Parbat

Takk, pb. Brukte faktisk din turbeskrivelse fra den gangen som en del av vår research før vi dro ut på tur Dessverre hadde vi ikke med GPS så jeg har ingen posisjon å gi deg. Høydeangivelsene vi fikk varierte fra 5611 til 5706.

Interessant med turrapport fra den delen av fjellverden. Synd dere ikke kom til topps. Russiske/Øst-Europeiske klatrere og guider har vel et rykte på seg for å være nådeløse i forhold til det de oppfatter som svakhet; eks at folk ikke holder følge med dem selv. Fine bilder.

Skriver et en kort beskrivelse av denne turen - med fokus på et par momenter som kan være greie å ta med for andre som har tenkt seg dit. Dro med buss fra Mexico City til Tslatislucha(?), via Puebla. Funker helt utmerket med buss i Mexico. 4wd fra Tslatislucha til Piedra Grande-hytta på 4000+ moh. Denne turen er en opplevelse i seg selv...spesielt om veien er våt. "Vei" er forresten en overdrivelse Denne hytta var overraskende mer eller mindre tom når vi kom. Hadde på forhånd hørt at den skulle være "overcrowded". Mulig vi hadde flaks, men de to dagene vi var der var den så godt som tom hele tiden. Hytta er veldig basic, men helt grei. NB: det er rotter der, så hold mat godt innpakket. Det som åpenbart er en greie er såkalt "sightseeing" i området. Folk(meksikanere) kommer kjørende opp i 4wd eller andre motorkjøretøy og surrer rundt i området. De henger også gjerne rundt de særdeles lite skjermede toalettfasilitetene mens man gjør sitt fornødne. Ruser motoren og hoier og skriker. Med andre ord...lite sjarmerende. Overnattet en natt og så tok vi en akklimatiseringstur til "highcamp" på cirka 4800 moh. Her skulle vi gjennom den såkalte "labyrinten", som etter sigende skulle være vanskelig mht å finne riktig rute. Etter min oppfatning er dette helt feil. Det er en gigantisk bratt steinrøys, hvor du passerer to gamle akvadukt-systemer. Så flater det litt ut og du må opp gjennom en av flere snø/isrenner. Her er det mange muligheter - samtidig som mulighetene for å gå feil er svært begrensede. (Ser også at det kan bli verre om man ikke har rekognosert litt på forhånd/sett det i dagslys). Så tilbake på hytta og sov noen timer. Startet toppstøtet 02 fra hytta. Det er en relativt lang toppdag: 1500 høydemeter +. Det er greit å ta med seg at så snart man kommer ut av "labyrinten" på 4900 moh eller deromkring er man veldig eksponert for vind. Herfra er det bre resten av veien, som gradvis blir brattere. Vi hadde egentlig knallfine forhold - hard snø, med bare flekker av is. På det aller bratteste er det maks 40 grader(i motsetning til hva vi hadde hørt på forhånd). Vi gikk i tau og med hjelm da vi hadde hørt at det var smeltet løs en del stein fra kraterkanten. Vi så også en del stein som lå på breen. Ingen sprekker. Det er absolutt en tur som kan gjøres solo så lenge forholdene er riktige. Pga vinden måtte vi bevege oss kontinuerlig til vi var på toppen. Overraskende kjølig tur - hadde ikke termometer så vet ikke temperatur. Brukte 6 timer opp. Litt for seint ute til soloppgangen, men flott utsikt. Vi var også de eneste på fjellet. Oppsummert: Enkelt tilgjengelig for en relativt høy topp og mye mindre trengsel(ingen!) enn forventet. Fin tur! (beklager dårlige bilder, snapshots fra videofilm)

Er man akklimatisert kan det gå fint. Er man ikke det så er det ganske optimistisk å forvente å legge bak seg 3000 høydemeter og toppe ut på nesten 5000 moh i løpet av et døgn. Jeg synes kanskje journalisten burde nevnt det.

