Magnus S

Fantastisk tur og beskrivelse!

For det første: Dette har jeg trua på. Kjør på videre! Her ligger det mye bra. Og veldig mye arbeid siden dette ser ut til å være utviklet fra bunnen av. Igjen er jeg imponert. Så til mine kommentarer for forbedring (er noe tatt opp allerede så sorry) etter å ha prøvd litt funksjonalitet, inkl. å redigere en topp: 1) Hvorfor endres ikke "siste endring" når toppbeskrivelse er lagt til/endret? 2) Hvordan skal man endre basisinfo (det som ligger i toppboksen) om en topp? Må det skrives melding til peakbookteamet? Synes dette bør nevnes hvis det skal være "wiki"-basert. 3) Er kanskje nevnt her, men bestigninger bør ha støtte for måned+år, ikke bare eksakt dato. 4) Synes også dere kan vurdere å skille mellom faktiske rapporter (med tekst og gjene bilde) og rene registreringer av bestigninger. Vil gjøre siden mer oversiktlig når volumet øker. Man er jo interessert i artiklene med tekst, ikke en lang liste med folk som har vært på toppen. 5) Vurder også forholdet mellom alle nettstedene som er på lufta nå, det folk hater er nettsider som ikke er oppdatert eller som ikke fullføres/oppdateres som lovet. Litt off topic, men dog veldig relevant for å få fart på peakbook. Tenker f.eks på 2000meter.no. Bør dette rendyrkes? Lurer også på hva dere tenker om fjellforum videre? Turrapportendelen her vil jo gradvis dø hvis storbrukerne drar videre til peakbook og det bare legges ut en lenke herfra? Ifht betaling, noe som har fungert for andre nettsteder er å innføre betaling for å bli medlem/være medlem etter en periode. Synes dere fort ilegger dere selv begrensninger for utvikling om det skal være på f.eks bildeopplastning slik kostnad skal komme. Vet at det er bilder som tar plass og som blir en direkte kostnad for dere, men uten gode bilder blir da nettstedet dårligere? Derfor er det vel bedre å ta betalt av alle gratispassasjerer som bare kikker og ikke bidrar. Synes det blir litt feil.

Hvis toppen er så liten at du er usikker på om du har vært på den kan det vel ikke regnes som en topp? Vel, skjønner at timetringene har blitt en liste for de ivrigste. Jeg har vært på toppen når jeg har tatt på varden, så enkelt. Er det ingen varde der er det enten ingen topp eller så er jeg førstemann (mindre sannsynlig ).

Endelig er den nye utgaven i hus. Jeg måtte gjøre litt opprydning hos bakhandelen i Oslo for å sikre at bøkene kommer godt fram i hylla Såpass fortjener Morten og Julia, det må være ekstremt med arbeid og innsats bak en slik bok, så alle salgsfremmende tiltak må iverksettes. For dette er fortsatt en praktbok! Jeg har tidligere vært blant dem som har gitt boka navnet Bibelen - og det står selvsagt fortsatt ved lag, dette er fjellbibelen for oss som liker de over 2000m. Nå er den nye utgaven såpass lik den forrige at de store linjene og innholdet jo er det samme, men mange interessante endringer. Kortfattet inntrykk på det positive siden etter å ha bladd en times tid (Av endringene): - Kartene er langt bedre. Flere detaljer. De nye utsnittene av hovedområdene er veldig bra! Nye og bedre skille på merkingen er også bra endring. - Nye og spennende ruteforslag er både tegnet godt inn og beskrevet. Flere av dem kjenner vi selvsagt igjen fra diskusjoner her inne, men de er godt å få samlet i Bibelen og ikke kun som løse tekster på dette bedehuset. - Bildene var knallbra sist også, nå er de enda bedre og til dels helt fantastiske Noen endringer er jeg litt mindre fornøyd med. Layouten synes til dels er litt mer rotete. Skriftstørrelsen på hovedtoppene er mindre, det gjør det vanskeligere å bla for fort finne fram. Samtidig har tekstboksen under tittelen med info om toppen blitt større. Disse to forholdene synes jeg gjør det hele litt mer rotete faktisk. Når det gjelder trekanter blir dette alltid en subjektiv vurdering og som også er avhengig av forhold og dagsform når du skal passere slike punkt. Det er et pluss at de grønne trekantene har kommet, men jeg synes skillet mellom dem virker litt tilfeldig? Samme gjelder hvilke gule som har blitt grønne og hvilke som fortsatt er gule? Ligger sikkert mye vurdering/diskusjon bak dette, men personlig synes jeg de fleste gule burde vært gule fortsatt og heller innført flere grønne på steder det ikke var trekant tidligere (noe som også er gjort, det er bra). Gult punkt mener jeg bør være der alle/de fleste må være forsiktige og som regel bruke alle fire, mens grønne punkt er der man streng tatt kan gå rett forbi om man har gode forhold/ikke har spesiell høydeskrekk og har en del erfaring. Oppsummert: Dette er fortsatt Bibelen for oss fjellgale i sør. Åpenbar terningkast seks totalt sett fortsatt! Løp og kjøp, planlegg og kom deg til fjells!

