Gå til innhold
  • Bli medlem

Simon

Aktiv medlem
  • Innlegg

    6
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nettsamfunnsomdømme

0 Neutral

Om Simon

  1. Takk for hjelpen, folkens! Jeg tror det blir Saivo på meg, ja. Alt er bra med denne teltet. Fravær av tørkehylle er flisespikeri, enten man lager den selv, eller kjøper Svalbard sitt. Går sikkert an å innjustere den. Med Saivos topputlufting er det en selvfølge, at tørkehylla skal være der. Kommer også til å se på den nye Svalbard, men ut fra det som ble skrevet her tror jeg ikke at den lønner seg i 3-mannsutgave. Ser ut at den beste konstruksjonen til Svalbard er den 6-manns. Den lille forteltet til Saivo blir heller ikke det store problemet, tror jeg. Hvis folk bruker brenneren inne, skal jeg gå for det jeg også. Ser isåfall egentlig ingen grunn for å henge i forteltet, der varmetapet er større. Angående kombinasjon av Svalbard sitt luftesystem og brennerbruk i innerteltet har jeg enda mine tvil. Tror ikke jeg hadde gjort det i min Rondane, ikke bare på grun av høyde, men merker stadig vekk tegn til oksygenmangel når jeg våkner opp i denne på vinteren. Og da er jeg alene. Svalbard sitt utlufting ser ikke ut å være veldig mye annerledes enn den Rondane har. Har en ide her ang brenner: Hva om man finner en tørr stein på størrelse med barnehode omtrent, og legger den oppå brenneren? Dette er for teltvarming altså. Jeg tenker meg at den vil fungere som en effektiv varmeveksler, der flammen vil bremses når den møter steinen, og ikke fyke opp i taket. Hovedfordelen med denne må være det at varmen blir overført til rommet gjennom stråling, og ikke konveksjon, dette er med på å varme hele innertelt, og ikke bare den øvre delen ved taket, der dem blir sugd ut i Saivo. Det brukes jo i saunaovner, så jeg bare tenkte... Den største ulempen med dette, virker det, kan være at steinen sprekker, og man risikerer å få de glovarme bitene på bunnduken, men dette kan man unngå ved å binde over steinen med ståltråd noen ganger, som er også hendig ifall man vil fort ta den ut av teltet. Ser dette helt gærnt ut for dere? JonathanW: Takk, da vet jeg at det er mulig å få matter på Saivon etter at man har kjøpt teltet. 800 svenske er ikke for gærnt, når man kan ta det et stund etter teltkjøpet. Plugger, har nok bra plugger fra før av. Sånt må nok alltid kjøpes ved siden, da det finnes ikke universalplugger som passer til alle turmål.
  2. Johnpd: Neida, det er gjort på et par uker her og der. Enig om Trollspiret. Er et "Heremitt" telt, den. Litt dystert. NorthFace Ve-25. Har vært og sett nærmere på den i det siste, og det virker som om butikkene er spesielt ivrige på å bli kvitt denne. har også lest mye "men" om den her og der. Vekta og volumet er ikke noe for sekken, selv en 130 liters pakkrammesekk. Nei, trorikkedet. Teltet mitt skal forsåvidt fungere som en ok basetelt for en liten gruppe, da er det blitt sånn i gjengen at det er meg som drar folk ut. Amerikanere ble det advart imot flere ganger, nå er jeg skremt bort for godt. Ja, denne(video) er kanskje den som tåler desidert mest vind, da den er godt plugget. Går nok hele veien ned til bakken.
