Gå til innhold

Koppen

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    1 062
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    11

Omdømmeaktivitet

  1. Liker
    Koppen fikk poeng fra Skruven i Fyring av primus.   
    At det er større farer forbundet med bensin enn parafin kan paradoksalt nok føre til at det skjer færre ulykker med bensin fordi aktsomhetsnivået heves betraktelig. Trangiabrennere og dens like er jo i utgangspuktet idiotsikre, men det skjer ufattelig mange uhell med dem. Både fordi de fylles når de er så varm at det blir store gassansamlinger, ved at de fylles mens de ennå har en usynlig brennende flamme som fatter skjenkestrålen og ender i flasken og ved at de veltes. Parafinbrennere primes som regel med rødsprit, og denne er jo mer brannfarlig enn parafinen selv, så ser en på hele problematikken er vel ikke bensinprimuser så ille. Personlig bruker jeg kun bensin vinterstid.


    Dette er det utrolig mange som ikke forstår! Og ved ikke å ha forståelse for dette oppstår det ofte livsfarlige situasjoner. To eksempler er grill og innendørs ildsteder. På førstnevnte har jeg sett folk helle så mye tennvæske på at flammene ble slått ned og hvitrøyken bre seg grundig før den uvitende har funnet fram fyrtøy - og nesten fått sjokk. Det samme gjelder de som gjør flere mislykkede forsøk på å tenne i ovnen før de heller brennbar væske i ovn/peis uten å fatte, men damper pga varmen fra tidligere opptenningsforsøk og evnt glør...

    Et skummelt eksempel på digresjonen rundt "vanlig røyk" hendte meg for noen år siden. Det var etter jul og juletreet drysset slik at jeg klippet bit for bit og kastet i flammene på en peisovn. Tilslutt var det en anseelig mengde knusktørre barnåler igjen på gulvet. Jeg feide et fullt støvbrett og kastet dette i ovnen og snudde meg for å fortsette. Da jeg hadde fylt neste og snudde meg mot ovnen for å kaste dette inn så jeg at første innkast hadde kvalt flammene. Nå lå barnålene som et teppe over glørne og ovnskammeret ble raskt fylt med hvit røyk. Jeg var sikker på at dette ville fatte, og for å få det til å fatte før hele pipeløpet ble fullt av brennbar gass var jeg lynkjapp med å tenne gassen med lighter mens jeg bøyde meg bort fra ovnsdøren. Det kom et vannvittig poff og jeg tror ikke det var langt unna at pipen kunne ha blitt sprengt. Alt dette skjedde på sekunder. Det er utrolig mange som påstår at dette bare er tull og refererer til at "barnåler selvsagt ikke er eksplosive"...

    Nei, det de jo ikke, men som "SRX" skriver, vanlig røyk fatter og brenner ved en viss temperatur og det burde alle lære av.


  2. Liker
    Koppen fikk poeng fra Timmey78 i Giftige kokekar?   
    Ola Dunk er litt spesiell. Om så vitenskapen står samlet bak uttalelser om at noe er trygt velger han å heller høre på rykter om noe annet. Enten fra aviser eller ”dokumentarer” på TV. Ingenting er mer hardnakket enn rykter. Og pressen er mestere i å misbruke vitenskapelig materiale, noe vitenskapen gjentatte ganger har kritisert.
     
    Tema har vært oppe til debatt og vitenskapelig utredet gjennom et halvt århundre. Ingen har påvist annet enn at demente har høyt innhold av aluminium i hjernen. Kilden for dette er forurenset drikkevann, over- og feilmedisinering, tilsetninger av alskens rare aluminiumsforbindelser i vaksiner, deodoranter og gudene vet hva. Det som ville vært virkelig interessant var hvor mange med høyt innhold av aluminium i hjernen som IKKE var demente, men utgangspunktet er at aluminium ikke hører hjemme og har noen funksjon i menneskekroppen i motsetning til forskjellige andre grunnstoffer, også tungmetaller, derfor skal ikke aluminium finnes i hjernen.
     
    Jeg kan ikke huske ett eneste tilfelle hvor en produsent av kasseroller, bakeformer, drikkebokser eller hermetikk har stått frem og påstått at produktene er helsebringende eller ufarlige. Det kan jo selvsagt skyldes at jeg faktisk er påvirket av stoffet Men jeg kan huske opp til flere undersøkelser som ikke har funnet noen sammenheng og sågar et par-tre som kategorisk av avvist sammenhengen.
     
