elliva

Så flott! Morsomt å lese bloggen, skikkelig inspirerende! Jeg tenker på reflekser... Ikke sikkert det er nødvendig? Men siden fargen er så anonym er du kanskje vanskelig å få øye på i snøen? Mange fine reflekser på Stoff og stil, enkelt å sy på

Hatt mine Skarven i over to år. Kjempefornøyd! Gått mange våte turer, og de holder mål. Jeg bruker dem også om vinteren. Etter hver våte tur har jeg vært nøye med skylling, tørking og voksing, og de er fremdeles helt tette og uten sprekker. Jeg er ikke i tvil om at disse kjøper jeg igjen når det trengs. Prøvde også å få ungene mine til å ville ha Skarven, men de syntes de var stygge. Så da, så...

Vi har brukt Fjellpulken sin pose, i to størrelser.

Ulempen med å tenne bål i marka rundt byene, uten å melde fra, er at du risikerer besøk av brannvesenet. Så ta med et par ekstra kopper, og lag godt med kaffe...

Storheia jr 45 liter fra Helsport kjøpte vi i forrige uke. Den passer fra 150 cm opp til 170 cm. Jenta vår er akkurat 150 cm høy. Super sekk altså! Fikk plass til sovepose og liggeunderlag, pluss klær og sko. Skikkelig god på ryggen. Men den blir kanskje litt stor? De hadde også en ungdomssekk fra Bergans, den er visst ny av året. 40 liter, passer fra 130-150 cm tror jeg det var. Kosta 700 kroner. Den passa også meget godt på ryggen.