  3. Lage en kniv. Har laget meg en kniv av en varmsmidd lokomotivstempel for snart en tiår siden. M8K13 stål på den, hvis jeg husker riktig. Stålet i seg selv er ikke den hardeste, men det faktum at den var smidd og ikke valset gjorde forskjellen. De fleste kniver som er til salgs nå er valsede, og det gjør at krystallene i stålet blir større og mindre tett. Når slippeskulderne var gjørt, har den ligget i ovnen på fire hundre grader, altså, den skal være magenta(ikke rød) farget over hele bladet untatt den delen som går til skaftet, men ikke mer, for da ruinerer man det som blir skapt i stålet når den smis. Ikke mindre heller, for da blir den ikke ordentlig herdet. for å unngå å brenne skjærekanten, lager man en klissete(ikke for tørr) blanding av blåleire og bjørkaske, førti prosent av aske i vekta. Dette blir til en pølse, som tres på egget, og settes av til full tørk. Da går den i ovnen, jeg brukte en trykksatt kammer med flybensin med dysa på slangen, rista kammeret og da var det bensindamp som brant, og brukte et "hus" av brannhemmende brikker for skårstein for å få opp temperaturen. Anbefales ikke i steder med dårlig ventilasjon. Det går også an å lage en jordovn på en varm og solfyllt uke, for spesielt interreserte, men sånt tar tid i marka, for å finne riktig sted, ikke minst. Rett fra ovnen har vi hatt en kjapp bad i herdeolje. Jo større jo bedre, man tjener ikke på å ha noen dråper opp i badekaret, det gir ingen effekt, men bruk fornuft. To liter på en middels stor kniv skal etter alle målesokk være nok. Ut av ovnen, tanga i skafteenden, loddrett ned, tuppen først på skrå, slik at den delen man skjærer mest med får dupp sammen med tuppen. I en rask bevegelse og helt ned. Venter i par-tre minutter. Når bladet ser dagens lys igjen, er den blitt et virkelig tøff blad. Leireblandingen sprukket og falt av i herdebøtta, og stålet der den satt har tatt opp ekstra karbon fra asken og mineralene i leira. Ikke bruk askecement alene, da eggen blir for skjør. Sånt tåler det meste, og jeg har slått store hakk med den i stålrør uten at det satt obseverbare spor i egget. Man må borti stållaminering, om man skal få bladstruktur bedre en dette, men det synes jeg ikke lønner seg med mindre man er opp for en sverd. Da skal man også virkelig ha peiling på hva man driver med. Fjærstålet til de bedre sameknivene er bra, og det går an å få den virkelig skarp med riktig stein, men den må nok settes opp et par ganger på en okse. Ved et veddemål har jeg laget en gedigen grop på egget av fjærblad med kniven min. Med samme resultat som stålrør ga tilbake. Det tok noen måneder å tørke det treet jeg lagde en skafte av, som var verdig bladet. Fire mm tykk, middels lang blad med konkav og høy slipeskulder, var forholdsvis kjapp å sette opp til tross det harde stål. Aldri tegn til oksidering. Saga av en kniv, fungerte bra på alt fra kløyving til bestikk. Så var det den isfisketur, med frosne fingre... Poenget er at kniven skal ikke være for dyr eller på en annen måte verdifull (det var mest dette), når den skal over husterskelen. Bruker nå finnekniv, som fungerer bra, men kunne ønske meg noe hardere stål til lengre turer. Fällkniven S1 er bra men litt dyr, med tanke på å måtte erstattes.
  4. Hei og takk for svarene! Matte-Simon is in the building. Ragnar: Ja, dette med stengene som fungerer som enhet i Saivo er en veldig sterk argument i mine øyne. Har tenkt flere ganger at den "løse" stengen til fortelt i Svalbard kan føre til blaffring i forteltet med riktige forhold. Jeg bardunerer, men selve muligheten at fortelttaket vil plutselig dukke i flammen til brenneren veier endel. Det med sterkere stoff er også med. Har opplevd å lage et par hakk med snøspade i matten til teltet mitt i mørket, og det var en foretak å lappe den pent sammen, da ingen lim kunne få feste i silikonen. Det at kanalkrysningen til Svalbard er vanskelig er sikkert fullt overkommelig, men litt trist. Prisen på Hilleberg er bitende høy, sant. Men også er overkommelig med budsjetering på sikt. Jeg ser meg bruke Rondane som vintertelt litt til. Fimax: Meget innlysende! Jeg skjønner da at det kan koke, når man ser utstyret sitt bli nedverdiget, det synes jeg også er en holdning man bør ha til det man putter i sekken sin. Er litt sånn selv. Det måtte være en misforståelse, hvis jeg ga inntrykk at Svalbard