Kjenner meg igjen her - vi var der oppe under akkurat samme forhold for to år siden. Heldigvis hadde vi med oss tau og brukte det ned svaene, der var det guffent i striregn! Ellers ser denne snøfonna større ut i år enn på lenge til å være så sent på året? Bra det gikk bra med deg! Takk for ny fyldig og god rapport.

Veldig fint at du står fram med denne historien din - det viser styrke. Mange, kanskje de fleste av oss, ville tiet om en slik historie. Ble nesten skjelven i beina av å lese, så godt gjenfortalt også Håper også den er med på å bidra til bevisstgjøring om at sikring er kult - usikret gåing er ikke kult, i alle fall ikke for de fleste av oss som ikke har nødvendig erfaring og selvsikkerhet til å gjøre det.

Spennende, jeg har heller ikke hørt om noen som har gjort dette på vinteren. Riktignok er vel ikke april for vinterbestigning å regne, men likevel. Hadde vært interessant med litt mer detaljer fra dere - hvordan gikk dere - hvordan var forholdene - hvor mye fikk dere brukt skiene?

Vi var fra Sognefjellet innover Leirbreen 1. mai. Her var det ganske bra med snø - som et normalår vil jeg anta - omtrent som i fjor. Men det var jo veldig mildt i helga og mye forsvant. Nå ser jeg det er meldt snø der oppe - så mulighetene burde by seg Vi gikk fra Krossbu, men også fra Jotunheimen fjellstue oppover mot Loftet var det ikke noe problem å gå fra veien (eller rett ved i alle fall).

Må slenge meg på takketalene - Veldig mye inspirasjon og kunnskap har blitt hentet ut fra etojm.com. Det jeg husker som spesielt bra var mengden med turopplevelser, de svært (i alle fall da) gode kartene med toppene spesielt markert var nye nytt, graderingen av vanskelighetsgrad som ble systematisert for å nevne noe i tillegg til generell mengde og kvalitet. At dere har lagt dette på hylla og satser videre mer kommersielt er veldig forståelig og bra - Da får dere enda bedre tid og ressurser til å lage produktene helt topp. Det dere har vist her er gründerarbeid av beste sort! Lykke til videre - Vi er mange som sluker produktene deres rått

Å dra til Asker er tull for de som bor sentrumsnært i Oslo nå: Dra til Linderudkollen eller Solemskogen og gå i nærmest perfekte løyper rett fra parkeringsplassen. Innover Lillomarka er det kilometervis med løyper med stort sett lys. Var selv i Sørkedalen på søndag - og nå er det faktisk bedre i Lillomarka enn fra Skansebakken!