"Flatt". Hva er egentlig definisjonen på "flatt"? Det spør jeg meg om etter å ha syklet denne "flate" sykkelturen Søndag morgen pakket vi bila full med tre barn (Larsemann på 5 år, mellomsøster på 7 og storesøster på 10 år), to sykkelhengere og fire sykler. Nå hadde vi bestemt oss for å prøve ut denne sykkelturen anbefalt av TT til å passe for barn. Kvelden før avgang ringte jeg Nedalshytta og forhørte meg litt om hvordan det var å sykle fra Stugudal og innover til hytta. Jo da, det var nok en fin tur, litt stigning til å begynne med, da. Men hun kunne ikke huske at det var barn under 10 år som hadde syklet turen. Likevel bestemte vi oss for at mellomsøster skulle få prøve. Hun har mye sykkelerfaring på asfalt fra før, og sykler lett 15 kilometer sammen med oss her i byen. Så vi så for oss en flott tur på fjellet, med et par gode raster. Turen er på ca. 15 kilometer, så vi regnet med 3 timer. For å slippe unna de motbakkene hyttedamen snakket om kjørte vi et par kilometer innover fra Stugudal før vi parkerte. Etter et kvarter var vi i gang, med godt humør og ved godt mot. Det varte ikke så lenge... I sterk motvind gikk det veldig trått for mellomsøster, vi sneglet oss avgårde, den ene motbakken etter den andre. Etter en time hadde vi bare kommet oss 3 kilometer videre, og da hadde vi hatt flere små pauser på veien. Mellomsøster var sliten, all motivasjon var borte, forståelig nok med bare èn nedoverbakke og resten oppover. Og innover i fjellet tårnet svarte skyer seg opp, og vinden ble sterkere. Vi tok en av våre beste beslutninger da vi stokket om på baggasjen i den ene hengeren slik at vi fikk dyttet mellomsøster nedi der. En stk rosa sykkel sto forlatt igjen i skogen, mens en stk meeeeget fornøyd sjuåring satt godt pakket nedi en sykkelhenger. Nå prøvde vi å sette opp dampen, men det var ikke lett! Med hver vår tunge tilhenger gikk det ikke så fort for oss voksne, og den ene motbakken etter den andre sinket oss ned. Jeg ble nesten sur, jeg... Tiåringen vår klaget ikke, men vi så godt at hun var sliten og lei av omtrent aldri å kunne sette utfor en bakke. Det var da vi begynte å undre oss over begrepet "flatt".... Heldigvis hadde min lille passasjer på fem masse energi, han løp ved siden av oss mens vi sykla. Storesøster etterlyste en skikkelig rastepause, men det var ikke enkelt å finne et sted midt oppe på snaufjellet, med meget sterk vind. Endelig; ved Skaftet fant vi en stor stein å sette oss bak, med nydelig utsikt over Nesjøen. Nå ble det kaffe på meg, og brødskive og kjeks på alle. Ungene lekte oppå steinen, og vi fikk alle tilbake energien vår igjen. Det er lett å glemme hvor viktig det er med pauser, jaget etter å komme fram kjennes så sterkt for både mannen min og meg. Sykkelturen videre bød på en 2-3 km nedoverbakke, og det var på tide! Det var ikke måte på nedover heller da! Vi koste oss alle sammen, med vind i håret og tårer i øynene. Vi kom til bunnen, og da var det oppover igjen. Selvfølgelig Tungt var det, men nå var det jo ikke langt igjen! Ca en km igjen til målet så vi hytta, og det finnes knapt vakrere syn i verden enn å se målet etter en så strabasiøs tur. Vi satte utfor nedoverbakken, og trille ut på brua over Nea. Der møtte vi dem som vi skulle bli godt kjent med videre: digre fjellmygg, det er sikkert en egen rase. Det var bare å sette opp farten opp til hytta, og det ble faktisk den tyngste biten for meg. Bratt! Inne på Nedlashytta møtte vi ei trivelig dame som ga oss en helt egen liten hytte, "Buret" ble vårt tilholdssted de neste to døgnene. Vi redde opp sengene, og la oss tvert ned for å slappe av. Til middag fikk vi rømmegrøt og spekemat, gele og kake til kaffen. Fem mette og fornøyde som la seg til å sove halv ti den kvelden. Neste dag bød på yr, tåke og vind, men det holdt jo myggene unna! Hurra! Etter anbefaling fra vertsskapet tok vi turen rundt Neklumpen. Vi tok stien til høyre for utedassen, nymerket og med nye planker over myrene. TT markerer turen som en timestur, vi brukte tre timer med stående pause. Det blåste og yret for mye til at det var koselig å sette seg ned noe særlig lenge. Men for en flott tur! Akkurat passe lang for de minste, med variert terreng og stigning. Vi ble litt usikre på om vi hadde tatt feil sti etter å ha gått en god stund, hadde forventet at svingen rundt fjellet skulle starte før den gjorde. Men da vi kikka godt etter så vi stien som tok oss ned fra fjellet. Den var mye dårligere merka, og smalere enn den første stien vi fulgte, vær obs på det. Selv på denne lille turen hadde vi bruk for både kart og kompass, skjønner ikke dem som lurer på om de trenger å ta med det på merkede stier... Denne lille turen er en flott tur for småbarnsfamilier! Vi krysset flere bekker, som er fine å vasse i ved godvær. Flere gode lekeplasser, ungene ville ikke tilbake til hytta, de ville være ute ved de store steinene og leke troll. Fantastisk å gå langsmed og nedi så opplagte formasjoner fra istiden. Flere steder hadde det gått små jordras, og det var spennende for ungene. Men det gjorde også at vi passet på hvor vi satte føttene hen. Ikke farlig altså, bare små høyder! Etter en liten hvil i hytta vår gikk vi ned til Nesjøen. Vannstanden var lav, og dette gjorde at det var spennende å gå langs vannet. Masse klatremuligheter, ungene lekte og lekte. Så selv denne korte turen ble på to timer, med mye aktivitet. Fiskesuppe og laks til middag, det falt i smak! Neste dag var det yr og litt vind igjen. Vi spiste frokost, og pakket sykkelvogner. Denne gangen visste vi om at starten på turen kom til å bli tung, med flere kilometer motbakke. Greit så lenge man er forberedt. De to minste gikk selv i oppoverbakkene, og vi hadde en kort sjokoladepause på vei opp. Vi brukte en time på de første stigningene fra hytta, og da gikk vi det meste av veien. Men da gikk resten av turen som en lek! På veien møtte vi mellomsøsters sykkel, og denne veien var det en fryd for henne å sykle. Lykkefølelsen kjente jeg godt på da vi trilla nedover bakkene, sola kom sakte fram fra skyene, og lillebror tralla og sang på Drømmehagenmelodien. Sangen var den eneste lyden jeg hørte. Vi brukte en time mindre på hjemturen, så helt klart motbakker på vei inn til hytta. Konklusjonen må bli at denne turen tar vi gjerne igjen, men da skal den yngste ha sykkel med flere enn 7 gir. Turen er tyngre enn det kan virke som på Turistforeningens sider!!! Ellers tar vi gjerne turen til Nedalshytta med bil, og tar dagsturer eller kanoturer fra hytta.

