Gå til innhold
  • Bli medlem

Ivaaar

Aktiv medlem
  • Innlegg

    23
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Ivaaar

  1. Du kan fint gå alene på Møysalen, men vær oppmerksom på at det er dårlig mobildekning i området. Har vært mange ganger på toppen, og har aldri sett breene (eller snøen) som et problem. De guidede turene bruker dog tau over den øverste breen. Er du i god form går du t/r flytebrygga på 6 timer. Lonkanfjorden er lang, og kan være skikkelig kjip dersom du havner midt i svartfluesesongen. Ville prøvd å ordne skyss minst en vei..... Er det en fin dag gjør de ekstra 2-3 timene (t/r) sikkert ikke så mye. Møysaltur kan sikkert være behjelpelig med å skaffe båtskyss dersom du har behov for det. http://www.moeysalen.no/ God tur Ivar
  2. Er ikke lommekjennt, men tror likevel filmen avslutter like før Lenangstindene. For meg ser det ut som vi starter over Stortind og flyr over Trolltind og mot Store Jægervasstind. Noen locals her?
  3. Vi skulle gå flere topper i området, og la derfor teltleiren noe lengre opp på breen enn ruta dere har fulgt. Renna vises godt fra denne vinkelen. Den er bratt og fin, men jeg tror ikke den er vesentlig brattere enn f.eks renna på vestsiden av toppen. Mener å huske at det var et par "sigesprekker" ved inngangen til renna, noe som kanskje vises på bildet. Vi unngikk "gleppene" og tok ikke fram sikringsutstyr før vi var godt oppi renna. Du må gjerne bruke bildet, skal se om jeg kan sende et i fullformat på e-post. Oppdaget plutselig at jeg ikke fant videoen fra turen. Synd, det var en fantastisk tur. Mener å huske at enkelte kjørte topphenget opp til Tafeltinden 3-4 ganger. Tvillingstind ble også besøkt på samme turen. Jeg måtte uheldigvis snu for å rekke hjem i tide....
  4. Jeg tok uheldigvis kun video på turen, men fant et bilde som er tatt med kraftig zoom fra Istind. Bildet viser tydelig den aktuelle renna. Man kommer opp på eggen litt over halvveis fra det skaret som Kugo gikk fra. I min søken etter et godt bilde sjekket jeg forresten din turbeskrivelse, fantastiske bilder... Den flate toppen i forrgrunnen på mitt bilde er Tafeltind.
  5. Gikk Store Lenangstind for noen år siden i april/mai, under høyst vinterlige forhold. Vi tok renna som går under toppen diagonalt opp mot høyre. Du kommer da opp på eggen antakelig et godt stykke over der hvor dere stoppet. Mener å huske at det var relativt enkelt med kun få sikringspunkter. Mulig vi ble litt lurt da ikke så noe som helst. Fantastisk turrapport, gleder meg til neste kapittel.
  6. Fabelaktig. Jeg har jevnt over sans for de som ikke velger de tradisjonelle toppene. Peis på
  7. Tja, graden er kanskje en tøff 4-er? Utfordringen på fjell som dette er ofte totaliteten, lang anmarsj, været, og klatringen til på toppen av det hele. I tillegg vet man ikke hva man går til, ettersom ruta antakelig aldri er gått før. Det må dog sies at det i mange tilfeller er litt av sjarmen med det hele. Har forsøkt å lage en kort beskrivelse av ruta: Følger i hovedtrekk et godt synlig dieder til høyre for eggen (midt i bildet). Litt mosegrodd og noe sig men ellers fint og fast fjell. Cruxet, en godt beplantet sprekk litt til høyre for diedret, avslutter 1. taulengde. På widescreen-balkongen er det god plass til å lufte tåfisen. Derfra kan man beskue Fisketindan, Møysalen og andre omkringliggende herligheter. 