETER07/341109409/1225 Et lite utdrag fra Direkoratet sine sider også: "På sikt kan villreinen i Norge stå i fare for å bli utryddet. Utbyggingen av vei, jernbane og hytteområder har i stadig større grad ødelagt reinens leveområder. Norge har en internasjonal forpliktelse til å ta vare på den siste rest av den europeiske villreinen som hadde sin utbredelse helt ned til Middelhavet for 30 000 år siden." Artsdatabanken : Årsaker til at arter er truet Både naturlige og menneskeskapte faktorer er med på å endre naturen. Menneskelig aktivitet som endrer naturen kan føre til en negativ utvikling for mange arter og økosystemer. Vår evne til å påvirke har økt betraktelig i takt med at vi har tatt i bruk moderne teknologi på stadig nye områder. I dag er endret bruk av områder og arealer, utbygging inkludert, den største trusselen mot biologisk mangfold. Andre viktige påvirkningsfaktorer er forurensning, klimaendringer, beskatning og spredning av fremmede arter. Ofte virker flere av disse faktorene sammen, noe som gir et komplekst trusselbilde. Dette øker risikoen for utdøing. Noen arter finnes for eksempel bare i få eller små områder, og er spesielt utsatt dersom leveområdene deres forsvinner. Det er på høy tid å være varsom, også for DNT som er en sentral næringslivsaktør i fjellet. Få har fullstendig oversikt på Dovrefjell og villreinens arealbruk, derfor er mellom anna helikopterbruk et middel for å bli sikrere i sine vurderinger. noe du har satt spørsmålstegn ved. Det er allikevel gjort mye god forskning på villreinen og man vet mye fra andre fjellområder. Det er flere innfallsporter til å studere villreinens reaksjon på menneskelige inngrep og forstyrrelse. Tradisjonelt har en begrenset seg til å studere enkeltdyrs reaksjon på forstyrrelse, over kort tid og små områder. Slike lokale studier har sjelden avdekket at mennesket har betydelig effekt på reinen. Men regionale unnvikelsesstudier, som omfatter større areal og tidsrom, gir langt dystrere resultater. Slike landskapsøkologiske studier er ferske i norsk villreinforskning, og viser at reinen gjerne unngår å bruke områder som ligger to til ti kilometer fra menneskelige inngrep som veier, kraftlinjer og bebyggelse. Resultater fra Nordfjella villreinområde viste at åtti prosent av reinen holdt seg på de siste sytten prosent av arealet som ikke var utbygd. Gi meg gjerne råd, håper noe av informasjonen du etterlyste kan massere hodet litt , det virker fullt . Sannsynligvis ikke av villrein fornuft _________________
  8. Tenkte det kunne være litt orientering rundt utviklingen i fjellheimen. Synes du virker temmelig ubevisst realitetene. Vet ikke hvor mange hytter Snøheim utbyggingen med sine sengeplasser skulle tilsvare om man skulle omgjort det til tradisjonelt utstyrte hytter. Vanskelig å anslå. Rapportene viser at vi svikter når det gjelder å sikre villreinens leveområder. Hvorfor? Svaret er nok sammensatt. Dels er motkreftene, utbyggingsinteressene, sterke og vanskelig å måle krefter med. Den økonomiske verdien av reinen blir ubetydelig sammenlignet med for eksempel ny tilrettelegging av ferdsel med Snøheim. Da er det vanskelig å være optimist på vegne av mellom anna villreinens fremtid
  9. http://www.ostlendingen.no/article/20090219/NYHETER/693815539/1108
  10. Nei, vi er oss selv nok, ikke engang kritikk fra egne rekker hjelper i utbyggingskåtheten. Det er reinspikka miljøkriminalitet,eller ? Det har ikke skjedd en oppbremsing av byggeaktiviteten i og nær villreinområdene. Etter 2000 har aktiviteten økt. Hovedsakelig fritidshus. I enkelte villreinområder er store deler av villreinområdet påvirket av ”kjerneturområdet” (4 km kjerneturområde rundt alle fritidshus) Sommeren 2007 kritiserte Riksrevisjonen norsk areal-politikk for å ikke følge opp Stortingets intensjoner (Dok 3:11, 2006-07). Det ble blant annet pekt på at byggingen på snaufjellet og i skoggrensa har økt med om lag 25 prosent fra 1985 til 2005, og at byggingen langs vassdragene øker. Store, sammenhengende naturområder reduseres. -I strid med Stortingets mål Stortinget har i Grunnloven § 110 b og på flere andre måter sagt at norsk natur må beskyttes, men målsettingene følges ikke godt nok opp. Plan- og bygningsloven setter forbud mot bygging i hundremetersbeltet langs sjøen. Likevel får strandsonen om lag 1000 nye hytter hvert år. Allemannsretten er under press som følge av nedbygging, både langs kysten og i fjellet. Naturtapet i fjellet går også utover de siste flokkene av den europeiske villreinen, som Norge har et internasjonalt ansvar for å ivareta. Skoglovens intensjon om å bevare artsmangfoldet krever ifølge fagutredninger vern av 4,5 prosent av produktiv skog. I dag er bare 1,5 prosent av skogsarealet vernet. Det skjer også ukontrollerte inngrep i verneverdig skog. Dette er ikke i tråd med Stortingets mål om å stoppe tapet av biologisk mangfold innen 2010.