Trultemor: så tøff du er, da! Sette i gang med dette alene med ungene på tur. Det imponerer meg Vi har ikke prøvd vår Ally enda, her har jo vinteren enda ikke sluppet taket (føles slik i alle fall...).

To turer i Barnas Naturverden, første gang med to barn i fire dager, så med tre barn i tre-fire dager. Alle hjerter gleder seg! Så skal vi for første gang besøke en betjent TT-hytte. Skal sykle inn, og overnatte to netter. Hele familien på fem sykler selv nå, og hurra for det! Vi har satt av to uker av ferien til å bruke på turer, uten at vi har bestemt noe mer enn det over her. Tar det som det faller seg. Vi har Ally vi må prøve, kanskje blir det kano i to uker? Vi får se. Gleder oss i alle fall til ferien.

Takk for tips! Prøvde å få tak i boka, er visst utsolgt og umulig å få tak i. Noen som vet hvor jeg kan kjøpe den? Og takk for engasjementet, alle sammen! Vi vil da gjerne gå på kurs, eller ta en fellestur, greit å lære litt teknikk, da. Mulig vi melder oss på TT sin fellestur i august. Gleder oss til å prøve Ally`n! Planlegger sjøsetting en langhelg i mai. Setter opp lavvo`n ved et stille vann, så har vi flere døgn å øve oss på. Regner med litt båltenning for å tørke oss Vi har kjøpt en av de minste kanoene. Siden vi er fem i familien regner vi med å måtte ha to kanoer. Skal se om dette blir en suksess, så kjøper vi en til om et år eller to. Gjett om vi gleder oss! Kjøpte forresten på OBS i Trondheim. Fikk den en uke etter bestilling, og sparte et par tusenlapper i forhold til Sportsbua.

Da har vi utvidet familien med en liten Ally. Skal vi bare sette i gang og lære oss, da? Ta på vester, og prøve oss i rolig farvann? Storejenta vår skal gå padlekurs arrangert av TT, burde vi voksne også gå kurs?

Vi skal se på hyttetomt i Rindal i helga. En kollega fortalte meg i dag at jeg MÅTTE huske på at Rindal har en god og en dårlig side å ha hytte på. Dette hadde hun hørt av en venn. Men hun kunne ikke si hva dette innebar, eller hvilken siden som en eventuell hyttetomtkjøper skal styre unna. Dette var jo til VELDIG stor hjelp for meg Kanskje noen av dere på forumet har peil?

Vi har bunnduk til lavvo`n, og bamse liggeunderlag til alle. Gode soveposer, og ovn. Egentlig er vi klar for en vinterovernatting, men jeg er så redd for at det blir kaldt fra bakken (snøen). Hva er nok som underlag for å være sikker på å holde varmen? Skal vi kjøpe en runde med bamse til? Blir jo så inn i granskauen mye å drasse på...

Ta en tur innom en brillebutikk/optiker. Der har de nok råd.

Kaillen og jeg er så heldige å få en langhelg i mai uten barn Vi har veldig lyst til å investere i en Ally, for så å prøve den den helga. Har noen der ute et lite tips til oss hvor vi kan tilbringe en hyggelig langhelg med kano og lavvo i mai? Må være meeeget egnet for nybegynnere innen kano Maks 4 timer fra Trondheim, uten is på vannet (om det er mulig så tidlig da?).

Pølsepinne med teleskopstang. Det er en hit for små barn. Selges blant annet på OBS sport for en femtilapp.