2. taulengde følger to sprekksystemer til høyre i diedret, fint og fast fjell, men litt rotete og løst opp mot kanten. Fin standplass og gode muligheter for rigging av rappell. Med to 60 meters tau når man helt ned dersom man følger fallinja nederst. Lett scrambling uten behov for tau herfra.
  8. Endelig, og på 4. forsøk, ble vårt til nå mest krevende prosjekt fullbyrdet. Med stå på vilje, og en hel dag til rådighet, lyktes vi med en tilnærming fra sør. Det 942 meter høye fjellet har voldt hodebry, og sørget for at vi er særdeles godt kjent i området. Tidligere forsøk har strandet på alt fra manglende utstyr, manglende psyke, og manglende lys. Omsider nådde vi toppen en kveld i august. Ruta fikk navnet "Nordgående rute - altså fra sør". Ruta er forsøkt inntegnet på et av bildene. Pionerånden fikk en liten knekk da vi fant en diskret varde på toppen, men vi trøstet oss med at vi antakelig var først opp denne ruta. Ta gjerne kontakt dersom vi tar feil. Dersom noen ønsker mer detaljert informasjon om ruta finnes dette på http://www.vesteralen.org
  9. Bingo , den kom kjapt. Kanskje best kjent blant padlere, men en fabelaktig topp også for de som liker seg i fjellet. Hadde en strålende tur http://www.vesteralen.org/?page_id=487 i vår.
  10. Mens vi grubler kan kanskje noen gjette på navnet på øytoppen i bakgrunnen.
  11. Det skulle ikke tilfeldigvis være Drogen ved Laupstad? Hvis ikke burde du kanskje gi et lite hint?
  12. Det står litt om Hamarøyskaftet i føreren for "Stetind and Narvik, men kanskje først og fremst med fokus på sportsrutene. Normalveien gjøres nok også uten tau, uten at det er en anbefaling fra min side. Mvh Ivar
  13. Det står litt om Hamarøyskaftet i føreren for "Stetind and Narvik", men boka beskriver først og fremst sportsrutene. Normalveien blir også gjort uten tau. Mvh Ivar
  14. Hvis du kjører E10 kan du jo ta en tur innom Vesterålen. Mange fine fjell og mye flott padling. Ser av innledningen at du har plukket ut noen bratte gleder. Kanskje du også kan prøve deg på Storemøya på Møysalen? Legger ved et bilde til slutt for inspirasjon. Anbefaler ellers en tur ned Raftsundet, gjerne med kajakk. Reka er også et must: http://www.vesteralen.org/?page_id=98 God tur.
  15. Det er vel ikke usannsynlig at det er MontBlanch?
  16. Det er helt korrekt, imponerende. De fleste bilder er tatt fra motsatt side. Kanskje hintet var til hjelp? Legger ved et bilde fra andre siden også. Fortsatt god helg.
  17. Det skulle ikke tilfeldigvis være Otertind? Oppdaget til min store forundrelse at Skrivartind var løsningen på en av fjellene på forrige side. Artig, det er ikke mange som besøker denne toppen i løpet av et år. Her er en liten rapport (med bilder) fra våren 2008: http://www.vesteralen.org/?page_id=139 Vi får vel følge opp med nok et karakteristisk fjell fra nord.
  18. Ivaaar