  11. Grunn til å vise til kritikken fra FN Reinen er avhengig av å kunne migrere mellom sommer- og vinterbeite, men på grunn av den voldsomme utbyggingen av vannkraft, kraftlinjer, veier og hyttefelt er de norske fjellområdene blitt oppsplittet i 26 isolerte områder, heter det i FNs miljøprogram. Nitti prosent av den siste fjellvillreinen i Europa, lever i Norge. Det gir Norge et særskilt internasjonalt ansvar. Men villreinen som finnes i Sør-Norge opplever stadig vanskeligere levevilkår etter hvert som vi bygger nye veier og hyttefelt i fjellområdene. FN etterlyser derfor en overordnet forvaltning av villreinen og foreslår en strategi gjennom opprettelse av en rekke nye nasjonalparker i villreinens leveområder: «Isolert sett er mange av disse parkene for små. De henger imidlertid nesten sammen i flere fjelloverganger. Dersom man kan kople disse sammen og beskytte fjellovergangene mot ytterligere utbygging, har man en unik mulighet for å ta vare på villreinen for mange generasjoner framover». Kilde: FNs miljøprogram
  12. Ja, der fikk du frem klarheten Springsteen. Noen får bruke Kryks argumentasjon til å lære noe nytt, eller et viktig bidrag til hjemmeleksa. Ferdselen til Snøhtta vil man jo ikke stoppe, men det vil jo bli en betydelig mindre ferdsel hvis man skrinlegger Snøheim og vegen. Det er den totale ferdselen som teller. Saken har sin parallell til Rondane som Kryk nevner, den argumentasjonen er det visst ingen som har noe ønske om å gå innpå. Økt ferdsel brukes også argumentasjonen hos forvaltningen når det forekommer enkelte innsigelser på storstilte hytteplaner i villreinområdene. Det produseres ikke flere leveområder for villreinen, da er det på høy tid å ta ivareta de man har igjen.
  13. Ja faktisk ! Du finner resten her. Parallellen til Snøheim er nesten profetisk. "På fjolleveiene som bare skal «ophjælpe trafikken», skorpede sår over hei og fly, gjennem vildt-tomme skoger... http://www.adrenaline.no/vandre/2005/zapffe/index.htm Tvilsomt om skriftet ligger øverst i bunken hos DNT eller på korktavla til en saksbehandler i Miljødep Får håpe jeg tar feil
  14. Zappfe er dessverre fortsatt aktuell, han peker på sannheten. Sitatene hans bør hamres inn og er hentet fra denne sammenhengen. "hvordan mener du man bedst kan lette adkomsten for flest mulig til de tindepartier i vort land, som endnu, reiselivsmæssig sett, er underutviklet område?» «Hvadbehager?» «Jeg mener strøk hvor turisten kan risikere å støte på ting som ikke er omtalt i brochyrerne. Holder du på selvbetjeningskojer eller større hoteller? Sverger du til veianlæg, jernbane, kabelheis eller tandhjulstunneller-som middel til å frakte de flest mulige ind til hjertet av vore alpine herligheter?» «Hjerter skal helst ikke utsættes for organisert tungtrafik. Indtil 1910 var det kanske en opgave at «åpne Tjeldet». Idag gjælder det tvertimot å lukke det lille som er igjen. De aller siste reserver. Ikke for virkelige venner. Men for alt som heter ingeniører og restaurantforbund.» «Du mener fredning?» «Fredning er et avgjort onde i forhold til urørt natur, likesom vakcinen er det i forhold til selvfølgelig sundhet. Men dette valg foreligger ikke længer. Nu kan bare fredning redde oss fra Die norwegische Apparatlandschaft. Jeg sier det på tysk.» «Du tænker på kraftlinjer og slikt?» «Jeg tænker på tilsviningen av hele Norge. De vakreste steder har vi allerede sparket tilside for å skaffe tomter til valutafabrikkene, høifjelds- og «høilids» -turisthotellene. Betongkassene kalder sig Solfonnstølen og Tyrinutsæter for å lokke til sig asfaltromantikerne; de får snart lære at «sætervolden» er en parkeringstundra og de «landlige dufter» blir ordnet av hotellets avfalds-laviner, som velter ut av turistseparatoren nedentil, mens sølvet blir tappet høiere oppe.»
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.