    Når det gjelder dieselbiler er dette ren politikk og intet annet. Det er laget dieselmotorer med lavt partikkelutslipp, men det betyr jo ikke at alle motorer som går på diesel er miljøvennlige.
     
    Om en ikke har ekstreme matvaner behøver en på ingen måte å finlese varedeklarasjonen. I så fall er nok maten i seg selv er et større problem.
     

  3. Liker
    Koppen fikk poeng fra AlexE i Giftige kokekar?   
    Ja, hva skal en si... (nei, jeg er hverken dement eller lidende av Alzheimer). Programmet var jo helt klart ikke uhildet og vinklet jo helt greit mot formålet.
     
    En bør vel klare å skille mellom det som er bestanddel i tabletter, deodoranter som roll-on og spray (opptas av huden OG og innåndes), injiseringer i blod og vev og det å bruke en kjele til å lage mat i. Eller som "afe" så greit sier det, - det er ikke metallisk aluminium som er problemet.
     
    Å ta medisin mot halsbrann systematisk i kanskje 35 år uten å gidde å lese det som sikkert står i papirene til alle reseptfrie legemidler hårreisende. Og sitte der hoderystende å si at dette visste vi ingenting om er intet mindre enn patetisk. For øvrig var det en del faktafeil i programmet som neppe var annet enn bevisst for å fremme vinklingen.
     
    Nå har det i sikkert 50 år vært forsøkt å finne signifikante bevis for teorien om en sammenheng mellom kokekar og andre kjøkkenremedier uten resultat, tvert imot har det ved flere anledninger vært kategorisk tilbakevist, så jeg bruker med beste samvittighet mine aluminiumskjeler.
     
    Til dere som vil bytte ut det dere har av aluminiumskjeler, gryter og stekepanner er det bare å sende det til meg!
     

  4. Liker
    Koppen ga poeng til Nordhauk i Per Fuggelli - godt sagt   
    Fuggelis hårreisende meninger om det som er vår nasjon og vår kulturs største utfordring, gjør at undertegnede har liten respekt for den mannen. 
  5. Liker
    Koppen fikk poeng fra Haugelarsen i Hva trenger jeg til vinteren?   
    Ofte er det alt for stort fokus på utstyr. Jeg snakker generelt og altså ikke så langt på denne tråden. Men mange ser ut til å leve i den troen at de får flottere bilder med dyrt kamera (forstå den rett!), blir mesterkokk om de har en kjøkkenkniv til tre tusen osv. Det viktigste er kunnskap og erfaring. Kunnskap kan en for det meste lese seg til, erfaring må en høste. Det som fungerer utmerket for meg, fungerer kanskje ikke i det hele tatt for en annen.
     
    Det er veldig lett og dessuten vanlig å flytte fokus fra fine og gode turopplevelser til utstyrshyllene på sportsforretningene, for deretter dyrke sakene heller enn turene. Kjenner dessverre til noen eksempler...
     
    Jeg synes rett og slett du skal tenke på de basale ting og dra på en tur hvor du har kort vei til varme om du skulle få det for kaldt eller ha bommet på noe med utstyret. Du finner fort ut hva som skulle vært annerledes eller hva du mangler. Å ta "eksamen" et sted uten gode retrettmuligheter er helt unødvendig og vil gjerne ødelegge mer enn det gir deg noe. Det er hverken soveposen, teltet eller liggeunderlaget som kommer til å overraske deg, men filleting. Slikt som at en ikke hadde tenkt på at marken var frossen uten kjenne knepene med snøanker, eller som "martin.m" nevner, dette med gassen (ja, min aller første og største bommert. I Fosenfjella midt på 70-tallet med Camping Gaz punkteringsboks vi ikke fikk lukt ut av engang), kondens, ja i det hele tatt.
     
    Ta med en liten blokk og blyant, noter ned hver eneste "det skulle jeg hatt, ja" eller "det mangler jeg faktisk", det skulle vært annerledes osv.
     
    Lykke til og god tur, kommer sikkert rapport!?
     