    Midtvinterslys

    Det var et kjempeflott og innholdsrikt nettsted du har. Godt jobba. Har du gått alt selv eller har du mange turkamerater i redaksjonen? Det er noe helt spesielt over vintelyset. Her oppe har vi lite men stadig mer lys. Legger ved et par bilder fra helga.
  19. Her har du et fabelaktig "oppslagsverk" for bratte gleder i Lyngen. http://www.biosphere.no/mountains.html God tur
  20. Her er et godt alternativ for forbrenning av ribbefett for de med bostedsadresse et stykke nord i landet. Turrapporten er en av flere på http://www.vesteralen.org 829 meter skiglede En hver med det minste snev av interesse for bratt skikjøring (på tur langs Lofast) har lagt merke til Sebortind, og renna som slynger seg ned mot botn av Ingelsfjorden. For noen former - for en karakter! Det er lett å la seg friste, men er man kar nok for oppgaven? Heldigvis finnes der andre og mer fornuftige alternativer ned. Det er nettopp dette som gjør Sebortind til et kjempemessig skifjell. Noen liker mora og andre liker datra. Der finnes alternativer for enhver smak. Uheldigvis må man ta hensyn til skredfaren uansett alternativ. Sebortind skal vist nok ha navnet etter en mann med navn Sebor som en gang bodde i Ingelsfjorden. Han skal etter sigende ha mistet sønnen sin i fjellet. De andre alternativene for nedturen ligger stort sett østvendt, noe som strekker sesongen til langt ut i mai. På vårparten må man imidlertid belage seg på å ta turen opp skardet til Forkledalen (på ca 180m) til fots. Det er i grunn greit, all den tid skituren er lang nok som den er. Vår rute er sirlig inntegnet på kartet. Hellingen og høyden “på kjøringen” avtar jo lenger man kommer inn i Forkledalen. Den første renna tilbyr 300 høydemeter vedvarende bratt kjøring. Fjellveggen til høyre hever opplevelsen og forsterker følelsen av fart. Dersom du tør, vel og merke. Hovedrenna i front er ikke merket på kartet. Også ruta vi valgte opp er tildels skredutsatt. Det er bratt opp mot toppen men man kan trygt beholde skiene på hvis føret tillater det. Varde men ingen bok. Fantastisk utsikt med Møysalen og Durmålstindan mot nord. Mot vest kan man følge (med øyet) ryggen helt ut til Hadselfjorden og Raftsundet. Krevende, men vel verdt slitet. Et fjell med alle rettigheter.
  21. Håper teknikken fungerer da dette er første gang jeg legger ut en turrapport. Reka er kanskje litt perifer for de fleste, men likevel en fabelaktig tur. Skal prøve å legge ut et kart senere. Rapporten er en av flere på www.vesteralen.org. Turen ble gjort tidlig denne sommeren. Luftig klassiker Et luftig eventyr kunne man kanskje også si, for det ble det også denne gangen. Eventyret om opprinnelsen finner du på www.kuling.net. Først en liten historietime Rundt forrige århundreskifte valfartet engelske klatrere og oppdagere til den norske fjellheimen. Etter at jomfruelige tinder på fastlandet ”are becoming as rare as the elk” (eller som rypa høsten 2008), ble fokus rettet nordover. Lofoten, og særlig Raftsundet, ble stadig oftere besøkt av folkeslaget som på den tid nærmest var besatt av hvite flekker på kartet. Bestigningen av Reka fra august 1902 er godt beskrevet av førstebestigerne, T.G Ouston og H.S Mundahl. Beretningen, i karakteristisk engelsk stil, kan leses i Alpine Journal Vol XXI fra 1903. Reisen, hvis egentlige mål var Mösadlen (Møysalen), tok en vending etter at følget møtte Richard With på ss Hadsel. Han anbefalte Ræka, da Mösadlen ble på dette tidspunktet ble omtalt som ”oft-climbed”. Interessant, tatt i betraktning at den første nedskrevne bestigningen ble gjort av Michael Hertzberg i 1903. Et annet festlig poeng er at Ouston omtaler Ræka som ”the most sporting mountain of our trip”. Artig – da turen til Langö (Langøya i Vesterålen) var en avstikker fra Lofoten, hvor de besteg blant annet Vågakallen og Himmeltind. Vel fremme i Eidsfjorden gjorde herrene først et fremstøt langs det som i dag betraktes som normalveien. De nådde antagelig det vi omtaler som cuxet. Under overhenget var det bratt og dårlig med sikringsmuligheter, de ble raskt enige om ”to live and climbe another day”. Returen var ikke av den enkle sorten. Rekognosering rundt fjellet (veldig ulendt), rotur over Eidsfjorden, og til dessert; springmarsj i retning Jennestad. Alt dette for så å høre fløyta på lokalbåten som forlot kaia. Klokka to om natta forbarmet landhandler Johansen seg over reisefølget. De fikk tak over hodet, og ettersendt telt og annet utstyr fra Sortland neste morgen. Noe mer forberedt forlot de neste dag for å forsøkte en rute fra nordvest. Etter mye mose og mange timers slit nådde de toppen kl. 20.00. De tok seg tid til å bygge en 5 fot høy varde, og betrakte alle de flotte tindene i horisonten. Både Litlereka og Klotind ble nevnt med navn. Det ble etter hvert en mørk og vanskelig retur, men klokken 2 om natta nådde de endelig teltleiren. Så - tilbake til framtiden Avgang fra eidet mellom Skjerfjorden og Bjørndalsfjorden. På fjæra sky kan en fint spasere over steinene litt ut i osen. Stien går like opp av fjæra ut Bjørndalsfjorden, og dreier mot sør før myrterrenget som leder opp mot Rekvatnet. “Smarte veivalg” lønner seg ikke. Det kan være godt med en time i reserve på tur hjem. Omtrent der elva/bekken renner inn i Rekvatnet er det på tide å starte sankingen av høydemeter. Det er ulendt terreng, og det er således en fordel å ta turen før undervegitasjonen "tar laus". Dette er Vesterålen på sitt beste/verste - alt etter som. Normalveien går langs eggen fra sør-øst. Er du i relativt god form når du skaret etter halvannen times gange. Eggen forseres med klatreutstyr, og kan gjøres på alt fra 2 til 4 taulengder. Kvaliteten på fjellet er fin, men det henger igjen en del gammelt utstyr. Cruxet ligger cirka halvveis, klatringen er enkel, men det først her man får “følelsen av luft”. Varden ligger en førsteklasses spasertur fra der klatringen avsluttes. Den har vært uten vardebok noen år, håper å få rettet på dette ved neste anledning.
  22. Er det noen som har forslag til fine toppturer (vinter) vest for Raftsundet? Sjekk forresten www.vesteralen.org for andre turforslag i Vesterålen. Mvh Ivar
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.