Takk for at du deler en slik tur med oss Og jeg tenker bare at æsj, jeg skulle oppdaga naturens gleder for mange år siden. Prøver å ta det igjen nå, da

Vi prøvde også puter, tepper, skinnfeller osv. Ble bedre med sidestøtteputa Dessuten hadde vi to barn vi skulle ha oppi, og med puta ble det plass til to Vi ønska den oss i gave til lillebror vi, besteforeldre er glade for tips

På ABCkids.dk finner du noe som heter "siddestøtte" som ekstrautstyr. Det støtter opp barnet slik at det ikke faller sidelengs. I tillegg er det puter på sidene av hodet, slik at barnet har noe å sove mot. Dette brukte vi da våre to minste var fra ca 10 måneder, og opp til to år. Tilfører god støtte, det blir en mye bedre sittestilling til barnet. Jeg fikk en sykkelbutikk til å bestille det for meg. Kostet 600 kroner da, men verd hvert øre! Da kunne vi bruke sykkeltilhengeren mye mer. Solgte det etter bruk, for 300 kroner. Meget god kvalitet, så ikke brukt ut.

La til noen bilder, jeg

Endelig fikk vi det til, den turen vi har drømt om siden vi leste om Barnas naturverden for et års tid tilbake. Tirsdag formiddag, mens ungene og jeg var i barnebursdag, pakket og pakket mannen min til fjelltur for fem. Etter bursdagen; hjem og skifte til fjellklær, inn i bila, og tut og kjør opp til Rennebu, og Heverfallsetra. Vi startet turen sent på dagen, halv fire, og minstemann var nok litt sliten etter bursdag. Før vi hadde kommet oss forbi setra begynte maset om når vi var framme. De to andre fjellgeitene våre hoppet og danset laaaangt foran på stien, det gjorde det nok ikke lettere for stakkars Larsemann. Men vi har da lært oss et par triks; energibar kjøpt på XXL funker som bare det! Fem minutter rast, og så kom motoren i gang igjen. Det er en fantastisk flott tur opp til Hevertjønna! Stien er laget meget barnevennlig, med bekker som må krysses, noen steder doble stier, trapper, åpent terreng, og rastebenker. Vi brukte en og en halv time på den vel 2 kilometer lange turen. Så herrlig å se selehuset åpenbare seg foran oss, ungene helt ville. De styrte inn for å bli kjent med hytta vi skulle overnatte i i to netter. Vi voksen ble fornøyde da vi så at det var utedo, og en fin liten bekk med drikkevann rett i nærheten av hytta. Det var flere andre dagsturister oppe ved hytta da vi kom, men alle dro de ned til kvelden. Det var bare vi som skulle overnatte. Bålet ble tent ved en av flere bålplasser, og vi grillet pølser og så på den fantastiske utsikten. Vi peilet oss ut en barnevennlig fjelltopp til turen neste dag. En liten tur ned til vannet for å prøve fiskestanga ble det også, men det spørs om ikke fjellørreten stikker av når tre yre ungen vasser i vannet, hyler og koser seg. Minstemann fikk legge seg i posen først, med varme i grua ble det litt lys og varme i rommet, og kosefaktoren var høy nedi posen. Så fulgte de to andre etter, og klokka ti var det tid for oss voksne å nyte roen og freden i fjellet. Vi tente opp bålet igjen, og var nærmest stumme av beundring over utsikten, og den skiftende himmelen. Regnet satte en stopper for kosen vår, og klokka elleve var vi i seng også. Dag to våkna Larsemann og jeg først, i et bekkmørkt rom, uten anelse om vær og klokkeslett. Vi lista oss ut og lot resten sove lenger. Utenfor møtte det oss en strålende morgen, med utsikt til å gispe av, herrlig! Herrlig! Resten av gjengen fulgte gradvis etter, og klokka halv ti spiste vi frokost i solveggen. Vi pakket sekken med Real, sjokolade og primus, og la i vei på vår første topptur i høyfjellet. Fra før hadde vi kun besteget noen lette topper i Bymarka, dette var noe helt annet, det følte vi alle sammen. På flotte stier la vi i vei, og kom raskt til foten av