  6. Liker
    Koppen fikk poeng fra Tiur3 i Turøks eller tursag på tur?   
    Ved siden av utformingen av øksehodet og vekten på det har selvsagt skaftlengden mye å si. Men, en hendt person som også kan lese veden kommer mye lengre enn en uvant og ”ukyndig” om han har aldri så god øks. Jeg har sett folk gyve løs på vedkubber uten tanke på treffpunkt, på høye huggestabber og med både bøyd albue og tilbaketrukket skulder.

    En i familien hadde vedboden full av økser i alle tenkelige utforminger, men klaget likevel på at han manglet en skikkelig god en og ville ikke høre snakk om at vedkløyving hadde det minste med kunnskap og erfaring å gjøre. Jeg utfordret ham til å samle all ved han ikke klarte å kløyve selv, så skulle jeg ta meg av dem når jeg kom på besøk. Han stilte seg opp med en overbærende mine, men minen forsvant fort, akkurat som haugen med vanskelige kubber. Han hadde f.eks aldri sett noen svinge økseskaftet på langs med vedkubben for å brekke ut vedski som hang i kvist, han hadde heller aldri sett noen benytte vedkubben selv som vekt.
     
    I det hele tatt er det mange som overser det som for de fleste er opplagte og enkle knep. På tur kan ett av dem være å korte inn på kubbelengden om en har god sag. Slik sparer en vekt også. Og slik har jeg klart meg fint på alle turer med øks med min lille Øyo Speider på 0,45 kg fra midten av 70-tallet.
     



     
  7. Liker
    Koppen fikk poeng fra Per Fredrik i Drømmelett sekk på sommeren   
    Innlegget var som sagt en kommentar og ment for å belyse at lett sekk ikke nødvendigvis hadde sin bakgrunn i noen form for hysteri. Desuten gir lett sekk en annen mulighet, nemlig å ha med seg MER, stikk i strid med det en lett kunne få seg til å tro.

    Jeg anbefaler deg å lage noen pakklister, SRX. De gjorde slutt på "sikkert være kjekt å ha med...", til tross for at jeg aldri brukte dem og jeg savner absolutt ikke å ha med det jeg aldri hadde bruk for.

    Det vi er ute etter er vel ikke akkurat de enkelte grammene vi sparer, men summen av dem og alle fordeler det gir. Jeg kan ikke helt se hensikten i å drasse med seg 10-20 kg en ikke har eller kan få bruk for og dessverre ser en jo litt for ofte at det ble litt tungt til enkelte hardhauser også som legger igjen søppel de ikke klarte å dra med tilbake. Jeg nevner fra siste sommertur tomme rødvin og whiskeyflasker, sikkert en halvkilo hver og ikke akkurat kjennetegnende for lett-sekk-folk... (ta ikke den for bokstavelig eller personlig).

    Når det er sagt, følger jeg deg når det kommer ned på et hysterisk nivå og i den anledning nevner jeg at jeg baker både "brød", kjeks, blander frokostblandinger og steker pannekaker o.l på tur, så jeg er ikke i nærheten av å være minimalistisk på noen annen måte enn å være bevisst og dessuten bygge på tidligere efaringer.

    Føler slett ikke at jeg bidrar til noe utstyrsjag. AAlstad presiserte for det første at dette skulle være en drømmeliste, for det andre er mitt inntrykk at folk som virkelig ønsker lett sekk er temmelig kreative når det gjelder å lage ting selv. Og der er jeg intet unntak, tvert imot. Jeg er enig i at det er helt tøvete å kjøpe et telt til f.eks 3000 for å spare 400 gram, men skal en allikevel ha nytt telt er det vel ingenting i veien for å velge det letteste under ellers like forhold?

    Mvh
  8. Liker
    Koppen fikk poeng fra Nordhauk i Ringstind i dårlig vær.   
    Det ser ut til å være temmelig likt min plassering. Tror kanskje dette ble diskutert her i forumet og at jeg fikk mål her eller hos Helsport. Har ikke søkt etter en mulig tråd ennå, for det var så mye nytt her siden sist jeg var innlogget. Bildet er tatt under en spyletest. Som en kuriositet kan jeg nevne at på en tur høsten 2010 tok vinden alle teltstengene på teltet til en turkompis som bare måtte pakke sammen. Joda, jeg fikk teltduken midt i fleisen mange ganger og en stund måtte jeg bruke begge hendene til å holde teltduken oppe over hodet, men jeg er allikevel veldig fornøyd med teltet av mange grunner.