er en tilbedelsegjenstand, og tilleget "selveste" har jeg brukt kun i sammenheng med begrepet "Svalbardklassen". Vet ikke hva som er riktig utrykk når man skal oppsummere denne type telt, men "Svalbardklassen" virket for meg lett og forståelig for alle. Finnes jo telt som er mindre og lettere i ekstrem grenen, det gjør også de som er adskillelig tyngere og større geodesiske telt, og forbegholdt pulkbruk. Mye av det du sier, som f. eks. oppsettning alene i stiv kuling, eller det med sjappa til Hilleberg i Oslo er forlokkende. Da er det plutselig ikke en stor problem, at telten ikke selges med stormmatter, siden jeg kan sy dem til senere. Den Scottske videoklipp du har postet har jeg bare blitt mer forsikret at dem må jeg få med. Fyren brukte jo ikke mattene, der han faktisk hadde dem, og ja, med en ganske så illustrerende resultat. Når man ser bort ifra at dette var en maksimalt upassende sted/vær kombinasjon for å slå opp en hvilken som helst telt, man MÅ bruke barduner der man kan, og der man ikke kan det må man gå videre. Jeg har aldri tenkt å bruke stormmatene alene for å stadfeste teltet, uannset selvstående eller ikke, og bardunerer alltid alt jeg har, for rutinens sitt skyld. Matten er til for at vinden ikke skal ta tak i dukenden og dra den opp. Når snø er underlaget, er det lett å kaste noen spadetak på kanten og glemme hele greia. Når man setter opp på bar bakke eller polarbjorkteppe er det sjeldent så jevnt at alle teltkantene ligger inntil bakken, og, har man ikke noe som henger fra dukkanten, er det lett å tenke seg en rekke uønskede effekter som følge. Jeg lurer på hva man egentlig gjør der, uten å hakke løs med spade og markere seg i naturen på andre måter? Svalbard er lav, enig. Bra mot vinden, mindre bra når man sitter(?) inne med "tørkestativa" full av klær. Blir nok derfor "H", om det blir Svalbard. Det at Saivo er mer vindstabil med mer høyde lokker. Finnes det forresten en sånn tørkeannordning i Saivoen din? Jeg vil gjerne ta med fyringa mi i innertelt, hvis det er mulig, det er lett å se at det er tingen. Så hvis dere mener at, med tilstrekkelig erfaring med apparatet, det kan være rutine i Saivo, kan man droppe fyring i forteltet. Kniven er på plass, men det kan bli en pinlig dyr tur ut av teltet... Jeg har nemlig vitnet en sterk skepsis til dette hos salgsfolk. Jeg har fått meg den eldre versjonen av Optimus Nova, men har ikke brukt den så mange ganger, da jeg har alltid hadde tilgang på ved. Forvarminga av den ga en altfor høy flamme til å skje i telt, og jeg lurer på hva er trikset for å havne med varm og ferdigjustert brenner inne i teltet i vindvær? Andreas: Ja, det blir spennende å se hva de har gjort. Om de klarte å integrere stanga til forteltet i hjornene på hovedkuppelen, er det storslagent. Økt hoyde inviterer til å gjøre dette. Har sett en blide av en nyere "sekser" her på forumet et sted, hvor dette ble gjort. Oser av stabilitet.
  5. Hei. Takk for svarene, folkens! Fimax: Vel, det er ikke et faktum at jeg har bestemt meg for Svalbard. Er faktisk alt annet en bestemt meg. Hører at den er vrien å sette opp alene, spesielt i kuppelen. Det stemmer at innlegget ble litt langt, ja. Har prøvd å legge opp min tankemåte i valg av telt og se om noen tenker annerledes, eller har hatt noen overbevisende erfaringer, som er lure å ta i betraktning. Derfor ble det skrevet litt. afe: Tarra er også en kjempetelt, ja, har sett på den litt også. Men både den og Saivo har en nokså liten fortelt, så jeg lurer på om noen har hatt vansker med fyring i disse telt. Jeg har ikke gjort dette før selv, så er usikker på en fornuftig størrelse på forteltet til oppgaven. Pulk blir det ikke på meg med det samme,- den er litt av en investering i seg selv, men har en pakkramme sekk. svenni84: Ja, nå, da jeg trodde jeg skulle ha en kuppeltelt, kommer du med dine tunnel forslag... De er definitivt lekre telt, men det gjør ikke valget akkurat lettere. Det jeg regner med, er at en tunnel vil svaie og flekse mer i de sterkeste vindkuler, og det behøver ikke nødvendigvis å være en uting, tror jeg iallefall. Vil gjerne høre hva andre mener om dette. Tunneltelt virker iallefall temmelig lette å sette opp ifh. til kuppel. Det er en ting som jeg ikke har helt klart for meg ang. bardunering på Hillebergene, virker som om de skal festes rett i stengene. Riktig?
