Mmm, mange emner i en setning som krever svar.
'populære i Nederland'
Egentlig ikke, nederlendere kan stortsett gå på skøyter og da er det lengdeløpsskøyter som gjelder. Men med det værmere og våtere værmønstret som er i Europa nå for tiden så spørs det om dagens nederlendere kan opprettholde skøyteinteressen.
'milevis med elver'
Tja, det kan stemme, dog ikke lenger med gangbar is på... Kanalene fryser ikke like jevnlig som de pleide og det er lenge siden 11-byersløpet på 200 km har blitt holdt. Nå reiser de gærne utenlands for å gå 20 runder @ 10 km på en måkt innsjø. Nederland og skøytens historiske grep om folket er i fare. Siste nytt er en 5 km kunstfrossen bane, i mangel av kanalis.
Så til bruken i Norge kontra hockey- og danseskøyter. Blekkspann og skruskøyter har vel kun historisk interesse i dag, men de kunne ligne litt på turskøyter. Turskøyter er lengre og har lengre bue, kanskje en radius på 28-30m (hockey er vel 8-12m). Det gjør dem lettere å skøyte med på ujevn is, slik vi finner ute i naturen. Der er det bølger, vaskebrett, sprekker, hopp, trapper og kjegler laget av is. Der du må være oppmerksom på hockeyskøyter kan vi gli lett over på turskøyter. I snitt så tar hockeyfolk 3 skyv for hver turskøyteskyv og. Støvlene er varmere og mer mere behagelige, spesielt om du skal fra vann til vann eller krysse på land rundt en råk og må skifte fottøyet. Er man smart så kan man bruke samme støvel til både ski og skøyter.
Fordelen med hockey- og danseskøyter er at man kan leke mere; hoppe, piruetter og baklengs er lettere og tryggere da. Og så prisen da.
Er isen jevn så greier alle seg godt på tur, selvom noen må ta tre ganger så mange skyv. Men er isen ujavn så sliter de med korte skøyter.
vh Franklin