Nei, vi kan ikke ha noen pocketutgave- Enten har du Bibelen, eller har du ikke Bibelen Akkurat stor nok til å føles som det praktverket det er. Om 100 år får vi kanskje et nytt testament med beskrivelse av toppenes nye adkomstutfordringer, blant annet hvordan vi bestiger Storen gjennom småskogkrattet opp til Hjørnet

Tror nok helikopteret ikke kunne gå nærmere, til det er det for bratt og ulendt der. Mener det ville vært veldig risikofylt/umulig gitt at han lå helt inntil hammeren og det er relativt bratt urd videre nedover der. Han hang under helikopteret hele veien ut og fikk seg absolutt en luftig tur sammen med redningsmannen. De fikk nok flere hundre meter luft under vingene ja De tok seg ned til Skogadalen hvor han kom seg inn i helikopteret før ferden gikk videre. Der var også der nede helikopteret mellomlandet før, under og altså etter. Ellers må jeg si meg veldig enig med kommentarene om fall-linje og fare for steinsprang som er nevnt her; tror ikke vi kan være bevisste nok på farene ved å gå flere etter hverandre i slikt terreng. Legger ved to bilder også for å vise kontrastene fra denne dagen for vår del. Fjellet på sitt vakreste - og mest skremmende gjennom det høyt svevende helikopteret.

Hei, her er de knallharde fakta om denne hendelsen: Vi var en gruppe på 20 personer som gikk fra Koldedalsvannet- over Uranosbreen i tre taulag- gjennom skaret mellom Urdaknatten og Langedalstind- over Mjølkedalsbreen og til ryggen mellom Sagi og Mjølkedalspiggen. Videre rundet vi over breen på baksiden av ryggen mot Mjølkedalspiggen før vi tok oss inn igjen på selve ryggen opp mot toppen. Som vi var klar over var det et klyvepunkt rett før toppen og siden tau og seler allerede var framme valgte vi å bruke tau på det til dels glatte og bratte siste stykke mot toppen av Mjølkedalspiggen. Når tredjemann i gruppa kommer seg opp- rett før det som ofte er brukt som rapellfeste der- tar han et godt tak i det som for alle tre der oppe ser ut som fast fjell og vips løsner en stor blokk fra "fast" fjell. Alle der oppe skriker stein for full hals. Steinen treffer først skuldra på den ene av de på toppen (som stod og sikret) videre kommer den i stygg fart mot de resterende 17 som stod på hylla/enden av urda før dette bratte punktet. Den ene i vårt følge stod ganske langt til venstre og hadde ingen god mulighet til å komme seg i sikkerhet til høyre slik alle andre gjorde. Den store blokka blir splittet i flere deler. Største delen går klar av alle, mens en mindre stein treffer han til venstre i foten. Flere steiner kommer etter. Når alt har roet seg hører vi heldigvis en forferdelig skrik av han som er truffet, vi skjønner at han lever og er bevisst! Han har uutholdelige smerter, men et skadet venstrebein er selvsagt langt bedre enn fryktet når en slik monsterstein kommer mot oss. Videre er vi som nevnt 20 fjellvante på tur, så vindsekk, dunjakker, førstehjelpsutstyr osv. kommer godt med og han får god behandling mens vi venter på hjelp fra luftambulansen. Drøyt to timer etter vi ringte er de klare for å ta han ut- de gjorde som nevnt av morten flere runder for å se på hvordan dette skulle løses og seaking-helikopter ble vurdert. De vanlige helikopterne til luftambulansen kan ikke heise/fire slik at de må fly inn med fast tau slik at redningsmannen må flys rett inn- og tilsvarende på vei ut. Når først uhellet var ute hadde vi mye flaks: Vi var mange dyktige fjellfolk til å håndtere situasjonen, det var klart og fint helikoptervær, det var nærmest vindstille. Det kunne gått så uendelig mye verre om monstersteinen hadde truffet en av oss, om ikke de fleste stod godt til høyre for fallinjen allerede. Vi kunne stått 17 personer overivrige rett under og fått disse steinene mot oss. Selv om alle hadde hjelm tør vi nesten ikke tenke på utfallet av noe sånn. Eller hvordan vi skulle fått den skadede ned uten helikoptervær. Status ble: To brudd i fotbladet og et mørbanket bein. Rent og fint brudd. En sår skulder. Vi andre kom oss ned litt etter mørkets frembrudd. En fjelldag med sterke opplevelser for alle. Skal ikke dra denne historien lenger, men jeg håper den kan være en lærepenge for flere her inne: Steinsprang er muligens den største risikoen ved tinderangling- dette gjelder selv ved kortere klyvepunkt som dette. Hjelm, oppmerksomhet og planlegging av hva-hvis er alltid viktig.