  6. Hei! Har en Rondane 3 telt med stormmater nå, som jeg har brukt i moderate og kortere turer som firesesongs telt for over syv år. Primært går jeg alene, men trives med litt ekstra plass, nå som Rondane er en veldig lett telt har jeg hatt det helt topp med denne. Så lenge man holder seg til skogsområder, er denne telten helt i mål. Imidlertid, har prøvd denne på Altavidda og i Porsanger tidlig på våren for en tid tilbake, og det er der jeg kom på å kunne ha bruk for noe større telt med bedre sittehøyde (er over 190 høy selv), samt bedre utlufting. Telten var egentlig grei, og tålte vinden skadefritt, da det blåste stivt de gangene jeg var på vidda men det kjentes som om det var i overkanten av det den tåler, og det slo ut på søvnkvaliteten. Dette var grunnet til at jeg fikk aldri krysset vidden, men sirklet gjerne i svære baner rundt tettstedene for å være på den sikre siden. Dette føler jeg er på tide å bøte på med en topptelt, som vil dekke mine behov hvor enn jeg måtte tenke meg turen min. Kunne gjerne tenke meg å gå ett hakk opp i nivå på turene mine og koser meg med tanken på en høyfjelltur virkelig ett stykke unna sivilisasjon. Og det at jeg har kjøpt meg en ordentlig kamera letter ikke akkurat på trykket. Dette er saken: jeg har gått litt rundt og sett på det som finnes av topptelt, snakket med folk, finkjemmet nettet, og blant annet tok meg tid til å lese HELE (ja, det tok sin tid) utstyrsgrenen her på forumet. Angående det som jeg har funnet av uttalelser her på forumet, vil jeg si at jeg aner en snev av taushet når det gjelder Svalbardklassen generelt, og Svalbard teltet spesielt. Dette synes jeg er synd, hva det er enn skyldes, for man blir ikke klarere i sitt valg av å gå rundt og høre på salgsfolk. Det er sant at det står endel om priser her og der, også er det noe sammenlikning av 6-er VS 5-er, men har ikke sett så mye mer enn det. Svalbard 3, f. eks. er det fint lite om. Etter å ha brukt en god del tid på å finne ut hva er det egentlig jeg går for, har jeg funnet ut, at nesten ingen telt i denne klassen er plant dårlige, og det er mest smak og behag det går ut på. Når man ser bort ifra prisforskjellene, selvfølgelig. Men dette er, etter min oppfatning, ikke den delen av spørsmålet man skal prioritere, spesielt når det gjelder denne type utstyr. Når man bruker såpass mye tid på å finne det rette produktet som man skal bruke i mange år fremover, er det greit å ta litt skade av denne regninga som da måtte komme. Synes jeg. Dette er teltene jeg har snublet over i mitt søk: Hilleberg Saivo. Hilleberg hevder at telten er en avansert modell i forhold til Svalbard, med bl. a. sterkere stoff, flere stangkryssninger, romsligere innertelt. Den skal også etter sigende være lettere i oppsetting, da man lager en skjelett av stengene først, for så klikke hele teltet på, noe som jeg ikke helt ser for meg fra blidet. Stoffet er virkelig en tøffing, sitter nu med sampler og prover å rive dem sånn med hendene, noe som ikke går. Klarte å spre fibrene noe, like ved revnet, men ikke mer. Helt utrolig. Vekten blir oppgit mellom 4,2 og 4,9 kg. På en annen side det er denne telten som virkelig koster skjorta,- har en viss håp på å kunne prute den ned til 8000,-. Men dette i seg selv er ikke noe røverkjop. Dessuten, har denne ikke stormmatter noe jeg hadde satt veldig stor pris på å ha, når muligheten er først der. Det er ikke dem som holder teltet på plass, har jeg fått merke, men det er dem, som temmer lufta i mellomlaget, så det med oppvarming av telt ikke blir til en hovedmål med teltlivet. Stormmatter på denne teltet går det an å bestille, men da kun sammen med telten, da de bare syr mattene på ved produksjon av teltet. Og det er for en ukjent tillegg i prisen, selvfølgelig. Hmm... Har forresten en tilsynelatende knøttliten effektiv areal i forteltet, som jeg gledet