fjellet (bortsett fra han far, som måtte tilbake for å hente propanen til primusen). For et flott terreng å bevege seg i! Det føles så fritt å ikke ha trær "i veien", her var det bare å velge rute etter hvor bratt vi ville ha det. Så da ble det en barnevennlig rute, litt på skrå, litt klatring, litt på lyng, litt på fjell. Vi nådde toppen vår etter en halv time, passe for minstemann. Så spennende å titte over kanten, og se hva det var på den andre siden av fjellet. Flott utsikt, der så vi også dalen vi hadde kjørt gjennom på vei opp. Så ble det Real turmat på oss, vi fant hver vår favorittplass å sette oss ned på. Barna på en enorm stein, vi voksne på myk lyng. Sjokolade til dessert, nam nam:) Da maten hadde lagt seg godt tilrette i magen, fikk ungene nye krefter. De ville gjerne bestige en liten topp til. Vi klatra opp noen meter, og så var vi på det som var en orntli fjelltopp. Det blåste friskt, nesten litt mye for hu mor, og ungene ble beordret til å sette seg ned for å nyte utsikten. Veien ned fra fjellet var en lek, mange ruter å velge mellom, og vi fant en hyggelig bekk å drikke av. Den siste, flate biten tilbake til hytta derimot, den var laaaang for Larsemann. Godt å se hytta igjen. Storejenta oppdaga at det var kommet en annen familie også, og hun ble vill av glede. Sosialt vesen, sjø. Lars, derimot, likte det ikke! Vi var først, det var vår hytte! Familien som kom opp besto av to voksne og to barn. Ungene fant tonen etterhvert, og de lekte gjømsel i flere timer. Vi voksne hadde det også hyggelig sammen, trivelig med selskap. Det ble tid til en liten fisketur på tampen av kvelden. Storejenta vår opplevde for første gang å få napp. Selv om fisken glapp var det et stort øyeblikk. Vi la ungene våre en etter en, og de sovna etter en godnatt-klem. De andre ungene trengte mer for å falle til ro, og til slutt måtte de voksne også legge seg der for å få roet dem ned. Så godt å ha barn som er vant til å sovne av seg selv, slik fikk vi litt tid uten barn på kvelden. For meg er det viktig med litt voksentid også, for å kjenne på roen, og for å være kjærester. Romantikk med bål og nydelig utsikt. Neste dag hadde vi først tenkt å ta en tur i fjellet før vi returnerte til bila. Men med nydelig vær, og meget godt selskap, ble vi sittende og prate i sola til lang utpå formiddagen. Så da var det bare å pakke, og ta den fine turen ned til bila. Vi brukte god tid, det ble sjokoladepause, og ertersuppepause ved en fin bekk. Jentene våre tok av seg fjellskoene, og vassa i bekken. Minstemann og jeg benytta sjansen til å gå i forveien, så ble han ikke så presset av at de to store alltid ligger foran. Vi møtte flere turfølger på vei opp, tydelig at dette er et populært dagsturmål. Og tenk, der sto bila og venta på oss! Det var fornøyde barn i bila hjem, med hver sin mp3-spiller. En is ble det på hele gjengen på første bensinstasjon. Nam Dette er en tur vi skal gjøre igjen! Men neste gang skal vi gå til neste hytte også. Gleder meg som en unge!

Har skrevet litt, jeg, bare søk på mine innlegg

Ja, det er dyrt. Har sjekka litt selv, og med tre barn er det dyrt. Så det er ikke et tilbud man skal velge fordi det er billig. Det er en prioritering dette tilbudet også.

Må bare få skyte inn at det viktigste må være at lavvoen holder regnet ute. Skal være hyggelig å ligge inne og høre på regnet mot duken Det vil si ikke vannsøyle under 3000. Vår har 4000, og da har vi bare fine opplevelser med natteregn

Takk Da blir det Samsjøen på oss neste helg

Ja, takk, det er jo der det skal være! Men altså, i følge ugene var det verdenes koseligste sti, og fineste sykkeltur, og verdens høyeste fjell. Så vi slo noen rekorder den helga...