Jøss. Det er definitivt ikke mitt inntrykk etter å ha vært der nede 3 år på rad nå. De aller fleste guidene anbefaler 2 døgn på turen opp - nettopp fordi det er omtrent 10 % sjanse for å dra en klient til toppen i løpet av ett døgn.

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=175231 Denne sto i papirutgaven tidligere i sommer. For det første synes jeg det er mildt sagt merkelig å fremstille det som om det er "normalt" å gå Mont Blanc på 1 dag. Jeg vet ikke om journalisten var akklimatisert på forhånd eller bare veldig høydesterk, men høydesyke er omtrent ikke nevnt med ett ord. I en artikkel som når allmennheten på den måten denne gjør synes jeg det er på grensen til uforsvarlig å hevde det holder med "seige lårmuskler og flaks". For det andre måtte jeg le av dette; "Guiden blir ikke lenger overrasket når han ser folk komme gående med tauet i sekken i stedet for mellom seg, men nevner det likevel. - Det ramler mye stein her. Får de en stein i hodet, hjelper det ikke å ha tauet i sekken, sukker han." Omtrent ikke en eneste guide bruker hjelm der nede - noe jeg mistenker har sammenheng med forfengelighetsgrunner eller machofaktor. Jeg skulle gjerne likt å se hvordan tauet hjelper om guiden får en stein i skallen.

"Konsekvensene av dette er ukjent, men det er stor sannsynlighet for at våre villeste fantasier om Armageddon bare vil være for en bagatell å regne i forhold til hva vår klode vil bli utsatt for når jaguaren legger seg ned for å dø.", står det vitterlig. Desto mer foruroligende er det at dette er et velkjent fenomen. At IPCC og andre "klima-forskere" har oversett maya-spådommen må jo tyde på en konspirasjon av gigantiske proporsjoner.

Endelig er alle svarene besvart. Polene vandrer og jorden går til helvete om 5 år. Hva er poenget med IPCC og alle andre juksemakere når alle svarene står i en bok man kan få kjøpt på ufoarea.com?

Ingen grunn til bekymring. Sannsynligvis er det bare naturlige variasjoner i klimaet som gjør at nordpolen smelter. Uansett kan ikke forskerne fastlå med sikkerhet at det er menneskeskapt, så jeg lener meg bekvemt tilbake.

Selvfølgelig lykke til Med nok tid og litt flaks med været er jeg sikker på at dere når toppen.

At enkelte bruker plastsko er pga kulda. Det blir virkelig ganske frossent mot toppen, men jeg brukte selv bare lærstøvler. Det kan jo være kjekt å ha med seg et par skikkelig heldekkende gamasjer. NB:Skal du ligge i telt kan du risikere at våte lærstøvler fryser i løpet av natta. Underlaget her endrer seg mye - har vært opp og ned her en del ganger over de siste årene Uansett har jeg aldri sikret noe her og det burde være unødvendig(muligens med unntak av Great Cuoloir). Det henger noen stålvaiere stedvis hvor folk kobler seg inn med slynge og karabin, spesielt i det bratteste partiet mot toppen. Ellers; takk til alle for gratulasjoner og beklager at det fortsatt ikke er noen bilder.

Det var utrolig fine bilder. Spesielt "Chamonix4".