  9. Liker
    Koppen fikk poeng fra Kjellis i Ringstind i dårlig vær.   
    Det er klart at en vurderer et telt mot alle tenkelige værtyper, men jeg tror de færreste ville velge komfort i stormvær som eneste kriterium. Da ville en vel ende opp med et 50 cm høyt telt på mange kilo med et hopetall av stenger og barduner...
    Selv har jeg bare noen få opplevelser i ekstremvær med Ringstind (1. utgaven), men etter slike opplevelser må jeg si at jeg bryr meg lite om teltduken pisket meg i ansiktet og at teltet bøyde seg sterkt ned. Jeg har vært fornøyd med at teltet ikke har vært vindfang nok til å trekke opp bardunpluggene eller revnet. Jeg sydde forøvrig på to ekstra bardunfester på teltet mitt.
    Men selvsagt kan det være at jeg går i den velkjente fellen og forsvarer mine egne valg, men om så er jeg veldig fornøyd uansett 
    Og siden jeg blir litt usikker på hva dere mener med fot- og hodeende, - jeg ligger alltid med føttene mot ventilen.
     
  10. Liker
    Koppen fikk poeng fra Per Fredrik i Ringstind i dårlig vær.   
    Det er klart at en vurderer et telt mot alle tenkelige værtyper, men jeg tror de færreste ville velge komfort i stormvær som eneste kriterium. Da ville en vel ende opp med et 50 cm høyt telt på mange kilo med et hopetall av stenger og barduner...
    Selv har jeg bare noen få opplevelser i ekstremvær med Ringstind (1. utgaven), men etter slike opplevelser må jeg si at jeg bryr meg lite om teltduken pisket meg i ansiktet og at teltet bøyde seg sterkt ned. Jeg har vært fornøyd med at teltet ikke har vært vindfang nok til å trekke opp bardunpluggene eller revnet. Jeg sydde forøvrig på to ekstra bardunfester på teltet mitt.
    Men selvsagt kan det være at jeg går i den velkjente fellen og forsvarer mine egne valg, men om så er jeg veldig fornøyd uansett 
    Og siden jeg blir litt usikker på hva dere mener med fot- og hodeende, - jeg ligger alltid med føttene mot ventilen.
     
  11. Liker
    Koppen ga poeng til Nordhauk i Ringstind i dårlig vær.   
    Været i høyfjellet i nord kan være rimelig brutalt. Et par bilder fra forrige helg i fjellheimen i nord-Troms. Et hissig lavtrykk ute i havet ga omslag til kraftig nordlig vind (kuling) som vedvarte i to døgn, 48 timer. Hva det var i kastene vet jeg ikke, men antar at det var oppi stiv til sterk kuling på det verste er jeg rimelig sikker på. Dette kombinert med en del snøfall og dermed snøfokk gjorde at presset mot teltet ble stort, og over ganske lang tid. Jeg hadde tatt høyde for dette mtp plasseringen av teltet. Måtte likevel ut første mårran å lage dobbel snømur i nordenden av teltet. Bardunene stod fint i bakken, litt etterstramming ble gjort, men ikke mer enn normalt. Stanga (for øvrig den originale som fulgte med teltet) var aldri i bevegelse, slik jeg opplevde da jeg fikk sterk storm mot den andre siden av teltet for et par år siden. Med snømurene avtok det meste av det konstante presset mot duken/stanga, og teltet "stod han av" helt fint hele uværsperioden. Før jeg bygde snøveggene, la ytterduken seg noe mot innerduken, med et ubetydelig fuktgjennomslag. Ny bekreftelse på at Ringstind 2 Light (2010) tåler mye vær. Mer enn mange kanskje går rundt og tror. 
     

     

     
     
     
    Etter to døgn med dette været var det rent behagelig å få omslag til sørøstlige vinder og sol.. 
     

  12. Liker
    Koppen ga poeng til Kjellis i Ringstind i dårlig vær.   
    Mitt Ringstind 2 har totalt 8 barduner.
    Her er et bilde fra sist helg. Det kommer dårlig fram fra bildet, men det blåser omtrent kuling når jeg knipset det. Dog økte vinden betraktelig utover natten etter jeg tok bildet, opp til storm styrke.
    Vinden skrelte av mose og vegetasjon på berg og store steiner rundt teltet.
    Tok en video med telefonen også, men jeg får ikke til å laste den opp ..