Hva er definisjonen på å gå alle toppene solo? Det åpenbare for meg er personer som mutters alene trasker hele veien opp på alle toppene over 2000m, men under dette- er det om du har vært innbundet i tau som er avgjørende? Eller er også turfølge fy-fy om du skal kalle en bestigning for solo? For meg er det litt tja- Å gå uten tau vil jo si å gå usikret og slik sett absolutt solo- Men samtidig, jeg har da ofte hatt stor nytte av å se hvordan andre har gått før meg (eller gitt hverandre motivasjon, mat, klær, lavere risiko ved ulykke, turglede...) og ville hatt en vesentlig verre tur helt alene- så turfølge er med på å gjøre krevende turer vesentlig enklere (og selvsagt hyggeligere ).

Like greit å feire innlegg nr 100 med litt tegning fra Trolltind Har som dere ser kjapt skissert hvor ruta går. Traverseringen bortover starter like nedenfor laveste punktet på eggen. Utfordringen kan være den siste (tredje) skikkelige renna - som er den mest snøfylte på bildet her. Der er den skrått nedover til du kommer inn i selve renna og ofte is/snø i renna. Her kan isøks være kjekt å ha. Men det er ikke veldig eksponert, så med litt forsiktighet kommer dere fint forbi her. Men som flere har sagt, gjør det IKKE i mørket og etter 9 (eller 10 på tilbaketuren) andre topper over 2000m Et annet tips fra Veslesmeden er å skrå rett mot Digerronden. Denne ryggen skal være gåbar. Lykke til med prosjektet!

For en gjeng! Følgende anbefales: les de turrapportene som virker interessante, la de andre som virker kjedelige/teite/arrogante/samleraktige/forlangteltturpåsammestedaktig/formange2000mpåendag ligge i fred til andre. Det kan ikke være artig for Mayhassen å bli "hengt ut" på denne måten. Eller å svare Dag G med at han ikke har klart halvparten selv en gang. Hva er poenget? Vi trenger dere begge her inne både med rapporter, erfaringer og innlegg med meninger - uten at dere skal bli skutt ned med slike angrep. Denne type utsagn gjør at vi får færre turrapporter, da har Fjellforum og alle her inne tapt. Kort sveip innom trådens egentlige tema: Eaa, du skriver lengst, med mest innlevelse og med de beste bildene, så kom for all del tilbake! Det er greit å gå turer som du har gått i etterkant

Kan ikke helt skjønne at det er Hjørnet dere står på der? Mulig dere er rett nedenfor, men Galleriene er litt ned på "baksiden" av selve Hjørnet. Hvordan det ser ut videre fra Hjørnet ser du ganske bra på det siste bildet på denne siden under etojm.com (Bildet er vel tatt på tur ned fra Hjørnet mot Galleriene): http://www.etojm.com/Norsk/Topper/Toppbeskrivelser/Topperover2200/Skagastolsbilder.htm

Laugen (Som det heter på dialekt) er elva som renner i Gudbrandsdalen. Så enkelt (og vanskelig er det). At Otta er større, i alle fall på denne tiden av året, er det ingen tvil om. Men det er altså elva som renner i Ottadalen, ikke Gudbrandsdalen. Og Gudbrandsdalen regnes helt opp til Lesjabygdene. Derfor er det naturlig at Laugen er navnet hele veien fra Lesjaskogsvatnet og ned til Mjøsa

Artig med rapporten fra Storen, er overraskende nok ikke så mange av dem her inne. Er nok mange som har gått opp dit usikret (i alle fall i praksis med veldig mye slakk i tauet eller kun standplasser), men er vel ikke mange som har kommet seg ned uten bruk av tau? I alle fall ikke ned igjen til bandet. I så fall må du kanskje komme deg ned Heftys renne på et vis? Men etter hva jeg husker er det et solid hopp å ta seg ned der også uten tau? Er jo ikke lett å finne gode tak på tur ned der. Selv om du vel ikke akkurat dør ved fall...