meg til å lære å fyre inne... Ved evt. reklamasjon eller reparashon blir teltet visstnok sendt til Sverige, og jeg har en mistanke på at derfra fortsetter turen videre til Estland, eller hvor de enn har fabrikken sin. Har ikke hatt noe erfaring med deres ettersalgsservice, men forutsatt det at de er like effektive som Helsport (har sydd mattene mine hos dem på en BRUKT telt, tok ti dager, såvidt jeg husker) tar denne trippen fort noen dager (uker?). Er noe å tenke på. NorthFace. husker ikke navnet på teltet, og ikke ser jeg den på hjemmesida. Da må det være en utgått modell, noe som forkarer prisen for den jeg fikk i en lokak butikk. 4000,- En sånn knallgul og veldig romslig telt, noe stor i pakka, men ikke så veldig tung (mener at den ligger på fem og noe kg). Dette er en slott av en telt, mange b-punkter, drøssevis med stenger og krysningspunkt mellom dem, kjempehøy, på 170 cm, Og er i seg selv litt av en lekestue til tre svære amerikanere. Nå er jeg noe gramjeger enda, sånt kommer nok med "barken" litt tykkere enn min, tenker jeg, og da synes jeg at en hel ekstra kilo ned mot bakken er innafor tålegrensen, men har ikke fått hjertet til denne telt, så enkelt er det. Det at jeg og amerikanere har visstnok forskjellig livssyn angående lufting av telt, får stå som argument. Telten mangler nemlig ytterveg nederst ved bakken fullstendig. Neida, den har nok både det og mattene på forteltet, Noe som sikkert virker oversjos, men ikke i hodet mitt. 170 (!) hoy uttertelt er av en uforståelig grunn ikke utfullt med basketball kurv, men er sikkert god til impulsive kitingturer på tvers av fjellryggen midt på natta for det. Jeg blir igjen med en sterk mistanke at denne er en spøk i en virkelig røff vær. Trollspiret. Var over tid en telt jeg har tenkt mye på, men når man setter seg i hvordan denne vil prestere, virker det som om det er blitt gjort en del tradeoffs i denne. En telt med så stor høyde/bredde forhold kan ikke være den som tåler mest sidevind. Er nok avhengig av å settes opp i steder med liten sjanse for skiftende vindrettning, når "forhold" er ute. Utvilsomt veldig bra stykke utstyr, men når det gjelder en såpass alvorlig investering som dette, synes jeg at man skal ikke gå for kompromisser. Dette kan bli en angresak, har jeg erfart. Dessuten, er jeg ukomfortabel med tanken å gå ned i bredden fra Rondane. Liten fortelt. Selveste Svalbard 3(h) Er teltet jeg startet min sikling på, den gangen da jeg valgt Rondane og syntes at de tre, eller noe, lapper man sparer vil lønne seg, og den jeg tror jeg kommer tilbake til, nar det kommer til kjøpet. Jeg har litt vanskelig for meg å begrunne det faktum at det er veldig forsiktig med info på dette teltet, her iallefall. Når man ser bort fra "ekspedishonsryktet", virker teltet som en panservogn, En fin liten sak med det man trenger og ikke en smule mer. Når jeg hevder dette om å bruke en tremannstelt på alenevandring er dette noe jeg har bestemt helt klart for meg, slik må det bare være. Gidder ikke tanken på å gå ned i størrelse ifh Rondanen min, og når man sitter værfast eller søkkvåt (har ikke sans for de kjempefancy klærne, bruker voksa G1000 helst) er det vel ok med lit albowroom til disposisjon. Dessuten det blir vel ikke bare aleneturer, og, når man er et par, da det gjelder å unngå skuffelser, eller er dette fort snakk om ekstremvær INNE i teltet... Uten å gå i detaljer på siste teltet, da denne er no kjent fra før, har jeg tenkt å sette min foreløbig amatørmessig lit til den som kunne tenkt å motbevise, utfylle, eller på noen måte rette det som ble sagt. Beklager skriveriet, har tenkt å poste dette som en supplemang til andres valgkvaler, og for å sette i gang erfaringutveksling ang topptelt. Her er det nok mye å huke seg i. Med beste hilsen og håp på feedback, Simon.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.