  13. Liker
    Koppen ga poeng til Kjellis i Ringstind i dårlig vær.   
    Min erfaring er at Ringstind tåler mer vind enn en skulle tro. Og den konklusjonen kommer etter å ha brukt teltet i sju år.
    Var nok opp i storm styrke da jeg campet på fjellet sist helg og mitt Ringstind 2 hadde ikke noe oroblemer med vinden. Men skikkelig bardunering kreves, går ikke an å slurve med oppsettet av teltet. Jeg er alltid svært nøye når jeg setter opp mine telt.

    Jeg er ikke bekymret for vind når jeg drar til fjells med teltet, dog er jeg mere skeptisk til om mitt nyinnkjøpte Ringstind Superlight i vind...
  14. Liker
    Koppen ga poeng til Nordhauk i Ringstind i dårlig vær.   
    Opplevde storm med orkan i kastene i fjor vår med Ringstind 2 Light.   Fikk vinden inn fra feilsida, noe som presset teltstanga ned slik at teltet i praksis lå flatt i de verste vindkastene. Teltet fikk utrrrrolig masse juling den natta.. Eneste tegn til slitasje/skade var en bitteliten spot hvor teltstanga hadde presset mot duken. Ikke hull, bare begynnende hull. Lappet det likevel med lappesettet.   Av nedbør var det ikke store mengder. Litt kom det da, uten at det skapte noe problemer. Det var vind. STERK vind over tid. Jeg sov knapt et sekund.. Helt infernalsk ute. Ble overrasket (og samtidig ikke..) over hvor godt teltet "stod han av". 
  15. Liker
    Koppen fikk poeng fra Bjørja i Hvordan har friluftslivet endret seg?   
    Er nok ikke helt enig med deg, Kjell Ivar. Det er lett å tolke ekstra tyngde som "kvalitet" og alle de kiloene jeg har spart (inntil 16 000 gram på en alminnelig fjelltur) skyldes ikke bare tynnere og svakere materialer, men i høyeste grad mer fornuftig planlegging og bruk. Lettere og mindre omfattende utstyr fører til mer orden og lettere tilgjengelighet. Og jeg begynte med nøysomme notater om bruk og vekt allerede tidlig på 80-tallet og flere av de listene har jeg ennå.
     
    Det mest irriterende er at alle grammene jeg har fjernet fra sekken har havnet på kroppen og attpåtil rentet seg litt...
     
    For meg har allikevel den største endringen skjedd i hodet. For 25-40 år siden sov jeg om jeg lå horisontalt noen sekunder uansett underlag (brukte ikke medbragt underlag de første 10-15 årene) og mat var bare noe (u)nødvendig herk. Og vannet eller elven måtte helst ligge bak alle blåner og helst være litt myteomspunnet og utenfor rekkevidde for de som fikk historiene om dem. Og fiskene måtte være mange og store.
     
    Nå er totalopplevelsen mer i fokus. Bruker god til på å finne og etablere leir. Fisken er mat. Stillheten er verdifull. Teltet er mitt hjem. Oppsummert er hele turen en totalopplevelse og nytelse jeg aldri lengre veier i antall kilo eller teller i antall vilt eller fisk. Ordspråket "ikke alt som kan telles teller og ikke alt som teller kan telles" passer godt til mitt friluftsliv.
     


  16. Liker
    Koppen fikk poeng fra whistler i Hvordan har friluftslivet endret seg?   
    Er nok ikke helt enig med deg, Kjell Ivar. Det er lett å tolke ekstra tyngde som "kvalitet" og alle de kiloene jeg har spart (inntil 16 000 gram på en alminnelig fjelltur) skyldes ikke bare tynnere og svakere materialer, men i høyeste grad mer fornuftig planlegging og bruk. Lettere og mindre omfattende utstyr fører til mer orden og lettere tilgjengelighet. Og jeg begynte med nøysomme notater om bruk og vekt allerede tidlig på 80-tallet og flere av de listene har jeg ennå.
     
    Det mest irriterende er at alle grammene jeg har fjernet fra sekken har havnet på kroppen og attpåtil rentet seg litt...
     