Synes du fortjener skryt for bra plassering av gule og røde trekanter - de stemmer stort sett bra! Noen ganger har jeg dog savnet en slik trekant (eller i alle fall en liten markering av mindre utsatte punkt), men ofte er nok de stedene i kategorien grønn - noe som også første bind av jotunheimen-bøkene viser hvor de grønne punktene er med. Her er kartene veldig bra med gode markeringer! Som et eksempel er det her to grønne trekanter bortover Svartdalspiggene, et av stedene jeg synes det kan være greit å informere om at det er greit å gå for en fjellvant på bra forhold, men samtidig bra å være klar over at det finnes steder som er litt krevende. F.eks når du runder under Store Svartdalspiggen. Tror ikke de mest redde tantene hadde gått her, i alle fall ikke alene

Status for Hurrungane (og resten av Jotunheimen) er masse nysnø over 18-1900 meter. Vi var på både Austanbotntind- og Dyrehaugryggen i helga - og bildene under illustrerer vel hvor vinterlig det var. Nå har det vært et par dager med bedre vær, men på ryggene og rundt de høye toppene er det nok fortsatt mer nysnø enn de fleste liker. Bildekvaliteten ble visst så som så her ser jeg, men dere ser vel det som er viktig God tur!

Utrolig flotte bilder! På tide med ferie og fjell i stedet for jobb og kontor...

Bibelen synes jeg gir en veldig god retningslinje for hvor du normalt sett bør sikre - eller i det minste ha tauet klart i sekken. Rød trekant = tau og sikring i sekken for min del. Samme gjelder 4,5 eller 5 stjerner på toppene. Fungerer utmerket. Selvsagt kan noen av toppene med 3,5 og 4 stjerner også kreve tau/sikring, spesielt ved dårlig vær og føre. F.eks var vi på Falketind i fjor høst i øsende regnvær/sludd/snø - da var det kjekt å ha tau opp og ned bratta mot breen. Vanligvis er dette en helt grei passasje (og gul trekant i Bibelen), men i klissvåt vær med sludd/snø der oppe var det kjekt med tau. Så vidt jeg husker er dette en 3,5 stjerners topp. Som folk allerede har sagt - dette er veldig subjektivt og har mye med erfaringsnivå å gjøre. F.eks var vi med en guide på Storen en gang som hadde jobbet i flere år med yrkesklatring i Nordsjøen om vinteren/våren - og som fjellfører sommer/høst. Han nærmest spasserte opp dit med veldig slakt tau (gikk altså i praksis opp galleriene og videre Heftyes renne uten sikring) - uten at det virket på meg som han tok stor risiko. Han var bare ekstremt erfaren og kunnskapsrik. Men selvsagt, sånne kan også trå feil - og han hadde ramla veldig langt med så mye slakk i tauet...

Fra Skansebakken i Sørkedalen er det litt hardt og isete helt i starten før du kommer til selve Gråseterveien. Deretter er det bra med snø og flotte forhold oppover mot Heggelivann. Universalklister som du legger på hjemme dekket med tørrvoks gir topp ski. Oppover bakkene er det mye snø og ved Heggelivann til og med snø på trærne. Har ikke vært i Maridalen i det siste, men antar det er for isete der, heller ikke oppkjørt så vidt jeg kan se. God tur!

De har kanonsnø der oppe. Se blant annet på skiforeningen.no: http://www.skiforeningen.no/markadb/showf.cgi Her står det at det er 1,4 km klassisk og 2 km skøyting. Og morroa koster 50,- for de som ikke er med i skiklubbene som er bak prosjektet.