En noe kortfattet rapport og foreløpig uten bilder. Kjørte ned til Chamonix torsdag 19.07 på kvelden. Fredag ettermiddag var vi fremme i Les Houches, hvor vi overnattet. Hadde en akklimatiseringstur til Aiguille Du Midi på lørdagen, med overnatting til søndag. Været var ganske elendig på lørdagen, men til gjengjeld utrolig flott på søndag. Mandag morgen startet vi på Gouter-ruta. Toget fra Bellevue til Nid d'aigle står fortsatt - så turen oppover startet på 1750 moh. Mens vi beveget oss oppover ble været gradvis dårligere. Like før vi nådde Tete Rousse på 3160 moh var det gått over til snø, torden, sterk vind(80kmt) og null sikt. I løpet av kvelden ble det hektisk stemning og flere guider ble sendt av gårde opp mot Gouter-hytta for å delta i en redningsaksjon etter savnede klatrere. Etter noen timer kom de tilbake og kunne fortelle at forholdene var så dårlige lenger opp at det var håpløst å fortsette. I ettertid fikk vi høre at klatrerne, i strid med advarsler, hadde gitt seg i kast med Arrete d'Bionassay, og enten gått seg vill eller rett og slett vært så utmattet at de ikke klarte å nå ned igjen i det elendige været. Alle fire ble senere funnet ihjelfrosset. http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1903533.ece Dagen etter var forholdene fortsatt marginale med mye vind og snøfall. Ut på ettermiddagen så det ut til at forholdene bedret seg noe og derfor startet vi som noen av de første opp "veggen" mot Gouter-hytta. Bortsett fra noe vind og litt snø gikk det egentlig greit og det lysnet stadig mer. På Gouter-hytta sprakk skydekket og sola tittet fram samtidig som vinden løyet helt. Det var mye folk på hytta, men de store mengdene var fortsatt lenger ned på fjellet. Klokka 02 startet vi mot toppen. Stjerneklart og rundt -10. Gikk greit i starten, men når vi nådde over Dome du Gouter ble vi møtt av en iskald vind. Da vi kom til Vallothytta ble det klart at de to jeg var sammen med ville snu fordi de ikke klarte å holde varmen. Jeg fortsatte da videre sammen med to nederlendere vi hadde møtt lenger ned på fjellet. Ruta videre var stort sett grei, enkelte partier er dog ganske vindutsatt. Når sola tittet opp over horisonten ble det også en del varmere. 08 var vi på toppen. Det gikk fort ned igjen og ved Gouterhytta møtte jeg igjen de andre. Her var det fullstendig kaos med masse klatrere som strømmet på. Fullstendig kaos førte til at jeg først ikke fant igjen hjelmen min, og mens jeg lette etter den forsvant også stegjernene(!) Begge deler er kjekt å ha på vei ned "veggen" fra Gouter. Betjeningen på hytta hadde følgende forslag til løsning; "You just take some other crampons, maybe you find some that are better". Jeg synes denne løsningen var ganske dårlig, og omsider dukket mine stegjern på magisk vis opp igjen. Nedover fra Gouter var det fullstendig kaos. Vanvittige mengder folk som var på vei opp og nærmest krabbet på ryggen til hverandre. Blant annet så vi noen Øst-europeere som rigget rappelltau(!). Når dette beveget på seg løste det ut en masse stein som falt på folk under. Mye kjefting og smelling fra franske guider og en kvinne som faktisk falt og traff noen andre(som heldigvis bremset fallet hennes uten at de selv ble revet med). Lenger ned ble en slovak truffet av en stein i Grand Couloir. Etter hva vi hørte hadde han heldigvis bare brukket beinet i fallet. Rimelig lettet kom vi oss til slutt ned... Herfra og ned var bare fryd - varmt og sol hele veien til Bellevue. Jeg har forsøkt Mont Blanc 2 ganger tidligere og blitt stoppet av mangel på tid og dårlig vær, så det føltes spesielt godt å endelig nå toppen.

Tilbud i dag på Sportsnett; Arcteryx Beta AR til nesten halv pris. Har selv en Arcteryx Sidewinder AR og er veldig fornøyd. Arcteryx er jo i utgangspunktet hårreisende dyrt, men når man får det for halv pris så begynner det å komme seg...

Flotte bilder. Så ut som en skikkelig spenstig tur. Hvordan er denne ruta i forhold til NØ-flanken på Dyrhaugstind?