    For meg har allikevel den største endringen skjedd i hodet. For 25-40 år siden sov jeg om jeg lå horisontalt noen sekunder uansett underlag (brukte ikke medbragt underlag de første 10-15 årene) og mat var bare noe (u)nødvendig herk. Og vannet eller elven måtte helst ligge bak alle blåner og helst være litt myteomspunnet og utenfor rekkevidde for de som fikk historiene om dem. Og fiskene måtte være mange og store.
     
    Nå er totalopplevelsen mer i fokus. Bruker god til på å finne og etablere leir. Fisken er mat. Stillheten er verdifull. Teltet er mitt hjem. Oppsummert er hele turen en totalopplevelse og nytelse jeg aldri lengre veier i antall kilo eller teller i antall vilt eller fisk. Ordspråket "ikke alt som kan telles teller og ikke alt som teller kan telles" passer godt til mitt friluftsliv.
     


  17. Liker
    Koppen fikk poeng fra Friluftsnoob i Hvordan har friluftslivet endret seg?   
    Er nok ikke helt enig med deg, Kjell Ivar. Det er lett å tolke ekstra tyngde som "kvalitet" og alle de kiloene jeg har spart (inntil 16 000 gram på en alminnelig fjelltur) skyldes ikke bare tynnere og svakere materialer, men i høyeste grad mer fornuftig planlegging og bruk. Lettere og mindre omfattende utstyr fører til mer orden og lettere tilgjengelighet. Og jeg begynte med nøysomme notater om bruk og vekt allerede tidlig på 80-tallet og flere av de listene har jeg ennå.
     
    Det mest irriterende er at alle grammene jeg har fjernet fra sekken har havnet på kroppen og attpåtil rentet seg litt...
     
    For meg har allikevel den største endringen skjedd i hodet. For 25-40 år siden sov jeg om jeg lå horisontalt noen sekunder uansett underlag (brukte ikke medbragt underlag de første 10-15 årene) og mat var bare noe (u)nødvendig herk. Og vannet eller elven måtte helst ligge bak alle blåner og helst være litt myteomspunnet og utenfor rekkevidde for de som fikk historiene om dem. Og fiskene måtte være mange og store.
     
    Nå er totalopplevelsen mer i fokus. Bruker god til på å finne og etablere leir. Fisken er mat. Stillheten er verdifull. Teltet er mitt hjem. Oppsummert er hele turen en totalopplevelse og nytelse jeg aldri lengre veier i antall kilo eller teller i antall vilt eller fisk. Ordspråket "ikke alt som kan telles teller og ikke alt som teller kan telles" passer godt til mitt friluftsliv.
     


  18. Liker
    Koppen fikk poeng fra Per Fredrik i Hvordan har friluftslivet endret seg?   
    Er nok ikke helt enig med deg, Kjell Ivar. Det er lett å tolke ekstra tyngde som "kvalitet" og alle de kiloene jeg har spart (inntil 16 000 gram på en alminnelig fjelltur) skyldes ikke bare tynnere og svakere materialer, men i høyeste grad mer fornuftig planlegging og bruk. Lettere og mindre omfattende utstyr fører til mer orden og lettere tilgjengelighet. Og jeg begynte med nøysomme notater om bruk og vekt allerede tidlig på 80-tallet og flere av de listene har jeg ennå.
     
    Det mest irriterende er at alle grammene jeg har fjernet fra sekken har havnet på kroppen og attpåtil rentet seg litt...
     
    For meg har allikevel den største endringen skjedd i hodet. For 25-40 år siden sov jeg om jeg lå horisontalt noen sekunder uansett underlag (brukte ikke medbragt underlag de første 10-15 årene) og mat var bare noe (u)nødvendig herk. Og vannet eller elven måtte helst ligge bak alle blåner og helst være litt myteomspunnet og utenfor rekkevidde for de som fikk historiene om dem. Og fiskene måtte være mange og store.
     
    Nå er totalopplevelsen mer i fokus. Bruker god til på å finne og etablere leir. Fisken er mat. Stillheten er verdifull. Teltet er mitt hjem. Oppsummert er hele turen en totalopplevelse og nytelse jeg aldri lengre veier i antall kilo eller teller i antall vilt eller fisk. Ordspråket "ikke alt som kan telles teller og ikke alt som teller kan telles" passer godt til mitt friluftsliv.
     


  19. Liker
    Koppen fikk poeng fra REJOHN i Hvordan har friluftslivet endret seg?   
    Er nok ikke helt enig med deg, Kjell Ivar. Det er lett å tolke ekstra tyngde som "kvalitet" og alle de kiloene jeg har spart (inntil 16 000 gram på en alminnelig fjelltur) skyldes ikke bare tynnere og svakere materialer, men i høyeste grad mer fornuftig planlegging og bruk. Lettere og mindre omfattende utstyr fører til mer orden og lettere tilgjengelighet. Og jeg begynte med nøysomme notater om bruk og vekt allerede tidlig på 80-tallet og flere av de listene har jeg ennå.
     
    Det mest irriterende er at alle grammene jeg har fjernet fra sekken har havnet på kroppen og attpåtil rentet seg litt...
     
    For meg har allikevel den største endringen skjedd i hodet. For 25-40 år siden sov jeg om jeg lå horisontalt noen sekunder uansett underlag (brukte ikke medbragt underlag de første 10-15 årene) og mat var bare noe (u)nødvendig herk. Og vannet eller elven måtte helst ligge bak alle blåner og helst være litt myteomspunnet og utenfor rekkevidde for de som fikk historiene om dem. Og fiskene måtte være mange og store.
     
    Nå er totalopplevelsen mer i fokus. Bruker god til på å finne og etablere leir. Fisken er mat. Stillheten er verdifull. Teltet er mitt hjem. Oppsummert er hele turen en totalopplevelse og nytelse jeg aldri lengre veier i antall kilo eller teller i antall vilt eller fisk. Ordspråket "ikke alt som kan telles teller og ikke alt som teller kan telles" passer godt til mitt friluftsliv.
     


  20. Liker
    Koppen fikk poeng fra Gisle Uren i Hvordan har friluftslivet endret seg?   
    Er nok ikke helt enig med deg, Kjell Ivar. Det er lett å tolke ekstra tyngde som "kvalitet" og alle de kiloene jeg har spart (inntil 16 000 gram på en alminnelig fjelltur) skyldes ikke bare tynnere og svakere materialer, men i høyeste grad mer fornuftig planlegging og bruk. Lettere og mindre omfattende utstyr fører til mer orden og lettere tilgjengelighet. Og jeg begynte med nøysomme notater om bruk og vekt allerede tidlig på 80-tallet og flere av de listene har jeg ennå.
     
    Det mest irriterende er at alle grammene jeg har fjernet fra sekken har havnet på kroppen og attpåtil rentet seg litt...
     
    For meg har allikevel den største endringen skjedd i hodet. For 25-40 år siden sov jeg om jeg lå horisontalt noen sekunder uansett underlag (brukte ikke medbragt underlag de første 10-15 årene) og mat var bare noe (u)nødvendig herk. Og vannet eller elven måtte helst ligge bak alle blåner og helst være litt myteomspunnet og utenfor rekkevidde for de som fikk historiene om dem. Og fiskene måtte være mange og store.
     
    Nå er totalopplevelsen mer i fokus. Bruker god til på å finne og etablere leir. Fisken er mat. Stillheten er verdifull. Teltet er mitt hjem. Oppsummert er hele turen en totalopplevelse og nytelse jeg aldri lengre veier i antall kilo eller teller i antall vilt eller fisk. Ordspråket "ikke alt som kan telles teller og ikke alt som teller kan telles" passer godt til mitt friluftsliv.
     


  21. Liker
    Koppen fikk poeng fra Tom42 i Hvordan har friluftslivet endret seg?   
    Er nok ikke helt enig med deg, Kjell Ivar. Det er lett å tolke ekstra tyngde som "kvalitet" og alle de kiloene jeg har spart (inntil 16 000 gram på en alminnelig fjelltur) skyldes ikke bare tynnere og svakere materialer, men i høyeste grad mer fornuftig planlegging og bruk. Lettere og mindre omfattende utstyr fører til mer orden og lettere tilgjengelighet. Og jeg begynte med nøysomme notater om bruk og vekt allerede tidlig på 80-tallet og flere av de listene har jeg ennå.
     
    Det mest irriterende er at alle grammene jeg har fjernet fra sekken har havnet på kroppen og attpåtil rentet seg litt...
     
    For meg har allikevel den største endringen skjedd i hodet. For 25-40 år siden sov jeg om jeg lå horisontalt noen sekunder uansett underlag (brukte ikke medbragt underlag de første 10-15 årene) og mat var bare noe (u)nødvendig herk. Og vannet eller elven måtte helst ligge bak alle blåner og helst være litt myteomspunnet og utenfor rekkevidde for de som fikk historiene om dem. Og fiskene måtte være mange og store.
     
    Nå er totalopplevelsen mer i fokus. Bruker god til på å finne og etablere leir. Fisken er mat. Stillheten er verdifull. Teltet er mitt hjem. Oppsummert er hele turen en totalopplevelse og nytelse jeg aldri lengre veier i antall kilo eller teller i antall vilt eller fisk. Ordspråket "ikke alt som kan telles teller og ikke alt som teller kan telles" passer godt til mitt friluftsliv.
     


  22. Liker
    Koppen ga poeng til Robinson i Hvordan har friluftslivet endret seg?   
    Tenkte jeg skulle legge ut noen bilder av meg og fattern fra ett eventyr i 1975 ,altså for nøyaktig 40 år siden denne sommeren. Vi padlet fra Grønningen øst for Snåsa over svenskegrensen og tilbake til Grønningen igjen via Jevsjøen. Mye bæring og strabaser. Noe som har vært vanskelig å toppe siden. Tror dette er villmark fortsatt.
    Fattern i dongeri , gummistøvler, flanellskjorte ( som var hverdagsskjorta den gangen ) og "vinteranorakken" . Den hadder mor sydd. Eneste dedikerte turplagget var hatten , som mor ikke likte han brukte ellers. På ett godværs bildet er det lave sko som gjelder og garantert ikke joggersko siden joggeskoen ikke var oppfunnet enda. Sikkert hverdags skoene hans. Kanoen var det store. Innkjøpt det året og min mor kom til å fnyse av den de kommende tiårene. Den var ikke billig. Og så var det den fantasiske fem år gamle ryggsekken hans. Jeg hadde lånt en sekk av en kamerat av fattern.
    Og for mitt vedkommende var det samme greia. Dongeri , islender og bomullskjorte. Og redningsvest tror jeg ikke folk hadde begynt å tenke på enda. Vi hadde ikke spist av kunnskapens tre den gangen og tenkte ikke at det var livsfarlig å legge utpå uten redningsvest.






  23. Liker
    Koppen ga poeng til Tom42 i Lett kokkit.   
    0,8 mm er passende diameter.   16 hull - og det som gjør susen er innerveggen, hvor rødspriten går over i gassform.     Best resultat når det gjelder opptenning er å benytte et syltetøylokk under brenneren.   En liten sprut med rødsprit varmer opp brenneren og sørger for at rødspriten går over i gassform og stiger opp mellom ytte-r og innervegg.    Dersom det ikke kommer flammer ut av gasshullene, er forvarmingen ikke tilfredsstillende og prosessen må startes på nytt.     Pass på at flammen er ordentlig slukket før du heller rødsprit på syltetøylokket.
          På bildet har jeg også plassert en colaboxstove i felrkjøkkenet, og det fungerer alldeles utmerket. 
     
    På venstre side i bildet bruker jeg en aspargisboks som kokekar, og lager brenneren av redbull.    Pass på at bunnen på kokekaret passer med toppen av brenneren.     Vær også klar over at når vannet koker settes kokakaret i bevegelse og da kan det gå som her

  24. Liker
    Koppen fikk poeng fra DoktorGjørelite i superlette leirsko   
    Enkle å lage, tar ingen plass og veier "ingenting".

    Nå bruker jeg bare lette joggesko på fjellturer, men disse brukte jeg med en filtsåle inni. Sydde underdelen av kalesjestoff og overdelen i 65/35 bomull/polyester og impregnerte med Blåtind.

    Skjult lenke - logg inn for å se den > Gör det själv > lagerskor no 1 (under "Mjuka friluftsprylar")


  25. Liker
    Koppen fikk poeng fra Jan Erik Hansen i Hva gjør dere med tomme gassbokser?   
    Sikkert helt grei den, men å kjøre kniven, en syl eller et skrujern gjennom en tømt boks gjør samme nytten. Jeg har delt/åpnet boksen for at renovatører/andre håndterere skal se at her er det ikke mer gass igjen.

    Det er nær irriterende at enkete tjener penger på frykt og kunnskapsløshet ift dette.

    En slik dings er etter min menig et stjerneeksempel på sistnevnte.


×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.